Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturfagtime OM TING DU KANSKJE IKKE VISSTE FRA FØR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturfagtime OM TING DU KANSKJE IKKE VISSTE FRA FØR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturfagtime OM TING DU KANSKJE IKKE VISSTE FRA FØR

2 Bingoskjema

3 Hvor blir det av det hvite når snøen smelter?

4 Hva ville skje hvis alle 7 milliarder mennesker på jorda hoppet i lufta og landet samtidig?

5 Verdens farligste skapning

6 Dette er et virkelig farlig dyr

7 Hvor starter halen på en slange?

8

9 En liten kjærlighetshistorie

10 Salt var viktig for samfunnsutviklingen

11 Hvorfor mot øst og ikke mot nord?

12 Og hvorfor ikke det samme her?

13 Og hvorfor kaffe og te var bra for helsen, men samtidig skapte revolusjon

14 Hvorfor er du så bisk, Washington?

15 Å spise som en spurv..

16 Hvis summen av alle stoffer på jorda er konstant..

17 Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer Blooms taksonomi Kunnskap Forståelse Analyse Syntese Evaluering Anvende

18 Kunnskap Her starter elevene med egen tekstproduksjon. Bilder, tegninger o.l. vil kunne hjelpe til med å gi riktig svar – og man finner gjerne svar direkte i teksten. Beskrivende ord Beskrive Finne Liste opp Lokalisere Navngi Relatere Bekrefte Fortelle Skrive Spørsmål Hva heter.. Hvem gjorde….. Beskriv hva som skjedde da….. Hvilket navn ga …..til……. Hvor mange…. Hva skjedde etter….. Hva er……. Hvilke er sanne og usanne Hvem snakket til…… Når skjedde…….. Når møtte de hverandre Aktiviteter List opp alle… i historien Lag et diagram som viser Lag en fakta-oversikt Lag liste over hoved-hendelser Lag en tidslinje Skriv ned informasjonen du husker fra…. Fortell hva som skjedde

19 Forståelse Dette nivået handler om man forstod fakta og kan tolke dem. Beskrivende ord Forklare Tolke Lage sammendrag Diskutere Forutsi Oversette Sammenligne Beskrive Se forskjeller Klassifisere Illustrere Spørsmål Kan du definere… Hvorfor gjorde….dette Kan du gi et eksempel på hva du mener med….. Kan du skrive et kort resyme… Kan du skrive……med egne ord Hva er forskjellen mellom …. og …. Hva tror du kan skje etter dette Hvorfor tenker du…. Hvorfor oppførte…..seg slik mot….. Aktiviteter Finn et bilde eller lag en tegning som kan illustrere…… Gjenfortell historien med egne ord Skriv en oppsummering Sett hendelser i rekkefølge

20 Anvende Dette handler om å bruke kunnskap man (nylig) har fått til å løse problemer på ulike måter. Beskrivende ord Løse Vise fram Bruke Illustrere Konstruere Fullføre Klassifisere Se gjennom Organisere Identifisere Spørsmål Kan du finne et annet eksempel på…. Kunne dette skjedd hvis… Hvilke ville du endret Hvilke spørsmål ville du stilt ……hvis du fikk anledning Hvordan kunne dette vært nyttig dersom du hadde….. Hvordan kan du overføre dette til egne erfaringer Kan du finne kjennetegnene på…. Aktiviteter Lag en quiz om… Lag en presentasjon av…. Bruk bilder for å demonstrere en ide Lag et (tanke)kart om…. Lag en modell for å vise… Skriv en ny slutt på historien

21 Analyse Her handler det om å se likheter og forskjeller og se prosessene som ligger under. Beskrivende ord Analysere Kategorisere Sammenligne Kontrastere Forklare Identifisere Undersøke Dele opp Sette i rekkefølge Spørsmål Kan du sammenligne ditt med det som ble presentert i… Kan du skille mellom …. og….. Kan du forklare hva som må ha skjedd da… Hvordan er ….lik ….. Hva hvis ……skjer Hva er problemet med… Hva var vendepunktet for…. Hva kan være motiv for ….. Hvilke hendelser kunne ha skjedd hvis… Hva kan være mulige forklaringer på….. Aktiviteter Lag en spørreundersøkelse Lag et flytskjema Lag en infographic Lag et diagram Bruk informasjonen til å planlegge….. Lag en årsak-effekt-oversikt Lag et kolonneskjema for å organisere informasjon, f.eks hvilke ord som beskriver hvem Skriv ned hvilke endringer som skjedde med følelsene til …..gjennom historien og forklar hvorfor endringene skjedde

22 Syntese Dette handler om å sette sammen på nye måter gjennom å kombinere nye mønstre eller foreslå alternative løsninger. Beskrivende ord Komponere Lage Løse Designe Gi råd om Formulere Forestille seg Finne opp Planlegge Forutse Foreslå Endre Spørsmål Kan du lage en ny og uvanlig ide om… Kan du lage en….for å …. Hvordan ville du løst dette problemet På hvor mange måter kan du….. Hva ville skje hvis… Kan du utvikle et forslag som….. Hvorfor tenker ikke du ut en måte å løse …. Aktiviteter Skriv om dine følelser i forhold til…. Lag eller design noe basert på….. Gi råd om hvordan…. Skriv et rollespill, sang, videomanus osv om…..

