Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært gjennomført administrativt som et prosjekt ledet av rådmennene i de 4 kommunene. Ferdigstillelsen er noe forsinket pga. en del sene tilbakemeldinger. Prosessen skal nå videreføres i regi av politikerne. Kommer midt opp i valget Programfesting av fortsatt egen kommune

2 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Utredningen er gjennomført ved: innhenting av informasjon om politiske føringer og vedtak å undersøke forskningsresultater fra tidligere sammenslåinger og forsøk på sammenslåinger å undersøke forskning på lokalsamfunnsutvikling å undersøke trender og idégrunnlag bak reformen – bl.a. «New Public Management» (NPM) gjennomgå andre relevante utredninger gjennomføre en egenevaluering hos kommunene i to trinn: 1)dagens status og 2) oppgaveløsningen i langt fram i tid

3 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Noen funn/ observasjoner: Rangeringen på kommunebarometeret viser ingen sammenheng med kommunestørrelsen (20 første) 1634OppdalSør-TrøndelagG GloppenSogn og FjordaneG HøylandetNord-TrøndelagG SogndalSogn og FjordaneG MandalVest-AgderG AskerAkershus og OsloG ÅsAkershus og OsloG NesoddenAkershus og OsloG SiljanTelemarkG FørdeSogn og FjordaneG OppegårdAkershus og OsloG ÅlBuskerudG SandefjordVestfoldG VestbyAkershus og OsloG StrynSogn og FjordaneG HåRogalandG MossØstfoldG LesjaOpplandG AlvdalHedmarkG Os (Hedm.)HedmarkG

4 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Størrelse ingen garanti for godt barnevern NTB | Publisert: :57 | Oppdatert: Over 200 kommuner her i landet samarbeider om barnevern over kommunegrensene. Nå viser forskning at større barneverntjeneste ikke automatisk betyr et bedre barnevern. I alt finnes det 63 interkommunale samarbeid om barnevernstjenester, av ulikt omfang. Et hovedmotiv for samarbeid er at størrelse skal gi bedre fagmiljø – I hovedsak finner vi at samarbeidene fungerer godt, sier prosjektleder Therese Andrews fra Nordlandsforskning, som sammen med forskerne Bjarne Lindeløv og Annelin Gustavsen har studert samarbeidene. Studien er gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

5 Forts…. Ledelse viktigst Forskerne har intervjuet ansatte ved Fylkesmannsembetene som har ansvar for barnevernet, og alle lederne for Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. De har også sendt spørreskjemaer til alle rådmennene og barnevernslederne i de samarbeidende kommunene. Det er bred enighet om at et større barnevern ikke alltid betyr at barnevernet blir bedre: – Det stemmer ikke helt med bildet flere politikere gir, når de hevder at større er bedre. Som når de ofte bruker en større barnevernstjeneste som argument for kommunesammenslåing. Det er vanskelig å skjære alle over en kam, også flere av de små miljøene fungerer, sier Andrews til NTB. Av undersøkelsen kommer det fram at god ledelse kan være vel så viktig som størrelse. Mange er også bekymret for at barneverntjenesten kan bli for stor.

6 GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO, GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

7 GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING

8 GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK, KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

9 REKRUTTERING OG KOMPETANSE KOMPETANSENIVÅET I KOMMUNENE ER HØYT CA.40 PST. UTDANNING PÅ HØGSKOLE/UNIVERSITETSNIVÅ INGEN SYSTEMATISK FORSKJELL ETTER KOMMUNESTØRRELSE KONKURRANSEN OM ARBEIDSKRAFTEN I REGIONEN KOMMUNEN LIGGER MEST AVGJØRENDE FOR REKRUTTTERINGSPROBLEMER OG KOMPETANSE MANGEL PÅ INGENIØRER (40 PST AV KOMMUNENE), SYKEPLEIERE (1/3 DEL AV KOMMUNENE), FAGLÆRTE I PLEIE OG OMSORG (1/4 DEL AV KOMMUNENE) STØRST MANGEL PÅ INGENIØRER, BARNEHAGEPEDAGOGER OG SYKEPLEIERE I DE SENTRALE KOMMUNER. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013

10 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Tilbakemeldinger fra våre egne kommuner: Ingen av kommunene melder om lang saksbehandlingstid eller restanser av betydning. Faglig godt kvalifiserte medarbeidere Det har for noen vært utfordringer med å finne nok kvalifiserte søkere innenfor yrkesgruppene ingeniører, sykepleiere og leger. Ingen av de mindre kommunene har egen juridisk kompetanse. Fagmiljøene er sårbare ved at det er få personer som behersker det enkelte fagfelt fullt ut Det er få klager fra brukerne Inhabilitet oppleves ikke som noe problem selv i små kommuner Rettssikkerheten vurderes som god, og det er åpenhet i forvaltningen Brukernes valgfrihet er begrenset

11 Effektivisering av administrasjonsoppgaver

12 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Tabellen for de 4 kommunene viser samme tendens som det nasjonale diagrammet for KOSTRA. Tallene i tabellen er imidlertid ikke helt sammenlignbare med diagrammet fordi tabellen også inneholder kostnader til politisk virksomhet. Ved å legge dagens administrasjons- og styringskostnader for Vefsn kommune til grunn for en ny regionkommune, viser det et innsparingspotensial på ca. 31,5 mill. pr. år. Dette er imidlertid betydelig lavere enn den forventa reduksjonen i rammene på kr. 66 mill. etter 20 år ved en sammenslåing.

