Ansettelse i kristne friskoler. Ved seniorrådgiver i KFF Torgeir Flateby 1.

Presentasjon om: "Ansettelse i kristne friskoler. Ved seniorrådgiver i KFF Torgeir Flateby 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ansettelse i kristne friskoler. Ved seniorrådgiver i KFF Torgeir Flateby 1

2 Forhold rundt ansettelsesprosessen Ansettelser - Regelverk – hva kan/bør stå i utlysninger, avtaler, verdidokumenter e.a. Tips til intervjupraksis. Om formalitetene rundt midlertidige stillinger og de nye kompetansereglene. Stort tema. Jeg har gjort noen valg. Håper det treffer. Erfaringsdeling. At skolene er forskjellige når det gjelder krav og forventninger til ansatte gir læringsmuligheter. Også litt 2

3 Ansettelsesretten og -friheten Har betydning i arbeidsgiverforholdet - Skolestyret er arb.giver og er ansvarlig for ans. -Uten ansettelsesrett og frihet ikke mulig å drive en livssynsinstitusjon etter formålet! Ansettelseskriteriene -Forskjellige faglige krav, egnethet og livssyn i vid forstand Ansettelsesmyndigheten - Styret ansetter, men kan delegere ”nedover” Friskolers ansettelsesfrihet: ansvar både for å avgjøre kriteriene og myndigheten til tilsetting. 3

4 ”Kristne” ansettelseskriterier Fagkrav forutsettes oppfylt. (se senere) Aktivt arbeide for å fremme skolens kristne formål Medvirke til å fremme… Lojalitet til… Ha en kristen tro, kunne kommunisere kristen tro, kristen fagperson i faget, være aktiv i menighet, i bestemt menighet, leve i samsvar med kristen moral, forkynne, be foran, forbilde…. 4

5 De fem viser frihet med visse begrensninger: Friskoleloven Arbeidsmiljøloven Diskrimineringsloven om seksuell orientering. Pga seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk Diskrimineringsloven om etnisitet, pga etnisitet, religion og livssyn (forslag om smn.slåing) Særlig fem lover er aktuelle henviser til opplæringsloven 5

6 Frihet og begrensninger Arbeidsgiver i privat virksomhet kan i utgangspunktet ansette hvem han/hun vil Dermed er ikke utlysning i utg.p. påbudt Lovpålagte kompetansekrav må im. følges for aktuelle stillinger Diskriminering av enkelte grupper er forbudt. ( i utlysning og ved søkervalg) Også lovpålagt fortrinnsrett kan begrense arbeidsgivers styringsrett f.eks. etter oppsigelser 6

7 «Utlysning» på forskj. vis. 1. Utlysning m klare kriterier, fag og ønsker til stillingsinnehaver. Dere kjenner dette. Blir ofte veldig juridisk bindende. 2. Generell utlysning etter folk med fag nevnt i annonsen og beskrivelse av skolen. Oppfordring til å søke og gi begrunnelse for hvorfor søke kristen skole. 3. «Kalle/spørre» aktuelle folk en kjenner. Også da nyttig å ha et dokument med kriterier fag o.l. i bunnen som grunn for intervju og avtaler også m slike. Også konkret søknad fra dem pga dokumentasjon! 7

8 Verdidokument/avtale Mange skoler og skoleeiere har verdidokument om sitt «kristelige grunnsyn». Noen føyer inn noen enklere formuleringer om dette i ans.avtalen. Skolens/eiers syn på kristentroen i sin alminne- lighet, frelsen, dåpen, og etiske spørsmål om det kristne livet alt fra enkle utsagn til mer detaljerte om f.eks menneskeverdet, forvaltning, forbruk, ekteskapet og noen om gjengifte….. Noen tar også en pedagogisk grunnforståelse, elevsyn med Noen går også detaljert inn på skolens bekj.grl. Noen vil ha underskrift og forpliktelse på dette, andre vil gjøre det kjent med eller uten entydig forpliktelse. 8

