Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Arbeidsledighet – hvilken forklaring gir moderne faglitteratur? Presentasjon av Pareto.

Presentasjon om: "Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Arbeidsledighet – hvilken forklaring gir moderne faglitteratur? Presentasjon av Pareto."— Utskrift av presentasjonen:

1 Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Arbeidsledighet – hvilken forklaring gir moderne faglitteratur? Presentasjon av Pareto 2, 14. mai 2008

2 Store forskjeller i arbeidsledighet Arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike land:

3 Stor variasjon i ledighet over tid

4 Likevektsledighet og konjunkturledighet Likevektsledighet (ledighet ved stabil inflasjon/normal konjunktursituasjon) Friksjonsledighet er arbeidsledighet som skyldes at det tar tid å finne ledige jobber som passer sammen med den ledige arbeidskraften. Strukturledighet er arbeidsledighet som følger av at det er flere arbeidstakere som søker visse typer jobber, enn det finnes jobber av disse typene, til den lønnen som gjelder i markedet. – skyldes mistilpasning mellom de arbeidslediges kvalifikasjoner og de kvalifikasjoner som det er behov for i de ledige jobbene. – krever også en forklaring på hvorfor ikke den høye ledigheten, dvs. overskuddstilbud av arbeidskraft, fører til at lønningene faller. Konjunkturledighet

5 Lovbestemt minimumslønn ? – Ikke minimumslønn i Norge (unntak i bygningsarbeid) – Svært lav i de fleste land, og derfor bare viktig noen typer arbeidskraft – Gjennom lønnsforhandlinger kan arbeidstakerne normalt presse lønnen over frikonkurranselønnen – True med streik eller konflikt Effektivitetslønnsteori - bedrifter kan i enkelte tilfeller tjene på å tilby høyere lønn enn det som er nødvendig for å rekruttere arbeidskraft. – Hvis motivasjon er viktig for effektiviteten – Og lønn er viktig for motivasjonen – Bussjåfører og lærere versus selgere Hvorfor fører ikke arbeidsledighet til at lønnen faller?

6 Lønnskurven og likevektsledighet Lønnskurven viser hvor høy lønnen blir, avhengig av hvor stor sysselsettingen er: Høy arbeidsledighet (lav sysselsetting) gjør arbeidstakerne svake i lønnsfastsettelsen, og lønnsnivået blir lavt. Ved lav arbeidsledighet (høy sysselsetting) er arbeidstakerne sterkere, og de får høyere lønn.

7 Lønnskostnader som andel av faktorinntekt i Fastlands-Norge og registrert arbeidsledighet. Pengepolitisk rapport. 2/07 Lønnsandel, venstre akse Registrert arbeidsledighet, høyre akse

8 Lønnskurven og likevektsledighet Vi så at lønnskurven ligger slik at lønningene er høyere enn frikonkurranselønnen. Dette fører til arbeidsledighet. Denne arbeidsledigheten er varig og kalles likevektsledigheten. Likevektsledighet blir høy i en økonomi der: Det tar lang tid å finne jobber og jobbsøkere som passer til hverandre Det er stor mistilpasning, dvs. misforhold mellom jobbsøkernes kvalifikasjoner og de kravene som arbeidsgiverne stiller Lønningene holdes oppe selv om det er betydelig arbeidsledighet

9 Økt lønnspress fører til høyere likevektsledighet

10 Forskjeller i likevektsledighet Lønnsfastsettelsen Sterke fagforeninger som ikke tar hensyn til arbeidsledigheten kan føre til økt lønnspress og høyere ledighet Inntektspolitikk og koordinering i lønnsoppgjøret fører til lavere lønnspress og dermed lavere likevektsledighet. Mistilpasning i arbeidsmarkedet Gode arbeidsmarkedstiltak fører til mindre mistilpasning og dermed lavere likevektsledighet. Raske omstillinger i økonomien kan føre til økt mistilpasning Godt utdanningssystem kan redusere mistilpasningen Svake økonomiske insentiver til å søke jobb for de arbeidsledige (kompensasjonsgrad, varighet av a-trygden) fører til sterkere lønnspress og høyere likevektsledighet.

11 Virkning av arbeidsinnvandring

12 Arbeidsledighet og likevektsledighet Arbeidsledigheten er også avhengig av konjunkturer. Vi har denne sammenhengen: Når økonomien er i en høykonjunktur, er sysselsettingen høy, og arbeidsledigheten blir lavere enn likevektsledigheten. Kampen om arbeidskraften fører normalt til at lønnsveksten øker. Myndighetene kan påvirke arbeidsledigheten og konjunkturene gjennom stabiliseringspolitikken. Er ledigheten høy kan de for eksempel stimulere økonomien ved å øke offentlige utgifter (dvs. gjennom finanspolitikken).

