Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barnevern i media- om å være en debattant. Jan Storø © 2016 NOBO, 25. mai 2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barnevern i media- om å være en debattant. Jan Storø © 2016 NOBO, 25. mai 2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnevern i media- om å være en debattant. Jan Storø © 2016 NOBO, 25. mai 2016

2

3

4

5 Jeg tok noen avgjørelser Dette skal jeg ikke oppleve en gang til Ettersom pressen er viktig i et åpent samfunn, og har makt til å sette dagsorden, kan jeg like gjerne samarbeide Jeg vil svare ja neste gang journalisten ringer, men trene meg på hvordan jeg skal gå fram Jeg vil oppsøke journalister, foreslå temaer og hjelpe dem til å lage gode saker Jeg vil selv fremme saker i media Hva er proaktivitet? Reaktiv – orientert mot fortid Inaktiv – orientert mot nåtid Preaktiv – planlegge for framtid Proaktiv – skape framtid

6 Jeg gjorde noen konkrete valg Et åpent barnevern 1.Si ja! 2.Vær på forskudd 3.Unøyaktig er ikke krise 4.Jeg vet nok om mine temaer til å sette dagsorden, og derfor skal jeg gå aktivt ut 5.Jeg må alltid forberede meg skriftlig når jeg blir intervjuet, og dermed ikke bli en passiv svar-maskin 6.Jeg må bygge meg opp en kontaktliste over journalister 7.Jeg må lære meg å tenke som journalistene Nyhetskriterier aktualitet vesentlighet nærhet identifikasjon sensasjon konflikt eliteperson/kjendis

7 Barnevern som tema i samtalene i samfunnet Å holde kjeft Nødvendig og unødvendig taushet ”Elendige kommunikatorer” Barnets beste er et begrep mange fyller med egne referanser, kulturelle betingelser og mye kunnskap. De aller fleste vil oppfatte seg berettiget en mening om innholdet i det begrepet. Det er derfor en vanskelig balansegang mellom en allmenn oppfatning og synsing om hva som er barns beste og et faglig kunnskapsbasert skjønn om hva som er særlig sårbare barns beste. (Anne Grønsund, leder i BiA, Dagbladet 1. april 2016)

8 Fortellingen om et strategisk utspill Høsten 2002 Hvordan kan jeg få på barnevernstoff i avisene? To hendelser som sammenfalt i tid Barnevernloven hadde straks bursdag Gunnar Ringheim ble nylig ansatt som debattredaktør i Dagbladet

9 Mine kronikker i Dagbladet 2003/ Hvorfor gir politikerne blaffen i barnevernet? (Dagbladet 3. januar 2003 Fra indignasjon til refleksjon (Dagbladet 2. februar 2003) På bakerste benk (Dagbladet 11. juni 2003) Bergensovergrep må få raske konsekvenser (Dagbladet sommeren 2003) 2004 Barnevernets oppfølging (Dagbladet ) Et åpnere barnevern (Intervju i Dagbladet ) Dagbladet og barnevernet (Dagbladet )

10

11 To: Jan Storø From: Arne Strand 27. April 2002 Subject: Re.: Kronikk Nei

12 ”-En offentlig etat med så mye makt som vi har, kan ikke bare oppholde seg på siden av samfunnet. Heldigvis er vi kommet litt i gang med å åpne opp, men det er veldig langt igjen, sier han” (Dagbladet, ).

13 Brysomme venner (Kronikk i VG 2. november 2008) Et villet barnevern (Kronikk i VG 10. oktober 2008) Ettervern - en underlig plante (Kronikk i VG 1. september 2008)

14

15

16

17 Mot ein meir reflektert barnevernsdebatt? Ei innhaldsanalyse av barnevernsframstillingar i VG og Dagbladet Sonja Føleide, UIO 2011 Hovudfunna i analysen indikerer at framstillingane av barnevernet går i retning av å vere mindre stereotype og negative. Det er ein tendens til fleire nøytrale og balanserte framstillingar, samanlikna med tidlegare forsking. Vidare vert det funne teikn til endringar i kven som fører debatten om barnevern. Eit viktig funn i materialet er auka aktivitet frå forskarar og intellektuelle, samt frå barnevernet sjølv. I tillegg er det teikn som tyder på mindre personfokuserte framstillingar. Det er rett nok vanskeleg å seie om funna kan generaliserast til å gjelde heile mediedebatten om barnevern, men funna kastar lys over tendensar som kan tyde på ein meir reflektert debatt om barnevern, samanlikna med situasjonen for nokre år tilbake.

