Hvordan kan man som pedagog kan henvende seg til elever og elever som gruppe, og som enkeltindivider. Philip Dammen 1.

Presentasjon om: "Hvordan kan man som pedagog kan henvende seg til elever og elever som gruppe, og som enkeltindivider. Philip Dammen 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan kan man som pedagog kan henvende seg til elever og elever som gruppe, og som enkeltindivider. Philip Dammen 1

2 Introduksjon  Om hvordan forholde seg til elever slik at dette er relevant for arbeidet med diagnostiserte (tilpasset undervisning) og med utgangspunkt i målet om å skape en god relasjon 2

3 Av betydning for enkelte: Du er lærer, ikke terapeut (om du møter elever med spesielle behov) Men du er lærer. Ideelt sett skal derfor kommunikasjonen gå gjennom arbeidet som lærer. Du vil kunne møte utfordringer du ikke har kompetanse til å mestre, men hvor du kan kan lindre, uten at det er din oppgave å løse problemene. Din jobb blir da å henvise 3

4 Din evne til å skape en god relasjon påvirkes av hvordan du kommuniserer, men like mye av din personlighet Du er allerede en proff musiker Som lærer blir du bedre om du ønsker å bli en proff pedagog I tillegg bør du ha det rimelig bra. Derfor: – Det å forbli en god lærer hjelper om du tar vare på din egen sjel, ditt overskudd og din glede over ¨arbeide med barn og ungdom 4

5 Vit at du er betydningsfull Du gjør viktig jobb menneskelig Du gir barn og foreldre noe betydningsfullt Du påvirker utviklingen i norsk musikkliv Hold godt tak i dette om det skulle røyne på 5

6 lærer … og relasjon Mål: Har du noen mål? Er du interessert i elevene og i undervisning? Eller tar du jobben kun for å tjene litt penger, eller som et skritt i din videre karriere? Dine valg påvirker din evne til å skape gode relasjoner 6

7 Din evne til relasjon påvirkes av noe utenfor deg…  Viktig, om du ikke forstår hvorfor noe ikke fungerer eller at du møter konflikter.  Årsakene kan være forhold utenfor deg, som savnet av en god lærer, et rykte, en misfornøyd person etc. (referansegrupper) 7

8 Skolens tradisjon  Men lytt til tradisjon.  Ingen konflikter tidlig.  Pace først og lede etterpå.  Alt du gjør som lærer skaper eller reduserer relasjon 8

9 Forandre så lite som mulig med så stor effekt som mulig 9

10 Generelle momenter for den gode relasjon – lærerens overskudd  Utvikling av glede motivasjon…  Til lærerne:  Har du hatt en spesielt god opplevelse av å få til eller at musikantene får til?  Tenk på en slik situasjon. Har du vært entusiastisk en gang?  Tenk på en gang du var ivrig, glad, motivert eller stolt. Og tålmodig samtidig som du vet hva du vil?  Tenk at dette overskuddet tar du med deg til eleven og klassen  Hva skjer. 10

11 Undervisning og relasjon  Utvikling av en god relasjon er ikke basert på snillhet, men på dyktighet og god pedagogikk og omsorg.  Snillhet kan være viktig av og til likevel, men kan misbrukes. 11

12 Navn  Å bruke navn er å skape identitet.  Men bruk navn i positive sammenhenger.  Enkelte bruker bare navn når noen gjør noe galt.  Da mister de selvtillit, motivasjon og utvikler aggresjon. 12

13 Vær presis og kom før det begynner og med ro  Den gode øyeblikkelige trivsel starter her.  Du kommer tidlig, og med ro.  Din ro vil smitte.  Kommer du for sent mister du respekt for deg og for tid og legitimerer liknende atferd hos musikantene.  Vi følger autoritetene selv om de gjør feil. 13

14  Inkluder,  Informer  Hils på alle 14

15 Se alle når du jobber  Ta øyekontakt.  Å bli sett er å utvikle en god identitet  Enkelte ser kun de flinke og de overser de middelmådige eller svake.  Andre ser bare de svake og trengende og overser de flinke fordi de tror at de klarer seg selv, slik at du kan fokuserer på de andre.  Du kan se alle i løpet minutter.  Enkelte henvender seg til de de liker, og unngår de de har konflikt med. Væør obs 15

16 Vær forberedt.  Kommer du forberedt med papirene i orden.  Kan du det du skal.  Vet du hva du vil, men også hvilke vanskeligheter du kan møte og hvordan de kan løses.  Hvis ja. Flott.  Hvis nei, ligger en mulighet for god kommunikasjon her.  Handlinger skaper relasjon. Vær obs. 16

