Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sluttrapport målområde 2: Felles bo- og arbeidsregion Prosjektgruppa har bestått av: - Marianne Brøttem fra Leksvik Industriell Vekst (LIV) - David Mouritzen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sluttrapport målområde 2: Felles bo- og arbeidsregion Prosjektgruppa har bestått av: - Marianne Brøttem fra Leksvik Industriell Vekst (LIV) - David Mouritzen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sluttrapport målområde 2: Felles bo- og arbeidsregion Prosjektgruppa har bestått av: - Marianne Brøttem fra Leksvik Industriell Vekst (LIV) - David Mouritzen fra Åfjord Utvikling - Arnt-Ivar Kverndal fra Kopparn Utvikling AS Kopparn Utvikling AS har hatt prosjektansvaret

2 Oppsummering og anbefalinger Følgende kan oppsummeres fra arbeidet: -befolkningsutviklingen i Fosen er ubalansert (fordeler seg ulikt i regionen) -regionen er preget av forholdsvis høy pendling -Kun Bjugn-Ørland kan betraktes som å ha et integrert arbeidsmarked -Fosen er en typisk flerkjerneregion – uten et klart senter geografisk eller befolkningsmessig En mulig framtidig strategi er å satse på̊ de styrker man har, og å dyrke denne til en lokal ("smart") spesialitet som er konkurransedyktig selv internasjonalt. Dette vil imidlertid kreve at man har en klar, entydig fordel næringsmessig. En slik fordel har ikke Fosen i dag! Et alternativ til en strategi rettet mot spesialisering er å satse på̊ å forsøke å komplettere det eksisterende næringslivet. Dette er på̊ mange måter en enklere strategi å enes om, selv om det også̊ her kan komme til debatter rundt lokalisering. En strategi basert på̊ komplementering består i å understøtte lokal næringslivsaktivitet ved å fremme og satse på̊ næringer som regionen i en eller annen forstand mangler eller har for lite av. Gjennom arbeidet med målområde 2 har vi kommet fram til at det å utvikle en felles bo- og arbeidsregion ikke kan behandles som eget målområde, men at det vil være et resultat av arbeid på flere andre fronter. Regionforstørring kan derimot vare et strategisk grep som kan inneholde tiltak retta mot å utvikle Fosen helhetlig – basert på de fortrinn som de enkelte kommuner/områder har. Analyser og kunnskap som er utviklet gjennom dette prosjektet understøtter derfor behovet for en rullering av gjeldende strategidokument. Den nye kunnskapen og ikke minst erfaringene fra samarbeidet i Næringsalliansen på Fosen tilsier at dette er betimelig nå. Ny utviklingsstrategi for Fosen Ny utviklingsstrategi for Fosen 1 3 2

3 Formål og målsettinger Formål Formålet med prosjektet er å følge opp målområde 2 i handlingsplanen for 2014 ifm gjennomføring av felles næringsplan for Fosenregionen Hovedmål Framskaffe en kunnskapsbasert komparativ analyse som beskriver Fosenregionen som bo- og arbeidsregion – sammenlignet med en eller flere andre relevante regioner i Norge; eks. Trondheimsregionen Delmål Analysen skal brukes som grunnlag for en mer kunnskapsbasert og offensiv profilering av regionen Analysen skal kunne brukes av næringsliv, offentlige aktører og andre ifm rekruttering av arbeidskraft og kompetanse Analysen kan gi grunnlag for strategiske valg for Fosenregionen Analysen kan gi nyttig informasjon ifm kommunereformen

4 Organisering

5 Kostnadsrammer Prosjektet er gjennomført innenfor de rammer som er vedtatt av Fosen Regionråd.

6 Er Fosen en felles Bo- og arbeidsregion? Lars Harald Vik, SINTEF TS

7 Fra SINTEF Notatet

8 Befolkningsutvikling aggregert (indeks 1986 = 100) Befolkningsutvikling har betydning for om man klarer å enes om strategivalg. I regioner hvor alle kommuner vokser (eller har en reduksjon) er det enklere å enes om hvilke strategiske valg som er nødvendige. I regioner med en mer ubalansert utvikling kan det bli vanskelig å enes om en felles strategi – skal hovedformålet med strategivalgene være å støtte de regionene som har en svak utvikling? - eller skal strategiene baseres på̊ de fortrinn som man har i de regionene som vokser? Befolkningsutviklingen i Fosen er noe ubalansert, noe som kan gjøre det vanskeligere å enes om en entydig felles strategi.

