BIRKELAND INNOVASJON Technology Transfer Office at the University of Oslo.

Presentasjon om: "BIRKELAND INNOVASJON Technology Transfer Office at the University of Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 BIRKELAND INNOVASJON Technology Transfer Office at the University of Oslo

2 Såkorn fra et Universitetsperspektiv Erling Maartmann-Moe

3 To hatter... Konst. Leder Birkeland innovasjon Universitetet i Oslo Partner Alliance Venture –Såkorn- & FoU-utvalg i Norsk Venturekapitalforening

4 Hva er Birkeland innovasjon? Technology Transfer Office ved Universitetet i Oslo (UiO) Ansvar for forskningsbasert nyskaping ved UiO – sikre og forvalte universitetets kommersielle rettigheter og stimulere til forskningsbasert nyskaping Etablert 1. januar 2004 Organiseres som et AS i løpet av våren 2004

5 Grunnfilosofien – Birkeland innovasjon Bringe de reelle aktørene i innovasjonsprosessen sammen; –Forsker / oppfinner med teknologi/ideer/oppfinnelser egnet for kommersialisering –Entreprenører med markedskompetanse –Investorer med kapital Norsk Hydro (Kristian Birkeland, Sam Eyde og Marcus Wallenberg)

6 Hovedveiene fra forskning til forretning Etablerte selskaper Forskningsresultater egnet for kommersialisering Etablerte selskaper Patenter (lisensiering,salg,..) Andre lisensierbare produkter Nye selskaper Eierskap (aksjer) Teknologioverføring

7 Hva skal til? At forskningsinstitusjonen tar ansvar for forskningsbasert nyskaping Skolering/utdanning i entreprenørskap Målrettede fora med de reelle aktører - forsker, entreprenør (markedskunnskap), investor Risikoavlastning i tidlig fase (såkorn med mer)

8 Prosessen fra forskning til marked Forskning (idé) Pre- kvalifisering Utprøving Forretnings- planer Investering Etablering ForskningUtviklingForretning Utvikling og vekst Rettighetssikring (patentering) Forvalte, foredle og selge rettigheter Utvikling og drift av nettverk Utdanning i entreprenørskap

9 Finansielle nyskapingsmekanismer Stimuleringstiltak Entreprenørskolering (utdanning) Utprøving ”Proof of concept” Patenterings- prosjekter Entreprenør post.doc-stipend. Frikjøp av forskere (stipend) Forretningsplans- prosjekter Såkorn for risikoavlastning Egen kapital for særskilte investeringer

10 $0 2-5 6-8 10+ YEARS CASH-FLOW Venture Capitalism: Investing. Steps and processes Angel investors Seed Local Expansion Public Friends and Family Mezzanine Strategic / Corp t 0

11 Kritisk mangel på såkornkapital Forsknings- midler Venture- midler GrunnforskningSåkornBedriftsetablering

12 Status Norge Regionale såkornfond Start-fondet FORNY Privat kapital –Angel investors –Venture Tiltak under Innovasjon Norge (tidl. SND) IFU/OFU-kontakter SkatteFUNN

13 Regional seed fund SeedStart-upDevelop- ment Expansion/ International. START-fondet Norwegian VC International VC NOK mill. 0.5-3 1-25 5-50 10-100 Forny/SC SND Lack of start-up capital: Grants to SND are reduced START-fondet is fully invested Unbalance: Private funds are in general operating in later stages Government initiative to increase available capital in later stages with NOK 5 billions Capital Gap? Need for early stage funding Mangel på tidlig-fase kapital i Norge Kilde: Startfondet

14 Såkornfond i Norge START-fondet AS NOK 320 mill. Såkorninvest Innlandet AS NOK 60 mill. Såkorninvest Nord AS NOK 69 mill. Såkorninvest SØR AS NOK 60 mill. SåkorninVest AS NOK 89 mill. Såkorninvest Midt-Norge AS NOK 113 mill. Total NOK 711 mill ~EUR 107 mill Kilde: Startfondet

15 Norsk Venture’s medlemmer investerte 75 mnok i nye såkornselskaper i 2002 Gjennomsnittsinvesteringen var 2,1 mnok, men beløpene varierte fra 15.000,- (inkubator) til 6,7 mnok (corporate venture) Tre ventureselskaper sto for halvparten av investeringene - 36,8 mnok i 9 selskaper Av de 35 prosjektene kom –16 fra forskningsmiljøer –16 fra uavhengige gründere –3 var spinoff fra konserner

