Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunereformen Sentio Research Group. Innhold Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hva mener nordmenn flest Etter å ha målt i over 250 kommuner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunereformen Sentio Research Group. Innhold Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hva mener nordmenn flest Etter å ha målt i over 250 kommuner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereformen Sentio Research Group

2 Innhold Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hva mener nordmenn flest Etter å ha målt i over 250 kommuner. Er det noen fellestrekk? Vil folket involveres i prosessen. I så fall hvordan? Ungdomsundersøkelsene. Hva sier ungdommen? Geografiske forskjeller – størrelsen på utvalgene Hva skjer med tjenestene i den nye kommunen? Hva er viktig i prosessen? Tilhørighet Sande kommune – et samfunnsvitenskapelig drama Folkeavstemninger Resultatene fra Glåmdalen

3 Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hensikt: Å generalisere resultat fra et lite utvalg til å gjelde hele populasjonen Så lenge alle har samme statistiske mulighet for å bli trukket ut, trenger vi ikke mange intervju. Vi antar at alle har telefon Feilmarginer. Selv om utvalget er tilfeldig trukket, er det ikke sannsynlig at de gir et helt nøyaktig bilde av populasjonen Hvor stor er usikkerheten? Det kommer an på hvor stort utvalget er og hvor ofte man vil ta feil I et utvalg på 1.000 personer vil konfidensintervallet ("feilmarginen") være på 2 - 3 prosentpoeng. Det vil si: Hvis vi gjennomfører (uendelig) mange målinger (samtidig) med like store utvalg vil resultatet for hver kategori (parti) ligge innenfor +/- 2 til 3 prosentpoeng av resultatet i 95 prosent av utvalgene Vi tar feil i 1 av 20 målinger, men vet ikke hvilken

4 Hvor store utvalg trenger vi? Størrelsen på den populasjonen vi skal si noe om bestemmer det Jo større populasjon, jo relativt mindre utvalg Store utvalg selger bedre i media, men er strengt tatt ikke nødvendig hvis vi ikke skal være temmelig sikker på undergrupper (alder, kjønn, geografi) Men i undersøkelser om kommunereformen er størrelsen viktigere. Fordi det kan avdekke geografiske forskjeller innad i kommunen

5 Hva mener nordmenn flest Er store tilhengere av at kommuner bør slå seg sammen Bare ikke sin egen.. Men dette har endret seg. I siste måling (des 15) er det 45% JA mot 51% NEI ( i mars 15 var det 46% ja, 47% nei) Kun 1 av 4 mener vi bør ha 428 kommuner som i dag Men hva er passende (måling presentert i Nationen 8.4)? 300? 27% mener det 200? 23% mener det Bare 100 eller færre? 13% mener det Kvinner er mer mot enn menn, og de yngste er mest mot Politisk: Jo lengre fra sentrum mot høyre, jo mer JA Politisk: Jo lengre fra sentrum mot vestre, jo mer NEI Det er i de store bykommunene det er størst ja-andel

6 20. april

7 2. Januar 2016

8 Erfaringene våre fra lokale målinger – noen fellestrekk? Et tema som engasjerer/interesserer – lav vet-ikke andel Politisk preferanse er aldri et tema i undersøkelsene. Vi samfunnsvitere liker jo det, men ikke i denne saken Storbyene vil ta randkommunene (regionavisene er aktiv) Pri1 Randkommunene vil ikke inn i storbyen, være som i dag Pri2 Sammenslåing med andre randkommuner Pri3 (sisteprioritert) inn i storbyen Hvis tvang: Sammenslåing med andre randkommuner Kvinner er signifikant mer mot enn menn De frykter trolig lengre avstand til offentlige institusjoner De unge er mer mot kommunesammenslåing

9 Vil folket involveres i prosessen? Ca 50-60% av oss vil involveres i prosessen Jo høyere utdannelse, jo større andel vil involveres Folkemøter har størst oppslutning Så informasjon gjennom post, lokalavis og meningsmålinger

10 Ungdomsundersøkelsene Er gjennomført i Aure, Melhus, Sande og Gulen kommune Stort sett svarer ungdommen det samme som de voksne En tendens til at de unger er mer mot kommunesammenslåing enn de voksne Om kommunen har videregående skole spiller trolig inn. Mer nei i kommuner med VGS

