Noen nye lysark + Korrigerte lysark etter odelstingsproposisjon 37 (2008- 2009), 13.2.2009 og rapporten fra OfTP-utvalget 11.3.2009 En del tall er litt.

Presentasjon om: "Noen nye lysark + Korrigerte lysark etter odelstingsproposisjon 37 (2008- 2009), 13.2.2009 og rapporten fra OfTP-utvalget 11.3.2009 En del tall er litt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Noen nye lysark + Korrigerte lysark etter odelstingsproposisjon 37 (2008- 2009), 13.2.2009 og rapporten fra OfTP-utvalget 11.3.2009 En del tall er litt endret etter lovproposisjonen, og for første gang har vi regjeringas egne forslag til offentlig tjenestepensjon. Her er oppdaterte figurer og lysark, som bør erstatte de tilsvarende som finnes i foredragene på forsvar offentlig pensjon sine sider og mine sider Gunnar Rutle 17.3.2009

2 Her er en del nye lysark som du kan bruke der det passer i foredraget Etter det kommer lysark som er korrigerte etter lovproposisjonen (Ot.prp 37) og OfTP-utvalgets rapport

3 Milepæler – omlegging av folketrygdens alderspensjon 30.03.01Pensjonskommisjonen oppnevnes 13.01.04 Pensjonskommisjonens rapport 26.05.05 Pensjonsforlik på stortinget 20.10.06Stortingsmelding 5 23.04.07Vedtak i Stortinget, retningslinjer for ny pensjon 28.01.08Høring om pensjonsreformen 08.05.08Tilleggshøring/tariffoppgjøret 13.02.09Lovproposisjon Folketrygden Juni ??Stortingsvedtak pensjon

4 02.05.05 LO-kongressen vedtar pensjonspolitisk program 28.06.07AFP-utvalget nedsettes 06.02.08Rapport fra AFP-utvalget Mai – 08Tariffvedtak om AFP-privat Milepæler – omlegging av AFP-privat

5 26.05.05Stortingsforlik som også sier noe om tjenestepensjonene Mai – 08Tariffvedtak: retningslinjer for AFP og tjenestepensjon 20.08.08OfTP-utvalget nedsatt 11.03.09Innstilling fra OfTP-utvalget Apr-maiTariffvedtak offentlig pensjon Milepæler – omlegging av offentlig AFP og tjenestepensjon

6 Så: OfTP-rapporten om AFP i off. sektor Refererer tariffvedtaket 2008: ”AFP-ordningen i off. sektor legges om etter mønster av omleggingen i privat sektor” ”Det åpnes for tilpasning på tre områder: –Utformingen av tonivåuttaket av AFP –Innretningen av … kompensasjonstillegget –AFP for personer med særaldersgrenser” I realiteten vil dette si blåkopi av privat AFP Det betyr at flertallet av fagforbundets medlemmer vil miste retten til å gå av ved 62.

7 OfTP-rapporten om off. tjenestepensjon. Alle modellene de foreslår er ”nøytrale” (som AFP og folketrygd). Konsekvenser: –Avkorting: Alle modellene tar fra de de som går av tidlig og allerede har minst folketrygd og AFP, og gir til de som står lenge i jobb og allerede har mest. –Levealderjustering: de unge taper veldig mye To hovedmodeller ser ut til å være viktige –Modifisert bruttomodell: Gir minste samlet pensjon 56,5 % ved 62 år ved 30 års opptjening (før levealderjustering og indeksering) – alternativ 38 år / 60 % –Ytelsesbasert påslagsmodell: Gir et tillegg til folketrygd og AFP. Sum pensjon avhenger da av størrelsen på folketrygd og AFP

8 Sammenlikning bruttomodell - påslagsmodell

9 De to neste lysarkene passer etter at du har vist levealderjustering og avkorting med tjenestepensjonsmodellene fra OfTP-utvalget Det første forklarer litt av forskjellene mellom de to viktigste modellene. Tabellen summerer opp det totale tapet for en del grupper

