Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Modul 2: Om traumer (Traumer 101) 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Modul 2: Om traumer (Traumer 101) 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."— Utskrift av presentasjonen:

1 Modul 2: Om traumer (Traumer 101) 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission.

2 Hva betyr ordet "traume"? 2

3 En traumatisk opplevelse... 3  Truer fysisk integritet, selve livet til barnet eller noen barnet står nær.  Forårsaker en overveldende følelse av frykt, hjelpeløshet og redsel.  Utløser intense fysiske reakjoner i kroppen slik som hjertebank, hurtig pust, skjelving, svimmelhet og tap av kontroll på muskel og blærefunksjon.

4 Typer traumer 4 Akutte traumer: (fortsetter) En enkelt hendelse som varer over et begrenset tidsrom.

5 Typer traumer (fortsatt) Gjentatte traumatiske opplevelser, ofte over lange perioder. 5 Kroniske traumer: (fortsetter)

6 Typer traumer: Omsorgssvikt som traume  Omsorgssvikt er svikt i evnen til å ivareta barnets basisbehov.  Omsorgssvikt i perioder i livet der barnet er fullstendig avhengig av de voksnes omsorg, kan gi traumatiske opplevelser.  Omsorgssvikt øker risiko for flere traumatiske hendelser.  Omsorgssvikt reduserer barnets mulighet for å komme seg etter et traume. 6

7 Når traumene er påført av nære omsorgsgivere  Komplekse traumatiske hendelser begynner i veldig ung alder.  Komplekse traumer påføres barnet av de som skulle gitt det omsorg og beskyttettelse. 7 Sources: Cook et al. (2005). Psychiatric Annals,35 (5), 390-398; van Der Kolk, C. A., & Courtois, B. A. (2005). Journal of Traumatic Stress, 18, 385-388. Begrepet Komplekse traumer blir brukt for å beskrive kroniske traumer som barn blir påført i omsorgsmiljøet, og de konsekvensene dette har for barnets utvikling:

8 8  Akutte  Kroniske  Komplekse  Omsorgsvikt  Det jeg ikke vet? Mitt barns traumer (gruppeaktivitet)

9  Mistillit til andre mennesker  Føle seg utrygg  Vansker med å regulere egne følelser  Vansker med å tilpasse seg og til å håndtere forandringer  Vansker med å regulere stress Traumer som pågår over lang tid påvirker og skader barnets utvikling og kan gi følgende konsekvenser: 9 Hvordan barn reagerer på traumer (fortsetter)

10 Hvordan barn reagerer på traumer (fortsatt)  Barnets alder og utviklingsnivå  Barnets oppfattelse av «fare» og utrygghet  Barnets relasjon til offer eller overgriper/omsorgssvikter  Barnets tidligere erfaringer med traumatiserende hendelser  De negative opplevelsene barnet har møtt i etterkant av krenkelser  I hvilken grad barnets har/har hatt andre voksne å søke til/som kan skape trygghet 10 Et barns reaksjoner på traumer vil variere avhengig av: (fortsetter)

11  Nervøsitet  Skvettenhet  Overreagerer 11 Overaktivering : (fortsetter) Hvordan barn reagerer på traumer (fortsatt)

12  Påtrengende "bilder", følelser, drømmer  Påtrengende minner om konkrete traumatiske hendelser 12 Gjennoppleving: (fortsetter) Hvordan barn reagerer på traumer (fortsatt)

13  Nummenhet, avstengt, eller "koplet ut" / tilskuer til eget liv  Tilbaketrekking/reservasjon fra aktiviteter og relasjoner  Ungåelse av ting som trigger minner om traumer 13 Unngåelse og tilbaketrekking: Hvordan barn reagerer på traumer (fortsatt)

14 Kjennetegn: Reaksjoner på traumetriggere Ting, aktiviteter, situasjoner, steder, kroppslige fornemmelser, og til og med mennesker som barnet underbevisst knytter til en traumatisk hendelse 14 Traumetriggere: (fortsetter)

15 Reaksjoner på traumetriggere (fortsatt)  Gjennopplevelse  Tilbaketrekking  Dissosiasjon 15

16 16 Jeg tror ikke det var et tidspunkt i min barndom der jeg ikke var utsatt for overgrep. I et forsøk på å overleve dette, innbilte jeg meg at den "ekte meg" var utenfor kroppen. På den måten skjedde ikke overgrepene egentlig mot meg, men bare mot kroppen av skinn og bein som jeg er inne i! —C. M. My body betrayed me. Represent. Sept/Oct. 2003. Available at http://www.youthcomm.org/FCYU-Features/SeptOct2003/FCYU-2003-09-24.htm

17 Posttraumatisk Stress Syndrom  En person viser alvorlige traumatiske stress- reaksjoner  Reaksjonene vedvarer over tid  Reaksjonene gjør det vanskelig/umulig å leve et normalt liv. Posttraumatisk Stress Syndrom (PTSD) er diagnostisert når: 17

18 Kjennetegn: Posttraumatisk Stress syndrom  Problemer med oppmerksomhet, konsentrasjon og læring.  Problemer med innsovning, søvnkvalitet og mareritt.  Følelsesmessig ustabilitet; gretten, trist eller sint.  Oppførsel som ikke er aldersadekvat,kan reagere som et mye yngre barn. 18

