Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.

Presentasjon om: "Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011

2 20.09.20162 Hva vil RKBU Nord? RKBU’s mandat er å styrke kvaliteten på tiltak for barn og unge i vår region knyttet til forebygging av psykiske vansker. RKBU har fokus på å iverksette virksomme tiltak for barn og unge relatert til forebygging av psykiske vansker. Å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker er en kjent risikofaktor for utvikling av psykiske vansker i barndom og ungdom. Vi har -Erfaring med implementering av nye tiltak -Erfaring med å evaluere effekter av tiltak -Erfaring med å evaluere implementeringsprosesser

3 20.09.20163 Rettigheter for barn som pårørende I henhold til endringer i lovverket Helsepersonelloven (§33 og §10a) og Spesialisthelsetjenesteloven (§3-7a), forventes det at helsepersonell skal identifisere og ivareta barn som pårørende.

4 20.09.20164 Rettigheter for barn som pårørende I Rundskriv IS-5/2010 står det beskrevet hvilke forventninger norske helsemyndigheter har til utvikling av ny handlingskompetanse og endringer i klinisk praksis som følge av lovendringene.

5 20.09.20165 Helsepersonell skal avklare om pasienten har barn. Barneansvarlige skal ha nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige BAP. Virksomheter skal lage retningslinjer for hvem som skal initiere kontakt mellom foreldre og barn. Virksomheter skal organiseres slik at helsepersonell er i stand til å ivareta BAP i de ansattes arbeidsoppgaver. Helsepersonell må vurdere om foreldrenes helsetilstand er av en slik karakter at den kan medføre at barna blir usikre og sårbare, får mestringsproblemer eller opplever bekymring. Barnas behov kan tas inn i pasientens individuelle plan. Man skal kartlegge om barna har overskudd til å være sammen med og ta med venner hjem. Man skal kartlegge om barna viser tegn på at hun er redd, usikker eller alvorlig bekymret. Fastlegen har ansvaret for å koordinere helsetilbudet både forebyggende og kurativt for pasienter og pårørende. Man må legge til rette for at barnet får si sin mening om sitt behov. Man må legge til rette for kontakt med andre tjenester og hjelpetilbud. Samtale med pasienter om barna deres bør omfatte en forklaring og begrunnelse på hvorfor dette gjøres. Innholdet i en god samtale med foreldre om barna deres bør balanseres mellom det som fungerer bra og det som oppleves som strevsomt. Enhver barnsamtale skal være på barnets premisser. Journalen skal føres slik at det fremgår om arbeidet er utført forsvarlig.

6 20.09.20166 Hvordan følge det nye lovverket? Implementering av ny handlingskompetanse Implementering av ny praksis Definisjon: Implementering er et spesifikt sett av aktiviteter som har til hensikt å sette ut i livet en aktivitet eller et tiltak etter kjente dimensjoner.

7 20.09.20167 Mål med prosjektet Evaluering av praksisendringer som følge av lovendringer og påfølgende implementering av nye rutiner, tiltak og prosedyrer i Allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN.

8 20.09.20168 Faser i forskningen Fase 1: Initiativ til forskning og initialt planleggingsarbeid. Fase 2: Adopsjon. Forberedelser. Utvikle planer for utøvelse av nye rutiner og tiltak. Fase 3: Iverksetting av nye rutiner og tiltak Fase 4: Opprettholdelse av ny praksis. Vedlikehold av nye rutiner og tiltak. Konsolidering.

9 20.09.20169 HVA skal endre praksis? 1. Systematisk kartlegging av pasienter med barn. 2. Implementering av tiltaket Barneperspektivsamtalen i allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN.

10 20.09.201610 Kartleggingsskjema Alle pasienter med barn kartlegges særskilt. Fokus på hjelpetiltak i familien, foreldres behov for støtte, samt barnas behov for oppfølging. Psykisk helsevern for voksne bidrar til etablering av tiltak i hjemkommunen der det er ønskelig og/eller nødvendig.