16 Life Science og IT/Telekom var mest interessante bransjer Life Science14 IT/Telekom11 Industri5 Energi4 Landbruk1 Geografisk fordeling: Oslo14 Trondheim6 Stavanger8 Bergen3 Grenland1 Hedm./Oppland3

17 Kommersialisering fra forskning har særtrekk Høy kompetanse Entreprenørkompetanse mangler Internasjonalt fra dag én! Åpen forskning  kort avstand til marked Krever insentiver Finansielle mekanismer må ta hensyn til dette!

18 Felles forslag fra Universitetene 3 hovedgrupper tiltak: ”Startgass”- stipender Nasjonal/regional såkornordning EFFEKT-fond

19 Spesiell støtte i oppstartfasen av nye FoU-baserte bedrifter Det trenges mekanismer til å understøtte selve oppstartfasen av nye bedrifter. Det er en viktig erfaring både i Norge og internasjonalt at bedrifter ikke bør etableres for tidlig med ekstern kapital. Det er derfor viktig at det arbeidet vi i dag gjør for å undersøke markedet for en ide, kan følges opp med stipendordninger som kan bringe konseptet så langt at det profesjonelle investorer kan ta det videre

20 I den fasen vi er i nå, mener vi at vi for budsjettåret 2005 vil trenge 25-30 MNOK i Norge som helhet for å komme i gang på en god måte

21 Kompetente såkornmiljøer med tilstrekkelig kapital Fondet må få landsomfattende nedslagsfelt med regional tilknytning, og må ha nærhet til landets fremste FoU-institusjoner Privat kapital må være førende, forvaltningsmiljøene må være kompetente og ha armlengdes avstand til FoU-institusjonene Risikoavlastningsordninger må være tilstrekkelig effektive til å tiltrekke privat kapital FoU-institusjonene må ha incentiver til å støtte kommersialisering

22 Nasjonal koordinering Nasjonal koordinering er nødvendig både for å sikre kompetansen i de enkelte miljøene, for å sikre internasjonalisering, og for å sikre at helheten i en slik såkornportefølje utvikles gjennom samarbeid mellom ulike regioner. Det vil være naturlig at også de regionale miljøene utvikler ulike profiler mht. fagområder og bransjer, men uten at en region skal ha nasjonalt ansvar eller ”enerett” for ett fagområde.

23 Stortinget bør i denne perioden bevilge 1 milliard til en såkornordning rettet mot forskningsbasert nyskaping og høyteknologi.

24 E ierskap (Equity) –Nytt lovverk, rettigheter til institusjon (institusjonelt ansvar) –Insentiver for enkeltpersoner (forskere og entreprenører) –Nyskaping en del av institusjonens formidlingsstrategi F ond (Fund) –Fond for kommersialisering legges nær forskningsmiljøen –Fondsmidler utløses bare ved privat investering (risikoavlastning) –System for kjøp av EFFEKT-andeler for investor som går tidlig inn (risikoavlastning) F orum (Forum) –Aktive møteplasser (nettverk) for de relle aktørene (forskere, investorer, entreprenører med markedskunnskap). E ntreprenørskap (Entrepreneurship) –Skolering i entreprenørskap –Entreprenørskap som karrierevei K ommersialisering (Commercialization) T eknologi (Technology) EFFEKT

25 Forskningsbasert nyskaping har en rekke særtrekk som gjør at generelle såkornmekanismer ikke alltid strekker til. For de beste av disse prosjektene trengs det derfor samarbeid med venture-miljøer med sterke internasjonale relasjoner. Slike prosjekter er internasjonale i sin natur, og må raskt ut i et internasjonalt marked for å vinne posisjon. Venture-miljøer går imidlertid sjelden inn i så tidlig fase på grunn av tidsperspektivet, den risiko som er knyttet til investeringen, og den relativt store arbeidsmengden som må til for å realisere prosjekter i tidlig fase. Det trengs derfor spesielle mekanismer for å få kompetent kapital til å investere så tidlig

