Ungdomslitteratur 2. Hva vil ungdom lese? (Kulbrandstad 2004)  Prosjektet i 10D: Et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, en norsklærer og 27 elever.

Presentasjon om: "Ungdomslitteratur 2. Hva vil ungdom lese? (Kulbrandstad 2004)  Prosjektet i 10D: Et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, en norsklærer og 27 elever."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdomslitteratur 2

2 Hva vil ungdom lese? (Kulbrandstad 2004)  Prosjektet i 10D: Et samarbeid mellom Høgskolen i Hedmark, en norsklærer og 27 elever. I tre uker i desember 2002 samarbeidet 16 gutter og 11 jenter i klassen om å skrive portretter om de nye forfatterne. Også romaninnledninger ble tematisert. 6 romaner:  Anne Grete Hollup: Skyggene lever sitt eget liv, Gyldendal 2002  Sverre Knudsen: Spill for stjernene, Aschehoug 2001  Synne Sun Løes: Å spise blomster til frokost, Cappelen 2002  Ted van Lieshout: Bror (oversatt fra nederlandsk av Lars Vikør), Det Norske Samlaget 2001  Hilde Hagerup: Løvetannsang, Aschehoug 2001  Harald Rosenløw Eeg: Stjernetrekker, Aschehoug 2002

3 Elevene svarte individuelt etter hver bok: 1.Hvilke tanker gjør du deg? Om innholdet og om språket/formen 2.Kunne du tenke deg å lese resten av boka? Ja/nei og hvorfor/hvorfor ikke?

4 Resultat:  Jentene var gjennomgående noe mer positive til bøkene enn guttene. De sa de kunne tenke seg å fortsette å lese tre av de seks bøkene, mens det tilsvarende tallet var to av seks for guttene.  Aller best likte elevene innledningene til bøkene til Anne Grete Hollup og Sverre Knudsen, deretter følger innledningene til Harald Rosenløw Eeg og Ted van Lieshout og til sist Hilde Hagerup og Synne Sun Løes. Det var ingen forskjell mellom jentene og guttene i denne rangeringen.

5 ”hvordan skal en ungdomsroman begynne for at den skal fenge deg?”  En gutt som sier at den bør ”inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre” (Kulbrandstad 2004) 3 momenter: 1.Språkstil, talemålsnært, råd om å bruke moderne ord og uttrykk 2.Plutselige hendelser, in-medias-res åpninger, å bli kastet rett inn i historien, å skape spenning og nysgjerrighet 3.Behovet for å bearbeide egne opplevelser - ”vanlige problemer som man kan kjenne seg igjen i”, ”det må være noe i veien med livet til hovedpersonen”

6 Oppgave:  Hvordan skal en bok begynne for at den skal fenge deg?  Skriv en begynnelse/innledning på en fortelling eller bok med utgangspunkt i de kriteriene du oppga i spørsmålet ovenfor?

7 Lesing – mest for jenter?  ”PISA-undersøkelsen har helt siden 2000 vist at jenter leser bedre enn gutter, i alle land. Norge har imidlertid vært et av de landene der det har vært størst kjønnsforskjeller”  ”Jenter er mer positive til leseaktiviteter enn gutter, og de leser mer enn gutter. Også her har Norge skilt seg ut med større kjønnsforskjeller enn de fleste andre land.” Kleiveland, Astrid Elisabeth (2008): ”Lesing – mest for jenter?” I: Norsklæreren 1/08

8 Hva slags leseopplæring gir skolen på mellomtrinnet og ungdomstrinnet?  Gi rom for lesing: strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 (tiltaksplan utarbeidet av Utdannings- og forskningsdepartementet)  LK06 – læreplan i Kunnskapsløftet Et utvidet tekstbegrep Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Endring i norsklæreplanen i LK06 høsten 08 (på bakgrunn av resultater fra PIRLS og PISA)

9 LK06 (utdrag) Formålet med faget:  ”Norskfaget skal legge til rette for utvikling av den enkelte elevs språk- og tekstkompetanse ut fra elevens evner og forutsetninger. Lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn.” Grunnleggende ferdigheter i faget:  Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster.