10 Litt mer om de to modellene Som vi så blir alle modellene temmelig uspiselige, fordi de er ”nøytrale”. Likevel, litt om forskjellene: Bruttomodell gir mer forutsigbar pensjon pga de 56,5 % Mange år i arbeid før 62 øker pensjonen i påslagsmodellen, men ikke i bruttomodellen Kort opptjening eller mye deltid reduserer pensjonen i påslagsmodellen, men ikke i bruttomodellen Begge modellene gir uttelling for opptjening i folketrygden etter 62, men pga 40-årsgrensen i dagens opptjeningsmodell vil kullene før 63 få mindre uttelling I påslagsmodellen gir opptjening ut over 62 inntil 70 alltid uttelling i tjenestepensjonen. I bruttomodellen får en ikke mer etter 30 års opptjening. Bruttomodellen har mildere levealdersjustering enn påslagsmodellen

11 Dette taper du pr. år i pensjon hvis du slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år (=sluttlønn), lønn alle år i % av 20 beste Svart – modifisert bruttomodell Rødt i () – ytelsesbasert påslagsmodell Født 250000 90 % (27) 300000 90 % (24) 350000 80 % (22) 400000 86 % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25) 1949 47000 (35000) 52000 (37000) 61000 (48000) 74000 (48000) 59000 (39000) 68000 (65000) 1953 49000 (37000) 55000 (40000) 63000 (52000) 77000 (52000) 62000 (43000) 72000 (70000) 1963 54000 (39000) 61000 (57000) 68000 (83000) 77000 (87000) 67000 (68000) 80000 (101000) 1973 59000 (46000) 68000 (64000) 76000 (90000) 86000 (96000) 75000 (76000) 89000 (110000) 1983 64000 (51000) 73000 (70000) 82000 (97000) 94000 (104000) 81000 (83000) 98000 (119000)

12 Dette ser ut til å bli utsatt til neste år Særaldersgrensene Tilpasning til ny uføretrygd Men vær forberedt på at det kan komme inn føringer som i realiteten bestemmer mye av resultatet, slik som i AFP-vedtaket i 2008

13 Halvparten blir uføretrygdet Stadig flere nordmenn blir uføretrygdede. Fortsetter utviklingen, vil halvparten av oss forlate yrkeslivet som uføre. (Kommunal Rapport 2.3.09) I 2007 sluttet 32.000 personer i jobben og gikk over på uføretrygd. Antallet har økt jevnt og trutt siden årtusenskiftet, skriver Bergens Tidende. Grovt regnet utgjør tallet halvparten av et norsk årskull. Hvis utviklingen fortsetter, betyr det at én av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet, sier markedsdirektør Kenneth Stien i Nav Hordaland. Professor i samfunnsøkonomi Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen sier Norge er på verdenstoppen i uføretrygd. Han forteller at slik trygd er den vanligste pensjoneringsformen før man blir 67 år og kan slutte i jobben som vanlig pensjonist. Fra 62 år har store grupper anledning til å gå av med AFP-pensjon. Men selv i denne gruppen er det langt vanligere å gå over på uføretrygd når folk slutter i jobb, sier Vaage.

14 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen 27.2.2009

15 Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..." s15

16 Jens Stoltenberg om pensjonsreformen: ”Jeg tror faktisk ikke det helt har gått opp for alle hvor flott pensjonsreformen er: Vi får en pensjonsalder på 62 år, de aller fleste har en god AFP på toppen av det, alle har fått innført obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg kan man jobbe for fullt ved siden av. Det ville være synd hvis offentlig ansatte ikke kan nye godt av dette” Dagens næringsliv 4.2.2009

17 Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s17

18 Kommunenes Sentralforbund til Dagens Næringsliv 4. februar: ”Vel 20 % av lønnskostnadene til kommunene går i dag til å dekke pensjon. Vi balanserer på grensen av hva kommunene har råd til å betale.” (P.K.Sundnes) ”Hvis partene skal stå sammen om å beholde stabbesteinene, så må vi også stå sammen i hvordan vi all verden skal klare å finansiere pensjonene. Da blir det en diskusjon om fordelingen mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne.” (H. Skard)

