Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ÅRSPLAN Skaiå barnehage 2016 - 2017 Iveland kommune: « et godt sted å bo» Skaiå barnehage: « et godt sted å være»

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ÅRSPLAN Skaiå barnehage 2016 - 2017 Iveland kommune: « et godt sted å bo» Skaiå barnehage: « et godt sted å være»"— Utskrift av presentasjonen:

1 ÅRSPLAN Skaiå barnehage Iveland kommune: « et godt sted å bo» Skaiå barnehage: « et godt sted å være»

2 Innledning Målsetting: «I Iveland får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv. De mestrer grunnleggende ferdigheter og er kompetente for videre utdanning og arbeidsliv» Dette er den overordnede målsettingen for « Kvalifisert for framtida», et prosjekt Iveland kommune har opprettet med mål om å gjøre barn og ungdom bedre kvalifisert for videre utdanning og et selvstendig liv. «Kvalifisert for framtida» sin målsetting, vil være grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og gjennomsyre vårt arbeid i hverdagsrutiner, i møte med ulike erfaringer, og gjennom pedagogiske mål vi setter for barnehageåret I SKAIÅ BARNEHAGE Årsplan

3  Verdigrunnlag Barnehagen vår Til dere foreldre Årshjul foreldresamarbeid Pedagogisk arbeid RVTS - Kompetansehevingsprogram Fagområdene våre Årshjul små avdelinger Årshjul store avdelinger Avdelingene Overgang barnehage – skole Viktige verktøy i vårt arbeid Viktig supplement til denne planen Skoleruta Telefonnummer Innholdsfortegnelse

4 I forhold til vårt arbeid med barna: -I Skaiå barnehage møter barna omsorgsfulle voksne og et trygt fang. -I Skaiå barnehage blir barna sett, hørt og tatt på alvor. -I Skaiå barnehage er vi tilstedeværende voksne som er i øyeblikket med barna. I forhold til samarbeid med foreldre: -I Skaiå barnehage ønsker vi å vise respekt for at det er foreldrene som kjenner barnet best. -I Skaiå barnehage ønsker vi å være ærlige, modige og tydelige. -I Skaiå barnehage ønsker vi å formidle trygghet I forhold til samarbeid i personalgruppa: -I Skaiå barnehage ønsker vi å ha respekt for ulike roller og individer. -I Skaiå barnehage ønsker vi å gi hverandre tilbakemelding og veiledning for å gjøre hverandre gode og trygge. -I Skaiå barnehage vil vi oppmuntre hverandre i hverdagen og bruke humor. Verdigrunnlag:

5 Skaiå barnehage er en 7 avdelings barnehage. Det er Iveland kommune som eier og driver barnehagen. Avdelingene De 7 avdelingene har alle sine særtrekk – og det pedagogiske arbeidet vil være tilpasset barnas alder, mestringsnivå, og interesse. Alle avdelingene jobber ut i fra rammeplanen og dens fagområder, og det pedagogiske arbeidet utarbeides i samarbeid mellom avdelingene, slik at alle barna jobber med de samme fagområdene, men tilpasset sin alder og avdeling. BARN ER MENNESKER UNDERVEIS (Anne Cath Vestly) BARNEHAGEN VÅR:

6 Vi i barnehagen har fått i oppdrag å ta vare på det kjæreste dere har, nemlig barna! Det er et stort og viktig arbeid som vi tar veldig alvorlig. For at vi skal kunne gjøre det på beste mulig måte, er vi også avhengig av at samarbeidet med dere er godt. Her følger noen punkter som er viktig for samarbeidet: Vi forventer at dere som foreldre møter opp på foreldremøter, foreldresamtaler og andre arrangement der foreldre er invitert. Vi sender ut eget skriv om sykdom, og ber dere lese dette. De viktigste reglene i forhold til sykdom er at barnet skal ha en feberfri dag før det kommer i barnehagen og 48 timers regelen i forhold til diare/oppkast. Gi beskjed til oss innen kl om barnet tar fri, eller er syk og blir hjemme, og vi må ha beskjed dersom en annen enn dere foreldre skal hente barnet. Det er meget viktig at dere følger med på info-tavla i garderobene, der står beskjeder som tidspunkter, info om turer, eller andre aktiviteter som skal foregå. Ellers kommer mest informasjon på nettsiden. Vi forventer dere leser her og følger med på månedsplanen. Til dere foreldre…

