Professor dr.juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett.

Presentasjon om: "Professor dr.juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett."— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor dr.juris Johan Boucht Innføring i alminnelig strafferett

2 Strafferett/2015/Johan Boucht 1. Innledning og disposisjon Hva er strafferett? –Læren om strafferettslig ansvar for en handling som innebærer overtredelse av en strafferettslig norm –Innefatter tre element: 1) Ansvarslæren 2) De særskilte straffbare handlingene 3) Reaksjonslæren –Straffeutmåling –Fullbyrdelseslæren –Fokus her: ansvarslæren 1

3 Strafferett/2015/Johan Boucht Disposisjon 1) Innledning til strafferetten –Hva er straff? –Det strafferettslige systemets justifikasjon –Kriminaliseringsprinsipper –Strafferettslig metode og legalitetsprinsippet 2) Vilkår for straffbarhet –Kausalitet –Handling/unnlatelse –Fare –Rettsstridighet 2

4 Strafferett/2015/Johan Boucht –Straffrihetsgrunner Nødverge, nød, samtykke, rettsvillfarelse, frivillig tilbaketreden m.m. –Skyldkrav Tilregnelighet Forsett/uaktsomhet –Medvirkning –Forsøk –Straffansvar for foretak 3

5 Strafferett/2015/Johan Boucht Språklige vanskeligheter: svenska – norska Ordliste –Uppsåt: forsett –Oaktsomhet: uaktsomhet –Syfte: formål –Följd: følge –Verkställighet: fullbyrdelse –Påföljd: reaksjon 4

6 Strafferett/2015/Johan Boucht Læringsmål Etter forelesingene forventes studenten: –ha innsikter om det strafferettslige systemets samfunnsformål og justifikasjon –ha innsikter i juridisk metode og rettskildelære på strafferettens område –forstå hvordan det strafferettslige brottsbegrepet er oppbygget og ha innsikter i sentrale strafferettslige regler og prinsipper hva gjelder strafferettslig ansvar 5

7 Strafferett/2015/Johan Boucht Litteratur Straffeloven 2005 Alminnelig strafferett –Eskeland: Strafferett 4. utg. (2015) –Matningsdal: Straffeloven kommentar (2015) –Gröning, Husabø og Jacobsen: Frihet, forbrytelse og straff (2015) –Wegner: Strafferett: Alminnelig del + Spesiell del (2015) Spesiell strafferett -Matningsdal: Norsk spesiell strafferett (2010) -Sentrale forarbeider -Ot. prp. Nr. 90 (2003-04) -Ot. Prp. Nr. 8 (2007-08) -Ot. prp. Nr. 22 (2008-09) -Prop. 64 L (2014-15) 6

8 Strafferett/2015/Johan Boucht Gammel straffelov 1902 (gstrl.) Alminnelig strafferett –Andenæs, v. Matningsdal og Rieber-Mohn: Alminnelig strafferett (2005) –Mæland: Norsk alminnelig strafferett Spesiell strafferett –Andenæs, v. Andorsen: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (2009) 7

9 Strafferett/2015/Johan Boucht Straffeloven 2005 v. Straffeloven 1902 Skillet mellom forbrytelse og forseelse er opphevet –”lovbrudd” Bygger eksplisitt på skadefølgeprinsippet Skyldkrav er forsett med mindre annet er bestemt Skyldkravets innhold er definerte Culpa levissima er opphevd (dog: strl.§ 328 siste ledd) Generelt medvirkningsansvar Ny avgrensing for forsøk En del avkriminaliseringer 8

10 Strafferett/2015/Johan Boucht Innledning 1) Hva er straff? –Hvorfor relevant? Uskyldspresumsjonen Høyt beviskrav, statens har bevisbyrde –Rt. 1978 s. 882: “For at domfellelse skal kunne skje kreves at påtalemyndigheten må ha ført fullt bevis for det faktiske forhold, både i objektiv og subjektiv henseende, og slik at rimelig tvil skal komme den tiltalte til gode.» –Ikke så lett å definere Rt. 1977 s. 1207: «Straff er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen i den hensikt at han skal føle det som et onde» (sitat fra Andenæs s. 10) –Sier ikke så mye: f.eks. hva skiller straff fra tilleggsskatt eller politiets maktbruk? 9

11 Strafferett/2015/Johan Boucht –Tre angrepsmåter: A) strafferettsfilosofisk, B) EMD og C) Grl. § 96 A) Strafferettsfilosofisk –To kriterier: »1) hard-treatment, og »2) formidling av samfunnets bebreidelse («censure») –E.g. Tasioulas, von Hirsch, Duff 10

12 Strafferett/2015/Johan Boucht –B) EMD: Art. 6(2) - ”criminal charge” og Art. 7 - ”straff” (penalty) –Selvstendig straffebegrep Engel-kriteriene (Engel and others v. the Netherlands, 5370/72) er fortsatt utgangspunktet (se Rt. 2012 s. 921): i) ”the legal classification of the offence under national law” ii) “the very nature of the offence“ - pønalt formål ikke ett absolutt krav iii) ” the degree of severity of the penalty that the person concerned risks incurring” -Welch v. UK (17440/90) om Art. 7: -”the starting-point in any assessment of the existence of a penalty is whether the measure in question is imposed following conviction for a "criminal offence". Other factors that may be taken into account as relevant in this connection are the nature and purpose of the measure in question; its characterisation under national law; the procedures involved in the making and implementation of the measure; and its severity.” -Se dock Zolotukhin v. Russia (14939/03), para. 52-53 11

13 Strafferett/2015/Johan Boucht A4P7: differensiert straffebegrep eller det samme som i Art. 6-7? –Zolothukin v. Russia, 14939/03: enhetlig straffebegrep (sml. Haarvig v Norway, 11187/05) 12

14 Strafferett/2015/Johan Boucht –C) Grl. § 96: “Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.» NOU 2003: 15: «Utvalget legger til grunn at også mer inngripende rettighetstap, større overtredelsesgebyrer og tap av offentlig ytelse for et større beløp eller et lengre tidsrom vil være forenlig med Grunnloven dersom ordningene er saklig begrunnet, bygget opp med gode rettssikkerhetsgarantier - herunder klageadgang og adgang til domstolsprøvelse - og lovgiver har gitt uttrykk for at sanksjonene ikke skal anses som straff i Grunnlovens forstand.» Rt. 2014 s. 620 (sml. Rt. 2008 s. 478) 13

15 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Straffens formål –Skille mellom straffens fremadskuende preventive formål (allmennprevensjon og individualprevensjon) og dess tilbakeskuende retributive funksjon Prevensjon: –Allmennprevensjon: straffens effekt på alminnelig lovlydighet »avskrekking (rational choice theory) og moralskapende effekt –Individualprevensjon: straffens effekt på den enkelte »avskrekking, uskadeliggjøring, og gjenanpassende effekt Retribusjon: ”gjøre opp med handlingen” –Tilbakeskuende rettviseperspektiv 14

16 Strafferett/2015/Johan Boucht –Utgangspunktet i norsk rett er adferdsregulering  Prevensjon (både allmenn- og individuell) Ot.prp. 90, s. 77: ”straffens formål … må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser ønskelig» Ot.prp. 90, s. 80: ”å forebygge uønsket adferd og forebygge sosial uro» –  «mentalhygienisk virkning» 15

17 Strafferett/2015/Johan Boucht –Forskjell mellom straffesystemets forskjellige nivåer? Kriminaliseringsnivå: allmennprevensjon? Domstolsnivå: retribusjon? Fullbyrdelsesnivå: retribusjon + individualprevensjon? –Distinksjonen er generelt ukjent i norsk rett; f.eks. allmennprevensjon forekommer også på domstolsnivå (se dog Coward, JV 2015) 16

18 Strafferett/2015/Johan Boucht Straffens allmennpreventive effekt er avhengig av ulike faktorer –1) GM:s kjennskap om konsekvensene av lovens, hvis formål er å påvirke hans adferd; –2) Vissheten må påvirke hans valg; og –3) GM må velge “compliance” og ikke lovbrudd Den konkrete straffens preventive effekt er avhengig av GM:s subjektive oppfatning om: –1) sanksjonens strenghet, –2) hvor sikkert det er at sanksjon blir pådømt, –3) hvor raskt sanksjonen kan bli pådømt 17

19 Strafferett/2015/Johan Boucht Må antakelig også gjøres forskjell mellom ulike forbrytelsestyper (Andenæs 1990) –Mala in se (f.ex. drap) – Mala prohibita (f.eks. trafikkovertredelser)? Strafferetten er kun én form for samfunnsmessig adferdsregulering i tillegg til andre former Advarsel for ”kriminaliseringsoptimism” 18

