Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer

2 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihet Hatefulle ytringer Rasisme Seksuell legning Kjønn Religion Etc Ytringsfrihetens avgrensning

3 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytringsfrihed bør finde Sted

4 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Interesseavveining Ytringsfrihet Diskriminering

5 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Noen påminnelser Vi må skille mellom retten til å mene og ytringer/handlinger –Det er ikke forbudt å være rasist Vi må skille mellom vår mening om det som sies og retten til å si det –Det er de upopulære meninger som trenger ytringsfrihetens vern

6 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Art 14. Forbud mot diskriminering Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

7 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO FN-konvensjonen 7. mars 1966 om avskaffelse av alle former for rasediskriminering – art 4a «... erklære som straffbar handling all spredning av idéer om raseoverlegenhet eller rasehat, all tilskyndelse til rasediskriminering, alle voldshandlinger eller tilskyndelse til slike handlinger mot en rase eller gruppe av personer av annen hudfarge eller etnisk opprinnelse, og også enhver form for støtte, herunder økonomisk støtte, til raseaktivister. »

8 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

9 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

10 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

11 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Diskriminerende Hatefull Offentlig Ytring Forsettlig Grovt Uaktsomt

12 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Ytring Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

13

14

15 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

16 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

17 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

18 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

19 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

20 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

21 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Kjuus-saken, Rt 1997 s a)"Vi tilbyr adoptivbarna fortsatt å bo i Norge under forutsetning av at de lar seg sterilisere". b)"Dette gjelder også for mennesker som har inngått blandede parforhold; Dersom de ikke skiller lag eller flytter ut av landet, skal den fremmede parten i forholdet steriliseres, inklusive eventuelle felles barn". c)"Så lenge individet bor i Norge, må han/hun imidlertid sørge for å være 100 % steril, og skulle en befruktning på tross av dette finne sted, skal abort foretas..."..

22 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s Terje Sjølie ” Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker”

23 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 2002 s Terje Sjølie « Lørdag 19. august 2000, ca kl , på Askim torg og i overvær av et større antall personer, hvorav flere opptrådte i følge i ensartet mørk påkledning og flere var maskerte, holdt han en kort tale der han bl.a. sa: « Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ». »

24 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Høyesterett var samlet enig med de foregående instanser i at utsagnet om innvandrere ikke ble rammet av § 135 a. Dissensen gjaldt utsagnet om jødene. Flertallet og mindretallet var i all hovedsak enige om den generelle tolkningen av § 135 a i lys av Grunnloven § 100 og de relevante internasjonale forpliktelsene på området, jf. sammenfatningen. Forskjellen mellom flertallets og mindretallets syn ligger først og fremst i hvordan utsagnet om jødene skulle tolkes.

25 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker ». Han ga i samme tale uttrykk for at følget var samlet for å hedre Rudolf Hess « for hans modige forsøk på å redde Tyskland og Europa bl.a. fra jødedommen under andre verdenskrig, ga uttrykk for at Adolf Hitler var følgets « kjære fører » og at de skulle følge i deres fotspor og « kjempe for » det følget tror på, « et Norge bygget på nasjonalsosialismen ». Talen ble avsluttet med gjentatte « sieg Heil ».

26 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Høyesteretts flertall la vekt på at rettssikkerhetshensyn, særlig hensynet til forutberegnelighet, tilsier forsiktighet med utvidende tolkning av utsagnene ut fra sammenhengen de er ytret i. En må bare kunne straffes for det en har uttalt, og ikke det en kunne tenkes å ha uttalt. Av hensyn til ytringsfriheten bør heller ingen risikere strafferettslig ansvar ved at utsagn tillegges et meningsinnhold som ikke er uttrykkelig uttalt og heller ikke med rimelig stor sikkerhet kan utledes av sammenhengen.

27 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Mindretallet fremhevet at det ikke er holdbart å foreta en ren ordfortolkning, som ut fra situasjonen gir et helt annet meningsinnhold enn det tilhørerne vil legge i utsagnene sett under ett. Kravet til forsett gir den som fremsetter ytringen, det nødvendige vern mot å bli straffet på grunnlag av et annet meningsinnhold enn hva han har ansett som en naturlig forståelse for tilhørerne.