7

8 PEDAGOGISK ARBEID Pedagogisk arbeid i barnehagen kan defineres på mange måter, og vi i Skaiå definerer det slik: Gi barna kunnskap og erfaringer innenfor alle 7 fagområdene slik at de får innsikt og forståelse innenfor de ulike fag- emnene. Legge til rette for trening og øvelse i sosiale ferdigheter, slik at barna opplever mestring og glede med å fungere i et fellesskap. Læring gjennom å leke, se, høre, gjøre, utforske, undre, oppleve og imitere. De voksne lager et trygt, forutsigbart og omsorgsfullt miljø som gir trygghet for barna slik at de er mottagelig for læring. De voksne er rollemodeller som skaper holdninger som fremmer respekt, nestekjærlighet, forståelse for hverandre, og anerkjennelse.

9 Verktøy – for å skape et barnevennlig læringstrykk! »Mitt valg» Er et pedagogisk opplegg der målet er å skape trygghet, hjelpe barnet til å ta kloke og gode valg for seg selv og andre, hvordan vi kan hjelpe og støtte barnet i startfasen av livet. Skolen har samme opplegg. Faste samlinger hver måned tilpasset barnas alder og modenhet. »Kvello» et opplegg der målet er å bruke flere instanser i kommunen, så som, helsestasjon, fysioterapeut, PPT, barnevern, til å observere barna. Dette for å tidlig kunne sette inn tiltak som kan hjelpe barnet ut av f.eks. dårlige adferdsmønstre, evne til å knytte seg til barn og voksne, trygghets-tiltak, språk osv. Kvello observasjoner blir utført i oktober måned i Inkluderende læringsmiljø : en satsing blant 6 av knutepunkt kommunene som personalet skal bli lært opp i løpet av de neste årene.. Med overordnet mål: alle barn og unge opplever et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres trygghet, helse, trivsel og læring. De tiltak og aktiviteter som settes i gang skal ha en positiv effekt på barn og unges læring og utvikling i barnehage og skole. Stine Sofie Stiftelsen - Barnehagepakken: Vi har stort fokus på at alle barns skal ha det bra. Dessverre er vi kjent med at mange tusen barn hvert år opplever vold og/eller overgrep. Derfor bruker vi denne pakken fra Stine Sofies stiftelsen med fokus på å lære hva vold og overgrep er, slik at de kan si fra til trygge voksne. Vi har tema om følelser og kroppen vår, og de tre største avdelingene går gjennom «Øisteins blyant» om følelser. »Alle med» Et observasjonsskjema vi foretar for å kartlegge barnets sosio-/emosjonelle ferdigheter, språk, kommunikasjonsevner, lek og adferd. Dette skjemaet bruker vi i foreldresamtalene på våren, og fungerer også som et verktøy til å fange opp eventuelle ting vi må fokusere mer på i arbeidet med det enkelte barnet. Mini Røris er lystbetont trening for barnehagebarn. Moro, enkelt og variert, oppdelt i fem deler – start, lek på gulvet, opp og hoppe og nedtrapping med hvile.

10  Vi i Skaiå barnehage har fått lov til å delta i RVTS sitt kompetansehevingsprogram. Det er skreddersydd til Iveland kommune og retter seg mot ansatte i skolen, barnehage, psykisk helse og nav.  Det består av 7 trinn med sikte på å heve de voksnes forståelses- og handlingskompetanse i forhold til barn og elever med sosioemosjonelle utfordringer (selvskading, selvmordstanker, vold i nære relasjoner, psykisk sykdom eller rusmisbruk i hjemmet, omsorgssvikt og andre former for relasjonelle krenkelser). Programmet skal være kunnskapsbasert og bygge på nyere utviklings- og tilknytningspsykologi, stressforskning, traumeforskning, nevrobiologisk kunnskap og intervensjons- og samhandlingskunnskap. Programmet skal sikre vedvarende kompetanse og skal således utformes i tråd med nyere kunnskap om hvordan voksne lærer og hvordan praktisk kompetanse implementeres.  Visjon: I Iveland får alle barn og unge muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv.  Intensjon: Gi ledelse og personale faglig trygghet og kompetanse til å skape et inkluderende læringsmiljø der utsatte barn og unge blir møtt med utviklingsstøttene intervensjoner. RVTS - KOMPETANSEHEVINGSPROGRAM