11

12 For-argumentene blant de unge voksne En ny og større kommune… gjør det enklere å vinne framtidas kamp om dyktige fagfolk 77 % gir større gjennomslagskraft mot andre kommuner, fylkeskommunen og staten 75 % gjør det mer attraktivt for nye bedriftsetableringer 66 % gjør det lettere å planlegge nye utbyggingsarealer 56 % gjør det mer sannsynlig med god kvalitet på tjenester som barnehage, skole, eldreomsorg m.m. 55 % gjør det mer interessant å drive politikk 50 %

13 Nei-argumentene blant de unge voksne En ny og større kommune… …vil øke reiseavstanden til de kommunale kontorene 67 % …gjør at det blir færre offentlige arbeidsplasser lokalt 60 % …vil svekke lokaldemokratiet – velgerne kjenner ikke sine politikere 54 % …vil bidra til å forsterke sentralisering og øke fraflytting 47 %...vil gjøre at min nåværende kommune mister råderetten over goder, slik som jakt- og fiskerettigheter og kraftpenger 42 %

14

15 Hva skjer med tjenestene hvis sammenslåing? Politisk styring. (ca. 50 +/-) Innbyggermedvirkning. Blir noe dårligere (ca. 40-50) Helsetjenester. Litt bedre (ca. 50-60) Eldreomsorg. Ingen ting (ca. 50 +/-) Barnehagetilbudet. Litt bedre (ca. 50-60) Skole og SFO. Litt bedre (ca. 50-60) Byggesaksbehandling. Ingen ting (ca. 50 +/-) Kommuneøkonomien. Ingen ting (ca. 50 +/-) Eneste punkt over 60 er Attraktivitet som bosted og for tilflytting og Kulturtilbudet Og det er selvfølgelig slik av: Tilhengerne av sammenslåing tror alt blir bedre Motstanderne tror alt blir dårligere

16 Hvordan vil tjenestene i den nye kommunen klare seg?

17 Øykommuneprosjektet – de uten fastlandsforbindelse

18 Geografiske forskjeller – deling av kommunen Tysfjord kommune. Tysfjorden «deler» kommunen i to Stort flertall for at kommunen deles, og halve slås sammen med kommuner nord for Tysfjord og halve slås sammen med kommuner sør for Tysfjord Namdalseid kommune. Grenser mot Namsos i nordøst, og Steinkjer i sør. 30% vil mot nord, 30% vil mot sør, 30% vil ha det som i dag Aure kommune (MR). 60% for kommunesammenslåing Klare geografiske forskjeller. Tustna heller mot Kristiansund Aure, Foldfjorden og Kjørsvikbugen heller mot Hemne (ST) 49% mente hele kommunen bør slås sammen med andre 48% mente kommunen kan deles (størst andel i Tustna)

19 TYSFJORD – en kommune som vil deles 80% fra Drag og 92% fra Storfjord vil sørover 72% fra Kjøpsvik vil nordover

20 HØYANGER – en kommune som ikke vil deles

21 GULEN – en kommune som vil skifte fylke Masfjorden Gulen

22

23 Tilhørighetsfølelsen Er størst til bygda man bor i Så noe lavere til kommunen man bor i Lavest til fylket kommunen er en del av Motstanderne av kommunesammenslåing føler større tilhørighet til bygda og kommunen enn tilhengerne Gulen – motstanderne hadde størst tilhørighet til Sogn og Fjordane, tilhengerne hadde størst tilhørighet til Hordaland

24 Hva er svært viktig i prosessen? Avstand til offentlige tjenestetilbud (som skole, barnehage, lege, NAV-kontor) Kvinner mener dette i langt større grad enn menn Avstand til rådhuset kommunehuset er midt på treet, men Motstandere av sammenslåing synes dette er svært viktig Tilhengere av sammenslåing synes dette ikke er viktig Fordeling av offentlig arbeidsplasser i den nye kommunen Navnet på den nye kommunen er midt på treet, men Motstandere av sammenslåing synes dette er svært viktig Tilhengere av sammenslåing synes dette ikke er viktig Folkemøter er beste kommunikasjonskanal, men meningsmålinger er en god nr. 2 Kommunesammenslåing bør avgjøres i en folkeavstemning

25

26 Fremtidig inntektssystem for kommunene Nytt inntektssystem ute på høring nå Skal gjelde fra 2017 «- Dagens inntektssystem belønner kommuner som velger å være små. Det fører til at kommuner som slår seg sammen over tid taper inntekter. Vi vil gjøre systemet mer nøytralt og fjerne hindringer for kommunesammenslåing. Vi vil derfor skille mellom kommuner som er ufrivillig små på grunn av spredt bosetting og lange avstander, og kommuner som selv velger å være små, sier Sanner.» All grunn til å tro at endringer vil komme Det endrer forutsetningene