10 LK06: Kompetansemål etter 10. trinn – skriftlige tekster (utdrag) lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri  bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa  orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon  lese kritisk og vurdere teksters troverdighet  gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster  begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen  formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon  gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster

11 Norsklærerens rolle som lesestimulator og litteraturformidler Fantasy som motivator EKSEMPEL: Skammarens dotter (2000, på norsk 2003) av Lene Kaaberbøl EKSEMPEL: Phenomena 1: Profetiens utvalgte (2002) til Ruben Eliassen (Phenomena-serien) Humor som motivator EKSEMPEL: Kurtby (2008) av Erlend Loe Bok og film som motivator EKSEMPEL: Yatzy (2004) av Harald Rosenløw Eeg

12 Realistisk vs fantastisk  Skiller mellom realistisk og fantastisk litteratur  To ytterpunkter – mimesis (ren etterlikning) og fantasi/fabulering  Blandingstyper?  Begge typer er ”sanne” fortellinger, fiksjoner, skapt av en forfatter Realistisk litteratur:  Fremstiller en verden som likner på den verden vi kjenner Autentiske mennesketyper Reelle problemstillinger  EKSEMPEL: Det aller fineste (2003) av Anna Bache-Wiig  EKSEMPEL: Hør Napolis sang (2005) av Mariangela Johansen Cacace  EKSEMPEL: Yatzy (2004) av Harald Rosenløw-Eeg  EKSEMPEL: En far (2006) av Stein Erik Lunde

13 Fantastisk litteratur  Bryter med det vi til vanlig oppfatter som sannsynlig  ”et verk der viktige innslag er klart i strid med vanlige normer for ytre sannsynlighet” (Mjør 2006:106-107)  Tre hovedbolker innenfor fantasy: 1.hele handlingen foregår i en magisk verden, eks. Ringens Herre, Skammar-seriern, Phenomena-serien 2.handlingen foregår i delvis en realistisk verden og delvis i en fantastisk verden, eks. Narnia, Harry Potter, Mio min Mio av Lindgren 3.handlingen foregår i en realistisk verden med glidende overganger til en magisk verden, eks. Artemis Fowl av Colfer, Ravneporten av Horowitz.

14 Forts. fantastisk litteratur Til diskusjon:  Fantastikkens funksjon?  Lettvint underholdning?

15 Skammarens dotter (2000, på nynorsk 2003) av Lene Kaaberbøl  Dansk fantasy utgitt på Det Norske Samlaget  Beregnet for barn mellom 10-14 år  Skammer-serien: Skammarens dotter (2000, på norsk 2003) Skammarteiknet (2001, på norsk 2003) Slangens gåve (2001, på norsk 2004) Skammarkrigen (2003, på norsk 2004)  Dina er skammerens datter, 10 år gammel, og hun har arvet sin mors magiske evner. En skammer er et menneske som ved hjelp av blikket får forbrytere til å innse sin skyld, og til å skamme seg. Bare den som er uten skyld, kan se en skammer rett inn i øynene.

16 Forts. Skammarens dotter  Knyttet til eventyrets og fantasiens faste strukturer Eksistensielle spørsmål: søken etter identitet, overgang mellom barn og voksen Det utvalgte barn: hovedpersonen er utvalgt til en oppgave Magisk verden – ”den sekundære verden” Handlingen blir et spill om makt og kamp mellom onde og gode makthavere Dikotomisk oppbygning: godt vs ondt, makt vs maktesløshet Vold og overgrep – fungerer både på et konkret og symbolsk plan Barnehovedpersonen utsettes for uendelig store påkjenninger, men utviklings – og identitetsdannelsesprosjektet lykkes. Men brudd med konvensjonen: nokså individualiserte karakterer  Likhetstrekk med Lindgrens eventyrunivers  Moralsk litteratur?

17 Biodikt  NAVN  Kjønn…  Alder…  Tre karaktertrekk…  Setter pris på…  Liker ikke…  Pleier å…  Er ofte sammen med…  Savner…  Ønsker…  Tror…  Er glad for…  Er redd for…  Er i konflikt med…  Trenger…  Vil gjerne..

18 Gode arbeidsmåter å benytte i forhold til fantastisk litteratur – i undervisning  Fantastisk litteratur kan fungere som en inngangsport til leselyst.  Tankekart, biodikt, personlig tilnærming til litteratur og meddiktning er igangsettere og gode redskaper Eksempler på oppgaver:  Skriv om boka du leser. Bruk personlig tilnærming.  Lag Biodikt om hovedpersonen eller andre viktige karakterer.  Meddiktning: Skriv videre på en episode i boka, skriv din egen slutt eller dikt videre der boka slutter.  Finn eksempel på magiske objekter eller symboler, vesener, hendelser eller passasjer i boka.  Bytt synsvinkel: La en biperson fortelle.