19 Her kommer lysark som er korrigerte etter lovproposisjonen (Ot.prp 37)

20 Beregningsprinsippene  Du sparer opp en pensjonsformue:  18,1 % av det du har tjent hele livet (lønnsjustert)  pluss arvegevinst: Den oppsparte pensjonsformuen til de fra ditt årskull som dør før de når pensjonsalder, fordelt på de gjenlevende  Når du tar ut pensjonen deles formuen på antall år du har igjen å leve, regnet ut fra gjennomsnittlig levealder for hele befolkningen uavhengig av klasse og kjønn

21 Slik spises idealpensjonistens pensjon opp Første og siste tabell bør være med uansett, men du kan spare tid på å kutte de mellomliggende og bare gjennomgå det siste Her finner du først en serie for en med inntekt 400 000, deretter med 300 000 Korrigert for otprp 37

22 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt 400 000 kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: 214 287 kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: 232 155 kr

23 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr MEN: La oss nå tenke oss at du er en relativt typisk virkelig pensjonist. I forhold til idealpensjonisten innfører vi da tre endringer: For det første regner vi at du i gjennomsnitt over hele livet tjener 10 prosent mindre enn i de tjue beste åra. Det er ganske vanlig. Alleårsregelen gjør da at pensjonsgrunnlaget reduseres med 10 prosent i forhold til idealpensjonisten. Dermed går pensjonen ned 10 prosent til 208 940 kr

24 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr For det andre tenker vi oss at du går av ved 62 år. Alleårsregelen påvirker pensjonen når du ikke har jobbet 43 år. Du har nå bare hatt lønn 38 år. Pensjonsgrunnlaget reduseres med 11,6 prosent, og pensjonen reduseres med det samme til 184 644 kr

25 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr Men nå holdt vi på å glemme at tidlig avgang har ei virkning til: Avkortinga slår inn. Det blir flere år å dele pensjons-formuen på. Pensjonen reduseres med 23 prosent til 142 140 kr

26 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: 142 140 kr Men tro ikke at det stopper med dette. Hittil har vi bare snakket om ALLEÅRSREGELEN og AVKORTINGA. Det er bare to av de fire sakene som reduserer pensjonen i det nye systemet. For det tredje tenker vi oss nå at du er født i 1983. Da har gjennomsnittlig levealder økt. Igjen blir det flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til 113 582 kr

27 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: 142 140 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 113 582 kr Men vi har ikke nådd bunnen ennå, for til nå har vi bare sett på pensjonen første året. Men indekseringa – det at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at pensjonisten taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet. I gjennomsnitt blir den årlige pensjonen da 104 153 kr

28 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: 142 140 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 113 582 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 104 153 kr Nå er du kommet så lavt i pensjon at du er av de heldige som nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir litt større:107 011 kr Du er likevel nede på 46,1 % av det idealpensjonisten får, under halvdelen, og du sniker deg så vidt over halvdelen av det du ville få i dagens system.

29 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: 142 140 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 113 582 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 104 153 kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 46,1 % av idealpensjonistens pensjon: 107 011 kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 63,4 % av idealpensjonistens 14 222 kr

30 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 400 000): 214 287 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 232 155 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 208 940 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 184 644 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23 % til: 142 140 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 113 582 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 104 153 kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 46,1 % av idealpensjonistens pensjon: 107 011 kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 63,4 % av idealpensjonistens 147 222 kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

31 Serie med inntekt 300 000 Korrigert etter ot.prp. 37

32 Vi tenker oss nå en IDEALPENSJONIST som har samme inntekt 300 000 kroner hele livet er født 1943 går av ved 67 har stått 43 år i jobb I dagens system er pensjonen: 170 412 kr I den nye folketrygda vil idealpensjonisten få mer det første året: 174 116 kr

33 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr MEN: La oss nå tenke oss at du er en relativt typisk virkelig pensjonist. I forhold til idealpensjonisten innfører vi da tre endringer: For det første regner vi at du i gjennomsnitt over hele livet tjener 10 prosent mindre enn i de tjue beste åra. Det er ganske vanlig. Alleårsregelen gjør da at pensjonsgrunnlaget reduseres med 10 prosent i forhold til idealpensjonisten. Dermed går pensjonen ned 10 prosent til 156 705 kr

