Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til kurs om hestens rygg! © 2015 Line T. Østerhagen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til kurs om hestens rygg! © 2015 Line T. Østerhagen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til kurs om hestens rygg! © 2015 Line T. Østerhagen

2 Kursets innhold: ryggens oppbygging (demonstrasjon på hesteskjelett) - hva som påvirker hestens rygg, spesielt: - sal/sele/utsyrspåvirkning - rytters innvirkning på ryggen/hestens kropp - forebygging av ryggplager - hvordan kan du som hesteeier undersøke rygg? - måter å trene på som styrker den viktigste ryggmuskulaturen og som kan legges inn i hverdagstreningen - når oppsøke hjelp

3 Hva består hestens rygg av? Skjelett Muskler Nerver Beinhinne Ligamenter Ledd Fascia Øvrig vev

4 Ryggens skjelett: Columna vertebralis (ryggraden). Vi deler ryggraden inn i tre seksjoner: nakke (cervicalene), brystrygg (thoracalene) og lenderyggen (lumbalene). Halevirvlene kalles gjerne caudales. Sacrum (korsbeinet), som ligger rett etter siste lumbal er også regnet som en del av ryggen, noe som også gjelder halevirvlene. Den største forskjellen på en hesterygg og en menneskerygg ved siden av hengende kontra stående ryggrad, er krumningene i ryggsøylen. Dette påvirker i stor grad vektfordelingen på ryggraden. Ettersom hesten er firebeint, vil mesteparten av dens vekt bæres på frambena og bogpartiet. Hos et menneske vil vekten hovedsaklig legges på bekkenet og hofter. En av grunnene til en slik vektfordeling hos hesten er dens lange nakke og horisontale hode, noe som gjør nakkens deler høyt belastet. Den eneste store kurven (lordose) vi finner på hestens ryggsøyle ligger på nedre nakkedel. Denne kurven er dannet for å balansere opp hodet. (Motsatt av lordose: kyfose.”Sidesvai” på ryggsøylen: skoliose).

5 Vertebrae cervicales (nakke bena). Leddet mellom atlas og skallen (os occipitale) utfører fleksjon og ekstensjon av hodet, såkalt nikkebevegelser (ja- bevegelse). Hos hesten er imidlertid denne bevegelsen noe innskrenket på grunn av skallens condyler som gir innskrenkinger i ekstensjon. En hund, for eks. kan løfte hodet slik at nesen peker rett i taket, noe som er vanskelig for en hest. Hesten har bare ca. 2/3 så stort ekstensjonsutslag, ifølge noen hestekiropraktorer. En annen grunn til at hesten ikke strekker hodet rett opp, er at den rett og slett ikke ser noe da. Den første nakkevirvelen heter atlas og er formet som en ring med to vinger som sitter på hver side (atlasvinger), og er eneste virvel som mangler virvellegeme. Axis har en tannformet tapp (dens), som stikker opp i atlas. Den regnes for opprinnelig å ha vært virvellegemet til atlas, men er vokst sammen med axis. Dette gjør det mulig for atlas å dreie omkring dens fra side til side, slik at hesten kan utføre sidebevegelser i nakken (nei-bevegelse). Hestens høyre og venstre atlasvinger kan lett palperes på hver side av nakkebasen ved lett trykk over huden og er på størrelse omtrent med en knyttneve.

6 Alle hestens cervicaler, med unntak av atlas har en prosessus spinosus, en ryggtagg som peker dorsalt. Axis`s ryggtagg er imidlertid den eneste cervicale ryggtaggen som kan plaperes da de andre ryggtaggene ligger for dypt til å kunne kjennes. (Det er vanlig å kalle prosessus spinosus eller ryggtaggene for ”spinosene”) Sammen med nakkebinet er atlas og axis et av de mest følsomme ledd i hestens kropp hevder mange. Alle cervicalene med unntak av atlas har en kropp og en tverrtagg på hver side som kalles prosessus transversus. Leddene som kopler hver virvel til hverandre med unntak av atlas, kalles fasett ledd. Dette er planledd av type. Hestens cervicaler lokaliseres nærmere halsen enn mankammen!!

7 VIKTIGE LIGAMENTER I HESTENS RYGGRAD: Ligament nuchae: Den kraftige kurvingen (lordosen) vi finner i hestens cervicale del, kompenserer egentlig for vekten av hestens hode og draget fra ligament nuchae. Dette ligamentet er et sterkt elastisk apparat som assisterer nakkens og hodets ekstensorer. (Hever hodet). Det fester til nakkebasen (os occipitale) og går fra manken. Siden hestens hode er tungt, trenger det støtte fra ligament nuchae selv i hvile da det ville blitt altfor tungt kun for muskler å bibeholde nakkens biomekanikk. Ligamentet sørger også for å dele de cervicale musklene inn i høyre og venstre sider.

