Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis, del III Orkdal/Øy-regionen 28.april 2011.

Presentasjon om: "Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis, del III Orkdal/Øy-regionen 28.april 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis, del III Orkdal/Øy-regionen 28.april 2011

2 INNHOLD Erfaringsdeling: Hva har vi lært siden forrige samling? Kjennetegn på vurderingskultur og vurderingskompetanse Kvalitetsrapport – fra hva har vi gjort til hva er endret? –Hvordan se og samle tegn på endret praksis på egen skole? –Hvordan lage en kvalitetsrapport som kan gi dere som plangruppe veien videre for neste års arbeid? Veiledning, oppfølging og støtte av medarbeidere i en utviklingsprosess –De «bestes» erfaringer med endringsledelse –Medarbeidersamtalen –Refleksjon over praksis Lederrollen i en lærende skole

3 DAGENS MÅLSETTINGER Få til refleksjon over hverandres erfaringer og arbeid i forbedringsarbeidet på egen skole Få praktiske verktøy til bruk i forbedringsarbeidet –Metodikk –Kvalitetsrapport –Kjennetegn på måloppnåelse –Refleksjonsopplegg –Oldenburgdekalogen Se sammenhengen mellom refleksjon og læring Erfare hvordan man kan se etter tegn til endret praksis Hva skjer i skole-Norge nå?

4 4 Oppgave fra forrige gang Oppfølging av milepælsplanen Sørge for at det gjennomføres og vurderes konkrete undervisningsforløp ved hjelp av verktøyene i KIS (Kvalitetsvurdering i skolen) eller andre verktøy som dere ønsker å bruke.

5 Refleksjonskort Dette har jeg lært i perioden: Hvordan tenker jeg å anvende denne kompetansen: Hvordan lærer jeg best?

6 Ringstabekkrysset Hva gikk bra?Hvorfor? Hva kan gjøres annerledes? Hvordan?

7 7 Hva er kvalitet? Er vi enige? lærer, skoleleder, skoleeier

8 Hva har vi forbedret? Med utgangspunkt i arbeidet med KIS utformes skolens Kvalitetsrapport innenfor områdene vurdering (underveisvurdering og sluttvurdering) og god undervisning.

9 KVALITETSRAPPORT HVA HAR VI GJORT ? – OPPLISTNING AV HVILKE TILTAK PLANGRUPPA HAR IVERKSATT HVA HAR VI LÆRT ? - TEGN PÅ ENDRET PRAKSIS I SKOLEN HVORDAN VET VI AT VI HAR FÅTT ENDRET PRAKSIS? HVA ER VEIEN VIDERE ?

10 Kvalitetsrapporten Hva bygger rapporten på? Hva var målsettingene i milepælsplanen? Hva viser dokumentasjonen om skolens arbeid med forbedringsområdene? Hva er gjort? Beskrivelse av resultatene. Hva har det ført til? Den gode episode Utbyttebeskrivelser –Beskriv ut fra kjennetegn –Hvilke tegn til endret praksis finner du?

11 Kvalitetsrapporten Vurdering av grad av måloppnåelse –Vurder opp mot kjennetegn og gi eksempler som underbygger din vurdering. «Ståa» –Hva har vi lært og hvordan vet vi dette? Hvilke deler av forbedringsarbeidet er dere fornøyd med og kan sette over på drift? Hvilke utfordringer er avdekket? Hva tror dere skal til for å mestre disse utfordringene neste år? Hvordan skal kvalitetsrapporten presenteres?

12 12 Oppgave Utarbeidelse av kjennetegn på måloppnåelse for hva som kjennetegner vurderingskompetanse/ -kultur og vurderingspraksis på lavt, middels og høyt nivå.

13 13 Utdanningsdirektoratets 4 prinsipper for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best når de –Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem –Får tilbakemeldinger som forteller dem kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen –Får råd om hvordan de kan forbedre seg –Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

14 HSH RLM-prosjektet Bjørn Meling H 2008 14 Korleis ser målstreken vår ut? I VÅRE KJENNETEKN FOR GOD VURDERINGSPRAKSIS Kriterium for meir summativt prega vurdering (sluttvurdering) Målnedbrytingskriteriet Lærarane bryt ned kompetansemåla til læringsmål som elevane forstår og formidlar klart og eintydig kva elevane skal lære/meistre Opplysningskriteriet Elevane vert gjort kjende med vurderingskriteria i fag og får hjelp til å setje seg realistiske (oppnåelege) læringsmål Medverknadskriteriet Elevane får bli med i utforminga av vurderingskriterium ( kjenneteikn på det eleven skal lære/kunne/meistre) Meistringskriteriet Vurderingskriteria vert utforma positivt, dvs. dei beskriv grad av meistring, ikkje mangel på meistring (altså ikkje opplisting av feil eleven gjer) Sjølvvurderingskriteriet Elevane får øving i å vurdere eigne produkt og læraren gir dei hjelp til å skilje mellom viktige og mindre viktige sider ved produktet. (hjelp til ”kva skal eg leggje vekt på”?)

