Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten.

Presentasjon om: "Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret

2 Helsevesen på norsk  Offentlig helsevesen  Fastlegeordning  Fastlegene er ”portåpnere” til spesialisthelsetjeneste  Spesialisthelsetjenesten finansieres ved kombinasjon av ramme og innsatsstyrt (DRG) 20.09.2016

3 Kilde: OECD Health Data 2009 20.09.2016

4 Alle snakker om kvalitet, og alle prioriterer opp. Nasjonalt råd har en oppgave også i å prioritere ned. ressurser muligheter Juni 2010 20.09.2016

5 Hvem kan prioritere (ned)?  Politikerne – skal kunne gjenvelges  Klinikeren – har også rollen som pasientens ”advokat”  ”Byråkratene” 20.09.2016

6 Fra Berlingske tidende; mars 2011

7 Rammeverk for prioritering  Forskrift om prioritering er hjemlet i pasientrettighetsloven  ”Lønningkriteriene”  Alvorlighet ”pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes”  Effekt ”pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen”  Kostnadseffektivitet ”de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt” 20.09.2016

8 Prioriteringsveiledere - eksempler  Et praktisk hjelpemiddel for å vurdere hvilke av pasientene som er henvist til spesialisthelsetjenesten, som skal mottas først  Angir akseptabel ventetid til utredning  I overkant av 30; fagspesifikke  Utarbeidet av nasjonale arbeidsgrupper  Tar utgangspunkt i symptomer eller symptombilde  F. eks for barnesykdommer fins 65 ulike prioriteringstabeller 20.09.2016

9

10 Prioriteringstabell – hodepine hos barn 20.09.2016

11 Prioriteringstabell – bilyd hos barn 20.09.2016

12 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorsgstjenesten  Opprettet i 2007 av Helse- og omsorgsdepartementet; reoppnevnt i 2011  26 medlemmer  Ledere fra sentral helseforvaltning  Direktørene i de regionale helseforetakene  Ledere fra kommuner og fra KS  Ledere fra brukerorganisasjoner  Representanter for universiteter og høyskoler  Leder er helsedirektøren; nestleder er Folkehelseinstituttets direktør 20.09.2016

13 Formål Rådet skal bidra til  helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering  felles situasjons- og problemforståelse  dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner, faglige organisasjoner og fagforeninger 20.09.2016

14 Mandatpunkter 1.Prinsipper for prioritering 2.Uakseptable forskjeller? 3.Innføring av ny og kostbar teknologi 4.Fordeling og bruk av nasjonale tjenester 5.Nasjonale retningslinjer – likeverdig helsetilbud 6.Samhandling; ressurs- og kompetansefordeling 7.Screening og vaksiner 8.Offentlig initierte kliniske studier 20.09.2016

15 Eksempel 1 Bør mammografiscreeningprogrammet også omfatte aldersgruppen 40-49 år? 20.09.2016

16 Bør mammografiscreeningprogrammet utvides? Konklusjon: Ikke vist å ha tilstrekkelig effekt 20.09.2016

17 Eksempel 2 Bruk av monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft med spredning 20.09.2016

18 Monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft  Saksgrunnlag: Helseøkonomisk evaluering i Kunnskapssenteret  Kostnad pr vunnet leveår estimert til > 500 000,- kroner  Vedtak i Nasjonalt råd:  Høye kostnader  Medikamentene skal tas i bruk i fase 4-studie 20.09.2016

19 Eksempel 3 Bør det etableres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd (uke 11-13) i svangerskapet? 20.09.2016

20 To parallelle, sammenvevde prosesser Politisk prosess  Programfestet i Arbeiderpartiet; begrunnet blant annet med:  Lik rett til helsetjenester  Privattilbud  Alderskriteriet  Ulik tolkning av loven  Kvinners eget ønske  Medisinske indikasjoner Revisjon av bioteknologiloven  Oppdatering av kunnskapsoppsummering bestilt fra Helsedirektoratet  Rutinemessig ultralyd i svangerskapet 2008  Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil 2011 http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyhetsarkiv/Helse/Tidlig-ultralyd-redder-liv 20.09.2016

21 Behandling i Nasjonalt råd 2011  14.2.: saken fremmet som ”benkeforslag”  11.4.: saken behandlet 1. gang i rådet - vedtak:  Ikke tilfredsstillende dokumenterte helseeffekter  Beregning av nytte og helseøkonomisk effekt ønskes  Ytterligere utredning nødvendig før ny behandling  Omfattende utredning pågår i regi av Kunnskapssenteret - mål:  Få fram kunnskapsgrunnlaget  Om mulig fremme faglig enighet 20.09.2016

22 Prosjektgruppa i ultralydsaken  Tre fostermedisinere og en ”vanlig” gynekolog  Barnelege/etiker  Jordmor med spesialkompetanse  Medisinsk fødselsregister  Helserettsavdelingen i Helsedirektoratet  Kunnskapsoppsummerere og helseøkonomer fra Kunnskapssenteret  Sekretariatet for Nasjonalt råd Rapport ventes levert ultimo oktober 2011. 20.09.2016

23 Politisk vilje  Oppnevnt av departementet  Rådet skal bidra til at prioriteringsvurderinger som bør være faglige, forblir faglige  Noen saker er bestillinger fra departementet  Mange vurderinger i rådet ender som anbefalinger til departementet 20.09.2016

24 Forholdet til politikerne  Departementet setter overordnete rammer for ressursbruk  Departementet blander seg ikke inn i rådets vurderinger  Rådet gir sine anbefalinger i det offentlige rom  Politikerne (regjering og opposisjon) har respekt for uttalelsene fra rådet 20.09.2016

25 Forholdet til pasientforeningene  Representert i rådet  De har tatt ”forsvarlig” rolle i rådet,  aksepterer at rådet prioriterer innenfor fastsatte økonomiske rammer  har stått bak de fleste vedtakene i rådet, også når dette betyr at pasienter ikke får tilgang til en god, men kostbar behandling 20.09.2016

26 Åpne, tilgjengelige prosesser  www.kvalitetogprioritering.no www.kvalitetogprioritering.no  Alle saksdokumenter publiseres  Møter (5 i året) er åpne for publikum  Alle kan foreslå saker 20.09.2016

27

28 Flere saker?  Tidligere 25 (+3) forslagsstillere  10-12 saker årlig  Nye forslagsstillere  Fagmiljøer og enkeltstående fagfolk  Interesseorganisasjoner  Kommersielle aktører  Pasientforeninger og enkeltpasienter  Myndighetsorganer 20.09.2016

29

30