28 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Flertallet oppfattet ikke utsagnet som noen godkjennelse av å utsette jødene for masseutryddelse eller grove integritetskrenkelser. Selv om utsagnene var sterkt nedsettende, krenkende og usanne, anså flertallet dem likevel ikke så kvalifisert krenkende at § 135 a kom til anvendelse. Uttalelsen karakteriserte jødene som gruppe, men det ble ikke fremsatt trusler og ble heller ikke på annen måte gitt anvisning på konkrete tiltak (i motsetning til for eksempel Kjuus-saken). Flertallet tilføyde at det å straffbelegge utsagn som uttrykker verbal eller annen tilslutning til nazismen i praksis langt på vei ville bli det samme som å innføre et generelt forbud mot rasistiske organisasjoner. Et slikt forslag ble avvist av Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 109 ( ).

29 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Mindretallet slo fast at den del av ytringen som tillegger jødene dårlige egenskaper, isolert sett neppe rammes av § 135 a. “hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker “.

30 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Det ble imidlertid fremholdt at uttalelsen ikke kan bedømmes isolert, men må ses i sammenheng både med det som for øvrig ble uttalt, og som henspilte på nazistenes overgrep mot jødene, og med det opptrinn som appellen var en del av. Mindretallet mente dette i det minste måtte oppfattes som aksept av de massive krenkelser som jødene ble utsatt for, både før og under annen verdenskrig. Det ble ikke tatt stilling til om utsagnet kunne oppfattes som en oppfordring til å utsette jødene for nye krenkelser, idet utsagnet ved å gi tilslutning til tidligere krenkelser, inneholdt et grovt diskriminerende budskap. Etter mindretallets mening lå tiltaltes ytring både i innhold og form klart på siden av det som naturlig kan sies å høre hjemme i den alminnelige samfunnsdebatten.

31 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO HR A - Vigrid « -Vi ønsker å ta makten i samfunnet, renske ut jødene og sende innvandrerne ut av landet. Jødene er hovedfienden, de har drept vårt folk, de er ondskapsfulle mordere. De er ikke mennesker, de er parasitter som skal renskes ut, hevder A overfor VG. A er selv straffedømt flere ganger; for legemsfornærmelse, ulovlig våpenbesittelse, vold mot politiet og for å ha spredd ulovlig rasismepropaganda. -Hva har jøder gjort deg som gjør at du uttrykker et så sterkt hat? -De har drept millioner av mitt folk, og overtatt makten i vårt land.

32 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (32) Jeg finner det uten videre klart at A gjennom sine uttalelser gir uttrykk for at jøder som gruppe står i en annen stilling enn nordmenn flest, og at det her gis uttrykk for en klart diskriminerende og krenkende holdning til gruppen som sådan.

33 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (37) På bakgrunn av disse uttalelsene fra Rt og Innst.S.nr.270 ( ) konkluderer jeg med at straffeloven §135a må forstås slik at selv om toleransen for ytringer som gir uttrykk for holdninger som for de fleste vil være uakseptable, skal være vid, er det en grense for hvor grove krenkelser samfunnet skal tolerere i det offentlige rom.

34 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (38) Av det jeg innledningsvis siterte av grunnlaget for tiltalen, følger at påtalemyndigheten mener uttalelsene « samlet sett innebar en godkjennelse eller oppfordring til integritetskrenkelser av jødene ». Påtalemyndigheten refererer her til det ene av de to kriterier som i Rt nevnes for når straffeloven §135a vil være overtrådt. Jeg vil i det følgende se nærmere på innholdet i det A har uttalt og om dette gir grunnlag for en slik karakteristikk.

35 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (39) Også når det gjelder prinsippene for tolkingen, viser jeg til redegjørelsene som er gitt i de to plenumsavgjørelsene. Ved fastleggingen av uttalelsenes meningsinnhold må utgangspunktet således tas i hvordan den alminnelige avisleser vil oppfatte disse. Uttalelsene må dessuten sees samlet og i sammenheng med reportasjen for øvrig.