15 15 Korleis ser målstreken vår ut? II KJENNETEKN for meir formativt prega vurdering (undervegsvurdering) og diagnostisk vurdering Merksemdskriteriet Læraren ser og har dagleg læringsfremjande verbal kontakt med den enkelte elev (å ”sjå” = merksemd, fysisk nærleik, verbal reaksjon og/eller mimikk/kroppsspråk) Kompetansekriteriet Lærarens tilbakemeldingar har kompetansemåla og auke i elevens kompetanse som sikte (ikkje berre ”figurativ kunnskap”, dvs. det eleven ”gjer og får til ”- i staden for det eleven kan gjengi) Måloppnåingskriteriet Lærarens tilbakemeldingar gir informasjon om kor eleven står i høve til kompetansemåla i faget Forventnings- og motivasjonskriteriet Lærarens tilbakemelding signaliserer forventningar og er læringsstøttande og positivt forsterkande (oppmuntrande/motiverande) Informasjonskriteriet Lærarens tilbakemelding gir hjelp og retning for fagleg framgang og gir informasjon om kva ein god prestasjon er (”feed forward - frammelding”, dvs. gir eleven tips om korleis han kan bli betre) Leksekriteriet Læraren gir respons/tilbakemelding på elevens heimearbeid Diagnostiseringskriteriet Elevsamtalen/elevdialogen vert bevisst nytta både diagnostisk og som eit verktøy for den formative vurderinga Kartleggingskriteriet Kartleggingsprøvar vert nytta som grunnlag for læringsstøttande vurdering.

16 Vurderingspraksis VURDERINGSPRAKSIS- lærarane KriteriumI startgropaPå god veiOppnådd = kan gå over på drift? Kjenneteikn på måloppnåing i alle fag og på alle trinn Eg har laga ein periodeplan med kjenneteikn på måloppnåing, og er på veg til å gjennomføre denne Eg lagar periodeplan med kjenneteikn på måloppnåing for nokre tema. Eg lagar periodeplan med kjennteikn på måloppnåing for nokre tema, og gjer desse synlege for elevane. Elevane er delaktige i utarbeiding av kjenneteikn. Lærarane har felles forståing av omgrepa læring, kompetanse og vurdering. Vi har fylt ut pedagogisk ordliste, men vi har ikkje arbeidd meir med denne. Vi tar opp ordlista med jamne mellomrom og diskuterer omgrepa med tanke på å komme fram til ei felles forståing. Ordlista er aktivt i bruk, og alle har ei felles forståing om innhaldet i desse omgrepa. Lærarane samarbeider om og drøfter med kollegaer om kva som til ei kvar tid skal vurderast Lærar som samarbeider om fag, drøfter dette med jamne mellomrom. Ein time av teamtida frå 9.00 til 10.00 brukast til å drøfte vurdering. Teama har utarbeidd periodeplanar i alle fag, og har samla desse i fag og på trinn

17 Implementering og styring

18 20. september 2016 Faktorer for endring Samspill og klima Organisering av arbeid og systemer Mål og styring Kompetanse Retning Evne Vilje Arbeids- form

19 Innholdssiden: 1.Sette standarder (målestokk, norm) (Standards) 2.Gi tilbakemeldinger (vurdere og evaluere) (Assessment) 3.Bygge og mobilisere kraft (evner, muligheter, kompetanse) (Capacity building) Organisatorisk tenkning: 4.Partnerskap, samarbeid, forankring, kollektiv kraft, involvere alle nivåer 5.Konsentrasjon om det viktigste 6.Langsiktighet ”De bestes” erfaringer med vellykket endring Styring, sammenheng og kjemi mellom innholds- og organisasjonselementer

20 Å bygge kunnskapsregionen Orkdal/Øy Alle elever skal oppnå og oppleve: Læring – mestring – utfordringer – godt og inkluderende læringsmiljø Standarder og forventninger (standards) Lage målestokk for hva som må til for at ambisjonene oppfylles Måle fremgang (assessment) Tilbakemeldings- systemer i skolen om hvordan den enkelte lærer og skoleleder ligger an Bygge kapasitet (capacity building) Gjøre lærer og skoleleder i stand til å nå målene