18 © Føleide 2011

19 En mediestrategi – noen forslag Vær åpen og bidra til å sette dagsorden Kartlegg hvilke medier og journalister i deres region, og/eller i riksmediene, som kan være aktuelle å snakke med. Konkret ved intervjuer Hvis journalisten ringer; be alltid om å få tid til å tenke Skriv ned hva du vil si. To- tre punkter. Bruk det Krev sitatsjekk Tilby evt. å snakke «off the records» Konkret ved debattinnlegg Skriv kort og fyndig, aksepter at du ikke får sagt alt Ikke framstå som sint eller indignert, men gjerne som engasjert Velg heller en kald saklighet Skriv gjerne tre-fire kladder til temaer du kjenner/ønsker kommunisert – følg med i mediebildet og bruk dem når de blir aktuelle Kronikk

20 Det er ikke ofte jeg får anledning til å reagere med sjokk og vantro, men en ypperlig mulighet bød seg nylig, da jeg leste Dagsavisens artikkel om en mulig nedleggelse av avdelingen for Film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Dagsavisens artikkel om en mulig nedleggelse av avdelingen for Film- og fjernsynsvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer. Først manglet jeg ord, deretter fant jeg bare ord som ikke egner seg på trykk. Og jeg spurte meg, igjen og igjen: Vet de egentlig hva de legger ned, beslutningstakerne ved HiL? Først manglet jeg ord, deretter fant jeg bare ord som ikke egner seg på trykk. Og jeg spurte meg, igjen og igjen: Vet de egentlig hva de legger ned, beslutningstakerne ved HiL? Et studie er aldri bare et studie. Og verdien av et studie kan vanskelig vurderes om målestokken ene og alene skal lokaliseres under ExCel-fanen «studenter inn». Om man setter såpass trange briller på nesen – også kalt new public management-2D-briller – risikerer man å ta overilte avgjørelser. Avgjørelser man ikke er i stand til å se de faktiske ringvirkningene av, her i det uoversiktlige nuet. Det er ikke ofte jeg får anledning til å reagere med sjokk og vantro, men en ypperlig mulighet bød seg nylig, da jeg leste Adressas artikkel om kutt i barnevernbudsjettene i Trondheim. Først manglet jeg ord. Deretter fant jeg bare ord som ikke gener seg på trykk. Vet de egentlig hva de gjør? En hjelpetjeneste er alltid noe mer enn antall årsverk og antall saker. Verdien kan ikke alene måles under ExCel-fanen ”saker arbeidet med”. Om man setter såpass trange briller på nesen – også kalt new public management briller – risikerer man å ta overilte avgjørelser. Avgjørelser man ikke er i stand til å se de faktiske ringvirkningene av, her i det uoversiktlige nuet.

21 Still krav til journalisten ”Jeg skal snakke med deg hvis du kan gi meg grunn til å stole på deg” Vi skal ikke være redde for å se kritisk på journalistens faglige virksomhet - Allern (2001): Journalistikk er en sosial konstruksjon av virkeligheten De Konstruktive Nyheter Kan vi tro på nyhetsbildet ? Verden og framtida er ikke så mørk som journalister vil ha det til, skriver Tomm Kristiansen. (Publisert i Journalisten: 18. mars 2016) 3 av 4 er lei krangel på TV Hvor er løsningene? En annen type kritiske spørsmål

22 Barnevernet i Fredrikstad 3. september februar mai april mai oktober april 2016

23 To eksempler Dagsrevyen 21 (29. mars 2016) Dagsrevyen 21 Vi vurderte helsesituasjonen som viktigst, og ble ikke nok opptatt av den helhetlige situasjonen Vi vil bruke rapporten i vårt forbedringsarbeid og endre på rutinene Dette skal vi lære av, og vi skal finne konkrete tiltak for å utbedre det Fylkesmannen peker på

24 Medietrening

25

26 La oss bli tydelige i barneverndebatten Det er DEG de demonstrerer mot. Av Jan Storø og Elisabeth Backe-Hansen, førstelektor og forsker I ved Høgskolen i Oslo og Akershus Har du fulgt med på demonstrasjonene mot barnevernet i rundt 60 byer i 20 land i det siste? Og faktisk trodd at de rettet seg mot norsk barnevern? Da er du ikke alene. Du er heller ikke alene om å ha tatt grundig feil. En av grunnene er at heller ikke pressen har forstått hva som foregår.


Laste ned ppt "Barnevern i media- om å være en debattant. Jan Storø © 2016 NOBO, 25. mai 2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google