20 Strafferett/2015/Johan Boucht 3) Kriminalisering –Politisk beslutning om å belegge visse handlingstyper med straff Gjerningstyper, ikke enkelte handlinger eller personer Diskutert i anslutning til strl. 2005 både i NOU 2002:4 (delutr. VII), NOU 2003:15 (Fra bot til bedring) og i Ot.prp. 90 (2003-04) –Tilbakeholdenhet med straff er det generelle utgangspunktet 19

21 Strafferett/2015/Johan Boucht –Skadefølgeprinsippet («harm principle») J.S. Mill: On Liberty: –“The only purpose for which power can be rightfully exercised over any member of a civilised commuinity, against his will, is to prevent harm to others.” Ot.prp. 90: «Atferd bør bare gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. I tillegg må to andre kriterier vurderes…: (1) Straff bør bare brukes dersom andre reaksjoner og sanksjoner ikke finnes eller åpenbart ikke vil være tilstrekkelige  ultima ratio . (2) Straff bør bare brukes dersom nyttevirkningene er klart større enn skadevirkningene» (Ot.prp.90, s. 88) 20

22 Strafferett/2015/Johan Boucht Konsekvenser (Ot.prp. 90, s. 89-92): –Handlinger som ikke er egnet til å medføre skade eller fare for skade bør ikke være straffbare –Straff bør normalt ikke brukes for å verne moralske eller religiøse normer –Straff bør normalt ikke brukes for å verne den enkelte mot ulike former for ubehag –Straff bør som hovedregel ikke brukes mot skade som noen gjør på seg selv (paternalisme) –Straff bør ikke uten videre brukes for å legge til rette for kontroll –Straff bør normalt ikke brukes for å tvinge frem hjelp –Lovgiverne bør ha bevisbyrden for at en handling medfører skade eller fare for skade 21

23 Strafferett/2015/Johan Boucht 4) Re-aktiv kontra pre-aktiv strafferett –Husabø (TfS 2001): «I moderne straffelovgiving ser vi ein markert tendens til endring av strafferettens karakter, ved at fokus vert retta inn mot å avdekka og avverja kriminaliteten på førehand, før denne har resultert i fullførte, ofte sterkt skadelege brotsverk.» 22

24 Strafferett/2015/Johan Boucht –Tre typer konsekvenser: Kriminalisering Etterforsking Sanksjonering –Utfordringer: Legalitetsprinsippet: subjektiv-objektiv Uskyldspresumsjonen Privatlivets fred 23

25 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) EMD:s straffebegrep sml. med Grl. § 96? 2) Straffens formål? 24

26 Strafferett/2015/Johan Boucht 6. Legalitetsprinsippet og strafferettslig metode –Grunnleggende strafferettslig prinsipp 1) Krav på lex scripta (skreven lov) –Lovfestet i grl.§96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom» (sml. grl.§113) –Også Art. 7 EMK 25

27 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Retroaktivitetsforbud –Forbud mot tilbakevirkende lover –Lovfestet i grl.§ 97: «Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft»; og i Art. 7 EMK –Rt. 2010 s. 1445 (Krigsforbryterdommen) –Også skjerping av straff mellom handlingstidspunktet og domstidspunktet med lov »Rt. 2004 s. 357 –Dog OK å heve straffenivået gradvis (Rt. 2009 s. 1412 – ikke vesentlig forhøyet)) 26

28 Strafferett/2015/Johan Boucht –3) Lex certa (tydelighetskrav) - Grl.§ 96 Straffelovgivningen må være tilstrekkelig tydelig All lovgivning utydelig – når går det for langt? Jorgic v Germany (74613/01), para. 100: ” This requirement is satisfied where the individual can know from the wording of the relevant provision and, if need be, with the assistance of the courts’ interpretation of it, what acts and omissions will make him criminally liable.” 27

29 Strafferett/2015/Johan Boucht Rt. 2009 s. 780 (Derivat I): –«For at hjemmelskravet i EMK artikkel 7 skal være oppfylt, må... beskrivelsen være så klar at det i de fleste tilfeller ikke er tvil om hvorvidt handlingen omfattes av bestemmelsen» Rt. 2005 s. 1628: rettslige standarder må tolkes med varsomhet Rt. 2012 s. 387: ”samlet vurdering av rettskildene at det var forutsigbart at forholdet var straffbart» –”kan ikke oppstilles et prinsipp om at tvil om rettsanvendelsen skal løses til fordel for tiltalte» –Sml. Rt. 2002 s. 476 28

30 Strafferett/2015/Johan Boucht –Legalitetsprinsippets tolkningsinnvirkning Får man gå utenfor lovbestemmelsens ordlyd? –Utvidende tolking (tradisjonelt) som utgangspunkt OK, men ikke analogi til tiltaltes ulempe –Rt. 1994 s. 1610 (Dekoder-dommen); Rt. 1994 s. 1414, Rt. 1961 s. 547 –Grl.§ 96 har i praksis ikke virket som konstitusjonelt forbud mot å gå utenfor ordlyden MEN: Jorgic v. Germany (74613/01), para. 100: ”criminal law must not be extensively construed to the detriment of an accused, for instance by analogy 29

31 Strafferett/2015/Johan Boucht –Grunner for utvidende fortolking er ofte reelle hensyn, f.eks. hensyn til straffverdighet, formålet med bestemmelsen og effektiv rettshåndhevelse –Høyesteretts har hatt variert forståelse av legalitetsprinsippets strenghet Rt. 1973 s. 433 (Passbåtsdomen) –«Som nevnt i avgjørelsen i Rt-1966-916 må det ved tolkingen av ordet skip legges avgjørende vekt på formålet med straffebestemmelsen…. Det er ikke tvilsomt at et fartøy av denne art representerer et betydelig faremoment i trafikken … og spesielt betyr det et stort faremoment dersom føreren er beruset.»Rt-1966-916 »Sml Rt. 1995 s. 1734 30

32 Strafferett/2015/Johan Boucht Under senere år er LP blitt striktere praktisert –Rt. 1989 s. 963 (hasjrus som promillekjøring) –Rt. 2009 s. 780 (Derivat I) «Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan anføres hensynet til effektiv rettshåndhevelse. GHB står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av avansert laboratorieutstyr. Det å tolke derivatregelen i narkotikaforskriften § 2 andre ledd slik at den omfatter GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK artikkel 7.» –Rt. 2010 s. 481 (Derivat II): understreker det strenge lovkravet i strafferetten 31

33 Strafferett/2015/Johan Boucht Rt. 2012 s. 1211: den naturlige forståelsen av ordlyden som utgangspunkt, til tross for reelle hensyn i annen retning –«Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige. Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremsettes i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden i straffeloven § 140…, og lovgiver har i andre sammenhenger lagt til grunn at formidling på internett faller utenfor definisjonen av trykt skrift. Klarhetskravet etter Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.» –Se også Rt. 2012 s. 313 32

34 Strafferett/2015/Johan Boucht Utvidende tolking av straffrihetsgrunner: Rt. 2014 s. 497 (Hønsehauk II) Utvidende tolking/analogi til tiltaltes fordel derimot mindre betenkelig (Rt. 1997 s. 1342 (Hønsehauk I)) 33

35 Strafferett/2015/Johan Boucht Innskrenkende tolking –Snever enn naturlig forståelse av ordlyden –Både til tiltaltes fordel og ulempe Eks. på ulempe: Rt. 1983 s. 1444 (kjøring til bolig i utmark) –«Den forståelse av loven § 4 c på dette punkt som forarbeidene gir anvisning på, har ikke fått adekvat uttrykk i lovteksten. Det synes imidlertid å være lagt til grunn i praksis … at loven skal forstås slik, og også sammenhengen med andre bestemmelser i loven tilsier etter min mening at loven på dette punkt blir tolket i samsvar med forarbeidene og den etablerte praksis.» Rt. 2003 s. 897 (utvidet inndragning) 34

36 Strafferett/2015/Johan Boucht Eksempel på innskrenkende tolking til tiltaltes fordel: Rettsstridsreservasjonen (den s.k. tillatte risiko) –”En generell reservasjon fra lovgivers side om at det ikke er meningen å ramme alle de tilfeller som ellers ville gå in under beskrivelsen i straffebudet” (Andenæs s. 155) NOU 1983:57, s. 122: «Ethvert straffebud må leses med reservasjon for unntakstilfeller hvor handlingen etter en alminnelig sosialetisk vurdering bør være tillatt” 35

37 Strafferett/2015/Johan Boucht Eksempel: en person finner narkotika på fortauet og blir pågrepet mens han er på vei til politistasjonen –Men også ved normkonlikter: Rt. 2013 s. 1442 –Plassen varierer fra straffebud til straffebud Rt. 2008 s. 149 (leges taushetsplikt) Rt. 1995 s. 1969 (polis o. STRASAK register): mindre plass Rt. 2000 s. 646: ingen rettsstridsreservasjon i forhold til barmhjertighetsdrap Rt. 1979 s. 1492 (forsvarshemmeligheter) 36