9 Høy pendling Regionen er preget av forholdsvis høy, men ikke eksepsjonelt høy, pendling. Noen delregioner (Rissa+Leksvik) har en høy variabilitet i pendlingen, mens det er en svak tendens til at man på̊ Fosen (sett under ett) har utpendling fra hele regionen. Her er imidlertid pendlingsmønsteret like interessant som pendlingsvolumet.

10 Kun Bjugn-Ørland har et integrert arbeidsmarked Pendlermønsteret viser at kun Ørland-Bjugn kan betraktes som å ha et integrert arbeidsmarked. For Rissa og Leksvik er Trondheim den viktigste regionen (muligens grunnet gode kommunikasjonsforbindelser). Noe tett integrasjon av arbeidsmarkedet i Rissa og Leksvik har man ikke. Åfjord, Roan og Osen har en tilsvarende svak integrasjon. Det er visse tendenser til at Roan og Osen "trekkes" mot Åfjord (men Trondheim og resten av landet er viktigere), og at Åfjord "dras" mot Rissa. Utpendling Innpendling

11 Pendlingsmønsterets betydning for valg av strategi Også̊ pendlermønsteret tyder på̊ at det kan være vanskelig å enes om en felles strategi. Med et tett integrert arbeidsmarked vil det ikke spille så veldig stor rolle hvor bosettingen kommer, og hvor arbeids- plassene kommer. Er arbeidsmarkedet tett integrert kan en kommune utmerket godt satse på̊ å tilrettelegge for boligbygging og å fungere som en "sovekommune" så lenge nabokommunen har vekst i antall arbeids- plasser og tilrettelegger for sysselsettings- vekst. En slik "arbeidsdeling" mellom kommunene blir vanskelig når man ser Fosen under ett, med unntak for Ørland og Bjugn hvor arbeidsmarkedet er såpass tett integrert at det spiller mindre rolle hvor arbeidsplasser og bosteder lokaliseres.

12 Fosen er en typisk flerkjerneregion Når en ser på senterstrukturen på Fosen kommer Roan, Osen og Leksvik som ligger i "ytterkanten av Fosen” svakere ut enn de kommunene som ligger mer "midt i Fosen". Det peker seg imidlertid ikke ut noe klart senter geografisk eller befolkningsmessig. Åfjord ligger "midt i", men har i seg selv ikke så mange innbyggere og reisetiden til Åfjord fra mer befolkningsrike kommuner er ikke ubetydelig. Ørland har forholdsvis mange innbyggere, men ligger i "utkanten" med lang reisetid fra Rissa og Leksvik. Det at Fosen ikke har noe entydig befolkningsmessig og geografisk tyngdepunkt gjør det vanskelig å unngå̊ lokaliseringsdebatter når større enheter som skal dra nytte av skalafordeler skal lokaliseres. Igjen kan dette vanskeliggjøre mulighetene for å enes om en enhetlig strategi, i det minste dersom denne innebærer etablering av virksomheter med visse skalafordeler.

13 Strategirommet En mulig strategi er å satse på̊ de styrker man har, og å dyrke denne til en lokal ("smart") spesialitet som er konkurransedyktig selv internasjonalt. Dette vil imidlertid kreve at man har en klar, entydig fordel næringsmessig. Har så Fosen som region en slik entydig fordel? Ut fra et rent impresjonistisk inntrykk er ikke dette tilfellet. Rissa har sin verftsindustri og Leksvik sin mekaniske industri. Roan og Osen har sin kystlinje. Ørland får kampflybase. Det er med andre ord ikke slik at regionen sett under ett har et fortrinn innenfor, for eksempel, finmekanisk industri. Det er heller ikke et integrert arbeidsmarked som gjør at man kan "ta ut" fordeler ved en slik spesialisering. Det er ikke slik at pendlermønsteret tilsier at Osen vil være et attraktivt sted å lokalisere finmekanisk industri fordi det er mulig (og attraktivt) for arbeidere i Leksvik å pendle til Osen. Å enes om hva som er Fosen regionens næringsmessige fortrinn, og å enes om en strategi for å styrke disse næringsmessige fortrinnene vil være vanskelig. Et alternativ til en strategi rettet mot spesialisering er å satse på̊ å forsøke å komplettere det eksisterende næringslivet. Dette er på̊ mange måter en enklere strategi å enes om, selv om det også̊ her kan komme til debatter rundt lokalisering. En strategi basert på̊ komplementering består i å understøtte lokal næringslivsaktivitet ved å fremme og satse på̊ næringer som regionen i en eller annen forstand mangler eller har for lite av.

