Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt? 7. april 2015 Introduksjon til praksis. Lovverket bestemmer Hovedfokus nå: Universell og miljøriktig

2 Nivåer i lover og forskrifter Lovverket er generelt og angir prinsipper, målsettinger og retningslinjer. Hver lov definerer sitt formål og virkeområde, beskriver aktører og spilleregler og angir sanksjoner Forskriftene utdyper loven og hvordan den skal anvendes. Som loven er den bindende. Veiledninger gir retningslinjer og råd om konkrete løsninger, men er ikke bindende 10. Februar 2015

3 Eksempel på nivåer i lover og forskrifter Lovene PLAN OG BYGNINGSLOVEN er delt i fire hoveddeler: I- Alminnelig del. II- Plandel. III- Bygningsdel. IV- Byggesaksdel Eksempel på tekst: 10. Februar 2015Ketil Moe § 1-1.Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

4 Eksempel på nivåer i lover og forskrifter Forskriftene: Forskriftene: beskriver partene, deres roller og myndighet, krav til saksbehandling, funksjonskrav til løsninger og mulige straffetiltak SAK (saksbehandlingsforskriften) angir § 4-1.Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling: Avstand til annen bygning på eiendommen skal ikke være mindre enn 1,0 m. TEK (teknisk forskrift) rbeidsbygning skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom tilpasset arbeidsplassenes behov. Den skal utformes slik at det er mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å arbeide i virksomhetene i bygningen, med mindre bygningen bare kan gi arbeidsplasser som er helt uegnet for orienterings- og bevegelseshemmede. Byggverk for publikum skal ha planløsning, størrelse og fordeling av rom som gjør det mulig for orienterings- og bevegelseshemmede å komme til og å bruke alle de deler av byggverket som skal være tilgjengelige for publikum. I byggverk med mange rom med samme funksjon, er det likevel tilstrekkelig at 1/10 er brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette gjelder ikke der forutsatt bruk tilsier at flere eller alle rom er brukbare. I byggverk med publikums-/tilskuerplasser er det tilstrekkelig dersom antallet tilrettelagte plasser sikrer at orienterings- og bevegelseshemmede kan ta del i de tilbud som gis. 10. Februar 2015Ketil Moe

5 Eksempel på nivåer i lover og forskrifter Veiledninger: Veiledning SAK Til første ledd Inngangsparti må være lett å finne og må derfor tre tydelig fram i fasaden. Dette oppnås med en kombinasjon av god bygningsutforming og bevisst material- og fargebruk. Det er lettere å orientere seg fra lang avstand dersom inngangsparti er sentralt plassert. Med inngangsparti menes byggverkets atkomstområde fra terreng til og med hovedinngangsdør. Inngangspartiet begynner med andre ord der gangatkomst i terrenget avsluttes. Inngangspartiet omfatter hovedinngangsdør inklusiv overbygg eller andre innretninger som bygges i tilknytning til hovedinngangsdør. Preaksepterte ytelser Inngangsparti må være synlig så vel i dagslys som i mørke. Inngangsparti må være sikkert med hensyn til fri høyde, minimum 2,25 m, utstikkende elementer og nivåforskjeller. Utstikkende elementer må unngås og det må være tilstrekkelig høyde under takutbygg til at ferdsel av personer og transport av møbler og lignende kan skje på en trygg måte. Et byggverk kan ha flere likeverdig innganger. Kravene gjelder for alle hovedinnganger dersom det er flere likeverdige innganger som tjener som hovedinngang. 10. Februar 2015 Ketil Moe

6 Eksempel på veiledning Arealbruk og arealberegninger 10. Februar 2015Ketil Moe

7 Lover og regler styres av politiske behov Detaljeringsgrad og fokus skifter fra tid til annen Anlegg av Christiania ca 1625 De første bygningslovene fra tallet skulle forhindre brann og sykdomsutbrudd. Etter 2 verdenskrig Etter krigen var det sterkt fokus på boligbygging: Ekspropriasjon av tomter, Bygging via Boligsamvirket, Finansiering via Statens Husbank; Minstestandard definert av låneregler 1970 tallet På 70-tallet var Jordvern, sikring av nasjonalparker og verneverdig bebyggelse viktig I dag - Sikre miljø- og naturressurser, redusere energibruk, disponering av energiressurser - Inkludering: Få flest mulig i arbeid så lenge som mulig (UU) - Tilpasse seg klimaendringer, flom, ras, økt nedbørmengde - Samfunnssikkerhet, brann,ras, sammenrasing av bygg ol 7.april 2015Ketil Moe

8 Tema: Miljø, Energi. Hvorfor er dette et tema nå? Mest av alt: Internasjonale forpliktelser til å redusere energiforbruk Klimaendringer. Global oppvarming. Stor del av all energibruk knyttet til transport og til drift av bygninger (oppvarming, nedkjøling, belysning) Regjeringens ansvar for plan og byggesaker Ansvar for plan og byggesaker var tidligere delt ansvar MD / KRD Klima og miljødepartementet: Plandelen Kommunal og moderniseringsdepartementet: Bygningsdelen Tiltak de senere årene Bygge tettere, mer bruk av kollektivtransport Krav til infrastruktur, vannlekkasjer, spillvann, kloak, rensing av utslipp Gradvis strengere krav til bygningsfysiske løsninger (U-verdier, isolasjon, kuldebroer, luftlekkasjer) Strengere rammer for energibruk til belysning (styrke på lyskilder, dekningsområde ol) 10. Februar 2015Ketil Moe