38 Strafferett/2015/Johan Boucht –Eksempel: vold mot barn med oppdragelsesformål Rt. 2005 s. 1567 –Dog Ot.prp. 22 (2008-09) s. 176: all form for vold mot barn er forbudt, men ”viss maktanvendelse i oppdragelsesøyemed bør fortsatt være tillatt» (dog ikke «lettere klaps») Rt. 1992 s. 1088 (Politiheroin II) –utradisjonelle etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt »Ulovfestet frifinnelsesgrunn med likhet til rettsstridsreservasjonen 37

39 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) Legalitetsprinsippets relevans? 2) Rettsstridighetsreservasjonen? 38

40 Strafferett/2015/Johan Boucht Forbrytelsebegrepet Modell for betingelsene for strafferettslig ansvar Pedagogisk verdifullt redskap for å ”få alt på plass” 39

41 Strafferett/2015/Johan Boucht Det traditionella forbrytelsebegrepet («Objektive» vilkår)(«Subjektive» vilkår) 1) Den lovstridige handling Lovhjemmel og -tolkning Årsakssammenheng og adekvans Straffbar unnlatelse 3) Den subjektive skyld Forsett Uaktsomhet Rettsvillfarelse Straffansvar for juridiske personer 2) Straffrihetsgrunnene Den tillatte risiko Nødverge og lovlig selvtekt Nødrett og negotiorum gestio Samtykke Offentlig myndighetsutøvelse og ordre fra overordnet 4) Personlige forutsetninger for straffbarhet Kriminell lavalder Psykose, psykisk utviklingshemning, bevisstløshet Ansvar for rushandlinger 40

42 Strafferett/2015/Johan Boucht 41 JB:s FORBRYTELSESBEGREP Grunner for straffeansvar A. Objektive element B. Subjektive element A1: Brottsbeskrivingsoverensstemmelse -Gjerning tilsvarer en gjerningsbeskrivelse -Handling / passivitet -Ved følger: kausalitet / påregnelighet -Ved fare: fare -Rettsstridighet -Forsøk / medvirkning A2) Strafferettens brukbarhet i rommet B1: Tilregnelighet - 15 år - psykiske tilstand B2: Subjektiv skyld - Forsett - Uaktsomhet Straffrihetsgrunner A3: Fravær av rettmessighetsgrunner - nødverge - nødtilstand - samtykke - myndighetsutøvelse - rett at gripe, lovlig selvtekt B3: Fravær av unnskyldningsgrunner - overskridelse av nødverge - overskridelse av nødrett - rettsvillfarelse - frivillig tilbaketreden - politiprovokasjon Generelle betingelser for straff C2: Materielle betingelser - gjerningsmannen lever - foreldelse C1: Formelle betingelser - påtaleregler - immunitet

43 Strafferett/2015/Johan Boucht Sml. också Jacobsens alternativa forbrytelsesbegrep (se TfS 1/2012, s. 5-25 42

44 Strafferett/2015/Johan Boucht Utforming av straffebud –Distinksjon mellom ulike typer delikt Skade- og faredelikt –En følge er inntrådt »Årsakssammenheng må etableres »F.eks.§ 271 kroppskrenkelse, § 285 drap, § 237 smitteoverføring Handlingsdelikt –Fullbyrdet da gjerningsinnholdet er oppfylt »Ikke noe kausalitetskrav »F.eks. vtl § 22 og § 31, strl. § 361 smitteoverføring, § 231 narkotikaovertredelse »Når foreligger årsakende: Rt. 1992 s. 1495 (Tyster) 43

45 Strafferett/2015/Johan Boucht Kausalitet (A1) En aktiv handling er utgangspunktet ved strafferettslig ansvar –Stikker med kniv, promillekjører, stjeler eiendom etc. Kausalitetskrav ved følger (både handling og unnlatelse) X Y 44

46 Strafferett/2015/Johan Boucht Utgangspunktet er betingelseslæren: conditio sine qua non –“enhver nødvendig betingelse er å betrakte som årsak» Kontrafaktisk spørrestilling Vesentlig forendring mht tid, sted eller måte 45

47 Strafferett/2015/Johan Boucht Betingelsesteorin kan årsake vurderingsproblem 1) En skadevoldere –Hva om GM skyter samtidig som offeret får en hjerteattakk? –Andenæs: førsøk; Husabø: fullbyrdet 2) Flere skadevoldere –A, B og C opptreder ”i felleskap” for å knivstikke livet av X (f.eks. Rt. 1974 s. 382 Lillehammer) –A og B skyter uavhengig av hverandre X i hjertet (dobbelkausalitet) –Overtallige årsaker: A, B og C ger X hver dere 3 g gift, men 5 g er nødvendig for å døde 46

48 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Forbitrengende kausalitet –A er blitt knivstukket i buken av B. Under operasjonen på sykehuset blir, av legens uaktsomhet, bukspottskjertelen punktert med døden som følge –A kjører på B med bil som blir skadet, men på vei til sykehuset blir ambulansen påkjørt av en promillekjører og B avgår ved døden Den subjektive skylden får sannsynligvis relevans: –Om den senere handlingen er forsettlig: antakelig forbitrengende effekt –Om den senere handlingen er uaktsom: beror på –Vid medisinsk behandling: antakelig grov uaktsomhet for forbitrengende effekt 47

49 Strafferett/2015/Johan Boucht –Årsakssammenhengen kan strekkes langt Begrensinger må søkes med kravet på adekvat kausalitet –1) Gjerningen må medføre en viss risiko for skade (sannsynlighet) –2) Risikoen må realiseres på en noenlunde normal måte  Gjerningens relevans for det farlige i situasjonen - Sml. Jacobsens forslag om å introdusere ”gjerningsculpa” 48

50 Strafferett/2015/Johan Boucht Unnlatelser (A1) Mange straffebud også rettete mot unnlatelser –Oppstiller handlingsplikter for borgerne –Dog ingen generell plikt å forhindre brott Unnlatelsesdelikt –1) Ekte unnlatelse –2) Uekte unnlatelse 49

51 Strafferett/2015/Johan Boucht 1) Ekte straffbar unnlatelse (omissivdelikt) –Plikten å handle er direkte utpekt i loven F.eks. strl.§ 270: ”unnlater å oppgi foretaksnavn” § 287: forsømmelse av hjelpeplikten 2) Uekte straffbar unnlatelse (komissivdelikt) Kan straffebud som primært er rettet mot handlinger også omfatte unnlatelse? –Strl. § 273: «skader annens kropp»; strl. § 275: «dreper en annen»  Beror på tolking - Utgangspunkt: ordlyden må være vid nok for å omfatte unnlatelser + særlige omstendigheter må foreligge  garantlæren 50

52 Strafferett/2015/Johan Boucht –GM kan ha særlig skyldighet å handle i fem situasjoner: 1) Farevoldende handling (Rt. 1978 s. 147; se også Rt. 2002 s. 1717 Ormerud) 2) Tilsynsplikter –i) for farlig eiendom (Rt. 1989 s. 505) –ii) innehaveren av bedrift for at ansatte ikke begår brott (Rt. 1955 s. 261) 3) Omsorgsplikt mot foreldre, barn, ektefelle 4) Kontrakt (f.eks. fjellguider, barnehage osv.) 5) Offentlig tjenestestilling i noen situasjon (f.eks. politimann) 51

53 Strafferett/2015/Johan Boucht Fare (A1) –Fare kjennetegnes av tre element: i) er fremkalt av GM gjennom en tidligere handling ii) står utenfor vedkommendes kontroll iii) innebærer mulighet for skade 52

54 Strafferett/2015/Johan Boucht –Konkret og abstrakt fare Konkret –F.eks. § 287: ”åpenbar fare for å miste livet”, § 371: ”fare for tap for noen”; §356 uaktsomt fremkallende av fare –Rt. 2009 s. 368: ”nærliggende mulighet for skade” »Ikke sannsynlighetsovervekt Abstrakt fare –Vtl. § 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare –Det generelle farepotensialet vid bestemte handlingstyper »”typfare” 53

55 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) Conditio sine qua non? 2) Strafferettslig fare? 54

56 Strafferett/2015/Johan Boucht Straffrihetsgrunner I: Rettmessighetsgrunner (A3) Rettmessighetsgrunner utvider handlingsfriheten i en del situasjoner –Gjerningen er lovlig, dvs. tillatt Alminnelige rettmessighetsgrunner –1) Nødverge –2) Nødrett –3) Lovlig selvtekt –4) Samtykke –5) Offentlig maktanvending 55

57 Strafferett/2015/Johan Boucht 1) Nødverge (strl. § 18) En form for privat rettshåndhevelse –Både mot seg selv og mot andre –Nødverge er avvergende, ikke gjenopprettende Bruk av § 18 krever svar på tre spørsmål –1) Hva er angrep? Angrepet må være ulovlig –Rt. 2009 s. 703: ”For at det skal foreligge nødverge etter straffeloven § 48 må det foreligge et rettsstridig angrep. Det er ikke noe vilkår at angrepet er straffbart.» –Både handling og passivitet –Bagatellmessige angrep omfattes ikke (Ot.prp. 90 s. 419) 56