26 Såkornmidler med EFFEKT Offentlige midler stilles til rådighet for forskningsinstitusjonene i form av områdespesifikke ”såkornfond” – EFFEKT-fond Tildeles områder der det utføres forskning av høy kvalitet og som er egnet for kommersialisering Norsk forskningsråd bør ha et faglig ansvar for kvalifisering av de forskningsmiljøer som får tilgang til EFFEKT-fond Midler fra EFFEKT-fond blir kun utløst dersom kompetente private investorer finner prosjektet interessant

27 EFFEKT-fondet i praksis Forsker og investor skaper ny virksomhet basert på forskningsresultater Denne virksomheten kontakter det aktuelle EFFEKT-fondet Midler fra investor utløser tilsvarende beløp fra EFFEKT-fondet Både investorer, grundere og forskningsinstitusjonen vil være eiere og sammen utvikle bedriften. Dersom bedriften utvikler seg positivt, skal investor kunne kjøpe ut fondsandelen etter 3- 5 år (risikoavlasning)

28 Gradvis oppbygging Slik EFFEKT er utformet kan pilotene bygges opp gradvis, ved årlige bevilgninger av moderat størrelse. Basert på erfaringer fra utlandet (og Norge) vil investeringsbehovet være i størrelsesorden 4-10 MNOK per prosjekt. EFFEKT skal stå for 50% av dette. Slike investeringer vil være delt i faser basert på milepæler. Vi mener at 5-7 forskningsmiljøer med spesielt stort potensiale for nyskaping bør tildeles EFFEKT-midler. EFFEKT-pilotene kan bygges opp med årlige bevilgninger på 30-50 MNOK. Vi ser for oss at de bygges opp over en periode på 5 år, og at miljøene deretter vil være i stand til å vedlikeholde mekanismen delvis ved egne midler, delvis ved midler som kommer tilbake til EFFEKT gjennom investors tilbakekjøp.

29 Hovedprinsipper Bring de reelle aktørene sammen Ikke nytt byråkrati Styrk FoU-basert nyskapning Risikoavlastning for institusjonell investor Skatteincentiv for private investor Ikke øk statlig eierskap Dagens arbeidsløshet er høy-kvalifisert, AMO hjelper ikke – kun nyskapning

30 Utfordringer Kompetanse –Vurdering av prosjekter –Utvikling av prosjekter –Internasjonalt nettverk Driftsmidler –Dyrt å drive –Små investeringer Nasjonal koordinering I den politiske geografien i Norge er ikke Østlandet en region

31 NHO: Øke tilgangen på privat risikokapital Investeringer i nyetableringer av kunnskapsbedrifter er forbundet med høy risiko og mange investorer velger ofte å investere i andre prosjekter og i senere faser av en bedrifts utvikling. Dette fører til svikt i denne delen av kapitalmarkedet. Myndighetene har bidratt til å reparere markedssvikten gjennom såkornordningen. En nylig gjennomført evaluering viser at ordningen har utløst fem ganger mer privat kapital enn offentlig kapital. Det er behov for nye landsdekkende tiltak for å øke tilgangen på privat risikokapital. - NHO foreslår at såkornordningen videreutvikles ved at det etableres et nytt landsdekkende fond. - NHO ber Regjeringen om å følge opp forslaget i Sem- erklæringen om å utrede skatteincentiver for private investorer.

32 Hovedobservasjoner Markedssvikt i seed-fasen anerkjent faktum i alle vestlige land Betydelig offentlig innsats, også i land med betydelig bedre rammevilkår for næringsliv enn Norge –Generelt såkorn –Økt fokus på kommersialisering av forskning Bredt spekter av virkemidler –Stor nasjonal variasjon i EU-landene EUs rolle –Visse støtteordninger –Koordinerende –Rapporterende

33 Spekter av virkemidler - generelle Stipender –SMART Awards (UK) Såkornkapital, lånegarantier –UK High Technology Fund –SBIC (US) –BTU (De) –Regional Venture Capital Funds (UK) Støtte til oppbygging av såkorn-miljøer –SOFARIS (Fr) –I-TEC, CREA (EU) Spesifikke regler for nystartede firmaer: –YIC (Fr)

34 Spekter av virkemidler – FoU Infrastrukturmidler for kommersialiseringsarbeid –HEIF (UK) –EXIST (De) Stipender –SMART Awards (UK) –EXIST (De) Såkornkapital –University Challenge (UK) –T 2 C 2 (Canada) Satsninger mot spesifikke områder –BTU biotech (UK)