13 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Samfunnsutvikling, befolkning:

14 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

15 Innbyggere år i forhold til eldre innbyggere

16 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

17

18

19

20 Samfunnsutviklerrollen Rollen som samfunnsutvikler : Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster Utbygging av infrastruktur Steds- og sentrumsutvikling Næringsutvikling Miljø og folkehelse

21 Samfunnsutviklerrollen forts.. Kommunen må ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser både til: Arealplanlegging, næringsarbeid, miljøvern, folkehelse, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap. Deler av dette kan være en utfordring for de små kommunene.

22 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Usikre rammebetingelser Framtidig inntektssystem – vilkårene for små kommuner. Særordninger som småkommune- og Nord-Norgestilskudd. Økonomisk styrking av folkerike vekstkommuner? Eiendomsskatten – vil den overleve som i dag? Tilgang på fagfolk – utviklingen i arbeidsmarkedet og behovet for attraktive fagmiljø. Demografisk utvikling – felles nasjonal utfordring, men størst i distriktene. Rekruttering innen pleie og omsorg En nedre grense for folketallet i en funksjonell kommune

23 Sammenslåingsprosessen Ulike erfaringer. 7 frivillige sammenslåinger siden 1995 Flere forsøk strandet Både jevnbyrdighet og ulik størrelse skaper hver sine utfordringer Fellesnevnere for suksess: Felles kultur, identitet og verdier Modningsprosess, tilstrekkelig med tid Gode erfaringer fra samarbeid Raushet og respekt Åpenhet og ærlighet Pålitelighet

24 Intensjonsavtaler Ikke juridiske avtaler Basert på tillit Flertallet i det nye kommunestyret bestemmer politikken Strukturer har lettere for å bestå enn økonomiplanvedtak Mest mulig konkrete og detaljerte avtaler Realistiske avtaler i forhold til framtidige økonomiske rammer

25 Aftenposten Pål Andreas Mæland Oppdatert: 11.jul :19Pål Andreas Mæland Overveldende flertall for sammenslåing Kun blant Sp- og SV- politikere er det flertall imot kommunesammenslåing. To av tre norske lokalpolitikere er positive til at deres hjemkommune skal slå seg sammen med en eller flere nabokommuner. Det viser en undersøkelse utført av Respons analyse. Et tilfeldig utvalg av 400 lokal­politikere fra alle partier er trukket og stilt spørsmål om blant annet kommunesammenslåing. 65 prosent svarer at de er positive til at deres kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. 28 prosent er negative, mens åtte prosent ikke vet. - Det er klart flertall for kommunesammenslåinger innenfor de fleste av partiene. Det er kun i SV og Senterpartiet at det er et flertall som stiller seg negativ til kommunesammenslåing, sier Thore Gaard Olaussen i Respons. Mest positiv til sammen­slåinger er Høyre-politikere (86 prosent), fulgt av Venstre (76 prosent), Frp (71 prosent) og KrF (70 prosent).

26 forts…. Vaksdal-ordfører Eirik Haga (Ap) er blant dem som lenge har vært positiv til større kommuner, i likhet med 64 prosent av sine partifeller. - Men i den siste tiden er jeg blitt stadig med skeptisk. Det skyldes at regjeringen holder kortene tett til brystet. Vi vet ikke hvilke rammebetingelser en ny kommune vil få, og hva de store kommunene egentlig skal være godt for, sier han. Haga har derfor gått fra å være for sammenslåing, til bli avventende. Undersøkelsen viser at det er klarest flertall for kommunesammenslåing blant politikerne i de største kommunene. I kommuner med mer enn innbyggere, er over 80 prosent positive, og kun fire prosent negative. I kommuner med under innbyggere er 59 prosent positive og 34 prosent negative.

27 Lokalpolitisk engasjement

28 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn

29 Oppsummering: Alle fire kommunene klarer seg bra under dagens rammebetingelser, selv om inntektene varierer mye. Det er ikke påvist klare kvalitetsforskjeller mellom små og store kommuner når større/ komplekse oppgaver løses interkommunalt. Interkommunalt samarbeid anses i liten grad som et demokratisk problem innenfor rimelighetens grenser. Habilitet og rettssikkerhet er ivaretatt. Tilgang på fagfolk er bra, selv om det er mangel innen noen yrkesgrupper - noe som er felles for landet. Store og små enheter har hver sine fordeler og ulemper.

30 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Oppsummering forts… Usikkerheten for framtida dominerer vurderingene - både økonomisk, demografisk og politisk (ivaretakelse) Ulik økonomisk status/ situasjon i de 4 kommunene – er det en vesentlig hindring? Kommunestruktur vil dukke opp som tema med jevne mellomrom – både pga. samfunnsutviklingen generelt og de demografiske endringene spesielt. Frivillighetslinja virker problematisk i forhold til uttalte målsettinger. I noen kommuner er det uansett åpenbare behov for grensejusteringer.

31 Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn De neste steg…. Intensjonsgrunnlag Innbyggerinvolvering med folkemøter, informasjonsmateriell, internet m.m. Spørreundersøkelser, evt. folkeavstemming Evt. intensjonsavtaler Høring Vedtak


Laste ned ppt "Kommunereformen Ny kommune Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn Et av mange alternativ kommunestyret har bedt om utredning av. Utredningsfasen har vært."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google