23 Evaluere Dette handler om lære å ta avgjørelser, bedømme handlinger og evaluere eget arbeid. Beskrivende ord Vurdere Bestemme Debattere Diskutere Bedømme Prioritere Verifisere Argumentere Anbefale Velge ut Spørsmål Finne det en bedre løsning på….. Bedøm verdien av…. Kan du forsvare hvorfor du mener…. Tror du ….er en god eller dårlig ting Hvordan ville du ha reagert hvis …… Hvilke endringer vil du anbefale Hvordan ville du føle hvis….. Hvor effektivt er….. Hva tror du om….. Er måten du løste det på den beste Hvorfor bestemte ….. Seg for å…… Tror du at …..var et godt menneske – hvorfor/hvorfor ikke Aktiviteter Lag en liste over vurderingskriterier Lag en debatt om…. Overbevis andre om at….. Lag et panel for å diskutere ulike synspunkter på…… Skriv et brev hvor du gir anbefalinger om hvilke endringer som er nødvendige Forbered et case for å presentere ditt standpunkt

24 Tankekart Tankekart er et verktøy som hjelper oss til å tenke og huske bedre, til å være mer kreative i forhold til problemløsning – tankekart hjelper deg til å tenke litt utenfor det vanlige. Vanligvis tenker vi lineært, en ting følger naturlig etter en annen – noe som virker hemmende på kreativiteten. Konseptkart Konseptkart ligner på tankekart, men her setter man inn verb mellom nodene (stikkordene) for å se sammenhengene bedre. Fokusspørsmål er viktige når man jobber med konseptkart, og hva slags type konseptkart man skal lage. Statiske fokusspørsmål spør om hvordan ting framstår eller man kan bruke dem til å navngi deler av ting – og at disse leder videre til beskrivelser. Statiske fokusspørsmål handler mest om overfladisk tenking. Dynamiske fokusspørsmål stiller spørsmål om hvorfor noe skjer eller hvordan noe virker. Dette krever ofte dypere tenking. Statiske fokusspørsmål Dynamiske fokusspørsmål Navngi deler av en planteHvordan hjelper de ulike delene av en plante til med å produsere mat for planten Hva er kvalitet i utdanningenHvordan skal vi øke kvaliteten i utdanningen

25 Grafiske organisatorer Tidslinjer er en form for å organisere og systematisere informasjon kronologisk eller sekvensiell (prosess). Matriser, som et kolonneskjema, gjør det mulig å sortere informasjon i emner, og kan brukes i mange fag, og kan gi en rask og god oversikt. Venndiagrammer er fine å bruke for å vise likheter og forskjeller mellom ting. Årsak-effekt-diagrammer er en måte å jobbe med hendelser-konsekvenser på

26 Grafiske organisatorer Flytskjemaer gir oversikt over gangen i en prosess. Et flytskjema viser informasjon som er seriell, men hvor hvert steg må fullføres i rekkefølge. Hierarki er en måte å strukturere i nivåer. Vurderingslinje (kontinuum) Her handler det om å ta standpunkt mellom to ytterpunkter, og bør kunne gjøre rede for hvorfor man tar dette standpunktet. Fiskebensdiagram er en variant av tankekart, men hvor man strukturerer på en litt annen måte. Her er en lenke til en digital utgave av fiskebensdiagram Argumentasjonsrekker er en måte å skape struktur for argumenter og konklusjon. Dette kan fint brukes i forhold til å skrive tekstoppgaver

27 Hvem har skylden for GLOBAL OPPVARMING? http://environment.nationalgeographic.com/environment/energy/great-energy-challenge/global-footprints/ 14 nasjoner og Europa står for omtrent 80% av verdens utslipp av drivhusgasser.