8 Lig. Nuchae

9 Mellomvirvelskivene (discus intervertebralis). Mellomvirvelskivene i hestens ryggrad klassifiseres som ligamenter og vi finner dem mellom hver ryggvirvel. Det er ingen mellomvirvelskive mellom atlas og axis, men de finnes mellom alle de andre mellomvirvelskivene i cervical, thoracal og lumbaldelen av ryggsøylen. Det er og mellomvirvelskiver mellom de fem første halevirvlene. Mellomvirvelskiver (discus intrevertebralis) er symfyser som består av en ring med fiberbrusk som avgrenser den (annulus fibrosus) og en litt mykere kjerne som sørger for litt fjæring (nucleus pulposus). Hovedoppgaven til denne skiven er å gi form til ryggraden, separere virvlene, samt at den gjør ryggsøylen NOE bevegelig. De gjør og at virvlene ikke presses eller støtes mot hverandre i enkelte bevegelser. Begrepet ”skiveutglidning” betyr at denne skiven har blitt presset ut eller røket slik at noe av innholdet presses ut og trykker på spinalnervene. Men dette forekommer meget sjelden på hester!! Skal dette skje, må hesten bli utsatt for ekstreme utvendige traumer. Hos store dyr som bla.a. hester, har denne mellomvirvelskiven så og si ikke noe væske i senter, men består nesten bare av fast, fibrøst bindevev og kan ikke like lett gli ut eller ryke og gi press på nervene. Likevel kan hestens virvler degenereres med alder, og da mest i cervical og lumbaldelen av ryggen da det er her det er mest bevegelighet og/eller utvendig påvirkning.

10 Vertebrae thoracales (brystryggen) Hesten har som regel 18 thoracalvirvler. (Arabere har 17, noen ganger 16). Hver thoracalvirvel articulerer (danner ett ledd) med ett ribben på hver side via processus transversus. Den typiske thoracalvirvelen har en kropp (corpus), to processus transversus som har en leddflate som artikulerer med ett ribben på hver side, og en processus spinosus. Den første thoracalen har ett overført segment fra cervicalene som blir regnet som rester fra et tidligere eksisterende krageben, og blir ofte tatt for å være den 7. cervicalvirvelen. Spinosen på denne virvelen er ikke egentlig palperbar da den er betydelig kortere enn på 2. thoracal (ca. halve str.). 2. thoracal kan som oftest palperes. 3-7 thoracal benevnes som manken. Dette er det høyeste området på ryggen etter nakken og er som regel aller høyest der den 4. spinosen sitter. Manken er det området hvor spinosene er lengst og tykkest og lettest å palpere. Resten av thoracalene har en mer ”plate” liknende overflate og kan lett føles men uten like tydelige konturer.

11 En viktig anatomisk observasjon er retningen på thoracalenes spinoser. Fra manken og tom. 15 thoracal peker de nemlig nedover mot halen, altså caudalt. De ligger ovenpå hverandre og mesten overlapper hverandre som takstein. Den 16. thoracal er kjent som den antikliniske virvel, da dennes spinos peker rett opp og markerer derfor slutten på ”taksteinen”. Denne virvelen er plaperbar. Etter 16.thoracal gjenstår det to thoracalvirvler. Disses spinoser peker ikke rett opp, men snarere litt mot hodet, altså cranialt, men bare bittelitt! De siste thoracalene har også en utvekst som de andre ikke har I like utpreget grad, en processus mamillaris. Disse er ikke lett å palpere, men finnes på hver side av basen på spinosene. Dette har også lumbalene, men for å lokalisere siste thoracal og ikke forveksle noen av lumbalene med dem, kan du palpere bak det bakerste ribbenet og gli oppover mot ryggraden. Når du nærmer deg ryggraden, vil du ikke lenger kunne føle det bakerste ribbenet, simpelthen fordi det artikulerer med Th 18 dypt inne i hestens rygg, men hvis du fortsetter ”buen” opp vil du nesten alltid lande på Th 18.

12 Brystben (sternum) Flatt formet ben med kuleliknende fasong lengst caualt og spiss form lengst cranialt. De første 8 par med ribben artikulerer med brystbeinet. Sternum er på en måte ”bunnen” på brystkassen. Ribbenas ventrale del består av brusk for at ribbenskassen skal være elastisk under bevegelse. Vertebrae lumbales (lenderyggen) De fleste hester har 6 lumbalvirvler. (Arabere og przewalskihesten har fem). Spinosene er mindre enn på thoracalene, men likevel greie å palpere. Lumbalene har en processus mamillaris på hver side av spinosen. Tverrtaggene er langt større enn på noen av de andre virveltypene.