13 Lønnsveksten stiger når sysselsettingen er over likevektsnivået

14 Årslønnsvekst og arbeidsledighetsrate (AKU). Pengepolitisk rapport. 2/07 Arbeidsledighetsrate Årslønnsvekst

15 Likevektsledighet og klassisk vs keynesiansk ledighet Likevektsledigheten har klare likhetstrekk med klassisk ledighet – Lønnsnivået er for høyt, og lavere lønninger gir lavere ledighet Men – Lønnsnivået avhenger av ledigheten. Ved høy ledighet blir lønnen likevel ikke høy. – Teorien peker på bredere sett av forklaringsfaktorer, som lønnsdannelsen, mistilpasning mellom de arbeidsledige og de ledige jobbene, og hvor effektivt søkeprosessen fungerer. Konjunkturledighet har likhetstrekk med keynesiansk ledighet – Lav etterspørsel gir stor konjunkturledighet og stor keynesiansk ledighet Men – Konjunkturledighet forklares i samme teoriramme som likevektsledighet – Forklarer hvordan lønnsveksten avhenger av konjunkturledigheten.

16 Hvorfor varig høy ledighet i mange europeiske land? Fire hovedhypoteser i litteraturen Økt likevektsledighet pga økt ledighetstrygd, sterkere fagforeninger og økte skatter? – Kan forklare noe av økningen, men neppe alt, fordi institusjonene har endret seg for lite Økt omstilling i økonomien kombinert med sjenerøs ledighetstrygd – Høy ledighetstrygd fungerer godt så lenge de økonomiske sjokkene er små, og de arbeidsledige relativt lett finner ny jobb – Ved større økonomiske sjokk tar det lengre tid å finne ny jobb, og mer tilpasning er nødvendig. Da kan høy ledighetstrygd være ødeleggende, og forårsake høyere likevektsledighet Disse ”institusjonelle” forklaringene er blitt kritisert på metodologisk grunnlag – en har forsøkt mange ulike typer definisjoner og variable, og beholdt de typene som passer (”economic darwinism”).

17 Ulike forklaringer på europeisk arbeidsledighet - fortsettes Alternativ forklaringsmodeller Hysterese – høy arbeidsledighet fører til økt likevektsledighet – Arbeidsledige mister motivasjon og kvalifikasjoner når de er ledige – Arbeidsgiverne plasserer de arbeidsledige nederst i søkebunken, noe som svekker dem ytterligere – Mange langtidsledige er ikke reelle konkurrenter til de ledige jobbene, og blir dermed ”ekstra arbeidsledighet” Langvarige perioder med høy konjunkturledighet – Mange land utsatt for store negative sjokk – Politikken har ofte vært passiv

18 Hvorfor lavere ledighet nå? Fallende ledighet i de fleste europeiske land over flere år Lavere likevektsledighet pga – Lønnsmoderasjon og inntektspolitikk – Mer velfungerende arbeidsmarkeder (mange land har gjort trygdesystemer og oppsigelsesvern mer ”sysselsettingsvennlig”) God og stabil makroøkonomisk utvikling – Men fortsatt henger noen land etter Høyere inflasjon og uro i finansmarkedene gir mer usikkerhet om utviklingen fremover

19 Tiltak mot ledighet For å oppnå lav ledighet må myndighetene sørge for At likevektsledigheten blir lavest mulig – Lønnsdannelse – Mistilpasning mellom arbeidstakeres kvalifikasjoner og bedriftenes behov – Arbeidsmarkedets funksjonsmåte – Insentiver At næringslivet får gode og stabile rammebetingelser – Investeringer og jobbskaping At økonomien som helhet har en stabil og god utvikling. Det er særlig viktig å forhindre at kraftige lavkonjunkturer slår ut i vedvarende høy arbeidsledighet.

20 Sysselsetting og uførhet En halv million årsverk gikk tapt i arbeidslivet i Norge i 2005 på grunn av sykdom og arbeidsuførhet. Skjult arbeidsledighet innebærer at folk som i virkeligheten er arbeidsledige, av ulike grunner ikke kommer med i arbeidsledighetsstatistikken. Norge har høy sysselsettingsandel og lav arbeidsledighet sammenlignet med andre land. Men arbeidstakere i Norge jobber i gjennomsnitt få timer i uka sammenlignet med andre land.

21 Sysselsetting som andel av befolkningen, 15-64 år

22 prosent av befolk. NB 2005

23 Trygdede og AFP-pensjonister Antall personer 1995-2005 Kilde: Norges Bank/ Arbeids- og velferdsetaten (NAV) Sykepenger AFP-pensjonister Rehabilitering Attføring Uføreordninger

24 Gjennomsnittlig antall arbeidstimer per arbeidstaker per år, 2006