Livsmot og mestring i folkehøgskolen Hvordan kan folkehøgskolen i bidra til livsmot og mestring for alle elevene?

Presentasjon om: "Livsmot og mestring i folkehøgskolen Hvordan kan folkehøgskolen i bidra til livsmot og mestring for alle elevene?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Livsmot og mestring i folkehøgskolen Hvordan kan folkehøgskolen i bidra til livsmot og mestring for alle elevene?

2 Hva skjer med ungdommene våre?  Generasjon prestasjon  Målstyring – individualisering  Synlighet – sosiale medier  Mobbing – psykiske lidelser  Ungdata rapport, NOVA 7/15:  1 av 4 jenter på VGS med depressive symptomer  Økende søvnvansker  Flinke og samvittighetsfulle  Drikker mindre  Venner med foreldrene  Opptatt av skole  Tiller: «I Sverige brenner de ned skolene sine i Norge dropper de ut av dem»

3 Generasjon prestasjon og – ingen som viser vei  Hvordan utvikler man en trygg og stabil identitet i en kultur som er i stadig forandring? Når man ikke lenger kan bygge på gyldige erfaringer fra forrige generasjon? Når det ikke lenger er nok å være alminnelig og normal vellykket, men når man helst skal være spesiell og unik, idol og stjerne, for å oppnå annerkjennelse? Når identitet og selvbilde står og faller med at en klarer å gjøre de riktige valgene – av utdanning, yrke, venner, bosted, fritidsinteresser, klær, reisemål…? Når man må være sin egen lykkes – eller ulykkes smed? «Elev og menneske» Nina B.J. Berge

4 Skynde oss langsomt - aksjonsforskning  Spørre  Utrede  Tiltak

5 Arbeidsmøte på Modum i april Hvilken rolle skal folkehøgskolen ha i møte med elever med utfordringer knyttet til psykisk helse og livssituasjon? Hvordan kan vi styrke de ansattes relasjonskompetanse og trygghet i møte med disse elevene? Trenger folkehøgskolen medarbeidere med spesialkompetanse på psykisk helse? Hvordan kan folkehøgskolen bidra til livsmot og mestring for hele elevkullet.

6 Anbefalinger fra Modum:  Fokus på det friske  Fokus på psykisk helse for alle elevene.  Fokus på en modell som passer inn i et folkehøgskoleår og folkehøgskoledrift.

7 Anbefalinger fra Modum Konkrete tiltak på skolene og en tydelig tjenestevei:  Skolen: Avklare og fordele ansvar  Førstelinje : Alle ansatte på skolen kan gjøre noe.  Andrelinje : To eller flere på hver skole  Tredjelinje : Det offentlige hjelpeapparatet, interesseorganisasjoner, den lokale presten etc.

8 Anbefalinger fra Modum  Avklare hvem som gjør hva i oppfølging av elever som har ekstra behov.  Etablere kontakt med hjelpeapparatet i sitt lokalmiljø. Eleven har rett til helsehjelp i den kommunen der de er elev. «I september smeller det»  Vurdere om det er noe i elevens søknad som gir grunn for å ta en kontakt med elevene før skolestart (skoleplass)

9 Anbefalinger fra Modum  Legg en plan for oppfølingen av elever som har vært åpne om sine utfordringer. «Når en elev forteller noe om seg selv er det rå viktig at vi viser at vi har hørt det.»  Gjennomføre første elevsamtale før høstferien

10 Anbefalinger fra Modum  1. linje : Ansatte – elev Alle ansatte kan gjøre noe Må ikke bli alene om ansvaret- ha et sted å melde videre  2. linje: 2 pr skole med mer kompetanse og ansvar Sosiallærer – internatleder – inspektør – en annen Tar ansvar når 1. linje trenger det Melde videre ved behov  3. linje: helsetjenesten/legekontor /DPS Alle har krav på et helsetilbud der de er.

11 Tre tiltak  Personaldag og ressurshefte med fokus på 1-linje og relasjonelt mot.  Dialog med skolen i forkant  Førstehjelpskurs i psykisk helse for hele personalet  Lokale bidragsytere?  2. linjekurs i psykisk helse for enkelte medarbeidere i folkehøgskolen  to eller flere fra skolen  Over 1 til 2 år  I samarbeid med fagmiljø som Modum Bad eller andre  Ressurssted med forslag til undervisningsopplegg i psykisk helse for alle elevene  Variert metodikk og fagsammenhenger  Fagkurs for lærere som underviser i psykisk helse

12 - og kanskje litt mer utredning Vi vil høre elevenes stemme også!  Spørreundersøkelse  Narrative tekster  Dybdeintervjuer - samtaler

13 "Da jeg begynte her taklet jeg ikke stress i det hele tatt, jeg slet mye med angst, og meldte meg ut så snart noe virket utfordrende. Det har jeg bevisst jobbet med å forandre på, og jeg hadde aldri fått den muligheten uten et så åpent miljø. Mennesker er forskjellige, men samfunnet krever og forventer nesten akkurat det samme av alle. Det fikk jeg heldigvis meldt meg ut av dette året, noe jeg virkelig trengte." "Eg har aldri følt meg meir komfortabel i ei gruppe enn det eg gjer her." Elevsitater fra Johan Lövgrens pågående doktorgradsarbeid