13 Sacrum (korsryggen) Sacrum blir som regel definert som ett ben, og består av fem sammenvokste virvler med unntak av przewalskihesten og shetlandsponnyen som kan ha 4-6 sacraler. De fleste anatomer betrakter sacrum som en del av ryggraden. Vi finner det rett bak siste lumbal, separert med en mellomvirvelskive. Mellomvirvelskivene som Hver virvel har en spinos. Ryggraden blir koplet til bekkenet via sacrum. På hver side av spinosene finner vi fire hull hvor de sacrale spinalnervene går ut gjennom (disse hullene kalles foramina sacralia). Sacralvingene fester til ilium (på pelvis, bekkenet).

14 BEKKENET Bekkenet består av tre hovedkomponeneter: ischium, ilium og pubis. Ilium er den dorsale delen, pubis den ventrale og ischium ligger caudalt og utgjør bl.a. sittebenet, tuber ischiadicum. Bekkenet koples til ryggraden via art. Sacroiliaca (bekkenledd). Bekkenet er en grunnpilar i hestekroppen hvor store muskler og bakbenet er festet. Viktige punkter her, særlig for bilateral sammenlikning når vi leter etter anatomiske skjevheter, er tuber sacrale, bekkenets to høyeste ben. Disse er lette å palpere og sitter ganske tett ved siden av hverandre på hver sin side av ryggraden, noe caudalt for det høyeste punkt på krysset. Hele sacrum kan palperes hele veien herfra og bakover mot halen. Ingen del av sacrum ligger foran disse punktene. Tuber coxae er lette å palpere, husk å ikke forveksle dem med hofteleddene. Ilium er ett viktig feste for muskler og ligamenter, med pubis gjelder det samme. Bekkenet er betydelig større på hopper pga. at det må være rom nok for at føllet kan passere ved fødsel.

15 Vertebrae caudales, ofte kalt coccygeals (halevirvlene) Hesten har mellom halevirvler. Disse minsker i størrelse jo lenger kaudalt man kommer og ender opp i et ben som ender nærmest i en spiss. Halevirvlene er separert med mellomvirvelskiver og har spinalnerver mellom de 5 første halevirvlene. Halen er nærmest pakket inn i muskler og kan bli både skjev og stiv og forårsake ryggsmerter og bevegelsesinnskrenkinger. Hesten balanserer seg opp med halen, og ved spenninger eller skader i denne kan en hest få innskrenkede bevegelser. En hest som er meget motvillig til å løfte halen, har ganske sikkert smerter i ryggen.

16 Foramen vertebrale (ryggmargens utløpshull). Man kan nesten ikke beskrive ryggraden uten å ta med noen ord om foramen vertebrale. Dette er ganske enkelt en åpning eller hull mellom to ryggknokler som sørger for at spinalnervenes grener fra ryggmargen kan passere og sørge for nerveforskyning ut i kroppen. Gjennom disse hullene passerer også hjernehinnen (dura mater), hjernenerver, ryggmargens vener, cerebrospinalvæske, lymfeårer og bindevev. Dersom muskulatur eller annet bindevev blir stramt og uelastisk, kan ryggsøylens knokler bli stramme eller låste, og all gjennomstrømming av væsker eller signaler gjennom strukturene i ryggmargens utløpshull blir dårligere. Dette påvirker ikke bare bindevevet og muskulaturen rundt, men også de indre organenes funksjon da disse også forskynes av spinalvervene. Viktigheten av god passasje her har også betydning for nervesmerter. Blokkeringer over tid kan gi alvorlige helseproblemer.