21 20. september 2016 Implementering Skolen i dag Skolen i fremtiden Implementering, tiltak, utvikling, endring

22 20. september 2016 Skolen i dag Skolen i fremtiden Implementering, tiltak, utvikling, endring Mye bra, men noen utfordringer Mål Retning Forventninger Standarder Høyere faglig standard Bedre på læring og læringsmiljø. Mindre forskjeller Rammebetingelser Kunnskap Tilbakemelding Måling Bygge kapasitet Utvikle kompetanse Aktører

23

24 I: Mål / retning / standarder / forventninger Vise veien, være visjonær - mål Være tydelige på hva vi vil oppnå - kriterier Kommunisere ut, gjøre kjent, dele Jeg forventer at….

25 II: Bygge kapasitet Mobilisere kraft Øke lærers evne og mulighet Øke læreres kompetanse 1.Lærer skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev 2.Lærer skal ha kompetanse til å lede klassen/ undervisningsforløp og utvikle og overholde regler 3.Lærer skal ha fagdidaktiske kunnskaper

26 KOMPETANSE FOR KVALITET Regjeringens strategi for videreutdannig av lærere 2009-2012

27 NASJONALE SATSINGER Vurdering for læring (2010-2013) Bedre læringsmiljø (2009-2013) –vurdering –leseopplæring –regneopplæring –klasseledelse –fag- og yrkesopplæring

28 III: Måle framgang Gi tilbakemeldinger som tjener som bekreftelse Støtte og følge opp Gi tilbakemeldinger som sier lærer i hvilken grad de er med på å bringe skolen mot mål og visjon Følge skolens utvikling generelt og den enkelte lærers utvikling spesielt.

29 BESTEMORS LOV: Ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe riktig!

30 MEDARBEIDEROPPFØLGING Støtte og følge opp Gi hjelp til å se hva han eller hun får til og råd om hvordan han eller hun kan forbedre praksis. Hjelper deg til å ha kontroll Mildt press? Skolevandring, utviklingssamtaler, medarbeidersamtaler, reflekterende samtaler i team, på trinn eller i seksjoner, individuelle eller kollektive avtaler, kollegaveiledning..

31 Verktøykasse for støtte og oppfølging Skolevandring Medarbeidersamtale –20082008 –20102010 Utviklingssamtale Kollegaveiledning

32 JEG FORVENTER AT….. REFLEKTERENDE TEAM REFLEKTERENDE TEAM – EKSPEMPEL PÅ TYDELIG FORVENTNINGEKSPEMPEL PÅ TYDELIG FORVENTNING

33 REFLEKSJON: Samtale er renselse Habermas

34 SAMTALEN Ut fra et demokratisk dannelsesideal har samtalen vært å betrakte som dannelsens møtested under den tanke at virkelig dannelse ikke kan påføres noen, men blir til gjennom et subjekt/subjekt-forhold der ingen er herre over den andre. »(Limstrand) Dialogen – det er gjennom dialogen at mennesker blir iakttakere av sin egen tenkning

35 VURDERING ER EN PROSESS HVOR EN ELLER FLERE MENNESKER HAR EN DIALOG BASERT PÅ PRAKTISKE ERFARINGER OM KVALITETEN PÅ ET HVILKET SOM HELST FORHOLD

36 Hvis jeg kunne se gjennom din synsvinkel, og du gjennom min, så ville vi begge se noe som vi ikke kunne sett på egenhånd. (Peter Senge)

37 Utvikling av undervisningskvalitet Oldenburgdekalogen og Hattie (Visible learning)

38 ”Den lærende organisasjon er bare rigid på ett område: den stiller alltid spørsmål ved sin egen virksomhet” Gunnar Næss (HiA) Hva er det vi gjør? Hva er det vi ønsker å oppnå? Hvordan skal vi komme dit? Lærende organisasjon

39 Viktige kriterier for god lederinvolvering i utviklingsarbeid 1 Atleder aktivt motiverer eget personale 2 At leder etablerer struktur og plan for gjennomføring av utviklingsarbeid på egen skole 3 At leder deltar aktivt selv 4 At leder etterspør hva som skjer i praksisfeltet 5 At leder systematisk følger opp og vurderer framdriften på egen skole 6 At leder aktivt støtter og veileder lærerne i utviklingsarbeidet Vi lærer sammen!