11 Fagområdene våre: Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom språktrening øver vi på å bruke språket vårt for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Ved å bli kjent med tekst og bilde, få estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og inspirasjon til fabulering og nyskaping. Kropp, bevegelse og helse: Gjennom kroppslig aktivitet tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Kunst, kultur og kreativitet: Gjennom ulike uttrykksformer som billedkunst, håndverk, musikk, dans, drama, språk og litteratur, får barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Natur, miljø og teknikk: Gjennom turer og opplevelser i naturen, får barna forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær, og målet må være at de utvikler kjærlighet til og forståelse for samspillet i naturen. Etikk, religion og filosofi: Gjennom arbeid med grunnleggende spørsmål om etikk, filosofi og religion, får barna ro til undring, tenkning og samtaler som fremmer forståelsen av ulikheter, andre kulturer, toleranse og respekt for hverandres bakgrunn. Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeidet med å få innsikt i og erfaringer i sam samfunnet, får barna tilknytning til og kunnskap om n nærmiljøet sitt. Antall, rom og form: Gjennom lek og utforskning tilegner barn seg kunn- skap, viten og kompetanse om tall, former og matematiske begreper.

12 September og Oktober: Følelser, vennskap, Lekeregler, kroppen

13

14

15 De (barna) skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnehageloven §1, Formål, 2.ledd) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven § 3 Barns rett til medvirkning) Barns medvirkning!

16 Trygghetssirkelen er utgangspunktet for vår forståelse av relasjon/samspill med barna. Hele personalet har blitt kurses i Trygghetsirkelen. Alle foreldre får den samme opplæringen gjennom helsestasjonens Trygg tidlig. Vi håper at vi, sammen med dere foreldre, skal med felles kunnskap være med å støtte barnets utvikling på best mulig måte. TRYGGHETS SIRKELEN. Circle of security.

17 Avdelingene: Vi har nå 7 avdelinger i Skaiå barnehage, og hver av avdelingene har sitt særpreg og målrettet arbeid. Avdelingene tilpasser sitt pedagogiske arbeid mot sin aldersgruppe, men tar utgangspunkt i felles mål for månedsplaner utarbeidet av pedagogiske ledere hver måned.

18 OMSORG OG NÆRHET Her møter barna barnehagen for aller første gang. Vi bruker mye tid på å bli kjent – slik at barna skal oppleve at det er trygt å være sammen med oss, selv om ikke mamma eller pappa er der. De voksne her er mye «på gulvet» der som barna er, og vi har mange kosestunder på fanget. BEVEGELSE OG SANSER Her gir vi barna bevegelsesmuligheter og utfordringer. Alle har sitt eget tempo. Her øver vi på de første skrittene. Vi har sklie og klatrehus - og mange matter på gulvet for å sikre «myk landing». Vi jobber med sansene, og vi har et helt unikt sanserom, hvor barna kan få se, kjenne og høre. Smakssansen er også viktig, barna skal venne seg til nye/ulike smaker. SPRÅK Vi snakker mye med barna, både med ord og kroppsspråk. Vi bruke mye tid til å vise og fortelle, til å lese og peke. Gjennom leken og hverdagslige aktiviteter blir barna kjent med nye begreper, de lærer å si både nye ord og nye lyder. MUSIKK Små barn har stor glede av musikk og lyd. Her gir vi barna ulike musikkopplevelser. Vi lytter til ulik musikk, vi synger mye – og vi bruker instrumenter. MEISEN OG SPURVEN her går de aller minste barna