27 Hvis vi ender litt på forutsetningene Fremtidig inntektsgrunnlag for kommunene Dersom vi trekker inn reduserte inntekter er sammenslåing å foretrekke for å opprettholde tjenestetilbudet fremfor å opprettholde dagens kommunegrenser «Dersom én eller flere nabokommuner tar initiativ til kommunesammenslåing med din kommune. Bør kommunen da stille seg positiv eller negativ til sammenslåing?» Andelen positive stiger dramatisk Valget Selbu kommune kan måtte ta er: Skal vi styres fra Stjørdal og opprettholde tjenestene på dagens nivå eller skal vi styre oss selv (fra Selbu) og kutte i tjenestene

28 Dersom sammenslåing vil også det gjelde for styringen av kirka

29 Sande kommune Ville utrede om folket ville at Sande kommune skulle bli en del den nye regionskommunen Drammen eller gå mot Nordre Vestfold og sammen med Hof, Holmestrand og Re Kommunen produserte notat som argumenterte for begge alternativene og som satte opp svakheter med begge alternativ Så skulle Sentio spørre folket Ordren var klar: Ring så mange som dere klarer

30 Sande kommune – et samfunnsvitenskapelig drama

31 Sande resultatet - Drammens øvre grense (48,5) overlapper Nordre Vestfolds nedre grense. Vi kunne altså ikke si at: Med 95% sikkerhet var oppslutningen om Nordre Vestfold større enn oppslutningen om Drammen - Dramaet: Hvis du holder «vet ikke» konstant, så måtte Nordre Vestfold «stjele» 12 stemmer fra Drammen. Da hadde forskjellen vært signifikant og Sande hadde gått mot Nordre Vestfold

32 Sande konklusjonen

33 Folkeavstemninger Innen internasjonal statsvitenskap har det lenge vært en debatt om rollen folkeavstemninger kan ha i et representativt demokrati. To retninger: Elitistisk posisjon: Velgerne ikke har kompetanse til noe mer enn å kaste regjeringer de er misfornøyde med og at folkeavstemninger aldri bør finne sted Populistiske posisjon: hevder ikke at folkeavstemninger kan erstatte det representative demokratiet, men at de kan spille en viktig supplerende rolle, særlig hvis borgerne selv kan utløse dem og resultatet er bindende for de representative organene

34 Folkeavstemninger Paragraf 93 i den norske grunnloven sier at suverenitetsavståelse uten to tredjedels flertall i to påfølgende Storting (§ 112) bare kan skje med rådgivende folkeavstemning og ¾ flertall i Stortinget Tanken bak er at folkeavstemningen øker beslutningens legitimitet Forskning viser at jo viktigere tema, jo større deltakelse Og videre at hyppigere folkeavstemninger, fører til utmattelse blant velgerne og dermed lavere deltakelse

35 Folkeavstemninger På sitt beste kan folkeavstemninger spille en viktig og positiv rolle De to folkeavstemningene i Norge i 1905 bidro sterkt til at vi unngikk en væpnet konflikt mellom Norge og Sverige Grensetvistene mellom Tyskland og Danmark ble løst gjennom å la innbyggerne selv bestemme (Slesvig 1920 – avholdt som et resultat av Versaillesfreden året før) På 1960-tallet brukte president de Gaulle folkeavstemninger for å reformere den handlingslammede franske nasjonalforsamlingen På 1980-tallet ble borgerinitiativer brukt for å redusere korrupsjonen i italiensk politikk gjennom å reformere valgsystemet Ved de nordiske folkeavstemningene om EU-medlemskap hadde de politiske partiene ingen problem med å spille en aktiv rolle i valgkampen Forskningen viste også at et stort flertall av velgerne mente det var riktig å avgjøre saken gjennom en folkeavstemning Valgdeltakelsen i Norge var skyhøye 89% i 1994 (59,9% i 2015) Kan høringer og meningsmålinger erstatte folkeavstemninger?