58 Strafferett/2015/Johan Boucht I prinsippet alle rettslig beskyttete interesser –Liv, helse, eiendom, husfred –Også offentlige interesser (Rt. 1978 s. 1301) Derimot som utgangspunkt ikke angrep fra dyr –Se dog naturmangfoldloven § 17 2. ledd og Rt. 2014 s. 238 (Hønsehauk II) »Også Hønsehauk I og Rt. 1978 s. 553 om angrep fra isbjørn »Andenæs: nødvergebestemmelsen må brukes analogt, ettersom interesseavveiningen i henhold til nødrettsbestemmelsen er så mye striktere –Annet om dyret brukes som redskap 57

59 Strafferett/2015/Johan Boucht Hvordan ser tidsreglene ut? –”For å avverge et ulovlig angrep”: Ikke eksplisitt tidskrav: nok att handlingen er påkrevd for å avverge angrepet –For langvarig forsvar => nytt brott »Sml. Finland og Sverige: ”påbörjat eller överhängande angrepp” –Angrepet får ikke være avsluttet 58

60 Strafferett/2015/Johan Boucht –Preventiv nødverge tillatt i viss utstrekning »Dog Rt. 1996 s. 141 (Mobbe): ”Når det dreier seg om fremtidige angrep, vil imidlertid muligheten for å avverge det på annen måte enn ved nødvergehandlinger, vanligvis være større enn i en akutt angrepssituasjon, og det bør skje en streng vurdering av hvilke andre muligheter som foreligger.» –Når får angrepet avverges? »Rt. 1996 s. 141: vurderingen ganske streng »Generell frykt for att en person vil angripe kan ikke være nok 59

61 Strafferett/2015/Johan Boucht Nødvergehandlingen Strl.§ 18: «En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.» –”for å avverge” Indikerer krav på viljeretning –Sml. svensk rett: nødverge en helt objektiv grund 60

62 Strafferett/2015/Johan Boucht –«nødvendig» En sorts endimensjonal vurdering av om nødvergehandlingen trengtes –Ot.prp. 90: kan angrepet avverges med mindre kraftige middel må man nøye seg med det –ikke noe skyldighet å løpe (men kan påvirke forsvarlighetsvurderingen) –Kan potensielt tillate vidtrekkende inngripende 61

63 Strafferett/2015/Johan Boucht –”ikke er uforsvarlig” ”Flerdimensjonal rimelighetskorrektiv” (proporsjonalitetskrav) –Rt. 2007 s. 1172: Rettslig standard som kan endres over tid Ot.prp. 90 (s. 420): Vurderingen noe snevrere enn etter gstrl. § 48 –Dog betydelig margin i forhold til forsvareren Vurderingen skjer i lys av angrepets art, det truede interesse og angriperens skyld –F.eks. barn eller gamle mennesker, psykisk syke etc., lindrig krenking eller uaktsomt angrep? –Liv eller eiendom? 62

64 Strafferett/2015/Johan Boucht –Er vurderingen av forsvarshandlingens rettmessighet subjektiv eller objektiv? Knyter an til hvordan villfarelse om nødvergesituasjonen vurderes –Forskjell mellom villfarelse om faktum og om hvor langt man får gå (rettsvillfarelse): utgangspunktet vid faktum er gjerningssituasjonen som den fremstilte seg for GM –Gstrl. § 48 kan gi inntrykket at GM:s vurdering også er relevant for det normative rommet »Rt. 1974 s. 841: «Om tiltaltes handling…har domsmennene anført at den etter deres mening ikke gikk utover det som for ham fremstilte seg som nødvendig for å avverge et angrep fra B…. kan jeg ikke se at loven på noe punkt er anvendt på slik måte at det kan gi grunnlag for opphevelse av dommen som følge av uriktig lovanvendelse» 63

65 Strafferett/2015/Johan Boucht Ville være merkelig å legge GM:s oppfatning om det normative spillerommet til grunn –Vanskelig å kontrollere maktbruket Vurderingen torde være objektiv –Indikeres i Rt. 1993 s. 1197: ”Ut fra hans subjektive oppfatning har det imidlertid foreligget et rettsstridig angrep rettet mot eiendommen, som etter min oppfatning ville gjøre visse nødvergehandlinger berettiget, så lenge det ble utvist tilbørlig aktsomhet i forhold til andres liv eller helse.» –Også ordlyden i § 18 og forarbeidene til strl. 2005, i det minste mtp nødvendighet (Ot.prp. 90) 64

66 Strafferett/2015/Johan Boucht Visse spesialsituasjoner –1) Nødverge mot myndighetsperson ”Utøving av offentlig myndighet kan bare møtes med nødverge når myndighetsutøvingen er ulovlig, og den som gjennomfører den, opptrer forsettlig4 eller grovt uaktsomt» –Utg.punkt: nødverge er tillatt under vissa betingelser –Begrensingene i linje med tidligere rettspraksis (se Rt. 1989 s. 1265) –Må tolkes i lys av § 155 om vold eller trusler mot offentlig tjenestemann –Sml finsk og svensk rett: «uppenbart överträder sina befogenheter” Forsvarlighetsvurderingen er striktere enn etter 1. ledd 65

67 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Nødverge som går ut over tredje man –Nødverge gjelder kun mot angriperen Vurderes etter § 17 om nødrett Rt. 1979 s. 429 (Promilleflukt), 1988 s. 384 66

68 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Nødrett (strl. § 17) ”En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.» –«Rett står mot rett» 67

69 Strafferett/2015/Johan Boucht Trusselen trenger ikke bero på brott –Men: att faren er selvforskyldt synes å kunne påvirke vurderingen (Rt. 1976 s. 864, 1996 s. 269) Hvilke interesser omfattes? –Alla av rettsordningen beskyttete lovlige interesser (også f.eks. en stålen bil) –Liv, helse, eiendom, ære, økonomiske interesser 68

70 Strafferett/2015/Johan Boucht Nødrettshandlingen –Interesseavveining: skaderisikoen for å ikke gripe in mot den risiko nødrettshandlingen innebærer Faregrad og omfang av den skade som risikeres, men også sannsynligheten for at redningsaksjonen blir fremgangsrik Får ikke finnes noe rimelige alternativ får å avverge trusselen Økonomiske interesser må som hovedregel vike for fare mot person –Rt. 1985 s. 1, Rt. 1994 s. 48, Rt. 1994 s. 1407 69

71 Strafferett/2015/Johan Boucht 3. Selvtekt Regulert i strl. §19 –«En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand.» Utgangspunkt: selvtekt er ikke lovlig 70

72 Strafferett/2015/Johan Boucht –Lovlig selvtekt gjelder kun gjenopprettende selvtekt Selvtekt som etablerer nyordning ikke tillatt –Totalvurdering av om det er rimelig i situasjonen –Forsvarlig makt får brukes når rettskrenkingen er åpenbar Strengt nødvendig maktutøving, som ikke er uproporsjonal til det som oppnås gjennom selvtekten 71

73 Strafferett/2015/Johan Boucht 4. Samtykke Samtykke kan gjøre en rettsstridig handling lovlig –To typer: samtykke som del av gjerningsbeskrivelsen eller ikke som en del av den I lovtekst: f.eks. 271 sammen med § 276 Generelt må relevansen vurderes i forhold til enkelte delikt 72

74 Strafferett/2015/Johan Boucht Et gyldig samtykke må oppfylle visse kriterier –1) den krenkete personen må ha kompetanse og evne til å gi samtykke –2) den krenkete personen må ha tilstrekkelig kunnskap –3) Samtykke må være frivillig –4) Det må gis senest på handlingstidspunktet Rt. 2003 s. 687 73

75 Strafferett/2015/Johan Boucht –5) Offeret må få gi samtykke Kan ikke samtykke til drap (§276) –Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn§275 Ikke heller betydelig skade på kropp og helse –Men: straffen kan settes under minstestraff eller etter mildere straffart enn i§276 Vid offentlige interesser kan privatperson ikke gi samtykke, f.eks. promillekjøring Samtykke kan gis til §271 (kroppskrenkelse), §272 (grov kroppskrenkelse), §273 (kroppsskade) og§274 (grov kroppsskade) –Se f.eks. Rt. 1993 s. 117 (slåsskamp) 74

76 Strafferett/2015/Johan Boucht –Virker som om friende samtykke ikke entydig gjelder uaktsomme legemskrenkelser, f.eks.§ 281 Rt. 1978 s. 1275 (passasjerer som dog); Rt. 2007 s. 1774 (båt) –I en del situasjoner har samtykket en annen funksjon og gjenfinnes i stedet på A1 Samtykke kan ses som en del av den tillatte risiko –F.eks.: X samtykker til å delta i bretur med guide: Samtykket til skade som kan oppstå får dog anses gjelde kun så langt som den tillatte risiko gjelder, hvilket får anses korrelere med den objektive siden av guidens aktsomhetskrav 75