19 OMSORG OG NÆRHET Vi bruker tid på å være sammen med barna og vise god omsorg og nærhet. Å være på gulvet sammen med barna er viktig. Gjennom nærhet og felles opplevelser har vi mer å snakke om sammen og har felles fokus på hva som her skjedd og hva som skal skje. MUSIKK Barna har stor glede av musikk og lyd. Her gir vi barna ulike musikkopplevelser. Vi lytter til ulik musikk, vi synger mye – og vi bruker instrumenter. BEVEGELSE OG MOTORIKK Vi bruker kroppen mye. Vi rutsjer, klatrer, hopper, leker med ball og utforsker hva vi får til. Sanserommet blir mye brukt og sansene blir tatt i bruk både her og i ulike aktiviteter. SPRÅK Språket brukes aktivt. Bøker ligger lett tilgjengelig og barna blir lest for. Både høytlesning og får et eller flere barn. Vi benevner alt vi gjør og «bader» barna i ord og setninger. Lerka

20 SPRÅK I denne alderen begynner språkutviklingen å få fart på seg. Da er det viktig at barna stadig får presentert nye ord og begreper. Benevning, høytlesning, sang og musikk er en stor del av vår hverdag. Vi gir barna førstehåndserfaringer gjennom felles opplevelser sammen med barna. LEK Her har vi fokus på leken i seg selv. Lek er med på å utvikle sosiale ferdigheter. Her øver barna på å forstå egne og andres tanker, følelser og handlinger. Her knyttes vennskap og vi trener på hvordan vi skal være med hverandre, og det å få oppleve gleden av å være sammen som gruppe. Barna får språkstimulering i frilek, og de voksne er viktige lekepartnere og språkmodeller. Vi fokuserer på å legge til rette for rollelek. BEVEGELSE OG NATUR Barna på Erla trenger fysiske utfordringer, for å styrke og stimulere den motoriske utviklingen. Vi bruker skogen og området rundt barnehagen som vår lekeplass. Gymsalen brukes til både frilek og annet opplegg. Vi ønsker å gi barna naturopplevelser. Vi bruker sansene våre. Vi lukter, kjenner, smaker og lytter til naturen. Barna skal bli kjent med ulike årstider, vær, planter og dyr. ERLA her begynner barna å bli litt større

21 SOSIALE FERDIGHETER, sosial kompetanse Arbeidet med sosial kompetanse er sentralt hos oss. Øvelse i sosial kompetanse kommer til uttrykk ved at de voksne veileder barna til refleksjon rundt det de erfarer og hvilke løsninger de kan velge.. Gjennom fellesskap og lek får barna øvelse i samarbeid, empati og å sette ord på følelser. Vi har fokus på utvidelse av ordforrådet lekegrupper, hvor den voksne er med som viktig rollemodell. Barna får erfare at det å være i en gruppe handler om å både gi og ta, dele, felleskap og tilhørighet. BEVEGELSE OG NATUR Vi går på tur minst en gang i uka, og vi er mye ute og leker. Det legges til rette for bevegelse i ulendt terreng. Vi bruker grillhytta og har en bålplass. Her får barna erfaring med friluftsliv. Gymsalen brukes også flittig til både frilek og «gymopplegg». LEK, LEKEFERDIGHETER Dette er en aldersgruppe med mye fantasi og kreativitet. De er gode til å både ta roller og gi hverandre roller i leken. Gjennom dette får de øvelse og trening i sosial kompetanse. De voksne er tilretteleggere og skal bidra til at alle barna får delta og finne sin plass i leken. TROSTEN her går de nest største barna