17 Eksteriør HALSANSETNING/HODEANSETNING En hest med lang hals og stort hode, for eks., vil lett bære for mye av vekten på forparten. Et kjent begrep er at hesten ”går på framparten”. Dette kan føre til at den blir ubalansert og lettere kan få belastningsplager i frambena. Dersom hodet er stort, men halsen kort vil det ikke ha like store konsekvenser for hesten. Hvis halsen er ansatt lavt på hestens bol samtidig som den er lang, vil det gjøre hesten framtung. Dette fører gjerne til at hesten ikke greier å bruke bakparten riktig, slik at denne blir svak. For høyt ansatt hals men høy bæring av hodet er negativt, spesielt om skulderen er for bratt og/eller underhals. Underhals erverves gjerne av hester med for høyt ansatt hals fordi hesten må senke halsen når den skal bevege seg riktig og få riktig balanse for å kompensere fra det eksteriøre avviket. Underhals kan med riktig trening noen ganger gå bort eller bli mindre, men som regel er det vanskelig å bli kvitt. Hester som har luftveisplager får ofte underhals fordi de senker halsen for lettere å få inn oksygen under trening. Underhals kan komme av feil trening. Hester som svømmes mye kan erverve underhals, derfor bør hester med underhals fra før ikke svømmes dersom det ikke er en nødvendig del av rehabilitering for noe annet. Det mest ideelle er en hest med godt ansatt hals, ikke for lav og som kan bære seg selv. I tilegg til dette er det selvfølgelig viktig for balansen at hesten er riktig og godt muskelsatt. Manken bør være markert da dette gir bedre grunnlag for å utvikle skuldermuskulaturen. I overgangen mellom halsen og brystet skal den nedre delen være betydelig bredere enn den øvre. Fronten på brystet bør se muskuløst og veldefinert ut.

18 Overlinje Det er et ordtak på hestefronten som heter at en kort rygg er en sterk rygg. Dette stemmer godt bare ryggen ikke er for kort. En for kort rygg vil gjøre hesten mindre bevegelig på bøyde spor samt at den kan være ubehagelig å sitte på. Dersom hesten har riktig lengde på ryggen vil den som regel også ha en sterk og god bakpart. En slik hest vil kunne komme godt inn under seg med bakbena og ribbena har godt med plass uten å bli trykt sammen, for eks. i svinger. Et lite innsvingt område mellom bakerste ribben og tuber coxae er ønskelig. En veldig lang rygg er som regel svak. Hesten får vanskeligere for å samle seg og blir mer disponert for å bli svairygget og få overbelastninger i lenderyggen. Hester som vokser, vokser gjerne litt ujevnt og kan til tider se usymmetriske ut. Veldig vanlig er det at unge hester får utpreget høy manke eller kryss. Dette har ikke så mye å si mens hesten vokser, men på en ferdigvokst hest er det beste og riktige at det høyeste punktet på krysset skal være på samme høyde med eller lavere enn det høyeste punktet på manken. Dersom krysset er høyere enn manken, sier vi at hesten er overbygget. Manken bør være markert, spesielt på ridehester, slik at utstyret ligger godt. Er hesten for rak i overlinjen uten market manke vil rytteren lett ”sitte over hesten” og det blir vanskelig å følge hestens rytme og bevegelser. Hvis manken er for høy, kan det være vanskelig å finne riktig sal. Ryggsøylen bør ikke være høyere enn muskulaturen bak salleiet – såkalt karperygg. Ryggmusklene må være symmetriske på hver side og være breie og godt utviklet.

19 Underlinje Med underlinje menes linjen som kan trekkes fra brystkassen mellom hestens framben til mellom bakbena. Fra albuen til kneleddet skal det kunne trekkes en vannrett linje. Dvs. at albueledd og kneledd bør være på høyde med hverandre. Dersom bakkneet er høyere opp i forhold til albueleddet, kan dette bidra til at hesten ”går på framparten”. Hestens buklinje bør ikke skrå for brått oppover mot lysken. Dette kan være tegn på anspenthet og i tillegg kan det gjøre at salens eller selens gjord lettere glir bakover. Hester med ”vom” kan få en mage som pendler når den skal løpe. Dette kan påvirke balansen og stødigheten. Det kan dessuten være tegn på overvekt, dårlig kondis eller at hesten er luftsluker. En stor og tung mage kan og påvirke hestens overlinje og danne svai her.

20 Underlinjen

21 Muskler i rygg Muskler er oppbygd av muskelfibre og skjelettmusklene som beveger kroppen har ett utspring og ett feste via en sene i hver ende av muskelbuken. I tillegg har hver muskel nerveforsyning fra en nerve, innervasjon. Mange er viktige, men vi har plukket ut de mest vesentlige.

22 Longissimus dorsi

23 Rhomboideus

24 Scalenene

25 Spinalis

26 Multifidus (cervicis)

27 Latissimus dorsi

28 Iliocostalis

29 Transversus abdominis

30 Psoas minor

31 Psoas major

32 Iliacus

33 Gluteus superficialis

34 Gluteus medius

35 Hva påvirker ryggen? Eksteriør Utstyr Trening Rytter Kusk Trening Annet

36 SAL Hvordan sjekke om bommen er brukket. Bommen kan være brukket i setet eller i forvisselet. For å sjekke om bommen er brukket i setet, plasser den med bakvissel mot deg, ta tak med begge hender i framvissel og press imot deg. Det skal da ikke være særlig ettergift eller bli folder på skinnet i setet. For å sjekke om den er brukket i forvissel, plasser den på samme måte men prøv med hendene og bryte ut og inn ved forvissel. Dette skal ikke bevege på seg eller lage lyder. Er bom brukket, kan ikke salen brukes å ri i.