14 Vedlegg: Notat om Smart Spesialisering

15 Felles Næringsplan for Fosen Smart Spesialisering på Fosen - som en strategisk tilnærming Notat fra Ivar Blikø og Arnt-Ivar Kverndal

16 Hva er Smart Spesialisering? En ny trend innen regional politikk i EU er såkalt "smart spesialisering." Det betyr enkelt sagt at regioner spesialiserer seg på næringer de kan være alene om Norske regioner har også spesialisert seg, men det "smarte" i den nye sammenhengen er å forsøke å utvikle nisjer, slik at en region ikke velger de samme næringsveiene som naboregionen I Norge har eksempelvis Møre og Romsdal begynt å innføre "smart spesialisering" i sin agenda med skipsbygging som deres nisje Begrepet ”spesialisering” kan derfor like godt forstås som ”diversifisering” !!

17 Smart Spesialisering (RIS3) ble innført som en strategi i EU i I 2013 var 142 regioner en del av strategien, sammen med 2 ikke-medlemsregioner. I Norge har Nordland fylke valgt Smart Spesialisering som en strategisk tilnærming i arbeidet med videre utvikling av regionen. RIS3 er ny generasjon FoU-strategier som innebærer mer midler til FoU i EU. Hensikten er å utvikle et mer interregionalt samarbeid om FoU i Europa Strategiene er tuftet på̊ tett samarbeid og entreprenørielle prosesser mellom (nytt) næringsliv, forskning og myndigheter (trippel helix). Smart Spesialisering i Europa

18 Prosessen med å utvikle en spesialisert strategi har ikke store ulikheter med hvordan vi regionalt i Norge utvikler felles strategier. Strategiprosessen er lik våre strategiprosesser

19 Et smartere Trøndelag? Et casestudie av Trøndelagregionens forutsetning for deltakelse i Smart Spesialisering Ida Kallmyr Lerheim, Masteroppgave Europastudier, NTNU, Mai 2014 Smart Spesialisering er et nytt innovasjonspolitisk konsept, utviklet for å fremme effektiv bruk av offentlige investeringer i forskning for å oppnå̊ økonomisk vekst og velstand, ved at regionene fokuserer på innovasjon innenfor sine komparative fortrinn. En Smart Spesialiseringsstrategi må̊ bygge på en grundig analyse av regionale midler og teknologi, og kartlegge på hvilke områder regionen er konkurransedyktig. Strategien bør også̊ inneholde en analyse av potensielle samarbeidspartnere i andre regioner. Smart Spesialisering må være basert på et sterkt samarbeid mellom bedrifter, offentlige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner. Slike partnerskap blir sett på som viktig for å lykkes med strategien. Lenke til Masteroppgaven:

20 For- undersøkelse Forprosjekt Hovedprosjekt Driftsfase Prosjektidé: Smart Spesialisering Fosen Prosjektidé/presentasjon av hele prosessen(denne) Høring / tilbakemelding fra NA Kartlegging hos kjerneaktører (Potensial for smart spesialisering) Utarbeide idéskisse Forprosjekt Presentasjon for NA Beslutning om evt. utarbeide detaljert plan for forprosjekt som grunnlag for evt. søknad medfinansiering Beslutningspunkt om start av forprosjekt Dette er hovedaktivitetene i en forundersøkelse, som skal gi grunnlag for om det er grunnlag for å ta dette videre i et forprosjekt. Forundersøkelsen er finansiert gjennom fase 2 jf prosjektbeskrivelsen for målområde 5 Utarbeidelse og igangsetting av forprosjekt ligger Ikke innenfor denne finansieringen. Innhold i forprosjektet vil være et resultat av forundersøkelsen, og er derfor ikke beskrevet her.

21 Potensial Smart spesialisering på Fosen Bransjer på Fosen som har fortrinn Konkrete muligheter eller case som kan tas tak i Behov for kunnskap, kompetanse teknologier Mulige nye markeder som dette kan utløse Blå sektor (havbruk/fiske) Råvareproduksjon (landbruk/skog) Energi (vannkraft/vind) Kampflybasen (ØHF, AIM, mv) Sammen med kjerneaktørene må denne matrisen utvikles slik at konkrete muligheter og case foreslås. Samtidig må de ulike kompetansebehov beskrives. Denne vil inngå som underlag for å definere analyseaktiviteter i forprosjektet.


Laste ned ppt "Sluttrapport målområde 2: Felles bo- og arbeidsregion Prosjektgruppa har bestått av: - Marianne Brøttem fra Leksvik Industriell Vekst (LIV) - David Mouritzen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google