28 Dagens utslipp Dagens utslipp i million tonn. Kina er den økonomien som slipper ut mest drivhusgas ser, fulgt av USA. 4 måter å vurdere karbonavtrykk på

29 Utslipp pr innbygger Utslipp i tonn pr innbygger Land med høye innbyggertall, inkludert raskt- voksende nasjoner som India, har lite utslipp pr person sammenlignet med mange industrialiserte land. 4 måter å vurdere karbonavtrykk på

30 Utslipp pr BNP Utslipp i tonn pr million dollar BNP Energi- effektivisering har hjulpet mange utviklede land å redusere “intentisitet” på sine utslipp – hvis man måler i utslipp målt mot BNP. 4 måter å vurdere karbonavtrykk på

31 Akkumulative utslipp Utslipp i tonn oppsamlet siden den industrielle revolusjon (1850) USA og Europa har sammenlagt mer utslipp enn noen andre nasjoner. 4 måter å vurdere karbonavtrykk på

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44 Hensikten er å vurdere elevens faglige, ikke tekniske ferdigheter. Det kan være en utfordring å jobbe digitalt, og kan være mer krevende enn å jobbe analogt, hvis man ikke har erfaring i bruk av digitale verktøy. De som lager oppgavene må tenke på lesbarhet, og elevene må kunne navigere, lese, skrive, bruke verktøy, dra-og-slipp og utheve. Det handler om å komme tilbake til der man var hvis man får åpnet nye faner, at filer åpnet seg eller at man fikk opp pop-up-bokser man måtte fjerne for å komme videre Enkle teksteditorer har noen utfordringer gjennom begrenset funksjonalitet – og når man da blir avhengig av å forstå symboler (f.eks. hvis man skal sette inn lenke) eller alternativt klare å skrive html gjennom å bruke «kilde» framfor «tekst» for å få gjort det man ønsker – da er det ikke like lett for alle. Noen tanker om digitale tester

45 Basisfunksjonalitet for onlinetester handler oftest om; Klikke (dobbeltklikke) Velge objekt Markere tekst (bli uthevet, få annen farge) Velge tekst Navigere med rullefelt Dra og slipp, velg og dra på plass Skrive fritekst Velge område Velge punkter (plotte punkter) Bruke kalkulator Bruke virtuell linjal Bruke virtuell vinkelmåler Bruke cas-verktøy (eks geogebra) Bruke lyd- og videoavspiller Velge bort (fra et utvalg) Noen tanker om digitale tester

46 Dra-og-slipp-funksjonalitet kan utvides slik at man ikke bare drar tekst fra en side av skjermen til den andre (f.eks. gjennom å trekke inn ord som mangler eller koble to ting sammen) f.eks. til å dra dem til spesielle områder for å identifisere detaljer i et bilde eller en tekst, sette ting (f.eks. en historie eller en bruksanvisning) i riktig rekkefølge, fylle ut tomrom i et tankekart, identifisere sentrale ideer, fylle ut kolonneskjema eller venndiagram for å sortere i likheter og forskjeller, fylle ut tidslinjer og årsak-effekt- diagrammer, rangere svar etter relevans/viktighet. Flervalgfunksjonalitet trenger ikke ha ett rett svar, man kan sette at flere svar er korrekte – og at alle må krysses av for å gi poeng. For å gjøre den svært vanskelig oppgir man ikke hvor mange svar som skal krysses ut – det kan f.eks. være 1-4 riktige svar blant alternativene. Man kan også tenke seg at man skal velge ut synonymer/antonymer eller velge ut flere sentrale ideer i en tekst. For matematikk kan man tenke seg at man velger flere brøker, regnestykker eller mål som er «like» (0,5 er både 30/60, 2/4 og 50/100 – 3+2 er det samme som 1+4 og 10-5 – og 10 km er det samme som 1 mil osv). Tekstmarkering ved at de kan klikke på ord (ett eller flere), setninger eller avsnitt for å besvare spørsmål. Her kan man måtte velge ut nøkkelord, sentral ide eller velge setninger som gir sammenheng i forhold til spørsmålet. Noen tanker om digitale tester

47 Editor for matematiske uttrykk. Her kan man bygge opp regnestykker for å gi svar på tekstlige spørsmål. Dette er en større utfordring enn å bare løse regnestykker. Man kan også tenke seg denne som en nedtrekksmeny hvor man velger f.eks. regneart. Elevene kan også bli bedt om å beskrive hva som skjer (prosess) i forhold til et matematisk uttrykk (hva viser denne utregningen oss). Teksteditorer brukes for fritekstsvar, men man kan også stille spørsmål rundt en tekst og be dem om å omskrive den, skrive konklusjoner, argumentere for og mot. I matematikk kan de bli bedt om å forklare regnestykker (hvorfor dette svaret, hva er prosessen, hvorfor ble denne regnearten eller prosedyren brukt, hvilke opplysninger mangler for å fullføre utregningen). Man kan også tenke seg kombinasjoner av oppgaver, f.eks. at man leser en tekst og blir bedt om å svare på noen spørsmål. Deretter blir man bedt om å velge et utsagn hentet i teksten (enten gjennom nedtrekksmeny eller tekstmarkering) for å støtte svaret man ga. Noen tanker om digitale tester


Laste ned ppt "Naturfagtime OM TING DU KANSKJE IKKE VISSTE FRA FØR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google