9 Tema: Miljø, Energi. Eksempel fra tiltak DiBK gjør for å hjelpe prosjektering 10. Februar 2015Ketil Moe

10 Tema: Miljø, Energi. Eksempel på sjekkliste i MAKS Februar 2015Ketil Moe

11 Tema: Universell utforming. Internasjonalt fokusområde der Norge har vært litt bakpå Under forberedelse fra 1970 årene Tidligere ble det bygget egne boliger for blinde og uføre. Økende andel eldre og uføre gjør at ikke alle kan få plass på institusjoner Sterkt innslag i TEK10 med meget detaljerte anvisninger Fungerer som eneste krav til utforming av bygninger Internasjonal standard: ISO Building construction_ accessibility and usability of the built environment Standard Norge: NS11001A Universell utforming av publikumsbygninger NS11001B Universell utforming av boligbygg (tilgjengelighet) Universell utforming av uteområder Vegvesenet / DiBK: veileder: Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning Helse og Omsorgsdepartementet: veileder om universell utforming av idrettsanlegg 10. Februar 2015Ketil Moe

12 Tema: Universell utforming Prosessbasert fremstilling. Hentet fra Norsk Byggtjeneste 10. Februar 2015Ketil Moe

13 Tema: Universell utforming Hjelpemidler fra MAKS 10 7.april 2015Ketil Moe

14 Tema: Universell utforming Illustrasjon hentet fra internasjonal standard (ISO) 10. Februar 2015Ketil Moe

15 Tema: Brann og andre sikkerhetstiltak Den viktigste årsaken til bygningslovgiving Gjeldende lovgiving: Innskjerping ved planlegging av nye byggeområder ift. flom, ras og nedbør Krav om dokumentasjon ift. ras- og flomfare for alle bygg Krav om geotekniske undersøkelser i søknadspliktige byggesaker (- hytter) Krav om statiske beregninger for alle bygg - Uavhengig kontroll over TK2 Krav om brannprosjektering (premissnotat) - Uavhengig kontroll fra TK2 Krav til utforming av brannskiller,-sluser og rømningsveier Brannskillevegger, brannsikre dører etc skal tegnes inn på planer Krav om rømningsplaner opphengt i alle bygg Krav til bruk av forhåndsgodkjente materialer, ikke emmiterende, mindre giftige kjemikalier Utfasing av mange eldre materialer og produkter benyttet i bygg 10. Februar 2015Ketil Moe

16 Tema: Brann og sikkerhet Utdrag fra Veileder til TEK10 Europa har innført en ny generasjon av felleseuropeiske prosjekteringsstandarder for konstruksjoner, Eurokoder. Det er i alt 10 Eurokoder, Eurokode 1990 for pålitelighet og Eurokode 1 (1991) til Eurokode 9 (1999) for laster og ulike konstruksjonsmaterialer. Hver Eurokode, med unntak av 1990, er igjen inndelt i flere underdeler. Eurokodene har nasjonale tillegg som angir nasjonalt bestemte parametre som ivaretar ønsket nasjonalt sikkerhetsnivå. I Norge skal de norske nasjonale tilleggene (NA) benyttes. De aktuelle Eurokodene er: NS-EN 1990 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner NS-EN 1992 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner NS-EN 1993 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner NS-EN 1994 Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong NS-EN 1995 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner NS-EN 1996 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner NS-EN 1997 Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering NS-EN 1998 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning NS-EN 1999 Eurokode 9: Prosjektering av aluminiumskonstruksjoner 10. Februar 2015Ketil Moe

17 Tema: Brann og sikkerhet TEK10: gradering av byggverk etter risikoklasser 10. Februar 2015Ketil Moe

18 Tema: Brann og sikkerhet TEK10: gradering av byggverk etter risikoklasser 10. Februar 2015Ketil Moe

19 Tema: Brann og sikkerhet Sjekkliste fra MAKS10 7.april 2015Ketil Moe

20 Tema: Nyttige lenker og adresser Sjekkliste fra MAKS10 STAT https://www.regjeringen.no/nb/tema/plan-bygg-og-eiendom/id211/ BYGG https://www.regjeringen.no/nb/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/bygg/id748191/ https://www.regjeringen.no/nb/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og- bygningsloven/bygg/byggkvalitet/id / PLAN https://www.regjeringen.no/nb/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/veiledning- om planlegging/id / https://www.regjeringen.no/nb/tema/plan-bygg-og-eiendom/plan--og-bygningsloven/plan/veiledning- om planlegging/id / OSLO KOMMUNE 7.april 2015Ketil Moe https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og- eiendom/ https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og- eiendom/veiledere-foringer-og- skjemaer/veiledere/ https://www.oslo.kommune.no/plan-bygg-og- eiendom/veiledere-foringer-og-skjemaer/

21 Tema: Nyttige lenker og adresser Sjekkliste fra MAKS DIBK Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven krav-til-byggverk/ BYGGSØK 10. Februar 2015Ketil Moe


Laste ned ppt "Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google