40 Oldenburg- dekalogen 10 kjennetegn på god undervisning

41 10 kjennetegn på god undervisning 1) Tydelig struktur på undervisningen 2) Effektiv utnyttelse av tiden 3) Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter 4) Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter 5) Systematisk øving

42 10 kjennetegn på god undervisning 6)Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev 7) Undervisningsklima som fremmer læring 8) Meningsskapende språk i undervisningen 9) Regelmessig bruk av tilbakemelding 10) Klare forventninger til elevenes prestasjon og kontroll av disse

43 Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter Dette fremmer læring særlig når elevene kan få være med på å bestemme noe av dette. Dette realiseres når: Lærerens undervisning kjennetegnes av variasjon Det legges opp til ulike organiseringsmåter; individuelt arbeid, arbeid i par, store og små grupper Læreren modellerer ulike arbeidsmåter Elevene øver på ulike arbeidsmåter og får tilbakemelding på arbeidsmåtene Elevene kan bestemme organisering og arbeidsmåter i en del læringssituasjoner Elevene kan vurdere hvilke arbeidsmåter som fremmer læring

44 Undersøkelsen viser at lærerstyrt undervisning, som en kombinasjon av faglig dyktige lærere, god klasseledelse og aktive elever gir gode resultater. Det er viktig at læreren kan variere metodene slik at elevene er aktive. Vi vet at det er lite variasjon i metodebruken blant norske lærere, derfor er dette viktige funn, sier Nilssen. (Hege Nilssen, Utdanningsdirektoratet)

45 Tydelig undervisning – tydelig læring John Hattie: Visible learning (2009)

46 Tydelig undervisning og tydelig læring Når læreren SER læring gjennom elevens øyne Når eleven SER seg selv som sin egen lærer

47 47 Tilbakemeldinger Tilbakemeldinger fungerer aller best når det er elevene som gir læreren tilbakemelding om hva de forstår og hva de ikke forstår slik at læreren kan endre og forbedre sin undervisning. Man må jobbe med læringsmiljøet slik at det er lov til å gjøre feil. Det holder ikke bare å jobbe for å gi flere tilbakemeldinger. (Hattie 2009, Visible Learning) 47

48 48 Eleven kan si: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hva jeg skal gjøre for å lære mer = Jeg mestrer! = Jeg vil lære mer!

49 49 Læreren kan si: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best = Jeg vet hva jeg skal gjøre for at eleven lærer mer

50 Hva kjennetegner eleven som lykkes i skolen? Gode strategier for læring. Reflekterer over egen læring Kontrollerer egen læring Har mye forkunnskap om fag Motivasjon - det vil si ønske om å lære Setter seg mål Stor egenaktivitet Lager arbeidsplaner Er positive

51 God undervisning I god undervisning henger mål sammen med tilbakemeldinger, egenvurdering og utvikling av metakognisjon. Kunsten er å utvikle tilpassede mål, at elevene forplikter seg til å arbeide mot målene, og at elvene har mulighet til å bruke ulike læringsstrategier for å nå målene. 51

52 Vurderingskompetanse Lav måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse De fleste periodeplanene har læringsmål Periodeplanene har kompetansemål og læringsmål Periodeplanene har kompetansemål, læringsmål og presise kjennetegn på måloppnåelse i alle fag

53 Kvalitet i undervisning 1) Lærere som utfordrer elevene sine 2) Lærere som har høye forventninger til elevenes prestasjoner 3) Overvåking og kontroll av elevenes prestasjoner 53

54 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 7 skritt: 1 Det må være tydelig hva som er hensikten med det som skal læres 2 Elevene må vite hva som forventes av dem. Det må være tydelig hva som er viktige suksess faktorer, og hva som standarder for en god prestasjon 3 Elevene må hektes på, de må forstå og fokusere på det som er hensikten med læringen 4 Selve undervisningen må kjennetegnes av lærerens input, modellering, og at læreren hele tiden forsikrer seg om at elevene forstår hva som er målet/intensjonen med arbeidet 54

55 Et eksempel på god undervisning – direkte instruksjon 7 skritt: 5 Direkte veileding underveis til hver elev 6 Avslutning av læringsøkta, oppsummering, der læreren forsikrer seg om at elevene har forstått og at det mulig å gå videre 7 Overlæring – elevene må øve på egen hånd, enten hjemme eller på skolen, etter at noe nytt er lært og forstått 55

56

57 God undervisning - 6 påstander: 1)Læreren er viktig! 2) Lærere må være direkte, ønske å påvirke, bry seg, og være aktive og lidenskapelig opptatt av undervisning og læring 3) Lærere må kjenne sine elever godt og vite hva de mestrer og ikke mestrer for å gi meningsfulle tilbakemeldinger

