SINTEF Byggforsk Innovasjon i byggenæringen gir samfunnsgevinster Kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening BIA-dagen 2007.

Presentasjon om: "SINTEF Byggforsk Innovasjon i byggenæringen gir samfunnsgevinster Kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening BIA-dagen 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Byggforsk Innovasjon i byggenæringen gir samfunnsgevinster Kommunikasjonsdirektør Audun Lågøyr Byggenæringens Landsforening BIA-dagen 2007

2 SINTEF Byggforsk Stor betydning – liten innovasjonsgrad Byggenæringen karakteriseres ved: Høy andel av samfunnets sysselsetting Mer enn 300.000 sysselsatte, 45.500 bedrifter Sum investeringer 200 mrd. Dominerende ressursforbruker ”40%-næringen” SMB-næring 95% av bedriftene har < 20 ansatte Landets største distriktsnæring Lave investeringer i forskning og utvikling Få ”kunnskapsledere” Fremtidig rekrutteringsproblem

3 SINTEF Byggforsk Hva forventer BNL fra det offentlige? BIA må styrkes! Men BIA vil ikke være et alternativ for svært mange aktører innen byggenæringen Fra forskningsmeldingen: Virkemidler innrettes med tanke på behov hos og potensial til større bedrifter og bedrifter med betydelig eksisterende forskningsvirksomhet Hvordan samsvarer dette med at 97 % av byggenæringens bedrifter har færre enn 20 ansatte?

4 SINTEF Byggforsk Forskningsrådets virkemiddelportefølje Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon Skatte FUNN SFI SFF Fri grunn- forskning Brukerstyrt innovasjonsa rena Grunnforsknings- programmer Store programmer Tematiske programmer BAE sitt behov

5 SINTEF Byggforsk Mer forskningsbasert innovasjon i norsk byggenæring Vi ønsker å vise: 1.At investering i forskning, utvikling og innovasjon innenfor byggenæringen er lønnsomt både for samfunnet og enkeltaktørene 2.At dette er nødvendig for å løse helt sentrale samfunnsutfordringer 3.At næringen har en struktur som fordrer offentlig deltagelse for at innovasjon og kunnskapsutvikling skal få bred forankring i hele verdikjeden

6 SINTEF Byggforsk Norsk byggenæring satser på europeisk forsknings- og utviklingssamarbeid Vi må være en del av et større fellesskap med felles problemstillinger Nettverk med kompetanse og kapasitet Større forsknings- og utviklingsinvesteringer Bortsett fra Finland har europeisk BAE-næringen en forskningsandel på < 0,1 % av omsetningen – vi må øke denne

7 SINTEF Byggforsk ECTP - E uropean C onstruction T echnology P latform www.ectp.org www.ectp-norway.no Europeisk bygg- og anleggsnæring samarbeider om å utvikle næringens posisjon og konkurranseevne generelt og spesielt inn mot EUs 7. rammeprogram

8 SINTEF Byggforsk Forskning og utvikling i Byggenæringen FoU for å skape lønnsomme bedrifter/virksomhet Verdiskaping gjennom etablering av innovasjonsbasert virksomhet Bedre konkurransedyktighet Mer kunnskapsdrevet næring FoU som problemløser i samfunnet Møte samfunnsutfordringer gjennom forskning, utvikling/ innovasjon Finne løsninger på konkrete problemer, bl a mht miljø, energi og sikkerhet Ivareta verdier og redusere samfunnsmessige kostnader FoU som svar på viktige markedsdrivere Klimaendringer Demografiske endringer Endringer og nyutvikling av bymiljø

9 SINTEF Byggforsk Hovedområder for satsing på innovasjon 1.Miljø og energi 2.Produktivitet 3.Anlegg Flom i Trolla september 2004 Foto: Maria Gossé, Adresseavisen

10 SINTEF Byggforsk Utfordring 1: Øke energieffektiviteten i bygninger Problem BAE-næringen står for 40% av energibruket i samfunnet Samlet energibruk i bygninger er ca 80 TWh Krav til komfort og endret bruk av bygninger gir økt energibruk Miljøutfordringer begrenser kapasitetsvekst Nytt energidirektiv gir store utfordringer Potensial Energibruken i nye bygg kan reduseres til 20 % av dagens nivå, bl.a. ved: Energieffektivt utstyr Intelligent styring Passiv kjøling Fornybar energi Det arbeides med konsept for ”selvforsynte bygninger” Besparingspotensial på 20 TWh i BAE vil gi 10 mrd/år

11 SINTEF Byggforsk Energi i bygninger – utviklingspotensial Forbruk i dag Lønnsomt med dagens virkemidler Mulig i eksisterende bygg? Mulig i nye bygg? Og dette er et av de høyest prioriterte områdene i EUs 7. rammeprogram

12 SINTEF Byggforsk Behov for bredt samarbeid mellom myndigheter og byggenæringen Næringen må forplikte seg til konkrete målsetninger når det gjelder å redusere energibruken Nært samarbeid mellom myndigheter og næringen for å nå målsetningen Innfri langsiktige miljømål og styrker næringen