17 Vær trygg  Hvis ikke du er det.  Jobb med tryggheten.  Trygghet på egen kompetanse, trygghet på din rolle som lærer bidrar til gode relasjoner  Trygghet og evne til å møte påtrykk fra foreldre senere kan også være viktig  Hvordan utvikle? 17

18 Lik alle  Enkelte liker de flinke og sympatiske og har en vennlig aksepterende stemme samtidig som de får alle de fine jobbene.  Men de kan overse de mindre flinke, de som bråker, ikke er så hyggelige.  Resultatet er en dårlig opplevelse og en dårlig relasjon.  Ikke vanskelig å dirigere de perfekte som kan.  Din dyktighet settes først på prøve når du møter utfordringer.  Du må bli glad i nettopp de vanskelige. 18

19 Alle har noe genialt i seg  «Er du genial»…. «Nei».  «Helt sikker?»  Alle musikantene har noe genialt et eller annet sted. Fortell det. Be de tenke på en gang de virkelig fikk det til 19

20 Rettferdighet  Rettferdighet og likhet er en dyd.  Barn reagerer negativt på urettferdighet.  Se de svake, fremhev de svake, gi de svake ærefulle oppgaver (triangel) (gruppepsykologi) sosial status og rolle)  Men ikke glem de flinke 20

21 Ta rommet – behold humøret  Kom inn med stil, ikke stiv.  Ta rommet.  Og vis at du tar det.  Ha autoritet.  Jobb med tryggheten om nødvendig. 21

22 Du er en offentlig person  Det du sier til en, sies til alle. Urettferdighet legger alle merke til…… 22

23 Rutiner  Rutiner er en nøkkel for å kunne jobbe.  Skap gode rutiner, tren gode rutiner, begrunn gode rutiner ut fra musikantenes beste.  Gode rutiner som fungerer skaper en god relasjon.  Noe fungerer, man lærer.  Lag avtaler om orden, men endre avtalen om den ikke fungerer, lag en enklere 23

24 Tid  Minst mulig tid annet enn musikk, men bruk tid i begynnelsen, om nødvendig 24

25 Ros  Ros på mange måter 25

26 Sørg for at elevene lykkes, ditt ansvar  De flinke lykkes i kraft av tilstedeværelse, arbeid og positive reaksjoner og i kraft at de har ambisjoner og inngår i et flott fellesskap.  Utfordringen ligger i å sørge for at alle lykkes.  Løsninger: Triangel 26

27 Synlighet  Synlighet er viktigere enn før, face book selfies, omtaler, likes.  Negativt ved avhengighet, men et virkemiddel for deg.  Bruk internett,  Synliggjør deltakerne,  Ta vare på minner,  Lag bildebok,  Fortell en historie. 27

28 Lek  Lek inn musikk.  Lek inn notelæring. Få det inn kroppen.  Noter er abstraksjoner.  Mange taper i forhold til noter.  Da taper de i forhold til de andre, og til musikken  Løsninger: Hoppe noter… 28

29 Om feil  Det finnes ingen feil, kun informasjoner  Feil er ønskelig og nødvendige og ufarlige  Du tar ansvar for feil og skaper derfor mot 29

30 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Avvik. Eleven:  Uteblir flere ganger  Bråker,  Beveger seg rundt under øvelsen  Løsninger? 30

31 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Øving /læring  Har ikke øvd /arbeidet  Har øvd, men ikke lært  Lærer ikke det som forventes  Løsninger? 31

32 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Selvbilde, identitet, atmosfære  Elever med lav selvtillit forteller negative ting om seg selv  Løsninger? 32

33 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Sosialt, forholdet til andre, selvtillit  Mobber, erter andre / blir ertet eller mobbet  Mister tidligere venner  Vil spille et annet instrument  Løsninger? 33

34 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Følelsesmessige reaksjoner  Vil ikke ha enkelttimer, men vil spille i korps  Vil ikke spille på konserter  Kommer ikke  Har vanskelightere med bestemte faser, stykker, noter etc.  Mistrives  Ser slitne eller lei seg ut,  Gråter  Løsninger? 34

35 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Forhold til lærer, autoriteter  Underlegen, underdanig  Ønsker en mamma eller pappa  Spydig, ubehagelig overfor lærer  Konfliktsøkende, utprøvende  Løsninger? 35

36 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Foreldre  Foreldre som pusher for hardt  Foreldre som er likegyldige  Løsninger? 36

37 Utfordrende situasjoner – noe strategier  Vil slutte  Slutter  Løsninger?  Slutt med stil  Alltid velkommen  Om de ønsker noe, er du der 37

38 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Piaget  Ikke for mye nytt ikke for lite,  Operativ kunnskap  Aktivitet og læring  Begrepsdannelse 38

