Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Nyliberale styrings- og markedsreformer i nordisk utdanningssektor: fremveksten av kommersielle utdanningskonsern.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Nyliberale styrings- og markedsreformer i nordisk utdanningssektor: fremveksten av kommersielle utdanningskonsern."— Utskrift av presentasjonen:

1 Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Nyliberale styrings- og markedsreformer i nordisk utdanningssektor: fremveksten av kommersielle utdanningskonsern Reykjavik

2 Situasjonen med private skoler i dag… Likheter og forskjeller i de nordiske systemene Lovverk virker - ulikt lovverk har gitt store forskjeller mellom de nordiske systemene for private skoler - Danmark: privatisering uten kommersialisering - Sverige: privatisering med kommersialisering - Norge: eneste som har reversert en privatisering/kommersialiseringslov (2005) Privatisering på grunnlag av offentlig nedbygging ”protestskoler” (Norge/Danmark), privatisering som konkurrent til offentlige – kommersielle svenske storbyskoler. Erfaringer med Friskoleloven i Sverige (1992) og ”Barnehageforliket” i Norge (2003) viser at endringer i lovverk og rammevilkår kan gi raske endringer og at de kommersielle aktørene omstiller seg raskt. (Privatskoler i Norden. Fafo-notat2011:01) NorgeSverigeDanmarkFinland BegrepsbrukPrivatskolerFriskoler - Andel private grunnskoler5%15%25%3% Kommersielle skolerNeiJaNei Offentlig støtte85%100%75%- Fritt skolevalgNeiJaNei-

3 Utvikling innen andel elever i friskole i Sverige Utviklingen skyter fart fra 2000-tallet.

4 ”Den nya skolan” Dokumentar om de svenske friskolene Privatiseringen har også ført til en tydelig kommersialisering: Omsetning og gevinst i Sveriges største friskoler: Akademedia 2100 millioner SEK 170 millioner SEK John Bauer 1100 millioner SEK -17 millioner SEK Pysslingen 990 millioner SEK 35 millioner SEK Kunnskapsskolan 170 millioner SEK 44 millioner SEK Baggium 440 millioner SEK 65 millioner SEK SUM 3,5 milliarder SEK 297 millioner SEK Alle skolekonsernene, med unntak av Kunnskapsskolan, er kjøpt opp av internasjonale investeringsselskaper/riskkapitalbolag. Utviklingen skjedde fra midten av 2000-tallet. Trinnvise utvikling av snart 20 år med friskolelov i Sverige: - frislipp ( privatisering ( kommersialisering ( oppkjøp fra finanskapital (2005- I tillegg avdekker dokumentaren: - videresalg av skoler uten ny godkjenning, - misstenkelige høye karakterer hos de kommersielle skolene, - bonusbaserte lærerlønninger basert på skolenes resultater - store forskjeller mellom by og land (friskoler som storbyfenomen)

5 Det norske barnehageløftet - Kommersialisering, uten privatisering Barnehageforliket: inngått på Stortinget i 2003 av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet med formål om full barnehagedekning og makspris på foreldrebetaling. Kommersialisering: Et utilsiktet resultat? Ca.50% private barnehager (stabilt), men store endringer innen det private markedet I perioden har - andelen AS fordoblet seg i det private markedet - andelen drevet av frivillige aktører har sunket fra 50% til 37% - foreldredrevne barnehagers andel har sunket fra 36% til 26% – finanskapitalen gjør sitt inntog: Det finske investeringsselskapet CapMan kjøper opp Norges nest største barnehagekonsern, Barnebygg, og omdøper det til Espira. Det private markedet endres til mer kommersiell drift ved at de kommersielle selskapene kjøper opp små aktører og ideelle, i tillegg flere går over til kommersiell drift. NB: Maktutøvelse fra de kommersielle aktørene - Private barnehagers landsforbund sin kampanje for økte tilskudd og mot begrensning av utbytte i barnehagene

6 Aktørene: Hvem er de ”private”? - For velferdsstatens kartlegging i Norge Multinasjonale selskaper som ISS og Adecco. (foreløpig ikke innen skole/barnehage, men helse/omsorg.) Nordiske velferdskonsern som eies av internasjonal finanskapital med skatteparadisregistering som Espira AS (barnehager). Norske holdingselskaper, eid av omsorgsmillionærer, som Trygge barnehager AS. Privateide småkonsern som utnytter smutthull og gråsoner, som Askeladden barnehage AS. Bemanningsbyråer/kontraktører og lignende, som videreformidler midlertidig arbeidskraft, både store internasjonale og små lokale selskaper. Det har noe å si om tilbyder er offentlig eller privat, og ikke minst har det mye å si om de private er kommersielle eller ikke-kommersielle.