11 20.09.201611 Barneperspektivsamtalen Tiltaket er utviklet som et basistilbud for alle foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelmisbruk og kan anvendes som en standard prosedyre for å snakke med foreldre og barn/a i familien. Samtaletilbudet består av tre samtaler og har som mål å fokusere på barnets perspektiv i forhold til foreldrenes situasjon. I tiltaket gjennomføres også en samtale med barnet/barna. Temaet i samtalen med barna vil være et resultat av dialogen med foreldrene.

12 20.09.201612 Hovedmålsetningene med tiltaket Å styrke foreldrekompetansen/ foreldrefunksjoner ved å gjøre foreldre bevisst barnas perspektiv og ved å informere om hvilke konsekvenser psykiske problemer og / eller rusproblemer hos forelderen kan ha for barna. Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon om problemene til forelderen samt gi dem emosjonell og sosial støtte. Å melde bekymring i tide dersom barna får problemer. Å gi råd om ytterligere hjelp og støtte.

13 20.09.201613 Første samtale Den første samtalen skjer alltid med forelderen/foreldrene alene. Temaet for samtalen kan grovt deles inn i bekymringer forelder/foreldre har for barnet, barnets ressurser og muligheter for å få støtte i øvrig familie og sosialt nettverk og temaer og spørsmål forelder/foreldrene vil snakke om i forhold til barnets/barnas livssituasjon.

14 20.09.201614 Andre samtale Samtalen planlegges sammen med foreldrene og kan gjennomføres med et barn alene, sammen med søsken, eller med barn og foreldre sammen. Temaet for denne samtalen kan grovt deles inn i temaer barnet/barna bringer frem, bekymringer barna forteller om, hvilken mulighet barnet/barna har for å få støtte i øvrig familie og sosialt nettverk og spørsmål barnet/barna har i forhold til forelderens sykdom.

15 20.09.201615 Tredje samtale I denne samtalen oppsummerer forelderen/foreldre sammen med den som gjennomførte tiltaket og eventuell videre oppfølging planlegges. I oppsummeringen av de to eller tre samtalene kan veien videre bli informasjon til barnehage / skole, evt. involvering av andre kommunale instanser.

16 20.09.201616 HVORDAN evaluere praksisendringer? A. Evaluering av ansattes kunnskaper, holdninger rundt temaområdet (før og etter x 2) og erfaringer (etter) med bruk av tiltaket. Analyse av både ledere, ansatte og utøvere av tiltaket. B. UNN tar i bruk kartlegging av familie/barn (identifikasjon). Analyse av informasjonen. C. UNN tar i bruk Barneperspektivsamtalen. Analyse av loggbok for tiltaket. D. Evaluering av brukertilfredshet blant pasienter som mottar tiltaket. E. Evaluering av opplæring og veiledning som utøvere av tiltaket mottar.

17 20.09.201617 HVEM gjør hva ift tiltaket? Enten Inntaksteam eller behandler gjennomfører kartlegging med pasient. Ved samtykke til Barneperspektivsamtalen fordeles ansvaret for å gjennomføre tiltaket i behandlingsteamet. eller Utvalgte personer i behandlerteam får ansvar for å gjennomføre tiltaket. Ansatte med dette ansvarsområdet settes sammen i ”Barneteam” som får veiledning sammen. Slike barneteam kan bestå av ansatte fra flere poster/avd. En og en ansatt gjennomfører samtaler med familien. Samtalene loggføres i EPJ. Saken avsluttes.

18 20.09.201618 Status i prosjektet 1.En stipendiat ansatt, Camilla Lauritzen, RKBU 2.En prosjektkoordinator ansatt, Lisbeth Mørch, UNN 3.Alle før-målingen gjennomført – implementeringene er i gang og opplæring i Barneperspektivsamtalen pågår 4.Tilrettelegging for effektiv elektronisk journalføring pågår 5.Fortløpende informasjon ut til ansatte i UNN, problemløsning i forhold til utfordringer underveis 6.Søknad til Norges forskningsråd vedr. ny stipendiat til kommuneprosjekt