9 Verdidokument/avtale 2 Noen vil ha underskrift og forpliktelse på dette, andre vil gjøre det kjent med eller uten entydig forpliktelse. Fordelene med verdidok/avtaleformuleringer er fasthet, klarhet og entydige forventninger til ansatte. Et spesifisert verdidok. som gj alle vil «virke». Er neppe entydig i retten for alle stillinger. Liten fleksibilitet hvis en ikke får de ønskede Noen skoler føler det klamt og vil ha frihet 9

10 Verdidokument/avtale 3 Noen vil ha underskrift og forpliktelse på dette, andre vil gjøre det kjent med eller uten entydig forpliktelse. Vi mener det er fordelaktig å ha form for avtale eller kjennskapsoverføring skriftlig fra skole til ans Uansett bør det minst stå noe i ansettelsesavtalen slik som i utlysningstekst. Uansett er en godkj. kristen skole annerledes og det stilles krav til synliggjøring av kristen tro i skolen uansett om ikke skolen stiller kravet til hver enkelt pedagogisk eller andre tilsatte. Skolen må derfor kreve minst lojalitet mot skolens grunnlag ……. 10

11 KORT DRØS Hvilke formuleringer liker/ bruker du/dere i utlysning/ / forventninger? Hvordan følger dere dette opp i avtaler og ev. i verdidokument med eller uten underskrift/forpliktelse? 11

12 AML § 14-9 (1).Midlertidig ansettelse Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a)når arbeidet er av midlertidig karakter, b)for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c)for praksisarbeid, d)med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, f)for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, ….. 12

13 Formaliteter rundt midlertidige stillinger Vikariater. Må være vikar for en/noen konkrete personer. Hvis midlertidig (eller engasjement) Utlysning er eg. påbudt hvis en ansetter en ikke fagkompetent person og stiller krav til å fullføre ped. utd. (Oppll.) 13

14 AML § 14-9 (5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. I avtaleperioden gjelder lovens regler om opphør av arbeidsforhold. (6) Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd bokstav a eller i mer enn tre år etter første ledd bokstav b og f, skal anses som fast ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum1 skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær. 14

15 Generelle «gamle» regler: Først gjelder: Ped. personale må ha pedagogisk utdanning. Etter FSL 4-2 «gjeld dei kompetansekrava som følgjer av §§ 10-1 og 10-2 i opplæringslova med tilhøyrande forskrift.» Det er styrets ansvar at dette følges. 15 Kort om gamle og nye kompetanseregler

16 Nye kompetansekrav for undervisning Lærere som er utdannet etter 1. januar 2014, må ha 30 relevante studiepoeng for å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk på barnetrinnet. Og 60 studiepoeng hvis de skal undervise i disse fagene på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet kreves det i tillegg 30 relevante studiepoeng for å undervise i øvrige fag. 16

17 De nye komp.krav forts. I vg 60 relevante studiepoeng for å undervise i alle fag. I løpet av ti år skal kompetansekravet gjelde alle som underviser i grunnskolen 17

18 Røe Isaksen: Skjønn i 10 år Urimeligheter påvist. F.eks: Vil en ny lærer m kompetanse alltid ha fortrinnsrett? Vil ikke gamle kunne undervise i enkeltfag de har lang erfaring i? - Dette er en unntaksbestemmelse som også gir rom for skjønn. Når rektorene (skoleeierne) skal sette sammen timeplanen i disse ti årene, må de gjøre en helhetlig vurdering av hva som er best for elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Regelverket har en reell tiårsregel om dispensasjon fra dette kravet. 18

19 Krav om ansettelsesavtale Arb.miljøloven §§ 14-6 Minimum. a)partenes identitet, b)arbeidsplassen. …….. c)en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, d)tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, e)forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. § 14-9, f)eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6, g)arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, h)arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, i)den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling, 19

20 Arbeidsavtale forts. j)lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, k)lengde av pauser, l)avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd, m)opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. (2) Informasjon nevnt i første ledd bokstavene g til k kan gis ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene. 20