36 Høringer og meningsmålinger VS. folkeavstemninger Et valg eller en folkeavstemning føler bestemte prosedyrer som skal hindre valgfusk og sikre at resultatet kan kontrolleres i ettertid Før valg og folkeavstemninger føres det valgkamp. Meningene brytes mot hverandre i offentligheten og gjør det lettere for borgerne å gjøre et informert valg Et valg har et entydig utfall. Det kan vinnes med en stemmes overvekt I selv den beste meningsmåling må en regne med utvalgsfeil. I tilfelle et resultat på 48% mot 52% vil en ikke med rimelig statistisk sikkerhet kunne utelukke at fordelingen i befolkningen er 50/50 I tillegg kommer debatten om hvordan spørsmål i en meningsmåling – tilsiktet eller utilsiktet – kan «lades» slik at resultatene påvirkes i den ene eller andre retningen Høringer henvender seg til eliten, ikke folket. I 1972 ble det dramatiske spriket mellom ledelse og grasrot i organisasjoner og parti studert. «Oligarkiets jernlov» ble bekreftet: Makten i organisasjonen lå hos ledelsen, som ikke ville lytte men lede. Ledelsens holdninger var ikke representative for medlemmene Det samme mønsteret finner en også i seinere forskning om politisk representasjon. Stortingsrepresentantene har andre holdninger enn velgerne sine. Særlig slående er forskjellen i den såkalte sentrum-periferikonflikten, der velgerne er mer periferivennlige enn stortingsrepresentantene i alle partier

37 Nordland Lav valgdeltakelse ved 2015 valget. Kun 59,3 i Nordland fylke (det er nærmest ATL) Samme mønster på alle kommunevalgene siden 1970-årene: Deltakelsen er høyest i de små kommunene, og lavest i byene og bydominerte kommunene 3 kommuner på Helgeland er særlig interessante fordi de i tillegg til kommunevalget hadde folkeavstemning om kommunesammenslåing Dønna, Leirfjord og Herøy er alle nabokommuner til Alstadhaug (med Sandnessjøen som Nordlands oljehovedstad) Vanligvis vil man argumentere med at folkeavstemninger som engasjerer, og har de enkle svaralternativene; ja eller nei, vil mobilisere og øke valgdeltakelsen, også ved kommunevalg når de foregår samtidig Ikke i noen av de 3 kommunene med folkeavstemning var deltakelsen ved folkeavstemningen høyere enn ved kommunevalget Størst var forskjellen i Dønna, der nesten 10 prosent færre deltok i folkeavstemningen sammenlignet med valget (57 % mot 65 %). I Leirfjord finner vi samme tendensen; 58 % mot 64 %. Men mest spesielt er resultatet i Herøy, der det var under 50 prosent som deltok i folkeavstemningen, og som ser ut til også å ha trukket deltakelsen ved kommunevalget nedover til lavest i fylket, med kun 52% frammøte Dønna, Leirfjord og Herøy

38 Sentio gjennomførte meningsmålinger for alle kommunene på Helgeland i 2015 om holdning til kommunesammenslåing. I Dønna sa 53% JA i målingen, 29% stemte JA i folkeavstemningen I Leirfjord sa 52% JA i målingen, 28% stemte JA i folkeavstemningen I Herøy sa 42% JA i målingen, 19,8% stemte JA i folkeavstemningen Forskjellene kan skyldes at folk har ombestemt seg i løpet av en hektisk valgkamp Meningene brytes i en valgkamp Men viktigst er nok at meningsmålingene ikke har noen hjemmesittergruppe Kun en «vet-ikke» gruppe som er mye mindre enn hjemmesitterne Det er derfor all grunn til å advare mot å erstatte folkeavstemninger med meningsmålinger når en skal måle den lokale opinionen i sammenheng med kommunesammenslåinger

39 Glåmdalsregionen - Kommunesammenslåing

40 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer fra Eidskog 300 personer fra Grue 300 personer fra Åsnes 300 personer fra Våler 400 personer fra Kongsvinger Datainnsamlingen ble gjennomført i november 2015 Utvalget er vektet etter kjønn, alder og geografi Det som presenteres her er regionstall

41 Bakgrunnsvariabler

42 Er du kjent med regjeringens ønske om å redusere antall kommuner? Andel JA stiger med økt alder og utd Større andel JA blant tilhengere (95%) enn motstandere (86%) av sammenslåing Prosentandelen som har svart ja

43 Et flertall på Stortinget har tatt til orde for en kommunereform som har som mål å redusere antall kommuner i landet. På generelt grunnlag er du helt uenig, noe uenig, verken eller, noe enig eller helt enig i denne målsetningen? Menn er mer enig enn kvinner Jo høyere utdanning, jo mer enig De som er for sammenslåing er selvsagt mye mer enig enn motstanderne Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=helt enig, 0=helt uenig og vet ikke kategorien er tatt ut.