19 Kjennetegn: Traumatisk lek  I lek gjenta alt eller deler av traumatiserende opplevelser  Gå inn i rollen som overgriper  Prøve ut ulike utfall av leken  Bli “fastlåst” i et bestemte sekvenser av leken (samme lek om og om igjen) 19 Under lek, vil barn som har vært gjennom traumatiske hendelser kunne: (Fortsetter)

20  Bruker store deler av leketiden sin til å omhandle traumatiske hendelser  Blir veldig opprørt når han/hun holder på med disse aktivitetene  Stadig gjentar et mønster i leken der han/hun inntar overgriperrollen med dukker eller liknende.  Leker på en slik måte at det forstyrrer relasjonen til andre barn Søk profesjonell hjelp hvis ditt barn: 20 Traumatisk lek (fortsatt)

21 Kjennetegn: Kommunikasjon om traumer  Repeterende snakk om en spesiell begivenhet  Barnet begynner å snakke om traumatiske hendelser “helt ut av det blå”  Blir frustrert og misforstår og henger seg opp i små detaljer  Kun kan huske bruddstykker av det som skjedde  Unngår å snakke eller vil ikke høre snakk om det som hendte 21

22 Majas historie 22  Barnevernet tok over ansvaret for Maja etter at hennes 17 år gamle mor brakte henne til akuttmottaket bevistløs, med brukket arm og skader/sår.  Maja og hennes mor Angela hadde bodd sammen med mors voldelige kjæreste.  For litt siden bodde Angela og Maja på et krisesenter  Angela hevdet at Maja var blitt skadet mens de bodde på krisesenteret.

23 Majas syptomer på traumer (gruppeaktivitet) 23  Våkner opp midt på natten og skriker  Overreagerer på høye lyder  Misliker å bli holdt, snur seg vekk  Gir ikke øyekontakt  Gråter ukontollert når hun blir tatt med til legekontroll

24 Jonas historie  Var vitne til vold og krangling mellom foreldrene i barndommen  Prøvde å avlede foreldrene med vitser og ablegøyer  Mor nekter å flytte fra far  Foreldrene ble fratatt omsorgen etter at han prøvde å stoppe slåsskampen mellom mor og far- og ble alvorlig slått av sin far 24

25 Jonas symptomer på traume. (gruppeaktivitet)  Ingen interesse for skolen, surrer rundt i klassen og lager uro  Skulker skolen og går til parken i nærheten der han røyker og drikker sammen med andre  Har plutselige sinneutbrudd: nylig banket han opp en gutt som mobbet en jente 25

26 26  Overaktivering?  Tilbaketrekking?  Gjennopplevelse?  Regrediering, oppfører seg som et mye yngre barn?  Reagerer på “noe” som kan minne han/henne om traumatiserende opplevelser (triggere) ? Mitt barns reaksjon på traume (gruppeaktivitet)

27  Resilience er evnen til å komme seg etter store belastninger og traumatiske erfaringer.  Barn som er motstandsdyktige opplever seg selv som:  Trygge  Kompetente (kan ting)  Elsket Å komme gjennom et traume - betydningen av resilience/motstandskraft 27

28 28 På samme måten som fortvilelse og desperasjon kan skyldes møtet med et annet menneske, kan også håp utløses av møtet med et annet —Elie Wiesel Forfatter, aktivist, og Holocaust overlever

29 Å bygge motstandskraft (resilience) 29  Det å ha en trygg relasjon til minst ett kompetent og omsorgsfullt voksent menneske  Det å ha gode og positive rollemodeller  Det at andre ser og verdsetter barnets evner og ferdigheter  Det helt eller delvis å føle kontroll over eget liv (kunne påvirke)  Det å føle seg seg som en del av en større helhet, slik som storfamilie/slekt, omgangskrets, menighet, o.l. Faktorer som kan styrke barns motstandskraft:

30 Gjennkjenne motstandskraft: Maja  Er i stand til å utrykke sine behov gjennom gråt. Hun har ikke gitt opp  Kan ta imot trøst fra flasken med melk  Reagerer positivt på musikk  Begynner å vise tegn på at hun stoler på og liker å være sammen med sin tante 30

31 Gjennkjenne motstandskraft: Jonas  Tilknyttet og lojal mot sin mor  Har talent som “underholder” og vitsemaker  Har utviklet vennskap med sine fosterforeldre  Har rettferdighetssans og et sterkt ønske om at ting skal være rettferdig  Har empati for andre, spesiellt for kvinner i vansker. 31

32 Gjennkjenne motstandskraft: Mitt barn (gruppeaktivitet)  Hvilke styrker eller talenter kan du fremelske?  Hvilke mennesker har fungert som rollemodeller?  Hvilke personer har fungert som støtte og trøst?  Hva ser ditt barn/opplever ditt barn å ha kontroll over?  Hvilke sammenhenger/aktiviteter kan ditt barn delta i? 32

33 Fosterforeldre er...... like shuttles on a loom. They join the threads of the past with threads of the future and leave their own bright patterns as they go. —Fred Rogers 33 Photograph of Fred Rogers used by permission of Family Communications, Inc. (www.fci.org).

34 Modul 2: Takk for i dag 34


Laste ned ppt "Modul 2: Om traumer (Traumer 101) 1 Illustrations by Erich Ippen, Jr. Used with permission."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google