77 Strafferett/2015/Johan Boucht 5. Myndighetsutøvelse Myndighets handlende etter tjenesteplikt –F.eks. politiets myndighet å bruke maktmiddel etter politiloven§ 6 Rettmessighetsgrunn: kompetansenormer gjør handlingen lovlig Forholdet nødverge - maktmiddel 76

78 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) Hvordan er den tillatte nødvergehandlingen definert? 2) Kriterier for gyldig samtykke? 77

79 Strafferett/2015/Johan Boucht Skyld (B1-B2) Grunnleggende element i dagens strafferett –Konformitetsprinsippet: kun den kan straffes som hadde anledning og evne å retta seg etter loven Den som ikke kan styre sine handlinger kan ikke bebreides Strl. 2005: Skyldkravet har to dimensjoner –1) Tilregnelighet A) Straffbar alder B) Tilstrekkelig psykisk kapasitet –2) Subjektiv skyld A) Forsett B) Uaktsomhet 78

80 Strafferett/2015/Johan Boucht 1. Tilregnelighet – generelt (B1) Ulike argument –Prinsipielt: Urettferdig å straffe den som handlet under innflytelse av sykdom eller bevisstløshet –Med hensyn til konsekvens: Prevensjon har sannsynligvis ingen effekt Straffbarhet krever att GM er tilregnelig på handlingstidspunktet –Etter dommen: kan påvirke gjennomføringen  Strpl. § 459 1. ledd 79

81 Strafferett/2015/Johan Boucht A. Kriminell lavalder I Norge 15 år –Det samme f.eks. i Finland og Sverige Gjelder fra og med 15-års dagen –Sml. Finland: dagen etter han bursdagen 80

82 Strafferett/2015/Johan Boucht B. Psykisk minstekapasitet Redusert ansvarsevne grunnet sykdom kan beaktes på ulike måter: –Ikke i det hele tatt –Vurderes innenfor reaksjonsfasen (Sverige) –Tilregnelighet er betingelse for straff Norge Strl. § 20 angir tre grunner for utilregnelighet (viderefører gjeldende rett) –Psykotisk –Psykisk utviklingshemmet i høy grad –Stark bevissthetsforstyrrelse 81

83 Strafferett/2015/Johan Boucht –1) Psykotisk «vedkommende mangler evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen» Ulike angrepsmåter: medisinsk, psykologisk og blandet Norge: det medisinske prinsipp –Andenæs: «Er først den medisinske psykosediagnose på det rene, er dermed den strafferettslige utilregnelighet gitt, uten at det er nødvendig å stille spørsmålet om det er noen sammenheng mellom sykdommen og den straffbare handling.» –Dog Rt. 2008 s. 549: rusutløste psykoser som opphører når den toksiske virkningen avtar er ikke relevant psykose –Læren ikke uproblematisk »Sml f.eks. Finland: blandet prinsipp 82

84 Strafferett/2015/Johan Boucht –2) Psykisk utviklingshemmet i høy grad Den intellektuelle evnen klart lavere (  IQ 55) Men: den intellektuelle evnen kan også påvirke vurderingen av forsett og uaktsomhet 83

85 Strafferett/2015/Johan Boucht –3) Stark bevissthetsforstyrrelse Absolutt: koma Relativ: Hypnose, søvnganger, en del febertilstand, epileptiske tilstand –Sml: finsk og svensk rett: slike tilstand vurderes innen handlingsbegrepet (i Norge: Jacobsen) Rt. 2008 s. 549: rusutløste psykoser kan oppfattes som bevisstløshet Straffritak uavhengig av om selvforskyldt eller ikke, med unntak for rus (strl. § 20 2. ledd) 84

86 Strafferett/2015/Johan Boucht –Bevisspørsmålet? –Nedsatt tilregnelighet Ikke utilregnelig, men nedsatt evne –Strafflindring: strl. § 78 og§ 80 p. f–h 85

87 Strafferett/2015/Johan Boucht NOU 2014:10: Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern –Utgangspunktet er det samme (det medisinske prinsipp), men foreslår viss revidering av prinsippene, »1) Sakkyndige uttaler seg kun om det medisinske tilstand »2) De tilstand som innefattes utvides noe »”tilstand som kan likestilles med psykose” »3) Beviskravet blir det same som for andre straffbarhetsbetingelser: utøver rimelig tvil »4) Betreffende regelen att selvforskyldt utilregnelighet skall medføre straffeansvar 86

88 Strafferett/2015/Johan Boucht 2. Subjektiv skyld Konformitetsprinsippet: –Kun den som kunne ha handlet annerledes kan straffes: GM må kunne bebreides  Krav på forsett eller uaktsomhet vid handlingstidpunktet -Tidligere fantes også objektivt ansvar -Gstrl. § 195 om seksuell omgang med barn under 14 år -MEN: Rt. 2005 s. 833 87

89 Strafferett/2015/Johan Boucht -Strl.§ 21: forsett er utgangspunktet om ikke annet er bestemt (også i spesiallovgivningen) -Uaktsomhetsansvar krever bestemmelse i loven -Unntak: Vissa eldre spesiallover Forskjell mellom følger og andre gjerningsmoment –Men Rt. 1991 s. 600: ”Det som gjelder for forsett med hensyn til følger, gjelder tilsvarende med hensyn til andre gjerningsmomenter i vedkommende straffebud.» 88

90 Strafferett/2015/Johan Boucht Skyldformene (strl. §§ 22–24) A. FORSETT (strl. § 22) –1) Hensiktsforsett Grunnen for GM:s handling er å oppnå følgen –Bygger på det s.k. voluntative elementet Også lav sannsynlighet for følge medfører ansvar Også følger som oppfattes som nødvendige for å oppnå effekten (sikkerhetsforsett?) 89

91 Strafferett/2015/Johan Boucht –2) Sannsynlighets- eller sikkerhetsforsett A) Sikkerhetsforsett: følgen oppfattes som praktisk sikker (‘praktisk visshet’), dvs. ingen egentlig tvil 90

92 Strafferett/2015/Johan Boucht –B) Sannsynlighetsforsett Følgen eller gjerningsmomentets eksistens er overveiende sannsynlig –Mer enn 50 % Subjektiv sannsynlighet (f.eks. Rt. 1966 s. 698) –Samtidig får vurderingene ofte et objektivt preg Utgangspunktet er at terskelen er samme for alle typer brott –MEN: jo alvorligere lovbruddet er, jo mer forsiktig må man være med å godta sannsynlighetsgrad ned mot 50 % (Ot.ptp.90) 91

93 Strafferett/2015/Johan Boucht –Sannsynlighetsforsettet har en del problem vid: Matematisk usannsynlighet Bevisst mangel på kunnskap (Rt. 1954 s. 20) Bevismessig: utover rimelig tvil att over 50 %! 92

94 Strafferett/2015/Johan Boucht –C) Den positive innvilgelsesteori (dolus eventualis) Grenser mot uaktsomhetsansvar GM holder det for mulig at gjerningsbeskrivelsen dekkes, og beslutter seg for å handle selv om dette med sikkerhet ville være tilfellet –Erstattet den hypotetiske innvilgelsesteori, dvs. mistanke + GM ville ha tatt den selv om han hadde ansett vedkommende omstendighet sikker eller overveiende sannsynlig –Rt. 1991 s. 600, Rt. 1991 s. 741 og Rt. 2009 s. 750 93

95 Strafferett/2015/Johan Boucht Vurdering i to ledd: –1. ledd: kognitivt krav: mistanke –2. ledd: voluntativt krav: beslutning om å gjennomføre handlingen »Krav på praktisk sikkerhet (sml Ot.ptp.90: overveiende sannsynlighet) 94

96 Strafferett/2015/Johan Boucht –Hvordan bevise at en beslutning er tatt? Rt. 1991 s. 600: ”gjerningsmannen  kan  gjennom sin adferd ha lagt for dagen at han har besluttet å foreta handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet» 95

97 Strafferett/2015/Johan Boucht Relevante faktorer (Stigen, 2010) –Om GM erkjente relativt høy sannsynlighet for overtredelse (Rt. 1980 s. 79) –Om GM opptrådde særlig hensynsløst eller med stor beslutsomhet (Rt. 2005 s. 83) –Om GM var særlig opprørt –Om gjerningen var vel overveid eller en impulshandling (Rt. 2005 s. 83) –Om interessen å foreta gjerningen var særlig stor (LG-2004-24227) –Om GM forsøkte forebygga overtredelse (Rt. 2009 s. 750, LE-2006-111075) 96