39 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Vygotsky  Den proksimale sonen  Snakk musikk og la de snakke 39

40 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Thomas Gordon  Hvem eier problemet  Sperresvar  Passiv og aktiv lytting  Ingen taper metoden 40

41 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Piaget  Ikke for mye nytt ikke for lite,  Operativ kunnskap  Aktivitet og læring  Begrepsdannelse 41

42 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Nissen og Glaser  Relevans, knytte forbindelse mellom korpset liv og det daglige og omvendt  Involvering i faget og i musikanten  Sosial ansvarlighet pga. uro  Møter, korpsmøter – tid for samtale  Kontrakter ved uro, men endre kontrakten om det ikke går  Konfliktløsningsmetode 42

43 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Maslow  Søkende,  Behovshierarkiet,  Sikkerhetsbehovet  Anerkjennelse  Tilhørighet  selvverd 43

44 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Railo  Trygghet,  Spenningsnivå  Lose de trygt inn i konserter  Mer her….. 44

45 Glimt fra pedagoger med betydning for relasjonen  Transaksjonsanalyse ved enesamtaler  Må vurderes  Spill man leker  Kommunikasjonsbrudd og konflikt 45

46 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  Løsningsorientert Steve de Shazer  Mindre fokus på problemet  Løsninger  Unntak  Skalering  Konstruktive spørsmål 46

47 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  Narrativterapi  Skap den gode historie  Skap et støttende miljø  Ingen er sitt problem 47

48 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  Postmoderne terapi  Den respektfulle samtale der begge er villige til å forandre seg 48

49 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  NLP  Dissosiering  Submodalt arbeid  Språket  Mer her….. 49

50 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  Kognitiv terapi  Tanken skaper sunnhet  Tanken skaper problemer  Hvilket språk har musikantene 50

51 Relasjon og god kommunikasjon fra terapeutiske tradisjoner  Nanopsykologi  Hva er følelser?  Koblet på og av  Koble på og av  Teorien om mentale og fysiske og mentale strategier  Teorien om terapeutiske ressurser  Øyeblikkets betydning  Teorien om språkets betydning for følelser 51

52 De diagnostiserte De er som andre barn, oftest bare mer følsomme, sårbare og derfor av til urolige og av og til vanskeligere å håndtere. Men se de som uttrykk for variasjoner over det normale, ikke som syke. De trenger ofte bare noe mer positiv påfyll 52

53 Trekk ved diagnostiserte som ikke alltid gjelder  Ofte flere nederlag bak seg  Mange erfaringer fra ikke å få til  Sterkt følsomme,  Har ofte isolert seg  Har Lav selvtillit  Lav konsentrasjonsevne, ofte fokusert på noe annet, på egne følelser etc.  Kort minnespenn  Lærer langsommere på grunn av følt stress  Tåler mindre press  Ofte på vakt 53 Fokusert på hva andre mener om dem fremfor på fag Behov for å beskytte seg, evt. ukritisk Tillagt mindre intelligens og kompetanse enn de ofte har Trenger ekstra tid og støtte Kan være nær geniale på noen områder Av og til mindre impulskontroll og uvant atferd Men dette er trekk vi av og til også finner hos alminnelig fungerende Løsning: Mer av det som ellers fungerer i pedagogikk og kommunikasjon For mange: Det å bli med i korps er en risikosport

54 Derfor vurder dette.  Sjekk skolens/lærers erfaringer fra før  Noen kan og elsker denne type elever. Hvordan har de lyktes tidligere?  Sjekk om vedkommende er diagnostisert  Hvis vanskeligere enn du kan mestre, ta kontakt med far og mor for å få informasjon  Gjør litt research  Søk hjelp eller lær mer, sett deg inn i hva det er  Muligens må du sette tøffe grenser… 54

55 Derfor trenger de ofte…  Forhold deg normalt….  Direkte kontakt  Tydelig informasjon, skriftlig informasjon, gjentatt informasjon.  Avgrensede og små oppgaver  Mestringsbare oppgaver, ofte enkle.  De kan mestre vanskeligere oppgaver når selvtilliten er etablert.  Positive tilbakemeldinger, men ikke overdriv.  Enesamtaler, men med dypt respekt for avvergereaksjoner  Ingen kjeft. De har hørt det før  All god pedagogikk vil hjelpe… Og  Legg merke til hva som fungerer og gjenta det. Det som fungerer for en, fungerer ikke nødvendigvis for en annen. 55

56 56 Og derfor Sjekk ut hva som fungerer for vedkommende. Føl deg frem Gjør ting enkelt. Vær alminnelig, ok Oppsøk eksperter om du trenger noe Behold selvtilliten om du ikke får det til Så noe mer detaljert-