37 Sjekke om salen er for lang. For å sjekke dette, legges salen i normalt leie på hesten. Finn det bakerste ribbein og følg dette sin linje opp mot ryggrad. Bakerste del av salen skal ikke gå lenger bak enn der hvor bakerste ribbein går inn mot ryggrad.

38 Sjekk at kanalen er brei nok. Dette er hulrommet under salen, mellom de to salputene. Kanalen skal være så brei at du får plass til minst tre fingre ved bakvissel og bli breiere forover i salen. Still salen med framvissel ned på golvet og sammenlikne salputene, at de er like store og jevne. Snu så salen og sjekk fra andre siden. Putene på en ny sal skal være helt symmetriske og like og store høye både foran og bak og skal ligge like langt inn mot kanalen. Uansett skal putene på alle saler være like store og høye og ligge likt inn mot kanalen. Stoppingen skal ikke ha tomrom og bulker under salen. Brukte saler må som regel stoppes om hvis de skal benyttes på annen hest enn den putene har formet seg etter. Er salputene ulik høyde og størrelse, få den sjekket av saltilpasser.

39 Alt du legger under salen vil gjøre den trangere, og salunderlag eller padder uten kanal under bør ikke benyttes. Derfor er alle padder uten kanal noe som gjør at salen blir trangere og ikke minst ligger og gnager oppå ryggraden. Hvis salen passer, er padder som regel ikke nødvendig i det hele tatt. Schabracker bør trekkes godt opp i kanalen når salen er i bruk, for at den ikke skal ligge ned på ryggraden og gnisse. Gjorden bør ha gjordspenner som sitter festet høyere opp enn der albuen sitter eller beveger seg slik at albuen ikke kommer i konflikt og gnukker borti gjordspennene. Mange med dressursal bruker for kort gjord. Er det strikk på gjorden bør det være strikk i begge ender.

40 En ny sal bør sjekkes for om den fremdeles passer hesten eller har behov for omstopping etter ca. tre mnd./30 gangers bruk og deretter en gang per år. Kjøper du en brukt sal, må den antakeligvis stoppes om før du kan bruke den på din hest da salputene etter hvert vil formes etter den hesten som har brukt den og dette vil antakelig ikke passe andre hester. En sal kan være vid nok i bommen uten å være vid nok i tvisten. Tvisten er det området som ligger over der hestens manke går over til å bli rygg, og mange saler er for trange her selv om de ligger bra ellers. Salen påvirkes av skjev rytter og oppstigning. For å bevare salen bør du bl.a. stige opp fra noe, og sjekke at du som rytter ikke sitter skjevt eller selv har fysiske problemer som gjør at du belaster salen skjevt.

41 Rytter/kusk Teknikk Måten å sitte på Skjev sits Skjevheter i egen kropp!!! Smerter i egen kropp Forskjellig beinlengde Oppstigning Håndtering kun fra en side Rir mer/mindre på en side Størrelse på rytter ihht. hest/sal

42 Hvordan kan du undersøke hestens rygg? Ta på (palper) og bli kjent med hvordan din hest vanligvis kjennes ut. Ikke la deg lure av eventuelle reflekser. Trykk også oppå spinoser og bekkenknøler. Følg med på endret adferd, spesielt ved oppstigning/pålegging av sele. Se på: symmetri, avlastningsmønster, følg med på utviklingen av størrelse på muskler og ryggsøyle. Tren regelmessig uten rytter og se på om ryggmusklene er aktive, skjevhet med hode/hale Kjenne etter varme/hevelse Følg med på ting som påvirker hele kroppen: skoing, foring etc. Er prestasjonen den samme? Se at hestens ryggmuskler beveger seg godt når den løper uten sal.

43 Hvordan trene for å forebygge ryggproblemer? Trene variert Tren uten sal Underlag Stabilisering Cavaletti Tøyning

44 Når oppsøke hjelp? FØR problemene oppstår? Regelmessig undersøkelse Endring av adferd Tydelige smerteutslag ved palpering Ved uregelmessig gange, uren, halt Hodet/hals til en side Halen til siden i hvile eller under aktivitet Hvis du er i tvil om salen passer Om du er i tvil om dine problem i kroppen kan påvirke hesten

45 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Velkommen til kurs om hestens rygg! © 2015 Line T. Østerhagen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google