34 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr For det andre tenker vi oss at du går av ved 62 år. Alleårsregelen påvirker pensjonen når du ikke har jobbet 43 år. Du har nå bare hatt lønn 38 år. Pensjonsgrunnlaget reduseres med 11,6 prosent, og pensjonen reduseres med det samme til 138 483 kr

35 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr Men nå holdt vi på å glemme at tidlig avgang har ei virkning til: Avkortinga slår inn. Det blir flere år å dele pensjons-formuen på. Pensjonen reduseres med 23 prosent til 106 605 kr

36 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: 106605 kr Men tro ikke at det stopper med dette. Hittil har vi bare snakket om ALLEÅRSREGELEN og AVKORTINGA. Det er bare to av de fire sakene som reduserer pensjonen i det nye systemet. For det tredje tenker vi oss nå at du er født i 1983. Da har gjennomsnittlig levealder økt. Igjen blir det flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til 85 186 kr

37 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: 106605 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 85 186 kr Men vi har ikke nådd bunnen ennå, for til nå har vi bare sett på pensjonen første året. Men indekseringa – det at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at pensjonisten taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet. I gjennomsnitt blir den årlige pensjonen da 78 114 kr

38 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: 106605 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 85 186 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 78 114 kr Nå er du kommet så lavt i pensjon at du er av de heldige som nyter godt av garantipensjonen, så pensjonen blir litt større:100 765 kr Du er likevel nede på 57,9 % av det idealpensjonisten får, under halvdelen, og litt mer enn 59 % av det du ville få i dagens system.

39 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: 106605 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 85 186 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 78 114 kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 57,9 % av idealpensjonistens pensjon: 100 765 kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 28,2 % av idealpensjonistens 125 078 kr

40 IDEALPENSJONISTEN. Pensjon i dagens system (innt. 300 000): 170 412 kr IDEALPENSJONISTEN. Ny alderstrygd – større – flotte greier! 174 116 kr 1. Tjener ikke det samme hele livet – pensjonen ned 10 %: 156 705 kr 2a. Avgang ved 62 år. Lavere opptjening – ned 11,6 %: 138 483 kr 2b. Avgang ved 62 år. Avkortinga slår inn. Flere år å dele pensjonsformuen på. Pensjonen reduseres med 23,0 % til: 106605 kr 3. Født i 1983. Gjennomsnittlig levealder øker. Igjen: flere år å dele pensjonsformuen på. Levealdersjusteringa reduserer pensjonen med 20,1 prosent til: 85 186 kr 4. Bare sett på pensjon første året. Indekseringa – at pensjonen ikke følger lønnsutviklinga – gjør at din pensjonist taper ytterligere 8,3 prosent i gjennomsnitt over hele pensjonistlivet: 78 114 kr Så lavt at du nyter godt av garantipensjonen, pensjonen blir likevel litt større: resultat 57,9 % av idealpensjonistens pensjon: 100 765 kr Hvis en som er født i 1983 nå likevel klarte å stå i jobb til 67, ville pensjonen bli 71,8 % av idealpensjonistens 125 078 kr Slik spises denne idealpensjonistens pensjon opp:

41 Eksempelpensjonisten vår (400000 i inntekt) får kanskje ikke gå av som 62-åring Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent 346 000 i året (født 1949) - eller 411 000 (født 1983) for å få gå av ved 62. Så vår pensjonist født 1983 må vente til hen er 63 før hen får gå av.

