Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertEmma Jansen Endret for 7 år siden
1
Kostsirkelen Inndeling av mat i fem grupper: Korn og brød Egg, kjøt og fisk Mjølk og ost Feitt, olje og smør Grønsaker og frukt Sjå s. 42
2
Frukt og bær Mykje vatn Lite feitt, umetta Vitamin C og A Pakk inn epler, pærer og melon fordi dei skil ut etylengass som skadar andre fruket og grønsaker Held seg ikkje særleg lenge
3
Grønsaker og poteter Mettar og fyller opp magen Innheld mange antioksidantar (vernar cellene) Vitamin A, B og C Jern Soyabønne: gunstig, inneheld mykje protein og umetta feittsyrer Tomat skil ut etylengass; bør difor pakkast godt inn og lagrast atskilt frå anna mat
4
Korn og kornprodukt Viktigaste matvara i verda Sikta mjøl: skalet og kimen fjerna Sammale mjøl: heile kornet male til mjøl, gir meir fiber, jern og vitamin B Gryn: der skalet er slipt bort Kli: skalet og kimen på kornet (sjå biletet s. 45) Kim: kimer frå kornet (sjå biletet s. 45) Ønskjeleg at ein til dagleg et brød med minst 50% sammale mjøl Brødmerking på posar, fortel/spør
5
Kjøtt Rikt på protein med essensielle aminosyrer Metta feitt: storfe og lam Umetta feitt: Svinekjøt og fjørfekjøt Vilt (hjort, elg o.l.) innelheld lite feitt Vitamin B og jern Må ha frisk farge Ikkje vere blodig eller slimete Ha frisk lukt Vere stempla av kjøtkontrollen
6
Fisk Magre fiskar: torsk, sei, hyse, lyr, brosme, lange Mellomfeite fiskar: vårmakrell, uer, flyndre, kveite, aure, steinbit og sik Feite fiskar: sild, haustmakrell, brisling, laks, ål og blåkveite Innheld lite bindevev og vil derfor aldri vere seig Lett fordøyeleg Sunn ”hurtigmat” Vitamin A og D Jod
7
Egg Protein Vitamin A og B Jern og kalsium Fersk egg: eggekviten er samla kring plomma Gammalt egg: eggekviten flyt utover og eggeplomma går lett sund Mest næring i eggeplomma (feitt, jern og protein) Eggekvita: bare protein
8
Mjølk og mjølkeprodukt Mange typar søt mjølk Syrna og gjæra mjølk: kefir Smaksett mjølk er tilsett sukker! (Biola blåbær bl.a.) Ost: mjølketypen (ku, geit eller sau), bakteriekultur, feittinnhald, lagringstid som avgjer smaken på ost Pasteurisering: mjølka varma opp til 72 grader i 15 sekund for å drepe bakteriar Homogenisering: feittet finfordelt slik at det ikkje flyt opp og dannar eit feittlag på toppen Kalsium og fosfor Vitamin A Protein Metta feitt
9
Smør, margarin, olje og matfeitt Innheld feitt Nytt helst feitt med umetta feittsyrer: olje og mjuk margarin Vitamin A, D og E Smør: syrna fløyte Margarin: frå fisk eller plante og vatn Olje: diverse plantesortar (raps, oliven, mais og solsikke) Smult: svinefeitt Delfiafeitt: kokosfeitt Majones: eggeplomme, soyaolje, eddik, sukker og salt
10
Sukker og søtningsstoff Kvitt sukker: farin, raffinert/reinsa Brunt sukker: råsukker, ikkje raffinert Honning Fruktose: kraftigare smak enn sukker Naturlege søtingsstoff, ikkje skadelege for tennene! Men ikkje bra for diabetikarar. Kan gi diar e. I tyggis og drops (sorbitol, mannitol og xylose) Kunstige søtingssstoff: gir ikkje energi og skader ikkje tennene (sakkarin, cyklamat og asparmatam) Sukker gir energi, men ingen nyttige næringsstoff ”Tom energi”
11
Drikke Vatn: viktigaste tørstedrikk Mjølk: lurt til brød, gir sterk beinbygning Juice: ikkje som tørstedrikk pga emaljen på tennene (syre) Saft: kan vere frå råsaft og sukker eller kunstig framstilt Kakao: inneheld 20% feitt og protein Kaffi: innheld koffein, kan gi rastløyse, søvnløyse og hjartebank, ingen næring Te: grøn og svart te innheld antioksidantar (vernar cellene) Mineralvatn: vatn tilsett kolsyre, ikkje sukker, inneheld mineral (natrium) Brus: av sukkerlake, kolsyre, smak, syre og farge. Får energi (”tom”), ingen næring. Gir hòl i tenne. Lettbrus: sukker erstatta med kunstig søtingsmiddel. Har syre.
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.