98 Strafferett/2015/Johan Boucht –Dolus eventualis ikke uproblematisk Vanskelig å formulere kriteriene –Rt. 1980 s. 979:”tatt denne muligheten på med på kjøpet” »Sml. Rt. 1991 s. 741? –Også en del formuleringsproblem i underrettene »Rt. 2009 s. 1014 (avsn. 8), Rt. 2009 s. 750 (avsn. 88), Rt 2004 s. 1769 Fortsatt hypotetiske element Bevisproblem –Sml. likgiltighetsuppsåt i svensk rett mistanke om overtredelse + overtredelsen ikke en grunn å avstå fra gjerningen –Innstillingen til effekten avgjørende –Sml. også med dolus eventualis i tysk rett Forholdvis nærliggende mulighet for overtredelse + “sich damit abfinden” 97

99 Strafferett/2015/Johan Boucht Bevisning av forsett – alminnelige synspunkter Generelt vanskelig å bevise forsett –Subjektive bevissthetsprosesser som ikke er objektivt iakttagbare –Hvis GM:s tilståelse mangler, så får vurderingen ofte et objektivt preg Ytre omstendigheter, vitneprov og alminnelige erfaringssatser 98

100 Strafferett/2015/Johan Boucht –At handlingen skjedde under affekt eller impulsivt utelukker ikke forsett (Rt. 1974 s. 66 og Rt. 2004 s. 291) Strahl: ”Han ser rött, men han ser.” –Kreves ikke at GM har klar bevissthet om alla gjerningsmoment (Ot.prp. 90 s. 426, Andenæs s. 240) «det slørede, halvklare forsett» –Viss forsiktighet dog motivert 99

101 Strafferett/2015/Johan Boucht B. Uaktsomhet Avvik fra en akseptert og forventet standard To typer: –Bevisst: GM har en mistanke om at rekvisitten er oppfylt –Ubevisst: GM har ikke ens overveid muligheten at rekvisitten er oppfylt, men han burde ha gjort det Forskjellige grader –Grov og vanlig Liten uaktsomhet, ”kunne ha innsett følgen» (culpa levissima), blev opphevet i strl. 2005 (dog ran med døden til følge) 100

102 Strafferett/2015/Johan Boucht Uaktsomhetsvurderingen –Ikke nok at man etterpå innser at noe gikk galt –Vurderingen skjer i 2 ledd: 1) objektiv norm: var risikoen tillatt 2: den subjektive forutsetning: burde GM ha hatt tilstrekkelig innsikt 101

103 Strafferett/2015/Johan Boucht –Steg 1: den objektive normen Gjerningen må objektivt avvike fra forsvarlig opptreden Ulike faktorer: lov, forskrift, sedvane, rettspraksis –Ytterst pater bonus familias: fornuftig og samvittighetsfull person på livsområdet –Eksisterende praksis på området ikke nødvendigvis nok (Rt. 1952 s. 301) »Livsområdet påvirker normen: sjøtrafikk, biltrafikk, sprengvirksomhet etc.(Rt. 1993 s. 605 Seacat, Rt. 1990 s. 1021) »Den som agerer på et livsområde må akseptere normene »Kan ikke frede sig med at man ”ikke visste” 102

104 Strafferett/2015/Johan Boucht Steg 2: det subjektive leddet: finnes grunner å bebreida GM for att han brutt mot en objektiv norm –To spørsmål: 1) Hva kunde GM ha gjort for å få tilstrekkelig innsikt? 2) Hadde GM tilfelle og evne å etterkomme dette? –Hensyn må tas til GM:s personlige forutsetninger og de interesser som er blitt krenket, liksom til gjerningens alvorlighet 103

105 Strafferett/2015/Johan Boucht –Grov uaktsomhet (§ 23 2. ledd) Handlingen svært klanderverdig –Større avvik fra den forsvarlige normen I dag kreves noe mindre enn etter gstrl. 1902 (Rt. 1970 s. 1235) 104

106 Strafferett/2015/Johan Boucht Nærmere om vurderingen –Grensen mellom aktsomme og uaktsomme handlinger er skjønnsmessig i lys av straffebudet (skyddsinteresset + den aktsomhet som kan kreves) –Mildere vurdering: Rt. 1951 s. 1028: Bil kjørte forbi buss, men feilvurderte avstanden  Ikke ansvar Rt. 1974 s. 1301: skipsfører som ”ved forsnakkelse» angav feil kurs og kjørte på grunn  Ikke ansvar –Strengere vurdering: Rt. 1986 s. 1271: svingte til venstre å kjørte på syklist  uaktsom Rt. 1990 s. 1021: Bilist fokuserte på motorsyklist å kjørte in i bil  uaktsom Rt. 1986 s. 1364: togekspeditør som lagt sporveksel feil og to tog kolliderte  uaktsom 105

107 Strafferett/2015/Johan Boucht Rt. 1994 s. 1411: ryggede bil på P-plass å kjørte på person  uaktsom Rt. 1973 s. 1427 (kokeplate)  uaktsomhet Rt. 1993 s. 605 (M/S Seacat): grunnstøting grunnet feil navigering  ikke ansvar (jfr Rt. 1986 og 1995) Rt. 1995 s. 1483 (Runaway train): lokføreren hadde vid rutinesjekk ikke sett at bremsen ikke stod riktig hvorved toget kolliderte med et annet tåg  uaktsomt –En ungdom kan normalt avkreves mindre riskinnsikt Rt. 1983 s. 1458 og Rt. 1977 s. 108 –De samme krav gjelder ikke nødvendigvis etter strl. og spesiallovgivningen (Rt. 2002 s. 1139; sml. Rt. 1963 s. 744) 106

108 Strafferett/2015/Johan Boucht Dekningsprinsippet Skylden må foreligge på gjerningstidspunktet og dekke hele den objektive gjerningsbeskrivelsen (følger og gjerningsmoment) –Strl. § 25; Rt. 1982 s. 682 –Ikke omstendigheter utenfor gjerningsbeskrivelsen (Rt. 2008 s. 1342 Munch-rån) –Ikke alle ledd i den relevante begivenhetsutviklingen –Samme gjelder for uaktsomhet (Rt. 1994 s. 1411) –Ved unnlatelsesdelikt: ikke-eksistens av noe visst 107

109 Strafferett/2015/Johan Boucht Unntak: objektive overskudd –Vtl. § 22: forsett foreligger i forhold til at man drikker, ikke til promillenivået (Rt. 1951 s. 335) En spesiell skyldform: s.k. subjektive overskudd –Subjektivt trekk i den objektive gjerningsbeskrivelsen som strekker seg utover gjerningen Eksempel: hensikt eller fullbyrdelsesforsett vid forsøk –Forsett om vinning (f.eks. § 321)? 108

110 Strafferett/2015/Johan Boucht Faktisk uvitenhet (§ 25) og forsett ”Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart.» –Feilaktig oppfatning eller total uvitenhet om relevante gjerningsmoment utelukker forsett (faktisk villfarelse) 109

111 Strafferett/2015/Johan Boucht –Visse spesialsituasjoner 1) Aberratio ictus –A vil skyte B, som hopper åt siden, hvorved C treffes –Ulike løsningsmodeller 2) Error in obiecto –A vil skyte B, men forveksler ham med C som treffes og dør 110

112 Strafferett/2015/Johan Boucht Dekningsprinsippet gjelder også negative rekvisitt, e.g. nødverge og nød –Kun villfarelse (ikke uvitenhet) utelukker forsett –Putative situasjoner: feilaktig oppfatning om fakta som skaper en straffriende grunn Det normativt tillatte vurderes i lys av GM:s oppfatning om faktum Feiloppfatning om hvor langt man får gå: rettsvillfarelse etter strl. § 26 –Sml. finsk rett som oppstiller tilleggskrav : ”med fog uppfattade situationen” 111

113 Strafferett/2015/Johan Boucht Straffansvar vid rus Spesialregler for rustilstand på kriminalpolitiske grunner To typer: –A) Tilregnelighet etter strl. § 20 2. ledd: ”Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff» –B) Forsett i strl. § 25 3. ledd: “Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru» 112

114 Strafferett/2015/Johan Boucht A: Tilregnelighet ved rus –Bakgrunnen er gstrl. § 45 fra 1929 –GM bebreides for at han frivillig beruset seg; hva som skjer deretter er irrelevant –Hva er rus: Alle typer rus: alkohol, narkotika, legemiddel, kombinasjoner –Rt. 1978 s. 1121 (Vival) Ingen distinksjon mellom typiske og atypiske rus –Rt. 1963 s. 46 og Rt. 2008 s. 1393 »Avgjørende er om ruset er selvforskyldt 113

115 Strafferett/2015/Johan Boucht Hva innebærer “selvforskyldt”? –At ruset er uaktsomt (Rt. 1967 s. 688, 1973 s. 1441, 1983 s. 202) –Andenæs: ”…så snart det kan legges gjerningsmannen til last at han ble beruset, og det er tilfellet når han tar til seg et så stort kvantum at han må regne med muligheten av at han kan miste den fulle kontroll over seg selv.” Rt. 1983 s. 202 114

