Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens

2 Disposisjon 1. Generelt om søvn 2. Søvnendring med alder 3. Søvn hos personer med demens 4. Resultater fra et intervensjonsforsøk

3 Om søvn  REM = rapid eye movements drømmer og paralyse  NREM = non-REM Stadium 1-2 (lett søvn) og stadium 3-4 (dyp søvn)  NREM-REM sykluser gjennom natten

4 Hypnogrammer i ulike aldre

5 Hva styrer søvnen?  Døgnrytmen En syklisk endring i våkenhet og søvnighet Avgjør når man sover  Oppbygget søvnbehov Hvor lenge siden var det man sov sist Avgjør hvor dypt man sover  Vaner og adferd Kveldsritualer

6 Døgnrytmen gjennom livet 4 år 16 år 60 år

7 TIB SOLWASOEMA TST = SOL + WASO + EMA TWT = TIB - TST SE % = (TST / TIB) x 100 TIB (time in bed) SOL (sleep onset latency) WASO (wake after sleep onset) EMA (early morning awakening) TST (total sleep time) TWT (total wake time) SE (sleep efficiency)

8 Søvnforstyrrelser  Sen innsovning Sleep Onset Latency (SOL)  Nattlige oppvåkninger Wake After Sleep Onset (WASO)  Tidlig morgenoppvåkning Early Morning Awakening (EMA)  Døgnrytmeforstyrrelser  Hypersomni

9 Forekomst av søvnproblemer

10 Søvnendringer med alder  Mindre dyp søvn, mer lett søvn  Flere oppvåkninger om natten  Mindre søvn om natten, mer om dagen  Tidligere døgnrytme  Tidligere morgenoppvåkning

11 Søvnendringer med alder alder min SOL WASO REM SWS STAGE 2 STAGE 1

12 Søvneffektivitet med alderen (Metaanalyse, 65 studier, 3577 personer) Alder

13 Økende våkenhet om natten med alder (Metaanalyse, 65 studier, 3577 personer) Alder

14 Søvn ved demens  Forstyrrelser som hos eldre uten demens, men forsterket Hyppige og lange oppvåkninger Tidlige morgenoppvåkning Mye søvn på dagtid  Følger graden av demens Bortsett fra de aller mest demente som sover døgnet rundt

15 Søvn ved demens  Skumringsuro (sundowning)  Døgnrytmeoppløsning Følger ikke lenger 24-timers rytme Ikke lenger én våkenperiode og én søvnperiode Andre 24-timers rytmer viskes ut, som temperatur og melatonin

16 Kroppstemperaturen gjennom døgnet

17 Døgnrytmen er fleksibel  Ca 25-timers rytme hos friske  Lar seg påvirke av eksterne stimuli Lys Fysisk aktivitet Sosial interaksjon  Fravær av stimuli svekker rytmen

18 Døgnrytmeklokken (nucleus suprachiasmaticus)  Styrer døgnrytmen  Mottar informasjon om lysstyrken  Degenerer med alder og demens

19 Sykehjemmet  personer > 80 år  sykehjemsplasser  % av sykehjemspasientene er demente  Bare < 20 % av sykehjemsplassene er tilpasset demente

20 Sykehjemspasienten  Somatiske og psykiske lidelser som kan forstyrre søvn Hjertesvikt, KOLS, smertetilstander, søvnapne, nocturi, PLMS, affektive lidelser  Polyfarmasi Betablokkere, bronkodilatatorer, thyroxin, SSRI

21 Sykehjemsmiljøet  Inaktivitet om dagen  Uro om natten  Pleierutiner  Umyndiggjøring og ensomhet Disponerer for affektive forstyrrelser

22 Behandling 1. Farmakologisk behandling 2. Ikke-farmakologisk behandling … og den pragmatiske kombinasjon…

23 Farmakologisk behandling 1. Behandling av somatiske og psykiske lidelser som forstyrrer søvn  Stemningslidelser  Smertetilstander  Hjerte og lungelidelser 2. Innsovningsmedisin, ikke kontinuerlig  Zolpidem ® og Zopiclone ®

24 Farmakologisk behandling  Mianserin (Tolvon ® )  Små doser (2,5-5 mg) muligens nyttig som sovemedisin  Mirtazapin (Remeron ® )  Små doser (7,5 mg) muligens nyttig som sovemedisin  Benzodiazepiner  Kortidsbruk, for eksempel ved kriser  En rekke bivirkninger på dagtid  Kanskje den legemiddelgruppen som oftest gir delirium