42 Eksempelpensjonisten vår (300 000 i inntekt) får ikke gå av som 62- åring Hvis vår pensjonist ikke har AFP må hen ha tjent 346 000 i året (født 1949) - eller 411 000 (født 1983) for å få gå av ved 62. Begge må vente til 64 for å få gå av Har du AFP holder det såvidt

43 Kvinnefiendtlig reform, eksempler Kvinner taper mest på pensjonsreformen: SSB mener at kvinners andel av menns pensjon vil synke fra 90,3 % til 86,6 %. Kvinner får ikke gå av tidlig: Kravet for å kunne gå av hvis en har rett på AFP er at man har tjent mer enn ca 270.000 i 40 år, enda mer hvis du har kortere opptjening. Ca. 37,5 % av kvinnene i bedrifter med AFP kan IKKE gå av ved 62 I 2011 fordi de har tjent for lite. Tilsvarende tall for menn: ca. 3,1 % av mennene kan IKKE gå av med tidligpensjon

44 Født 1949 24000 2800027000 24000 36000 1953 25000 29000 41000 59000 61000 49000 69000 1973 34000 47000 64000 68000 55000 76000 1983 Pensjonstap pr år i gjennomsnitt 37000 55000 57000 45000 63000 1963 v e d A F P - u t v a l g e t s m o d e l l F m e d 0, 3 1 4 % o p p t j e n i n g 2422192325 22000 2600025000 22000 34000 24000 Ut i jobb ved AFP-utvalgets modell F med 0,314 % opptjening 27 250000 90% 300000 90% 350000 80% 400000 86%= Aker/V Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS

45 Dette taper du pr. år i pensjon Ved tariffoppgjørs-resultatet - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som 19-27-åring, slutter ved 62. Lønn som oppgitt 20 beste år, alle år i % av 20 beste Forutsetter at det en får fra evt. tjenestepensjon blir like mye som i dag. I off. sektor tyder mye på at regjeringens ønskede modell vil gi mindre Født 250000 90 % (27) 300000 90 % (24) 350000 80 % (22) 400000 86 % (19) Førsk.- lærer (23) Adjunkt m/till. (25) 1949 240002200026000250002200034000 1953 250002400028000270002400036000 1963 240003700055000570004500063000 1973 290004100059000610004900069000 1983 340004700064000680005500076000

46 2423 30000 36000 40000 41000 38000 35000 41000 46000 49000 45000 40000 47000 52000 53000 54000 51000 44000 52000 57000 58000 60000 57000 1943 1953 1963 1973 1983 25000 31000 35000 37000 33000 2425 Født Ut i jobb Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 ved modell med AFP-tillegg 26000 pr år Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS Slik så det ut fram til 28. januar 08 Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 ved modell med AFP-tillegg 26000 pr år Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS

47 Ut i jobb Adjunkt m/till. KS Førsk.- lærer KS Adjunkt KS Lektor m/till. KS Lektor KS Lærer KS 65000 72000 55000 68000 1983 72000 59000 65000 49000 61000 1973 65000 54000 60000 58000 45000 54000 1963 59000 28000 32000 36000 24000 36000 1953 33000 Født 1949 24252325 26000 30000 34000 22000 33000 24 31000 23 Pensjonstap pr år i gjennomsnitt ved avgang 62 AFP-ordninga fra tariffoppgjøret med 0,314 % opptjening

48 Dette taper du pr. år i pensjon Ved LO/NHO-tariff-forslaget - AFP-opptjening 0,314 % hvis du startet i jobb som 23-25-åring, slutter ved 62, og har tjent etter minstelønnstabell hele livet: Dette forutsetter at det en får fra tjenestepensjonen blir like mye som i dag. Mye tyder på at regjeringens ønskede modell vil gi mindre Født Førskole- lærer (23) Lærer (23) Adjunkt (24) Adjunkt m/o (24) Lektor (25) Lektor m/o (25) 1949 220002600030000308003370033300 1953 240002800032200330003600035600 1963 450005400060000590005800054000 1973 490005900065000 61000 1983 550006500072000 68000

49 Avgang ved 62: Tap 52000 Avgang ved 67: Tap 12000 Avgang ved 70: Gevinst 30000, ved 75 gevinst 137000 Slik blir resultatet av AFP i privat

50 Her er hva vi kan stå igjen med i alt hvis en av de to nevnte modellene blir resultatet: (Det må presiseres at utvalget ennå ikke har kostnadsberegnet modellene. Derfor er ikke eksempler fra de to fullt ut sammenliknbare) Vi skal se på to av de usolidariske sidene ved modellene: Levealderjusteringa. Lavere pensjon ettersom gjennomsnittlig levealder øker Avkortinga. Lav pensjon hvis du går av tidlig, og svært høy hvis du går av seint