116 Strafferett/2015/Johan Boucht –Utgangspunktet er at ruset er selvforskyldt med mindre særlige grunner foreligger: 1) uvitenhet om at man fått i seg rusmiddel (Rt. 1977 s. 644) 2) i viss grad om blygsam mengde alkohol årsaker betydende forstyrrelse (i det minste hvis særlige omstendigheter foreligger) 3) i visse fall vid samvirke mellom alkohol og legemiddel (Rt. 1988 s. 254) –Tilfeldig psykose som følge av selvforskyldt rus utgjør bevissthetsforstyrrelse (Rt. 2008 s. 549) –Straffet kan settes ned etter strl.§80 p. h (Rt. 1983 s. 628) 115

117 Strafferett/2015/Johan Boucht B. Forsettsvurdering ved selvforskyldt rus –Opprinnelige gstrl.§45 innholdet ikke noe om forsett Rt. 1934 s. 1096 (dagens form i Rt. 1961 s. 547) –Vurderingen bygger på hypotetisk prov Hva hadde GM oppfattet som edru? –Forsett må utelukkes om manglende innsikt også i edru tilstand er en bemerkelsesverdig mulighet som ikke kan utelukkes Rusgraden er irrelevant (Rt. 1961 s. 547) 116

118 Strafferett/2015/Johan Boucht –Visse begrensninger Hensikt og overlegg Fullbyrdelsesforsett vid forsøk? –Regelen burde være at subjektive overskudd ikke kan fingeres 117

119 Strafferett/2015/Johan Boucht Dagens ordning ikke uproblematisk –Hypotetiske vurderinger (liksom risikovurderinger) vanskelige å gjøre Rushandlinger begås i tillegg ofte i affekt –Problematisk avvik fra skyldprinsippet: man dømmer til straff for noe som GM faktisk ikke innså –Det kriminalpolitiske grunnlaget neppe entydig –Bevisvanskelighetene neppe uoverstigelige –Sml. finsk rett og nyere svensk rett (NJA s. 2011 611) –Burde Norge endre sine regler? 118

120 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) Forsettsformene? 2) Vurderingen av uaktsomhet? 3) Dekningsprinsippet? 119

121 Strafferett/2015/Johan Boucht Straffrihetsgrunner II: Unnskyldingsgrunner (B3) Rettsvillfarelse, overskridelse av nødverge & nød, politiprovokasjon (og frivillig tilbaketreden) 120

122 Strafferett/2015/Johan Boucht A) Rettsuvitenhet (§ 26) –«Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom» –GM er uvitende om gjerningens rettsstridighet Kun i unntaksfall (sml. forsettsrelevant faktumvillfarelse) –Strl. 2005: kunnskap om alle former rettsutvitenhet Tidligere distinksjon mellom egentlig og uegentlig rettsvillfarelse gjelder ikke lenger 121

123 Strafferett/2015/Johan Boucht –Generelt kreves kunnskap om to forhold: 1) ”de alminnelige samlivsregler” 2) særregler for aktuelt yrke eller bransje (Rt. 1986 s. 1095) –Aktsomhetsnormen er normalt meget streng –Relevante vurderingsgrunner (regelen eller subjektet): Loven er ny og avviker fra tidligere (Rt. 1994 s. 850) GM:s stilling (Rt. 1956 s. 738) Att GM er fremmende på plassen (Rt. 1981 s. 444) Hvis lovens rekkevidde byr på tvil (Rt. 1983. 1444)  Helhetsvurdering - Eksempel: Rt. 1984 s. 1066 (Snowwhite), 1981 s. 444, 1996 s. 156, 1994 s. 599 (Midtlinje) og 1999 s. 601 (Mikrofly) 122

124 Strafferett/2015/Johan Boucht –Ot.prp. 90: i visse situasjoner må aktsomhetsnormen lempes på sml. med gstrl. §57 (sml. Rt. 1978 s. 569 (Buksetoll)) Myndighetene har ikke gjort nok for å forhindre rettsuvitenhet Vid s.k. pre judisielle forhold –Domstolen har to muligheter: 1) Ved aktsom villfarelse: frie 2) Ved uaktsom villfarelse: –Straffe –Frie etter§ 61 om straffutmålingsfrafall vid særlige grunner –Sette ned straffet etter §80 p. j 123

125 Strafferett/2015/Johan Boucht B) Overskridelse av nødverge og nødtilstand –Om GM gått for langt ved utøvende av nødverge, nød eller selvtekt Forutsetter eksistensen av en rettmessighetsgrunn Vid nødverge også i forbindelse med lovlig pågripelse eller for å avverge flukt For langvarig forsvar? 124

126 Strafferett/2015/Johan Boucht –Straffritak strl. § 81 p. b.1 av ”særlige grunner» Forutsetter ekstraordinære forhold, f.eks. sterk tidspress som gjør overskridelsen meget forståelig Vid nødverge også om overskridelsen beror på ”en sinnsbevegelse eller bestyrtelse som er fremkalt ved angrepet» –Sml. Gstrl. 48: absolutt straffrihetsgrunn –Mangler grunn for straffritak: nedsettelse etter§ 80.d Under minstestraffen eller mildere straffart 125

127 Strafferett/2015/Johan Boucht C) Provokasjon ved etterforskingen –Straffrihet har også kunnet følge trekk vid politiets etterforsking Rt. 1984 s. 1076 (Politiheroin I), Rt. 1992 s. 1088 (politiheroin II), Rt. 1§988 s. 407 (Skrik), Rt. 2000 s. 1223 (Politiheroin III) og Rt. 2008 s. 1659 –Den straffbare handlingen ville ikke skjedd uten politiets provokasjon (”etterforskningen ellers er beheftet med så alvorlige mangler og betenkeligheter at den ikke kan godtas som grunnlag for en domfellelse») 126

128 Strafferett/2015/Johan Boucht Medvirkning (strl.§15) Generelt medvirkningstillegg (sml. tidligere rett): –”Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt»  Alle som på en eller annen måte medvirket, om ikke medvirkning er blitt unntatt fra ansvar, f.eks. -§ 269 (redaktørs ansvar),§209; brudd på taushetsplikt;§129: deltakelse i voldelig sammenslutning med politiske mål Også i spesialstrafferetten –Viss nykriminalisering: medvirkning til promillekjøring 127

129 Strafferett/2015/Johan Boucht Ansvar forutsetter at noen bidrar til ett lovbrudd –1 ) fysisk: samarbeid med å utføre brottet –2) psykisk: råd eller annen oppmuntring –3) passiv: har nærværet under brottet Kategoriene nærmest en betegnelse, ikke operasjonaliserbare i seg selv 128

130 Strafferett/2015/Johan Boucht Begrepsmessig forskjell mellom hovedhandlingen og medvirkningshandlingen –Husabø: «den umiddelbare utføringen av gjerningen» Vid følger: den som utfører den siste gjerningen innen følger inntreder Vid farebrott: den som utløser den faktor som kan føre til at faren for følge blir realisert Vid handlingsdelikt: den kroppsrørelse som umiddelbart får til følge at overtredelsen blir oppfylt 129

131 Strafferett/2015/Johan Boucht I forhold til ansvar er forskjellen dog irrelevant –Alle GM vurderes utenfra sin innsats og forståelse av situasjonen –Ansvar kan oppstå selv om ingen dømmes for hovedhandlingen –Medvirkning kan kun forekomme før og under gjerningen, ikke etterpå 130

132 Strafferett/2015/Johan Boucht Da gjerningsmennene samvirker kan det være motivert i straffutmålingshenseende å skille mellom medvirkere og selvstendige gjerningsmenn –1) To eller flere samvirker om å begå brott, og enhver bidrag oppfyller brottsbeskrivelsen Alle er gjerningsmenn –2) Om det foreligger arbeidsfordeling vid sammensatte brott (f.eks. en truer og den andre tar pengene) Ulike løsningsmuligheter –3) Om en av medvirkerne utfører en kvalifisert gjerning –4) Når en person er hovedmann, men en eller flere andre har hatt avgjørende funksjoner for realiseringen (medvirkende årsakssammenheng) –5) Flere deltar og kun den samlede innsatsen gjør at brottet blir fullbyrdet 131

133 Strafferett/2015/Johan Boucht Ansvaret nokså vidt –Rt. 1982 s. 1315, 1989 s. 1004 –Mer forsiktig i Rt. 2001 s. 1671 (Rt. 2000 s. 1455) Medvirkning må ikke være hjelpsom i seg Men ikke nok at man ger uttrykk for å ikke mistykke Andenæs: om GM er uvitende om medvirkningen eller om den ikke har noe som helst relevans, så kan ansvar for forsøk oppstå –Rt. 2014 s. 1134 og 2014 s. 930 (ankomst etter rånet) Vid overenskomst om å begå brott kreves mer enn å bare avbryte deltakelse (Rt. 1984 s. 1300) 132