36 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (40) Allerede i den første setningen i intervjudelen av reportasjen sier A at de ønsker å « renske ut » jødene. Ordvalget gir inntrykk av en sterk aggressiv holdning og gir assosiasjoner til nazistenes handlinger overfor jøder under krigen, selv om dette ikke direkte uttales. Det er også en forskjell i ordbruken sammenlignet med hva som skal skje med innvandrere, som skal « sendes ut av landet ». Dette forsterker inntrykket av en særlig aggressiv holdningen overfor jøder, og at det for denne gruppen vil være berettiget å ta i bruk sterke maktmidler.

37 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (32) Det er imidlertid på det rene at dette etter foreliggende rettspraksis alene ikke er nok til at vilkåret for å straffe er til stede. Bestemmelsen må leses i sammenheng med prinsippet om ytringsfrihet, som er nedfelt i Grunnloven §100 og konvensjoner Norge er bundet av, og som er inkorporert i norsk rett, jf. den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10 og FN's konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 19 nr. 2, jf. menneskerettsloven §2 og §3.

38 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO (32) Samtidig har Norge gjennom ratifisering av FN's rasediskrimineringskonvensjon (RDK) påtatt seg en klar forpliktelse til ved blant annet gjennom straffelovgivningen å beskytte enkeltindivider og grupper av personer mot diskriminering på grunn av rase med mer, som også er den historiske bakgrunn for vedtakelsen av straffeloven §135a. Også etter SP artikkel 20 nr. 2 er Norge forpliktet til å forby fremme av rasehat som innebærer tilskyndelse til diskriminering, fiendskap eller vold. Rekkevidden av §135a vil derfor måtte bestemmes ut fra en avveining av hensynet til beskyttelse mot diskriminering på grunn av rase med mer mot hensynet til ytringsfriheten.

39 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

40 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rt 1994 s. 768 Domfelte hadde sammen med noen kamerater en kveld i juli måned 1992 sett videofilmer og drukket en del øl. En av filmene gjaldt Ku Klux Klans forfølgning av den fargede befolkning i USA. Etter å ha sett filmen bestemte domfelte og en av de andre seg for å brenne et kors. De tok med seg tennvæske og gikk ned på en byggeplass i nærheten hvor de fant materialer og spiker. Klokken var da ca De snekret sammen et 1 1/2 meter høyt kors. Fra en innsamlingsboks tilhørende Fretex som sto i nærheten borttok de klær som ble bundet til korset.

41 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Det er ikke tvilsomt at bestemmelsen også rammer realakter eller handlinger, slik som i denne saken. Under forberedelsen av loven ble det bl a vist til hakekorsmaling og lignende rettet mot personer av jødisk avstamming. At handlingene i seg selv er primitive, kan ikke tillegges vekt. Det er heller ofte slik at det er de primitive handlinger og utrykksformer det er grunn til å reagere mot, og de kan være særlig egnet til å representere en trussel; det alternativet som er lagt til grunn. Jeg finner det videre klart at når et skadeverk kombineres med skriving av ord og uttrykk som KKK og Pakkis, så står vi overfor en "uttalelse eller annen form for meddelelse". En kombinasjon av en realakt og skrevne ord, uttrykk eller symboler, må rammes av denne formuleringen. Det skadeverket som vi står overfor i denne saken, sett i sammenheng med de uttrykkene som ble skrevet på veggen, viser klart en rasistisk motivert trussel. Vi står her overfor et tilfelle som ligger i kjerneområdet for §135a, som herredsretten treffende har bemerket.

42 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller

43

44 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO ” Lørdag 9. november 2013, i en tråd på facebook der vold mot Amal Aden på åpen gate i Oslo dagen før var tema, uttalte han følgende: 'Jeg er helt enig. De burde absolutt ikke slå henne. De burde ha steinet henne til døde da praktisering av homofili skal straffes med døden. Måtte Allah SWT ta vare på våres mødre som kjemper for Haq og vekke oss brødre som sover!!!’”

45 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, 1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse. 2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

46 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO § 185. Hatefulle ytringer Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a)hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b)religion eller livssyn, c)homofile orientering, eller d)nedsatte funksjonsevne.

47 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO BLASFEMI

48 © Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Blasfemi Blasfemi gjelder krenkelse av religionen Diskrimineringsbestemmelsen gjelder krenkelse av personer –Bl.a. krenkelse pga religion

49

50

51

52

53

54

55


Laste ned ppt "© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO RINF 1100 Ytringsfrihetens avgresning Hatefulle ytringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google