21 Forbud mot diskriminering, men noe forskjellsbehandling er lovlig Diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn, på grunn av nedsatt funksjonsevne seksuell orientering… forbudt I diskrimineringsloven om etnisitet er det §§: § 6. Hovedregel om forbud mot diskriminering § 7. Lovlig forskjellsbehandling § 17. Forbud mot innhenting av opplysninger ved ansettelser 21

22 Forskjellbehandling lovlig når Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i §§ når: a)den har et saklig formål, b)den er nødvendig for å oppnå formålet og c)det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inn- gripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. 22

23 § 17 En arbeidsgiver må ikke i ansettelsesproses- sen, herunder under intervju eller på annen måte, innhente opplysninger om hvordan søkeren stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål. Dette gjelder likevel ikke dersom: a)innhentingen av opplysningene er begrunnet i stillingens karakter eller b)det inngår i formålet for vedkommende virk- somhet å fremme bestemte religiøse eller kultu- relle syn, og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen. 23

24 Retten til å forskjellsbehandle Arbeidsmiljøloven § 13 har mye av de samme reglene Kan f.eks forskjellsbehandle på visse vilkår hvis: -er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen. 24

25 Vår viktigste paragrafer Disse nevnte lovene erstatter den gamle AML ”§55A” Begrunnet i menneskeretter som religionsfrihet og org.frihet, mm, for religiøse skoler også foreldrerett NB! Et par uttrykk ”er begrunnet i stillingens karakter, ”og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet” Dette understreker nødvendigheten av dokumentasjon av kravene, ikke vilkårlighet Flere pålegg og «dommer fra diskrimineringsombudet» 25

26 Dokumentasjon/Begrunnelser De enkelte skoler vil stille litt ulike krav til stillingene. Hver virksomhet må definere selv. F.eks: For kristendomsundervisningen kan det stilles krav til lærerne uten store problemer. For matematikklæreren? Deltagelse med morgensamlinger, andakter, sjelesorg, bønn og være forbilder. Utviklingsoppgaver knyttet til skolen som kristen skole Kristen formidling i alle fag, ikke bare i kristendomsfaget, må det være mulig å definere inn, men krevende… KFF tilleggene i enkeltfag mener vi også kan brukes som begrunnelse. 3 godkj. fag m synliggjøringstillegg. 3 til sendt 26

27 Kan vi ikke spørre om noe? Er dere tydelige i utlysning/kunngjøring, vil folk skrive hva de står for! Da lett å spørre. Hvis vi har definert inn det vi har nevnt, må vi spørre om de/hvordan de kan løse dette? Formuleringen dere bruker i utlysning eller i avtaler, må dere kunne spørre hvordan de opplever. Vi er kristne skoler og definerer kristen tro og liv på forskj. vis, men søkere må kunne svare på hvorfor de har søkt til en kristen skole. Hvis vi ikke har stilt noen krav og er utydelige er det vanskelig å kreve svar. Intervjuet viktig. 27

28 Hvis ikke de kristelige kravene er oppfylt, men vi må ha ped. kompetente folk? Ikke bare at vi må ha folk, men høy kompetanse ønskelig. Egnethet på andre områder. Vi vil ha troen med, men ikke absolutt. Noen vil si at lojalitet er sterkt, andre mener det er minimum. En samtale om lojalitet nødvendig for søkers skyld og skolens skyld. Ikke hemmeligholde annet livssyn. Åpenhet. Uenighet er det vanskelig å profilere i basisspørsmålene. Midlertidighet i utgangspunktet ikke en løsning. Men et unntak Frivillig midlertidighet forsøkt, men krevende… 28

29 KORT DRØS 1.Hvis dere stiller krav om kristen tro på en eller annen måte. Hvordan knytter dere til oppgaver i lærer- eller annen tjeneste som ansatt? 2.Andre måter det kan knyttes til stillingene enn nevnte ovenfor? 3.Hvordan balansere fagkrav og livssynskrav? 4.Konkrete erfaringer med denne balansen? 5.Hvordan få inn egnethet i ansettelses- vurderingene? 29