Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser.

Presentasjon om: "Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser (survey)‏ Kohort-studier (survey)‏ Tidsserier (dokumentanalyse)‏

2 Forskningsdesign: tidsdesign Panelundersøkelser: Deltakerne i utvalget utgjør et «panel» - og samme gruppe personer blir kontaktet med jevne mellomrom – og får ett sett med spørsmål om dagsaktuelle tema, stort sett samme operasjonalisering hvert år. Holdningsendringer måles optimalt på denne måten – dvs en kan dokumentere endringer I holdninger over tid Muliggjør hypoteser av formen: Når personer blir eldre får de en mer positiv holdning til EU

3 Forskningsdesign: tidsdesign Gjentatte tverrsnittsundersøkelser: Ulike utvalg forholder seg til samme problemstilling over tid – eksempler er levekårsundersøkelser, verdiundersøkelser som European Social Survey Operasjonaliseringen (utformingen av spørsmål) holdes konstant slik at en kan sammenlikne svar fra år til år. Muliggjør hypoteser av formen: Eldre personer har en mer positiv holdning til EU enn yngre personer. (men tester ikke ”når du blir eldre”... hypotesen over -

4 Forskningsdesign: project IDEELS Gjentatte tverrsnittsundersøkelser – et eksempel: Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har siden 1997 deltatt i Project IDEELS med bruk av simulering / rollespill via internett, med utvalg av studenter fra hele Europa. Undersøkelsen fokuserer på studenter sin erfaring med å jobbe med studenter fra andre kulturer – med samme tverrsnittsundersøkelse fra høsten 1998 fram til 2007.

5 Forskningsdesign: project IDEELS Datainnsamlingen høsten 2001 ble preget av dramatiske internasjonale hendelser. Åtte uker etter 11. sept. 2001 begynte vi datainnsamlingen I Steinkjer, Valencia, Bremen, Riga, München og Dubai. En ny variabel presenterte seg for forskningsprosjektet – holdninger før og etter 11. september 2001. Hvilken innvirkning hadde de dramatiske hendelsene i USA på holdningene til studentene? Nedenfor presenteres en del av resultatene fra dette forskningsprosjektet:

6 Forskningsdesign: project IDEELS Post-simulation Before vs after sept 11 2001 question/item 1998-00 Nov 01 02-04 total I enjoy communicating with students in other disagree 2.6 3.6 6.1 3.9 countries through the neutral 13.2 30.1 18.4 19.0 simulation game agree 84.2 66.3 75.5 77.1 Total 100.0 100.0 100.0 100.0 (N) (151) (83) (98) (332) Chi-square=12,2 sign=0,02 Sutherland, Janet, Knut Ekker & Arnstein Eidsmo: Telematic Simulation in the Post-September 11 World. E-Learn 2006. AACE conference. ISBN 1-880094-60-6)‏

7 Forskningsdesign: project IDEELS Project IDEELS: Intercultural Dynamics in European Education through online Simulation Benytter en variant av tverrsnittsundersøkelser med en kvasieksperimentelt pre- og post-design – dvs et spørreskjema før en hendelse – deretter et spørreskjema etter hendelsen. Hendelsen i dette tilfellet er deltakelse i et undervisningsopplegg med simulering av internasjonale forhandlinger over internett med studenter som deltakere. Den eksperimentelle variabelen er simuleringen / rollespillet med internasjonale forhandlinger. Simuleringen starter med et fiktivt kontinent – Eutropia – der flere nasjoner utvikler et samarbeid mht utdanning, infrastruktur for informasjonsteknologi, håndtering av immigrasjon osv. Studentene forhandler om løsning på disse felles problemene.

8 Forskningsdesign: project IDEELS

9 Webbasert kommunikasjonsforum i Project IDEELS mer info: http://www.ideels.uni-bremen.dehttp://www.ideels.uni-bremen.de

10 Forskningsdesign: tidsdesign Kohort studier: Et eksempel på en kohort studie er utvalg der variabelen alder defineres som aldersgrupper – f.eks kohort-gruppene 21-30; 31-40; 41-50; 51-60;61-70; 71-80;81-90; 91-100.. En kohort studie følger disse aldersgruppene over tid – og repeterer undersøkelsene med et bestemt antall år mellom hver undersøkelse (det samme antallet år er i hver gruppe). I eksemplet over repeteres undersøkelsen hvert 10-ende år. De som var i en alderskohort 1 første undersøkelse er i neste kohort ved andre gjennomføring osv. Utvalgene er ikke panel -dvs det er nye deltakere hver gang

11 Forskningsdesign: kohort-eksempel alder 1950 1960 1970 1980 1990 2000 21-30 X 31-40 X 41-50 X 51-60 X 61-70 X 71-80 X 81-90 Spørreundersøkelsen blir gjentatt hvert 10. år med ulike deltakere – deltakere som var 21-30 år i 1950 – er i samme kohort som gruppen 41-50 år i 1970 – og er i samme kohort som gruppen 61-70 år i 1990.

12 Forskningsdesign: kohort-eksempel alder 1970 1975 1980 1985 1990 1995 21-25 X 26-30 X 31-35 X 36-40 X 41-45 X 46-50 X Med denne kohortstrukturen gjennomføres spørreundersøkelsen hvert 5. år med ulike deltakere – så her har vi 5 års kohortgrupper.

13 Forskningsdesign: tidsserier Analyse av bedrifter over tid – der tidsfaktoren er repetitiv og kan være år, måneder eller dager – betegnes som tidsserier. Et eksempel kan være sykefravær: sykefravær (%) 7 6... 5.. 4 3...... 2..... 1 0 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07

14 Forskningsdesign: tidsserier I dette fiktive eksemplet (over) så vil dokumentasjon på endring i lederstil, arbeidsmiljø, produksjonsform, organisasjonsendring eller lignende i 1996-97 kanskje kunne forklare reduksjonen i sykefravær i bedriften. I andre sammenhenger kan det være behov for kortere tidsintervall for å få fram sesongvariasjoner I sykefravær – f.eks med kvartalsvis informasjon som I det fiktive eksemplet (under):

15 Forskningsdesign: tidsserier Analyse av bedrifter over tid – kvartalsvis informasjon (v v s h: vinter, vår, sommer, høst)‏ sykefravær (%) 7.. 6... 5 4 3........ 2.... 1 0 02 03 04 05 06 v v s h v v s h v v s h v v s h v

16 Forskningsdesign: tidsserier Her er et reelt eksempel på tidsserie design – sammenhengen mellom konjunktursvingninger og sykefravær: Konjunktursvingninger er operasjonalisert som sysselsettingsrate - %-andel av befolkningen som er sysselsatt http://www.nav.no/binary/1073745894/file (se side 8 I pdf-fila I lenken)‏

17 Forskningsdesign: flernivåanalyser/hierarkiske data Undersøkelser som gjennføres med datainnsamling på individnivå i bedrifter – og også samler inn data om disse bedriftene – så kan vi gjennomføre flernivåanalyser – og vi benytter hierarkiske data. La oss tenke oss at vi gjennomfører undersøkelser om holdninger til arbeidsmiljøet blant ansatte I et stort antall bedrifter. Dette er data på individnivå. I tillegg legger vi til data om bedriftene – lederstil, antall ansatte, organisasjonnsstruktur (hierarkisk eller flat) – og tar disse variablene med i analysen av individdata:

18 Forskningsdesign: flernivåanalyser/hierarkiske data Modell for undersøkelsen: Bedriftsnivå: lederstil antall ansatte Individnivå: utdanning holdning til arbeidsmiljø kjønn