19 Fantasy for mellomtrinn/ungdomstrinn:  Brooks, Terry 1996. Shannara-bøkene, Oslo: Tiden  Colfer, Eoin 2001-2006. Artemis Fowl, Oslo: Damm  Eliassen, Ruben 2002-2006. Phenomena, Oslo: Cappelen  Horowitz, Anthony 2006. Ravneporten, Oslo: Damm  Jorden, Robert 1996-2007. Tidshjulet, Oslo: Tiden  Kaaberbøl, Lene 2003-2004. Skammar-serien Oslo: Samlaget  Kaaberbøl, Lene 2005-2006. Katriona, Oslo: Samlaget  Lewis, C.S. 2005. Legenden om Narnia, Oslo: Aschehoug  Mostue, Sigbjørn 2006-2006. Alvetegnet, Oslo: Gyldendal  Pratchett, Terry 1998-2007. Legenden om Skiveverdenen, Oslo: Tiden  Pullmann, Philip 2005. Den mørke materien, Oslo: Aschehoug  Tolkien, J.R.R 1997. Hobbiten, Oslo: Tiden  Tolkien, J.R.R 1999. Ringenes Herre, Oslo: Tiden  Aamodt, Ingunn 2002. Når latterbjørner gråter, Oslo: Omnipax

20 Humor som motivator HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER (ekstern lenke) HØR ERLEND LOE LESE FRA KURTBY HER Intervju med Erlend Loe i Aftenposten 17.09.08 http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur /article2658065.ece

21 Kurtby (2008) av Erlend Loe  Kurt-serien: Fisken (1994), Kurt blir grusom (1995), Kurt quo vadis? (1998), Kurt koker hodet (2003) og Kurtby (2008)  Humor og ironi, men utgangspunkt i en autentisk hendelse: Knutby- saken  Harselas med religiøs fanatisme og sekterisme  En gammel, men velkjent grunnfortelling: Heltene drar ut, forviller seg inn i ukjent terreng der de blir reddet av en eksotisk stamme. Dessverre viser det seg at stammen langt fra er samarbeidsvillig og enkel å bo hos, og heltene må rømme.  Samfunnssatire? - Helvetet, sier Kirsti Brud, jajamennsann. - Det er et fryktelig sted hvor alle de som ikke tror på Jesus kommer etter at de er døde. Der blir de kokt og spiddet og grillet, og knipset på tissen for alltid.

22 - Kurt tror han blir frelst, men egentlig får han bare et anfall av diare, sier Erlend Loe på sitt forlag, Cappelen Damms hjemmesider.

23 Forts. Kurtby  Barnelitteratur?  En barnebok for voksne?  Diskuter målgruppen  Kan den fungere på ungdomstrinnet?

24 Forts. Kurtby - Målet var å lage blasfemi for hele familien, sier Loe. - Når fant du ut at blasfemi var en fin familieaktivitet? Jeg mener at det å alltid skulle ha respekt for det andre tror på, er noe utrolig stort sprøyt. Det har gått altfor langt. Selvfølgelig skal man ikke ha respekt for det irrasjonelle og teite. Det er direkte ødeleggende å ha respekt for slike ting. Derfor tenkte jeg at dette er en genre som mangler i barnelitteraturen. Og derfor har jeg også med vilje valgt å være barnslig provoserende. - Har du merket at barn var spesielt opptatt av Knutby-saken? Hva barn er interessert i, opptar meg ikke. Jeg skriver ikke bøker ut fra det. Poenget her er at barn er interessert i det du vil de skal være interessert i. De kan manipuleres. Derfor bør det komme en motvekt som river ned murene på en humoristisk måte. Fra intervju med Erlend Loe i Aftenposten 17.09.08

25 Bok og film som motivator: Yatzy (2004) av Harald Rosenløw Eeg  Bok og film presenterer ofte de samme historiene.  Sammenlikninger kan gjøre oss klokere på begge mediene.  Mer fruktbart å studere bok og film med et annet utgangspunkt enn om filmen kopierer boka til punkt og prikke.

26 Kilder:  Aftenposten 17.09.08: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2658065.ece  Barra, Ellen M. (2004): ”Ung identitetssøking og voksnes tilpasningskrav i fire ungdomsbøker utgitt mellom 1979 og 1999”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s. 75-88  Birkeland/Risa/Vold (2005): Norsk Barnelitteraturhistorie. Samlaget.  Kaaberbøl, Lene (2003): Skammarens dotter. Det Norske Samlaget.  Kleiveland, Astrid Elisabeth (2008): ”Lesing – mest for jenter?” I: Norsklæreren 1/08  Kulbrandstad, Lise Iversen (2004): ”Bør inneholde språk vi er vant til, plutselige hendelser og dumme foreldre”. Tiendeklassinger reflekterer rundt starten på seks nye romaner for ungdom”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s. 106-115.  Lillevangstu m.fl. (2008): Inn i teksten – ut i livet. Fagbokforlaget.  Loe, Erlend (2008): Kurtby. Cappelen Damm.  Mjør m.fl. (2006): Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar. Cappelen.  Skyggebjerg, Anna Karlskov (2004): ”Identitet og sårbarhed. Lene Kaaberbøls Skammer-serie læst som fantastiske fortællinger med realitetsindhold”, I: Årboka Litteratur for barn og unge, s. 9-17  Stenstad, Finn (2005): Spor i ord. Høyskoleforlaget.