Statens vegvesen arbeid mot viltulykker Program for etterundersøkelser Sjefsingeniør Bjørn Iuell Miljøseksjonen Utbyggingsavdelingi Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Presentasjon om: "Statens vegvesen arbeid mot viltulykker Program for etterundersøkelser Sjefsingeniør Bjørn Iuell Miljøseksjonen Utbyggingsavdelingi Statens vegvesen Vegdirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statens vegvesen arbeid mot viltulykker Program for etterundersøkelser Sjefsingeniør Bjørn Iuell Miljøseksjonen Utbyggingsavdelingi Statens vegvesen Vegdirektoratet

2 Tiltak skilting trafikantinformasjon siktrydding salt viltreflektorer luktstoffer gjerder, sluser over- og underganger

3 HB 242 Veger og dyreliv

4

5 Skilt 146: Fare for vilt i vegbanen 146.1146.2146.3

6 HB 050 Trafikkskilt (foreløpig) Anvendelse Skilt 146 skal bare brukes foran strekninger hvor dyr ofte krysser over eller ferdes langs vegen. Bruk av skilt for elg, rein eller hjort skal avklares med kommunens viltmyndighet. Permanente fareskilt for vilt som står ute hele året, har liten trafikksikkerhetsvirkning. En bør derfor skilte situasjonsbestemt. Skiltene skal bare benyttes der det er stor fare for vilt på eller ved vegbanen.

7 Tiltak for å redusere faren skal vurderes før skilt tas i bruk. Skiltene skal tas ned i perioder der faren er moderat eller liten. Vilttrekk endrer seg over tid. En bør derfor ha en større gjennomgang av viltskiltingen i samarbeid med de kommunale viltmyndigheter med minimum 5 års mellomrom. For rådyr skal skilt 146.3 ”Hjort” brukes. Dersom rådyr er hovedproblemet og rådyr trekker i samme område som elg, kan skilt 146.1 ”Elg” benyttes.

8 Siktrydding

9 Viltreflektorer, luktstoffer

10 Viltgjerde, høyde: 250 cm Rv 23, Frogn

11 Viltsluser

12 Viltsluser m/detektorer

13 Viltuthopp, fluktrampe

14 ÅDTBarrierevirkning < 1.000Krysses av de fleste ville dyr. 1.000 – 2.500Noen arter krysser slike veger uten problemer, men vegen er en barriere for spesielt sårbare arter. 2.500 – 10.000Kraftig barriere. Støy og bevegelse vil virke avvisende på mange dyr. Stor andel av dyr som forsøker å krysse blir påkjørt. > 10.000Ugjennomtrengelig barriere for de fleste ville dyr. ÅDT= Årsdøgntrafikk

15 Viltgjerder utgjør en 100% barriere for mange arter 24 timer i døgnet 365 dager i året sammenhengende barrierer over lange strekk må ses på som ledegjerder og ikke stengsler anbefalt bruk på veger med ÅDT> 10.000 bør unngås, vurdere andre alternativer

16 Habitatfragmentering Habitatfragmentering forårsaket av infrastruktur kan føre til at arter forsvinner lokalt når terskelverdiene for habitatstørrelse og isoleringsgrad under-, respektive overskrides.

17 Landskapsøkologi, funksjonsområder, konnektivitet

18 Vegnettet i Europa

19 Vegnettet i Norge Hovedvegnettet 2004

20 Vegnettet i Norge

21 Stamvegnettet i Norge pr 2006

22 HB 242 Veger og dyreliv Landskapsøkologi, økologiske effekter Unngå, oversiktsplan, trasevalg Minimere, linjeføring, terrengtilpasning Avbøte, over- og underganger Kompensere, erstatningshabitater Andre tiltak, viltgjerde, siktrydding, …. Etterundersøkelser

23 Dele - Unngå - Avbøte - Kompensere

24 Avbøtende tiltak Overganger –Landskapsbruer, grønne bruer –Økodukter –Vegtunneler –Kombinerte overganger Underganger –Viadukter, vegbruer –Kulverter, rør –Kombinerte underganger Tiltak for å unngå viltpåkjørsler