51 Nye eksempler med tjenestepensjonsmodellene fra OfTP-utvalget Jeg har laget alle eksemplene med begge de tjenestepensjonsmodellene som virker som de mest aktuelle fra OfTP-rapporten (Modifisert Bruttomodell (B1) og Ytelsesbasert Påslagsmodell (P1)). Siden de to modellene gir tildels ulike resultat for ulike grupper har jeg skrevet resultatene fra andre modellen i parentes i hver av dem. Sjøl tenker jeg å vise den modellen som gir det beste resultatet for den aktuelle gruppen, og så kommentere hvor mye verre den andre evt. er. Du finner også blant de nye lysarkene flere lysark med oversikt over hva som skiller de to modellene. Les ikke minst notatsiden som tilhører lysarket Men hovedpoenget er jo at begge forslagene er så ille at det nesten ikke er til å tro.

52 Konsekvenser av levealderjusteringa Etter otprp 37 og OfTP-utvalget Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker. Bruk 2-3 avhengig av målgruppe. Merk at noen av eksemplene viser en som i gjennomsnitt over livet bare tjener 75 % av de 20 beste årene. Mange kvinner med mye deltid en del av livet kan ha en slik inntektsprofil, så ta gjerne med ett slikt eksempel

53 Født 1949: Tap 52000 (Påslagsordn. 34000) Født 1963: Tap 61000 (Påslagsordn. 55000) Født 1983: Tap 73000 (Påslagsordn. 69000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

54 Født 1949: Tap 34000 (Bruttoordn. 52000) Født 1963: Tap 55000 (Bruttoordn. 61000) Født 1983: Tap 69000 (Bruttoordn. 73000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

55 Født 1949: Tap 52000 (Påslagsordn. 42000) Født 1963: Tap 61000 (Påslagsordn. 65000) Født 1983: Tap 73000 (Påslagsordn. 78000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

56 Født 1949: Tap 42000 (Bruttoordn. 52000) Født 1963: Tap 65000 (Bruttoordn. 61000) Født 1983: Tap 78000 (Bruttoordn. 73000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

57 Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 63000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 102000) Født 1983: Tap 92000 (Påslagsordn. 117000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

58 Født 1949: Tap 63000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 102000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 117000 (Bruttoordn. 92000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

59 Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 72000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 115000) Født 1983: Tap 92000 (Påslagsordn. 129000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

60 Født 1949: Tap 72000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 115000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 129000 (Bruttoordn. 92000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

61 Født 1949: Tap 66000 (Påslagsordn. 60000) Født 1963: Tap 75000 (Påslagsordn. 95000) Født 1983: Tap 93000 (Påslagsordn. 113000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

62 Født 1949: Tap 60000 (Bruttoordn. 66000) Født 1963: Tap 95000 (Bruttoordn. 75000) Født 1983: Tap 113000 (Bruttoordn. 93000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

63 Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap 59000 (Påslagsordn. 39000) Født 1963: Tap 67000 (Påslagsordn. 68000) Født 1983: Tap 81000 (Påslagsordn. 83000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

64 Kan være førskolelærer/sjukepleier Født 1949: Tap 39000 (Bruttoordn. 59000) Født 1963: Tap 68000 (Bruttoordn. 67000) Født 1983: Tap 83000 (Bruttoordn. 81000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

65 Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap 59000 (Påslagsordn. 52000) Født 1963: Tap 67000 (Påslagsordn. 85000) Født 1983: Tap 81000 (Påslagsordn. 99000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

66 Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Født 1949: Tap 52000 (Bruttoordn. 59000) Født 1963: Tap 85000 (Bruttoordn. 67000) Født 1983: Tap 99000 (Bruttoordn. 81000) Konsekvenser av levealdersjusteringa

67 Konsekvenser av avkortinga Her følger eksempler med ulike inntekter/yrker, samme inntektsprofiler som for levealderjustering. Bruk 2-3 avhengig av målgruppe, velg gjerne de samme som for levealderjusteringa. Etter otprp 37 og OfTP-utvalget