58 God undervisning - 6 påstander forts : 4) Lærere må ha en klar formening om hensikten med undervisningen og formidle dette til elevene gjennom kriterier for suksess, de må vite hva som er den enkelte elevs mål, hvordan den enkelte elev kan nå målet, og hva som deretter er neste skritt. 5) Lærere må vise elevene hvordan de kan konstruere ny og dypere kunnskap gjennom å se sammenhenger 6) Skoleledere og lærere må etablere skoler der feil ønskes velkommen som en mulighet for å lære, og der alle er trygge på å lære og på å lære på nytt, og utforske hva som er kunnskap og forståelse

59 Spørsmål til gruppeoppgave Hvilke kjennetegn på god undervisning kan være aktuelle å arbeide med på egen skole? Hvordan kan vi bruke elementer fra Hattie i arbeidet med utvikling av undervisningskvalitet? Hva skal vi oppnå? Hva skal synes i praksisfeltet ? Hva kan leder forvente å se hos elevene og medarbeiderne? Hvordan skal arbeidet organiseres?

60 Den viktigste nøkkelen for å lykkes med endringsprosesser er medarbeidernes involvering og forpliktelse Den største hindring for nytenkning og endring er den tilvante tenkemåte Kultur for læring: Ansvar og forpliktelse til å realisere felles mål og kontinuerlig refleksjon

61 Grunnleggende kvaliteter ved god ledelse på tvers av ulike kontekster Skape visjoner og gi retning Forstå og bidra til utvikling av medarbeidere Bidra til utvikling av organisasjonen Skape gode arbeidsforhold for lærerne Lede undervisning og følge opp læringsaktivitetene. (Eli Ottesen) Gode skoleledere forbedrer indirekte undervisning og læring gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, forpliktelse og arbeidsforhold

62 Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater. Anne Berit Emstad, NTNU Skoleledelse og elevenes læring

63

64 Hvordan prioritere og skape seg riktig handlingsrom?

65 Gjøre seg selv overflødig på områder der en ikke er: systemutvikler støttespiller inspirator –Sier Jorunn Møller Fordi dette ivaretar «The fifth Discipline» systemperspektivet der medlemmene i en lærende organiasjoner er mer opptatt av helhetlig ansvar enn sin spesielle oppgave (Peter Senge)

66 Kjære leder! Fortell meg hva du venter av meg Gi meg forutsetninger for å utføre oppgaven Fortell meg underveis hvordan det går Hjelp meg hvor og når jeg behøver det Bedøm og belønn min innsats rettferdig

67 TEGN I TIDEN Hva rører seg i Skole-Norge nå?

68 68 Grunnleggende ferdigheter i fag En av de store endringene med innføringen av Kunnskapsløftet Alle lærere er lærere i grunnleggende ferdigheter Undervisningen i grunnleggende ferdigheter er tilfeldig og uten systematisk progresjon (Nordlandsforskning) NB: Ikke ferdigheter i regning på et grunnleggende nivå –Ferdigheter i regning som er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag!

69 ”SKILLS” 69

70 Læringsstrategier Læringsstrategier handler om hvordan elever på en aktiv, fleksibel og effektiv måte kan tilnærme seg ulike typer læringssituasjoner og ulike typer lærestoff. Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll 70

71

72

73 «Nå er det ungdomstrinnets tur» Mer variasjon, mindre ensretting Mer praksis, mindre akademisering Mer læring, mindre uro Mer trivsel, mindre mobbing Klasseledelse = klare og realistiske mål, gi utfordringer, tilbakemeldinger som bidrar til faglig selvtillit og tro på at innsats nytter, elevmedvirkning, aktiv deltakelse og samarbeid, positiv holdning til læring og gode relasjoner

74 Å VISE VEI TIL DET SOM VIRKELIG TELLER! 74

75 Sentrale kilder: Erling Lars Dale 2010: Kunnskapsløftet, på vei mot et felles kvalitetsansvar? Universitetsforlaget Ekholm, Lund, Roald og Tislevold 2010: Skoleutvikling i praksis, Universitetsforlaget Fullan, M 1993: The new Meaning of Educational Change Senge, P M 1999: Den femte disiplin: Kunsten å utvikle den lærende organisasjon Dobson, Smith og Eggen 2009: Vurdering, prinsipper og praksis, Gyldendal Akademisk Christensen, Hanne; Endring av lærers undervisningspraksis, Bedre skole Lillejord 2003: Ledelse i en lærende skole, Universitetsforlaget Møller, Jorunn og Ottesen, Eli, 2011: Rektor som leder og sjef, Universitetsforlaget