7 Hvem er de private i Norden? - minikartlegging av velferdskonsern i Norden Nordiske velferdskonsern: Svenske selskaper innen helse/omsorg: - Aleris AS (Sverige, Norge, Danmark) - Attendo Care AS (Sverige, Norge, Danmark, Finland) - Ambea (Carema/Mehiläinen) (Sverige, Norge, Finland) Svenske selskaper innen skole: - John Bauer gymnas (Sverige, Norge) Norske selskaper innen helse/omsorg/barnehage - Adolfsen Group: (Norlandia og Acea – Norge, Sverige, har ambisjoner for hele Norden) Finanskapital inn i velferdstjenester: Svenske investeringsselskaper: - Investor, EQT, IndustriKapital Norske investeringsselskaper FSN Capital: (Norlandia Care, Teres medical Group, Baggium) Finske investeringsselskaper - CapMan: Espira – norske barnehager Internasjonale investeringsselskaper: - Bridgepoint (Attendo care) og 3i (Carema)

8 Hvordan tjene penger på velferdstjenester? - Konkurranse på lønn, pensjon og bemanning, + Markedsanalyser og strategisk selskapsstrukturering Lønn: Lavere lønn (ca sykehjem– barnehager), - Andre tariffavtaler og avlønningssystemer – lokal lønnsdannelse og resultatlønn. Pensjon: Innskuddsbaserte vs. ytelsesbaserte. - Kostnadsforskjeller for arbeidsgiver(2-4% for kommersielle vs % for offentlige) - Økt risiko og mindre pensjon for arbeidstaker - Aftenposten: ”Hjelpepleier taper 1,1 million i pensjon ved konkurranseutsetting” Bemanning: Brutalisert arbeidsliv og mindre fagbemanning - Avvik mellom anbud og praksis eks.– 3 i stede for 4 på nattevakt - Mindre fagpersonell (eks. dispensasjoner i barnehagene) - Ulike turnuser, doble vakter, utstrakt bruk av innleid og midlertidig arbeidskraft ”Å utnytte markedet”: - Konsentrert i store markeder (svenske friskoler i sentrale strøk), - markedet for det enkle, men godt betalte (helsesektoren i Norge og Sverige) - ekstrabetaling fra de som kan (minimumsvelferd for alle) - kjøpe seg forbi køen eller til et bedre tilbud Strategisk selskapsstrukturering: - Uoversiktlige konsernstrukturer: skatteparadis, skille drift, eiendom og bemanning, - ”Seks måter å unngå utbyttebegrensing ”

9 De nye aktørene - bare en barnehage? Eierstruktur i Askeladden barnehage AS Askeladden Barnehage AS Barnehageselskap Foreldrebetaling Offentlige drifts og - investeringstilskudd Holbekk Barnehagetun AS Barnehageselskap Emmek AS Eiendomsselskap MKE Holding AS Morselskap Askeladdens Sjarmtroll Barnehageselskap og arbeidsformidling (enkeltmannsforetak) Mereo AS Inkassoselskap Kjøper arbeidskraft fra Leier eiendom av % 50% 100 % Forvalter investeringstilskudd..

10 Espira Gruppen AS (Informasjon hentet fra og i perioden nov-des 2010 eierstrukturen er ikke fullstendig utfyllende.)www.proff.nowww.skattelister.no Foreldrebetaling Offentlige investeringstilskudd Offentlige driftstilskudd 49,38% Capman Buyout Viii Fund Alp. 16,68% Venadis ASVenadis AS 10,97% Capman Buyout Viii Fund B.K.B 7,03% Fotveien Invest ASFotveien Invest AS 5,25% Maneq 2007 AB CapMan - 65,60% (Channel Island) Einar Jansen Formue: 263 mill Johnny Jansen Formue 64 mill Espira X barnehage AS

11 Adolfsen Group/Norlandia Omsorg - Norske omsorgsmillionærer + internasjonal finanskapital = sant Mecca Invest AS Roger AdolfsenKristian Adolfsen Klavenstern AS Fsn Capital Limited Partnership Il Skatteparadiset Jersey 44,95% Eidissen Consult ASGrafo AS Acea AS (2008) Barnehager Aberia Healtcare AS (2010) Barnevern, kreftomsorg, helse- og omsorgssentre. Hospitality Invest AS Mestringshuset AS (2010) Rusomsorg Eiergruppe bestående av ledere, ansatte m.m. Agito AS (2010) Bemanningsbyrå * Adolfsen brødrene solgte 45% av Norlandia Omsorg til FSN Capital for nærmere 150 millioner i * FSN regner med å selge etter 5år.

12 Oppsummering: Gode muligheter for å regulere og forhindre fremvekst av kommersielle aktører, ref. dansk krav til non-profit og norsk privatskolelov. Når de kommersielle aktørene slippes inn, er det vanskelig for myndigheter og kontrollinstanser å kontrollere og holde tritt med selskapsstruktueringer. (eks.friskolelov) Betraktelig vanskeligere å reregulere enn å hindre i utgangspunktet. (eks. kampanje mot utbytteregulering fra PBL) De kommersielle utkonkurrerer i stor grad eventuelle ideelle aktører, og på en del områder også det offentlige. Investeringsselskaper/riskkapitabolag utgjør en stor eiergruppe. Disse har klare fortjenestemotiver, og i de aller fleste tilfeller benytter de seg av skatteparadis. Investeringsseselskapene ser hele velferds- og utdanningsfeltet som svært attraktive investeringer. De kommersielle aktørene i Norden er nå klare og godt utviklet innen flere sektorer, og dette kan føre til raske endringer dersom det åpnes for kommersielle aktører.


Laste ned ppt "Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Nyliberale styrings- og markedsreformer i nordisk utdanningssektor: fremveksten av kommersielle utdanningskonsern."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google