13 SINTEF Byggforsk Utfordring 3: Redusere byggskader og FDV-kostnader Problem Utbedring av skader på ferdige bygg utgjør 5% av investeringene. Utbedringer før ferdigstillelse har tilsvarende omfang 60% er feil i plan- og prosjekteringsfasen 30% skyldes utførelse, 75% av kostnadene pga vann/fukt Totale kostnader er > 13 mrd/år Etterslepet på vedlikehold og funksjonalitet er anslått til 165 mrd – økende (offentlige bygg, infrastruktur) Potensial Det ligger et betydelig potensial i å utvikle og ta i bruk: systemer for erfaringsoverføring og utnyttelse av beste praksis ekspertsystemer som sikrer riktig metode- og materialbruk tilpasset det enkelte byggeprosjekt Opplæring og oppfølging som sikrer riktig kvalitet i alle ledd Planprosesser som gjør at man unngår unødig tidspress Også her bør det utvikles (gjerne IKT- baserte) systemer som bidrar til effektivitet og sikkerhet Et realistisk mål er en halvering av skadekostnadene > 5 mrd/år

14 SINTEF Byggforsk Utfordring 4: Økt bruk av IKT-baserte systemer Problem Behov for digital modell gjennom hele utviklings- og byggeprosessen Ny kunnskap og rammebetingelser må iverksettes mer effektivt Behov for økt nøyaktighet Måle ytelse i gamle og nye bygg: grunnlag for optimalisering av installasjoner og drift Tilpassing til internasjonalt fag og marked Betydning for rekruttering Potensial Åpen kommunikasjonsstandard og en effektiv datautveksling i byggeprosess Styring og kontroll i logistikk og montasje Feil og inneffektiv ressursbruk forsvinner Det spares transaksjonskostnader og opp mot 30% av investeringskostnadene Norsk byggenæring hevder seg internasjonalt gjennom teknologiske fortrinn IFC og Building Smart

15 SINTEF Byggforsk Utfordring 5: Nye/bedre materialer, med ”intelligente” egenskaper, mindre ressursbruk, enklere og billigere bygging Problem BAEs materialer har gjennomgått liten utvikling i nyere tid Næringen har i liten grad utnyttet nye muligheter i bl a ny teknologi (nano) til å skape materialer med ny funksjonalitet og fleksibilitet Materialbruken har vært statisk, ressursforbrukende og avfallsproduserende Potensial Nye material- og teknologimuligheter, sammen med høy kompetanse og utviklingsgrad på tradisjonelle materialer, åpner helt nye muligheter for å utvikle bygningsmaterialer med nye funksjonsegenskaper, enklere produksjonsmåte og bedre miljøprofil Satsing gjennom europeisk FoU- samarbeid her gir et betydelig potensial

16 SINTEF Byggforsk Betongforskning og verdiskaping 1980-2000 (Moksnes-utvalget, 2002) Tema FoU- investering VerdiskapingForholdstall Silika 1203 560 30 Sement 2202 950 13 Tilslag 46995 22 Høyfast betong 3045 000 16 Lettbetong 501 500 30 Bestandighet 1272 600 20 Regelverk 37570 15 TOTALT 90417 175 19

17 SINTEF Byggforsk Oppsummering av verdipotensialet for forskningsbasert innovasjon i BAE Resultatområder hvor potensialet kan tallfestes (mrd/år): Reduserte byggskader og mindre FDV-kostnader: 5 Økt industrialisering av byggeprosessen: 8 Effektivisering gjennom økt bruk av IKT: x Energieffektivisering: 10 Bedre brannsikring: 3 Bedre vannkvalitet og mer effektive VA-anlegg: 0,5 Bedre luftkvalitet i byene: X Bedre forvaltning og utnyttelse av naturressurser: X Et oppgradert, mer effektivt distriktsveinett X Bedre innemiljø i bygninger 10 TOTALT (størrelsesorden): 30 - 40

18 SINTEF Byggforsk Samfunnsmessig viktige områder hvor resultatpotensialet er vanskelig å kvantifisere: Ny materialteknologi Undergrunnsteknologi Universell utforming av bygninger Klimatilpasset bygging

19 SINTEF Byggforsk FoU-satsing; behov, roller, ansvar Det offentlige Utvikling og vedlikehold av kompetanse - sektoransvar Rekruttering Norsk konkurransekraft Regelverk Store fellesutfordringer på bl a klima, energi, miljø, helse Stimulans gjennom risikoavlastning Foretakene/næringen Utvikling for egen lønnsomhet og konkurransekraft Redusere feil og kostnader Møte egne utfordringer mht nye produkter, egen posisjon Nye muligheter i teknologi og marked Brukerne/eierne Utvikling for å støtte egen bruk, egnethet og forvaltning Kompetanse og profesjonalitet i fht andre aktører FoU-miljøene Utvikle og vedlikeholde egen kompetanse – der den etterspørs av næring og samfunn Internasjonal rolle for å overvåke, representere, fange opp, påvirke på norske vegne Rolle overfor SMB der disse mangler egen kapasitet og kompetranse Kunnskapsformidling

20 SINTEF Byggforsk Konklusjon: Det trengs økt satsing på innovasjon i byggenæringen. Gjennom et nært samarbeid mellom offentlige myndigheter, fagmiljøer og næringen, vil det være mulig å realisere samfunnsøkonomiske gevinster for om lag 40 mrd kroner. For å fremme innovasjon i byggenæringen må det offentlige ta i bruk et bredt sett virkemidler som bl.a. lov/forskrift, skatte- og avgiftsincentiver, samt økte bevilgninger til innovasjon. Støtte til innovasjon i byggenæringen må bestemmes ut fra hvilke behov som skal dekkes og hvilket resultatpotensial som kan oppnås for samfunnet, ikke bare hvor stort innovasjonsløft som kan påvises