22 MEDVIRKNING/MEDBESTEMMELSE: Vi ønsker å lage en god arena for at alle barna på Ørna skal bli sett, hørt, respektert og forstått. Dette gjør vi gjennom å være tilstede med barna, lytte og ha den gode samtalen. Barna skal oppleve at deres innspill blir tatt på alvor. Ved at barna får lov til å være med å påvirke hverdagen, får de også erfaring med å ta egne valg. Vi voksne ønsker å imøtekomme barnas meninger og ønsker, samtidig som felleskapet blir ivaretatt. Hvert enkelt barn skal få oppleve at de er til nytte og at de bidrar med noe til gruppa. SELVSTENDIGHET Barna på Ørna skal kunne klare seg mer på egenhånd. Dette gjelder i flere hverdagssituasjoner som påkledning og rutiner. De skal lære seg å ta mer ansvar og lære konsekvensen av de valgene de tar. Vi trener på at barna selv skal si fra hvordan de har det, og sette ord på egne og andres følelser. GODE VERDIER: Vi utvikler oss som mennesker gjennom samspill. Hvordan vi er mot hverandre er avgjørende for å skape gode relasjoner. Dette ønsker vi at Ørna barna skal ta med seg videre i livet. Vi jobber for at barna skal være gode mot hverandre. Vi deler, viser omsorg og har respekt for hverandre. SKOLEFORBEREDELSE Vi ønsker at barna skal få en myk overgang til skolen. Barna skal bli kjent med begreper og situasjoner som er vanlig i skolen, og trener blant annet på å skrive sitt eget navn, tegne former og tall. Vi har et godt og tett samarbeid med skolen. ØRNA her går de største barna

23 MEDVIRKNING/MEDBESTEMMELSE: Vi ønsker at barna på Hakkespetten skal bli sett, hørt, respektert og forstått. Dette gjør vi gjennom å være tilstede «her og nå»; for og med barna. Barna skal oppleve at deres meninger, ønsker og innspill blir tatt på alvor. Ved at barna får lov til å være med å påvirke hverdagen, får de også erfaring med å ta egne valg. Hvert enkelt barn skal få oppleve at de er viktige og at de bidrar med noe til gruppa. SELVSTENDIGHET Barna på Hakkespetten skal kunne klare seg mer på egenhånd. Dette gjelder i hverdagssituasjoner som påkledning og rutiner. De skal lære seg å ta mer ansvar og lære konsekvensen av de valgene de tar. Vi trener på at barna selv skal si fra hvordan de har det, og sette ord på egne og andres følelser. SKOLEFORBEREDELSE Vi ønsker at barna skal føle seg trygge ved skolestart og blir derfor kjent med situasjoner de vil kjenne igjen i skolen. Vi lærer og leker med begreper, former, bokstaver, lyder, tall og antall. Vi har et godt og tett samarbeid med skolen. LEK,LÆRING OG NATUR Vi ønsker å gi barna på Hakkespetten utfordringer og mestringserfaringer i barnehagehverdagen. Dette stimulerer leken og fremmer læring. Rolleleken har en sentral plass ute i skogen, noe som gir rom for å utvikle fantasien. Det er få begrensninger ute i naturen, men uendelig med muligheter. På Hakkespetten får barna god erfaring med friluftsliv. Barna lærer både om de praktiske og etiske sidene ved det å oppholde seg ute. Hakkespetten: utegruppe

24 Overgang fra barnehage til skole Det siste året i barnehagen, har vi stort fokus på at barna skal oppleve overgangen til skolen så god som mulig. Dette er også et satsningsområde i Kvalifisert for Framtida, og i den kommunale planen «Sammenheng og samarbeid, barnehage-skole», er dette arbeidet kvalitetssikret for at alle barn i kommunen skal få en smidig og god overgang fra barnehagen til skolen. Noe av det vi jobber med det siste året i barnehagen er blant annet: Bli mest mulig selvstendig, kle seg selv, gå på do selv, løse utfordringer så langt som mulig selv, både fysisk, og i samhandling med andre barn. Bli godt kjent med bokstaver, og kunne lese sitt eget navn, Bli godt kjent med tall og figurer Øve på å ta imot beskjeder i fellesskap Kjenne på ansvaret for å være i et fellesskap Vi har skoleklubb en gang i uken, der barna får oppgaver med bokstaver, mengde, tall og figurer. Barna får sin egen mappe der de kan samle alle oppgavene. I tillegg har vi praktiske oppgaver. I dette arbeidet har vi på forhånd et samarbeid med 1.klasse-lærer som veileder oss i hva som kan være lurt å jobbe med av «skoleforberedende» aktiviteter. Samarbeidet med skolen: Vi har overføringssamtaler med lærerne som skal ha førsteklasse på våren, der vi forteller litt om hvert barn, og hva det kan være greit å huske på. Vi drar på flere besøk til skolen før sommeren, og hilser på elever, og faddere, og vi får også besøk av læreren her nede i barnehage. Vi sørger for, sammen med skolen å ha et tett og godt samarbeid mellom pedagogisk leder på avdelingen og 1.klasse lærer slik at også lærer kjenner barna godt og kan møte hvert enkelt barn på best mulig måte når det begynner på skolen.