35 UK: Oversikt FoU University Challenge – såkornkapital for Universiteter –Total seed funding € 130 mill –Offentlig bidrag € 65 million –57 Univerisititeter og institusjoner med SMART awards –Avansert stipendordning –6 nivåer fra £ 2.500 til £ 450.000 HEIF Higher Education Innovation Fund –Skal øke til £ 114 mill mot 2006 –Infrastrukturmidler til Universiteter –Støtte til undervisning i entreprenørskap –Såkordnfinansiering til spin-outs Dedikert fond for kommersialisering av IP: € 16 mill. Regionale såkornfond dedikert til universiteter, administrert av Venture-miljøer, eks SULIS

36 USA En velutviklet Venture-bransje –I stor grad bygget opp gjennom SBICs på 1960-tallet Betydelige offentlige virkemidler gjennom SBA (Small Business Administration) i WashingtonSmall Business Administration I tillegg STORE indirekte offentlige mekanismer, spesielt gjennom forsvars-, helse- og energi- departementene, romprogammet preget av tett samarbeid FoU/næringsliv Utbygde TTO/OTL organisasjoner ved alle store universiteter, eks. StanfordStanford

37 Noen offentlige mekanismer for kommersialisering og såkornkapital Koordineres under SBA, Small Business Administration –www.sba.govwww.sba.gov Mekanismer og initiativer –SBIC Offentlig støtte til såkorn-miljøerSBIC 2,6 mrd USD kommitert kapital –SBIR Offentlig støtte til innvasjon i bedrifterSBIR 1,5 mrd USD/2001 ATP –Advanced Technology Program –1990-2002 2 mrd. USD

38 SBIC – Small Business Investment Company Lansert 1958 - Offentlige midler matcher private Innrettet på å få det private markedet til å fungere bedre 1958-1969 tilførte mer enn 3 mrd. USD til oppsartfirmaer, mer enn 3 ganger VC. 1995: Offentlig finansiering i small business 2.4 mrd USD, mer enn 60% av VC-total samme år Flere av USA mest dynamiske teknologifirmaer har fått støtte fra SBIC/SBIR under oppstart: –Apple, Compaq, Intel Viktig rolle i å starte VC-industrier på 60-tallet

39 SBIC - overview Minimum privat kapital: 5 MUSD Kan motta ”leverage” på 300% av privat kapital –Maksimum 108.8 MUSD Lånevilkår minum 5 år 2002: Antall prosjekter støttet: 4.004 Kommittert kapital: USD 2.659.584.869 Gjennomsnittlig størrelse på lån: USD 664.232 Økning fra 2001: –Antall prosjekter: 6% –Kommittert kapital: 40%

40 Wassum-rapporten Såkornfondenes samlede investering i porteføljebedrifter er kr. 396 millioner. Privat kapital fra øvrige investorer i porteføljebedriftene er ca. kr. 947 millioner. Statens investering utgjør 50 % av sum investert beløp fra såkornfondene. Dette tallfester statens ”investering” til kr.198 millioner, mens den samlede tilførselen av privat kapital fra andre investorer utgjør kr. 1.145 millioner. Tilførsel av privat kapital er med dette i størrelsesorden 5,8 ganger statens investering (brutto). Av private investeringer på totalt Kr. 1.145 mill. viser undersøkelsen at ca. kr. 950 mill. er investert som en direkte følge av såkornordningen. Ser man dette i forhold til statens ”investering” i såkornfondet på kr. 198 millioner gir dette en samlet multiplikator på 4,8.

41 Wassum konklusjoner De midlene man ønsker investert i virkelig tidlig fase (seed), knyttet til innovative og kunnskapsbaserte prosjekter med betydelig internasjonalt vekstpotensiale bør tildeles forvaltere og fond som kan vise til en tilstrekkelig nærhet til eller samarbeid med universitetene og de tyngste forskningsmiljøene. Dette bør trolig være fond som ikke har en regional begrensning. De midlene som også kan investeres i senere faser, uten samme krav til innovasjon og vekstpotensiale kan tildeles mer regionale fond, som i større grad har lokal kunnskap. Staten bør i en ny runde sørge for en langt klarere kravsstilling til hvem som skal forvalte såkornmidlene. Det bør stilles krav til kompetanse innenfor såkornforvaltning og man må dokumentere evnen til å tiltrekke privat kapital.