25

26 Tiltaksbeskrivelser Generell beskrivelse av tiltaket og mål- arter Plassering av tiltak Krav og dimensjoner Utforming Spesielle forhold Vedlikehold

27 Overganger Bredde hjortevilt: 40 – 50m Forhold bredde (B)/lengde (A): > 0.8

28 Rv 35 Gardermoen Foto: Siri Guldseth

29 Viltovergang Østerholtheia E18, Aust-Agder

30

31 Viltovergang kombinert med turløype Taraldrud E6 Ski, Akershus

32

33

34 Rv 23, Frogntunnelen

35 Underganger

36 Hjortevilt: Min. bredde (B) = 12-15m Min. høyde (C) = 4m Min. ÅI > 1,5 Åpenhetsindeks (ÅI) ÅI = Høyde (C) x Bredde (B)/Lengde (A)

37 Rv 23, Frogn, Akershus Bru i stedet for veg på fylling

38 Elg drept av bil på veg JaktsesongAntall 90/91884 91/92977 92/931417 93/941464 94/951111 95/961142 96/971394 97/981085 98/991286 99/001334 00/011321 01/021304 02/031571 03/041403 04/051247 05/061271 06/071321 07/081250

39 Sammenheng mellom fylkesvis elgtetthet og antall trafikkdrepte elger

40 År Totalt Kr 1993 214 859 000 1994 128 928 000 1995 128 583 000 1996 157 953 000 1997 239 291 000 1998 333 083 000 1999 146 142 000 2000 197 544 000 2001 167 591 000 2002 356 620 000 2003 155 491 000 2004 150 497 000 2005 154 048 000 2006 263 979 000 2007 218 142 000 2008 149 299 000 Samfunnsøkonomiske kostnader, viltulykker generelt

41 Etterundersøkelser av vilttiltak Status: mange tiltak gjennomført de siste 10-15 årene flere relativt kostbare tiltak ingen god oversikt over hva som er gjennomført usikkerhet om effekt av tiltak behov for mer målrettet innsats fremover

42 Program for etterundersøkelser Trafikksikkerhet De-fragmentering Forprosjekt 2007 Etterundersøkelser 2008 - 2009

43 Tiltak, trafikksikkerhet Skilting, sesongvariert skilting, detektorer Viltgjerder Midtdelere Reflektorer Lyd Luktstoffer Siktrydding Foring Informasjon

44 Tiltak, de-fragmentering: Viltsluser Overganger og underganger for vilt Kombinerte over- og underganger for vilt og landbruk/friluftsliv/annet Kulverter og rør for vann, fisk, vann- og landlevende dyr Amfibieunderganger

45 Forprosjektet Forprosjektet gjennomført av NINA (NTNU, SINTEF) Ferdig rapport med anbefalinger juni 2007 (NINA rapp. 276) Grunnlag for utlysning av FoU-prosjekter sommer 2008 Oppstart etterundersøkelser høst 2008

46 Kriterier for utvalg av tiltak: Formål: trafikksikkerhet, de-fragmentering, multifunksjonalitet Artsgrupper: tiltak rettet mot én eller flere arter/artsgrupper, og/eller rettet mot spesielt sårbare arter Konflikter: Landbruk, friluftsliv, TS, barrierer Anvendelse: ofte brukte tiltakstyper, fremtidige behov Kostnadseffektivitet: finne optimale, kostnadseffektive løsninger

47 Prioritering av viltrelaterte tiltak for evaluering

48 Etterundersøkelser av vilttiltak Program 2008 -2010: 1.Påkjørselsfrekvens og skadestatistikk for vilt på strekninger med og uten vilttiltak 2.Elgens områdebruk og effekter av vilttiltak i områder med stort utbyggingspress 3.Bruken av viltover- og underganger for hjortevilt 4.Vurdering av ulike typer ulykkesdempende tiltak rettet mot hjort 5.Effekt og funksjon av underganger for amfibier

49 Oppsummeringsseminar mars 2010