134 Strafferett/2015/Johan Boucht –En spesiell form er passiv medvirkning Strukturelle koblinger til unnlatelsesansvar –Sml. også strl.§196 –I visse fall strekker seg ansvaret betenkelig langt Rt. 1982 s. 1315 (Hasjseiler) og 1984 s. 1004 –Senere er striktere krav blitt oppstilt Rt. 2000 s. 1455, 2001 s. 1671 Rt. 2003 s. 202 bygget på mindretallet i Rt. 1982 Rt. 2005 s. 934: medvirkning krever positiv tilskyndelse 133

135 Strafferett/2015/Johan Boucht –Men i Rt. 2005 s. 1319 synes HR ha gått tilbake til hasjseiler-approachen Lignende i Rt. 2009 s. 187 (under tvil)  omfatningen av ansvaret synes å påvirkes av oppfatningen om gjerningens oppfattede straffverdighet –Mer klart ansvar ved plikt att handle Rt. 2013 s. 1404 (barn uten stell) Rt. 2009 s. 1365, 2010 s. 1630, 2002 s. 1717 (Ormerod) 134

136 Strafferett/2015/Johan Boucht Medvirkning til straffri handling unntaksvis straffbar –Medhjelp til selvmord –Gjerningsmannen er utilregnelig (Rt. 2003 s. 1455) –Sannsynligvis også om Norge kun har jurisdiksjon over medvirkeren Ansvar krever at gjerningen er fullbyrdet –Ellers forsøk til medvirkning 135

137 Strafferett/2015/Johan Boucht Forsøk (strl. §16) Forsøk er generelt straffbar hvis ikke annet er bestemt –«Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt.» Forsett kreves, uaktsomt forsøk ikke mulig –Rt. 1999 s. 874, 2005 s. 314, 2010 2. 1195 Se dog Rt. 2008 s. 867 og 2011 s. 1455 136

138 Strafferett/2015/Johan Boucht Når blir det forsøk? –1) avgrensing oppover mot fullbyrdet brott Brottet er fullbyrdet når følgen er inntrådt eller gjerningsbeskrivelsen ellers er oppfylt –Sml. fullbyrdet forsøk –2) Avgrensing nedover mot straffri forberedelse Ofte vanskelig, dvs. når overskrids forsøkspunktet? To kriterier må oppfylles: objektivt og subjektivt 137

139 Strafferett/2015/Johan Boucht –1) Objektivt krav «foreta noe som leder direkte mot utføringen» –I tid og karakter nære sammenheng med brottet –Tanke om å begå brottet ikke nok I noenlunde umiddelbart sammenheng med den fortsatte gjerningen –Usikkerhet om tidspunktet når brottet skjer er irrelevant Spesialfall: Rt. 1995 s. 1738: holdt våpen mot hodet på politimann –Flertallet: endelig beslutning om drap 138

140 Strafferett/2015/Johan Boucht –2) Subjektivt krav Forsett at fullbyrde gjerningen (fullbyrdelsesforsett) –Rt. 1998 s. 1971 139

141 Strafferett/2015/Johan Boucht –Spørsmål om tolking av straffebudet for å avgjøre om gjerningen er tilstrekkelig straffverdig Vad har GM gjort (intensitet og omfang)? Hvor mye gjenstår? Hvor lang tid til brottet ville fullbyrdes (Rt. 2008 s. 867) Sammenheng mellom forsettet og «det ytre forløp» (Rt. 2005 s. 1625; også Rt. 1979 s. 1265) Det psykologiske forskjell mellom det som er blitt utført og det som gjenstår (Rt. 1995 s. 17, 1996 s. 766, 2008 s. 867 og Rt. 2010 s. 1011)) Men også relativt høye krav på sannsynlighet (Rt. 1939 s. 890 (loft)) –Synes å være en forskjell mellom fall da GM er blitt avsløret og då han ikke er blitt det (også Rt. 1991 s. 95, 1996 s. 766 og kanskje i Rt. 1995 s. 17 (parykk) og Rt. 1995 s. 1738; se også Rt. 1996 s. 766 (rån i bil) 140

142 Strafferett/2015/Johan Boucht –Forsøk som unnlatelse kan medføre straffeansvar –Sml. førsøkslæren i finsk og svensk strafferett To kriterier: fullbyrdelseshandling + konkret fare for fullbyrdelse Utjenlige forsøk, dvs. da brottet er ontologisk umulig å fullbyrde? –Ingen relevans, norsk rett bygger på det subjektive prinsipp –Rt. 1993 s. 916, 2004 s. 598, 2011 s. 1455 –Sml. finsk og svensk rett 141

143 Strafferett/2015/Johan Boucht Tillbakatreden fra forsøk Strl. §16 2. ledd –«Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet straffes likevel ikke for forsøk» –Unnskyldningsgrunn: terskelen for straffbart forsøk er overtrådt, men gjerningen er ikke blitt fullbyrdet (Rt. 1948 s. 331) Både følger og andre gjerningsmoment Rt. 1993 s. 1495 om utvidende tolking av bestemmelsen –Ufullendt forsøk: GM har noe moment igjen innen gjerningen er fullbyrdet Det som kreves er at GM frivillig avstår fra a fullbyrde brottet Frivillig: av egen vilje, ikke grunnet risk for å bli oppdaget 142

144 Strafferett/2015/Johan Boucht Fullendt forsøk –GM har gjort alt som er nødvendig for å fullbyrde brottet, men følgen har enda ikke oppstått –Straffrihet krever at han virkelig lykkes med å avverge følgen (Rt. 1963 s. 25) –Må forventes at avvergelsen er utført innen brottet er blitt oppdaget Se dog Rt. 1964 s. 675 143

145 Strafferett/2015/Johan Boucht Spørsmål 1) Medvirkningsformerne? 2) Førsøkets avgrensing mot straffbar forberedelse? 144

146 Strafferett/2015/Johan Boucht Foretaksstraff Gode grunner å straffe foretak –NB: foretak har ikke selve handlingshabilitet; det kreves mennesker bak Reguleres i strl.§§ 27–28 –§27: ansvarsbestemmelse –§28: opportunitetsbestemmelse  ansvaret er fakultativt 145

147 Strafferett/2015/Johan Boucht 1) Objektiva rekvisitt –”Foretak”: alle typer organisert virksomhet, uansett organisasjonsform Inkl. politiske partier (Rt. 2004 s. 1457), offentlig virksomhet og enkeltforetak (dog ne bis in idem: Rt. 2003 s. 1776 og 2007 s. 785) –”straffebud har overtretts” Alle straffbare gjerninger omfattes (Rt. 2000 s. 2023) 146

148 Strafferett/2015/Johan Boucht –Tilknytningskrav: ”handlet på vegne av” GM må være knuten til foretaket (positiv hjemmel) Også selvstendig operatørs virksomhet –Rt. 1982 s. 645 –Senere en videre tolking: Rt. 2001 s. 1237 og Rt. 2010 s. 1608 Også handlingen må være ”på vegne av” –Private handlinger er utelukket –I foretakets interesse (Rt. 1982 s. 645) –GM:s posisjon i foretaket –Ibland fremført att handlingens har samsvart med gjeldende instrukser av relevans  tvilsomt (Rt. 2007 s. 1684) 147

149 Strafferett/2015/Johan Boucht –Vid overlatelser er utgangspunktet at straffansvaret følger med (Rt. 1995 s. 1922, 2002 s. 1722) –Unntak fra sedvanlige prinsipper 148

150 Strafferett/2015/Johan Boucht 2) Subjektive krav –Unntak fra vanlige skyldregler –1) GM:s skuld Strl. § 27: ”selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet» –Nok att straffebudet objektivt er blitt overtrett (Rt. 2002 s. 1312 er ikke blitt videreført) –Det samme ved anonyme feil og s.k. kumulativ skyld –Se dock§ 28 p. b –Ot.prp. 90, s. 242: Ansvar skall dog ikke oppstå ved ”hendelige uhell” eller ved force majeure 149

151 Strafferett/2015/Johan Boucht –2) Foretaksledningens skyld Ibland menes at foretaksstraff da GM ikke kan straffes krever at foretaksledelsens utvist skyld –Rt. 2007 s. 1684: ledelsens skyld er ikke en betingelse –De lege ferenda: en annen ting 150

152 Strafferett/2015/Johan Boucht –Strl.§ 27 må leses samme med§ 28 a) straffens preventive virkning, b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld, c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet, d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser, e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet, f) foretakets økonomiske evne, g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff. 151

153 Strafferett/2015/Johan Boucht –Compliance tilskrives ikke relevans, jfr p. c Kausalsammenheng synes å kreves Foretaksstraff er bot –«Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning» 152

154 Strafferett/2015/Johan Boucht Foretaksstraffets struktur Axelsen, LoR 2009, s.196153