25 ÅRSPLAN Årsplanen er delt opp i to deler. Vi har en del som vi har kalt Årsplan generell del, eller opplysningshefte. Her står mye av barnehagens virksomhet grundigere beskrevet. Alle fagområdene i rammeplanen er her beskrevet, hvordan vi jobber med fagområdene, og mål for de ulike alderstrinnene. Del 2 er denne som du leser nå, og som fornyes noe hvert år. Både del 1 og del 2 av årsplanen ligger under «planer» på hjemmesiden. MÅNEDSPLAN OG «DAGEN I DAG» Et viktig supplement til årsplanen er månedsplanene. Hver andre måned vil dere få en oversikt over tema og mål, og hvordan vi vil arbeide for å nå målene med beskrivelse av aktiviteter. I tillegg skriver hver avdeling en daglig liten notis i garderoben der vi kort gir en liten oppsummering av hvordan dagen har vært. HJEMMESIDE Barnehagen har egen hjemmeside hvor hver avdelingen legger ut månedsplanene, hva som har skjedd og hva som skjer fremover. Vi forventer dere følger med her. Avdelingens side er passordbelagt, og endrer passord hvert år. DOKUMENTASJON Hvert halvår utarbeider pedagogiske leder en rapport over arbeidet i barnehagen. Da tar vi utgangspunkt i en mal som er lik, og baserer seg på måling av progresjon i arbeidet, hva vi har fått til, mål vi har nådd, hva kan vi jobbe videre med, og om noe bør endres. Helårsrapport blir skrevet ved slutten av hvert barnehageår, og oppsummerer året i sin helhet. Disse rapportene blir brukt som dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet opp mot kommunen, som er barnehageeier. Vi tar mye bilder som vi også legger ut på skjermene i garderobene, dette er også dokumentasjonsarbeid. Viktig supplement til denne plan er:

26 Barn som er vant til hengivenhet, lærer å bli glade i hverandre. Barn som er vant til oppmuntring, lærer å vise tillit. Barn som er vant til ros, lærer å påskjønne hverandre. Barn som er vant til hjelpsomhet, lærer å vise omtanke.

27 Høsten 2016: AUGUST: Planleggingsdag mandag 15. Planleggingsdag tirsdag 16. Planleggingsdag onsdag 17. Første skoledag for elevene torsdag 18. SEPTEMBER: OKTOBER: Høstferie uke 40, f.o.m. 3. t.o.m. 7. Planleggingsdag fredag 21. NOVEMBER: DESEMBER: Siste skoledag før jul tirsdag 20. Våren 2017: JANUAR: Skolefri mandag 2. Første dag for elevene tirsdag 3. FEBRUAR: Vinterferie uke 8, f.o.m. mandag 20. t.o.m. fredag 24. APRIL: Påskeferie f.o.m. 10 t.o.m. 17. MAI: Fri mandag 1. Grunnlovsdag tirsdag 17. Fri torsdag 25. (Kr.Himmelfartsdag) Planleggingsdag fredag 26. JUNI: Fri mandag 5. (2.pinsedag) Siste skoledag torsdag 22. Planleggingsdag fredag 23. (IKKE barnehage og SFO) Skoleruta for i Iveland kommune

28 Telefonnummer til barnehagen: Styrer: Beate Stømne Frigstad Mob nr: Administrasjonen: Avdelingene: Meisen: Spurven: Lerka: Erla: Trosten: Ørna: Hakkespetten:


Laste ned ppt "ÅRSPLAN Skaiå barnehage 2016 - 2017 Iveland kommune: « et godt sted å bo» Skaiå barnehage: « et godt sted å være»"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google