44 Hvordan mener du den fremtidige kommunestrukturen for din kommune bør være? Flertall for sammenslåing Menn er mer for enn kvinner Jo høyere utd, jo mer for Ingen klar sammenheng med botid i kommunen! Sør-Odal og Kongsvinger er de mest attraktive brudene (ligger i midten)

45 Dersom din kommune skulle slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene, hvilken eller hvilke av nabokommunene burde din kommune slå seg sammen med? Flere svar mulig.

46 Ved en kommunesammenslåing, frivillig eller ikke frivillig, er det da mest naturlig at hele kommunen slås sammen med andre kommuner, eller mener du at kommunen kan deles?

47 Hvordan vil folk involveres? Flere svar mulig. Klar sammenheng mellom utdanning og folkemøter

48 Tror du dagens kommunestruktur er riktig for å løse utfordringene kommunesektoren står ovenfor de neste 20-30 årene? 49% svarer nei Jo høyere utd, jo større andel nei Og ikke overraskende er det signifikante forskjeller mellom tilhengere og motstandere av sammenslåing Andelen som har svart ja

49 I 2016 vil det bli innført et nytt inntektssystem for kommunene som skal gjelde fra 2017. Detaljene er ikke kjent, men det er grunn til å tro at kommune vil kunne få reduserte inntekter. Vil sammenslåing av to eller flere kommuner være et alternativ for å kunne opprettholde dagens nivå på tjenestene eller er det bedre å redusere tilbudet til innbyggerne for å kunne opprettholde dagens kommunegrenser? Samme tendens som i forrige spørsmål

50 Dersom inntektene til kommunen skulle bli vesentlig redusert bl.a som en følge av befolkningsnedgang og endret finansiering fra staten, hvordan ville det påvirke ditt syn på kommunesammenslåing? Ville du da blitt mer positiv til kommunesammenslåing med en eller flere av nabokommunene? Forsterker holdningen til JA-folk (71%) og NEI-folk (47%) Andelen som har svart ja

51 Hvis kommuner slås sammen er det stort sett tjenestene på rådhuset som vil bli direkte berørt mens skoler, sykehjem og lignende i vesentlig grad blir opprettholdt der de er i dag. Hvor mange ganger har du vært innom ditt rådhus siste 12 måneder? Her er det få forskjeller mellom kommunene, men Kongsvinger har en større andel som ikke har vært innom sitt rådhus de siste 12 måneder. En større andel av innbyggerne i Eidskog har vært innom rådhuset mer enn fem ganger de siste 12 måneder. Glåmdalsregionen totalt

52 Hvor viktig er det for deg at rådhuset forblir der det er i dag? Viktigst for de eldre Jo lavere utd, jo mer viktig Motstanderne av sammenslåing synes dette er svært viktig (64) og motsatt (41) Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=svært viktig, 0=ikke viktig og vet ikke kategorien er tatt ut.

53 Hvor viktig er det for deg at følgende hensyn vektlegges i en eventuell kommunesammenslåing med en eller flere nabokommuner: Avstand til offentlige tjeneste tilbud (som skole, barnehage, lege, NAV-kontor) Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=svært viktig, 0=ikke viktig og vet ikke kategorien er tatt ut.

54 Hvor viktig er det for deg at følgende hensyn vektlegges i en eventuell kommunesammenslåing med en eller flere nabokommuner: Avstand til rådhuset/kommunehuset Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=svært viktig, 0=ikke viktig og vet ikke kategorien er tatt ut.

55 Hvor viktig er det for deg at følgende hensyn vektlegges i en eventuell kommunesammenslåing med en eller flere nabokommuner: Fordeling av offentlige arbeidsplasser i den nye kommunen? Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=svært viktig, 0=ikke viktig og vet ikke kategorien er tatt ut.

56 Hvor viktig er det for deg at følgende hensyn vektlegges i en eventuell kommunesammenslåing med en eller flere nabokommuner: Utvikling i alle deler av kommunen Standardiserte gjennomsnitt hvor 100=svært viktig, 0=ikke viktig og vet ikke kategorien er tatt ut.

57 Hvor arbeider du?

58

59

60 Vil du at ditt nye kommunestyre skal få samme presentasjon med fokus på kommunens resultater, ta kontakt Jeg er reisende i kommunereformen Takk for oppmerksomheten! Det var det hele for denne gangen


Laste ned ppt "Kommunereformen Sentio Research Group. Innhold Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hva mener nordmenn flest Etter å ha målt i over 250 kommuner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google