25 Farmakologisk behandling  Når søvnvansker er det primære skal ikke disse medisinene benyttes: Antihistaminer  mangler dokumentasjon på søvn, men har dokumentasjon på bivirkninger Trisykliske antidepressiver  kan forstyrre søvn, en rekke bivirkninger Nevroleptika  mangler dokumentasjon på søvn, antikolinerge bivirkninger

26 Ikke-farmakologisk behandling 1. Stimuluskontroll 2. Søvnrestriksjon 3. Kognitiv terapi 4. Miljøtiltak 5. Søvnhygiene 6. Fysisk og sosial aktivitet 7. Lysterapi

27 Stimuluskontroll  Styrker assosiasjonen mellom seng og søvn ved adferdsterapi  Legg deg bare når du er trøtt  Stå opp igjen når du ikke får sove  Ikke sov på dagtid  Krever motivasjon og kognitiv kapasitet  Den enkeltbehandling av søvnforstyrrelser som er mest støttet i litteraturen

28 Søvnrestriksjon  Når vi ikke sover bygges søvnbehovet opp  Ved å begrense tiden i sengen vil man etter hvert bli så trett at man faller i søvn og sover når man kommer i seng.  Lettere å gjennomføre enn stimuluskontroll hos eldre  Forenklet utgave av denne behandlingen er: Maksimum 60 min dagtidssøvn Ikke sengetid før man er trøtt Stå opp på samme tid hver dag

29 Kognitiv terapi  Formålet er å identifisere, utfordre og endre dysfunksjonelle forestillinger og holdninger om søvn  Best effekt i kombinasjon med andre tiltak, slik som søvnrestriksjon og søvnhygiene  Kognitiv terapi virker, men krever personell med trening

30 Miljøtiltak  Sykehjem har mange mulige søvnforstyrrende faktorer om natten, særlig lys og lyd  Det skal ikke mye til for å vekke et gammelt menneske  Undersøkelser viser at pleiepersonalet ofte er uvitende om egen søvnforstyrrende effekt  Bør pleiere selv overnatte på sykehjem for å kunne identifisere søvnforstyrrende faktorer?

31 Søvnhygiene  Enkelte enkle forutsetninger må være på plass for å kunne sove godt:  Sørg for passe temperatur på soverommet  Gå til sengs og stå opp til omtrent samme tid  Spis regelmessige måltid  Ha faste rutiner ved leggetid  Unngå kaffe, te og tobakk etter kl 17  Sørg for mørke og ro på soverommet  Sørg for lys og aktivitet på dagtid

32 Fysisk og sosial aktivitet  Fysisk aktivitet har en viss effekt på søvn og kan gjennomføres også av sykehjemspasienter  Sosial aktivitet er av stor betydning for nattesøvn. Mange sykehjems utfordring er å bekjempe den drepende kjedsommeligheten

33 Lysbehandling av sykehjemspasienter med demens  Hypotese Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter med demens skyldes i større eller mindre grad sviktende døgnrytme Kunstig lysbehandling kan styrke døgnrytmen, slik at skillet mellom natt og dag blir klarere

34 Behandling  Lyskasse lux 2 timer hver morgen i 14 dager  Hver pasient sin kasse plassert på spisebordet eller fra taket  Avstand fra øynene ca cm

35 7 måleperioder  Repeterte målinger, totalt 1274 døgn  Hva skjedde ??

36 Søvneffektivitet

37 Dagtid  Baseline = gjennomsnittlig dagtidssøvn ca 2,5 timer  Med behandling redusert til ca 2 timer  Samme antall søvnperioder, men kortere  Kortvarig virkning  Behandlingseffekt = døgnrytme- effekt eller ”acute alerting effect”

38 Lysbehandling  Sannsynligvis mange årsaker til søvnforstyrrelser på sykehjem  Døgnrytmeforstyrrelser er én viktig årsak  Kunstig lysbehandling kan forbedre en haltende døgnrytme  Kan det store utslaget skyldes generell mangel på stimuli hos disse pasientene?

39 Oppsummering  Søvnforstyrrelser blir vanligere med alder og forverres ytterligere av demens  Sykehjemspasienter med demens har ofte alvorlige søvnforstyrrelser  Sykehjemsmiljøet har store forbedringspotensialer når det gjelder å legge til rette for søvn  Farmakologiske metoder har flere begrensninger  Ikke-farmakologiske metoder har vist god effekt, men er lite kjent og lite utbredt  Sykehjemspasienter trenger dagtidsaktivitet og lys

40


Laste ned ppt "Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google