68 Avgang ved 62: Tap 61000 (Påslagsm. 55000) Avgang ved 67: Tap 26000 (P 15000) Avgang ved 70: Gevinst 13000 (P 27000) Avg 75: Gev 110000, pensj 25000 over topplønn (P 45000) Konsekvenser av avkortinga

69 Avgang ved 62: Tap 55000 (Bruttom. 61000) Avgang ved 67: Tap 15000 (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst 27000 (B 13000) Avg v 75: Gev 129000, pensj 45000 over topplønn (B 25000) Konsekvenser av avkortinga

70 Avgang ved 62: Tap 61000 (Påslagsm. 65000) Avgang ved 67: Tap 26000 (P 29000) Avgang ved 70: Gevinst 13000 (P 9000) Avg 75: Gev 106000, pensj 21000 over topplønn (P 11000) Konsekvenser av avkortinga

71 Avgang ved 62: Tap 65000 (Bruttom. 61000) Avgang ved 67: Tap 29000 (B 26000) Avgang ved 70: Gevinst 9000 (B 13000) Avg 75: Gev 96000, pensj 11000 over topplønn (B 21000) Konsekvenser av avkortinga

72 Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 102000) Avgang ved 67: Tap 15000 (P 45000) Avgang ved 70: Gevinst 50000 (P 17000) Avg 75: Gev 209000, pensj 90000 over topplønn (P 41000) Konsekvenser av avkortinga

73 Avgang ved 62: Tap 102000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 45000 (B 15000) Avgang ved 70: Gevinst 17000 (B 50000) Avg 75: Gev 159000, pensj 41000 over topplønn (B 90000) Konsekvenser av avkortinga

74 Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 115000) Avgang ved 67: Tap 28000 (P 77000) Avgang ved 70: Gevinst 23000 (P Tap 34000) Avg 75: Gev 169000, pensj 450000 (P 363000) Konsekvenser av avkortinga

75 Avgang ved 62: Tap 115000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 77000 (B 28000) Avgang ved 70: Tap 34000 (B Gev 23000) Avg 75: Gevinst 82000, pensjon 363000 (B 450000) Konsekvenser av avkortinga

76 Avgang ved 62: Tap 75000 (Påslagsm. 95000) Avgang ved 67: Tap 11000 (P 31000) Avgang ved 70: Gevinst 56000 (P 36000) Avg 75: Gev 219000, pensj 100000 over topplønn (P 72000) Konsekvenser av avkortinga

77 Avgang ved 62: Tap 95000 (Bruttom. 75000) Avgang ved 67: Tap 31000 (B 11000) Avgang ved 70: Gevinst 36000 (B 56000) Avg 75: Gev 191000, pensj 72000 over topplønn (B 100000) Konsekvenser av avkortinga

78 Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap 67000 (Påslagsm. 68000) Avgang ved 67: Tap 17000 (P 13000) Avgang ved 70: Gevinst 40000 (P 47000) Avg 75: Gev 176000, pensj 76000 over topplønn (P 87000) Konsekvenser av avkortinga

79 Kan være førskolelærer/sjukepleier Avgang ved 62: Tap 68000 (Bruttom. 67000) Avgang ved 67: Tap 13000 (B 17000) Avgang ved 70: Gevinst 47000 (B 40000) Avg 75: Gev 187000, 87000 over topplønn (B 76000) Konsekvenser av avkortinga

80 Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap 67000 (Påslagsm. 85000) Avgang ved 67: Tap 27000 (P 48000) Avgang ved 70: Gevinst 17000 (P Tap 7000) Avg 75: Gev 123000, pensj 467000 (P 327000) Konsekvenser av avkortinga

81 Kan være førskolelærer/sjukepleier, mye deltid Avgang ved 62: Tap 85000 (Bruttom. 67000) Avgang ved 67: Tap 48000 (B 27000) Avgang ved 70: Tap 7000 (B Gev 17000) Avg 75: Gev 83000, pensj 327000 (B 467000) Konsekvenser av avkortinga