Kursdag 2 Trondheim 16. juni. Program for kursdag 2 Kl. 10.00Hjelperens rolle og ressurser Kl. 11.00Sårbarhetens plass i fellesskapet Kl. 11.30Lunsj Kl.

Presentasjon om: "Kursdag 2 Trondheim 16. juni. Program for kursdag 2 Kl. 10.00Hjelperens rolle og ressurser Kl. 11.00Sårbarhetens plass i fellesskapet Kl. 11.30Lunsj Kl."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kursdag 2 Trondheim 16. juni

2 Program for kursdag 2 Kl. 10.00Hjelperens rolle og ressurser Kl. 11.00Sårbarhetens plass i fellesskapet Kl. 11.30Lunsj Kl. 12.15Sårbarhetens plass… fortsetter Kl. 13.00 Å tematisere overgrep i samtaler, smågrupper og gudstjenester Kl. 13.45Pause Kl. 14.00Gruppesamtaler Kl. 15.30Slutt Kursmateriell legges ut på nett

3 Tronds fortelling

4

5 SÅRBARHETENS PLASS I FELLESSKAPET Lennart Persson

6 Å være en del av et menighetsfellesskap Ambivalens Gode og dårlige erfaringer Behov for å bli sett, tatt vare på, verdsatt og godkjent Behov for et miljø som ikke favoriserer det vellykkede og sterke fremfor svakhet og sårbarhet

7 Vonde livshendelser truer det relasjonelle samspillet Traumer driver mennesker både til tilbaketrekning fra nære relasjoner og til en desperat søken etter dem. Traumer får dype relasjonelle og eksistensielle konsekvenser som påvirker et menneske på alle relasjonelle plan. Traumer blir derfor en trussel mot menneskets tiltro til seg selv, andre og Gud. Judith Herman «Trauma and recovery»

8 Når den som trenger fellesskap blir stående alene I konflikt med kirkens diakonale forpliktelser I konflikt med et kristent menneskesyn Relasjonen og det relasjonelle samspillet er sentralt og avgjørende i et kristent menneskesyn. Guds godhet og velsignelse formidles i relasjonene. Leif Gunnar Engedal «Trygge Rom»

9 Å leve «i relasjon» Innebærer å leve i avhengighet og sårbarhet Innebærer å leve mottakelige for andres godhet, men også sårbare for andres og eget svik Leif Gunnar Engedal «Trygge Rom»

10 Å leve «i relasjon» «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd.» (Løgstrup) Det er ikke mulig å røre ved et annet menneskes liv uten å komme i berøring med Gud. Leif Gunnar Engedal «Trygge Rom»

11 Fellesskapet som involvert Fellesskapet får rolle som involvert. Overgrep angår spesielt de involverte, men også de rundt. Når overgrep har skjedd i en menighets- sammenheng, får fellesskapet rolle både som ansvarlig og rammet. Tormod Kleiven, «Trygge rom»

12 Fellesskapet som omsorgssted Et fellesskap som kan romme smerte, og bruker dette som basis for å inkludere den som er krenket hvor det tas et oppgjør med krenkende adferd som er inkluderende ved å si nei til kulturelle trekk som bærer i seg en krenkende dimensjon Tormod Kleiven, «Trygge rom»

13 Sårbarhet – som utgangspunkt for fellesskap Sårbarhet er ikke et tegn på svakhet, men begynnelsen til ny styrke. Et kristent fellesskap er helende, ikke fordi sår blir leget og smerte lindret, men fordi sår og smerter åpner for en ny visjon - et felles fordypet håp. Henri Nouwen ”The Wounded Healer”

14 Den sårede hjelper H. Nouwen: «Gjestfrihet» som modell Ta imot den andre som en gjest – Åpne opp et rom i en felles erfaring av utsatthet og sårbarhet (systemisk tenkning: Å være en gjest hos den andre) Trekke seg tilbake for å gi rom for den andres smerte Dele håpet om ny styrke i Guds handlende

15 To spørsmål på veien videre Hva skal til for at det skal bli helende å dele sine vonde livserfaringer? På hvilke måter kan vi gi rom for vonde livserfaringer i våre fellesskap?

16 Hvordan er dette for deg? Anne Marie Østhus

17 Individuelt eller gruppe? Først en kartleggingssamtale før gruppe. Forsiktig med å invitere til detaljer om selve traumehendelsen i gruppesamtaler. Helende å oppleve at gruppen vet, og tåler hele deg. Hovedfokus i fellesskapet: Hvordan er dette for deg i dag? Noen råd om åpenhet i felleskapet. Mulighet for kontakt i etterkant av fellessamlinger.

18 Håp Håp hjelper mennesker til å rette blikket ut over den konkrete situasjonen og mot noe bedre. Hva fremmer håp? -Natur. -Mellommenneskelige relasjoner. -Rasjonell analyse. -Individuelle religiøse erfaringer.

19 Tillit og trygghet Holdning av respekt. Å bli tatt imot som likeverdig. Opplevelsen av å bli respektert. Eksistensiell erkjennelse av felles vilkår. Trygghet skapes når det gis rom for vanskelige følelser, og retten til å føle som en føler.

20 Fordommer, tabu og stigma Viktig å formidle at de vonde erfaringene ikke blir borte. Det å ta det frem og bli møtt, fører til at en kan leve med at det har skjedd på en sannere, åpnere og mer verdig måte. Å føle seg annerledes. Skam. Skyld. Angsten for å repetere.

21 Hva trenger den utsatte i ulike faser? Stabilisering, Minnebearbeiding, Reorientering Du har ikke ansvar for det som skjedde. Utøya - feil sted til feil tid. Erfaringsnært språk. Du er normal og har normale reaksjoner på unormale opplevelser. Du er ikke alene! Psykoedukasjon: faglig forklaring og forståelse.

22 Seksualitet og erfaringsnært språk Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; kan ikke skilles fra andre sider av livet. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, seksualitet er mye mer. Den finnes i den energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Seksualitet utrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører og berøres av hverandre. Seksualitet påvirker våre tanker følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. (WHO) Seksualitet kan deles inn i fem aspekter. Disse aspektene er biologiske, psykologiske, etiske, kulturelle og relasjonelle. Vi må snakke - og være fortrolige med et erfaringsnært språk.

23 Utforske sammen Mange forteller at det er hjelpsomt å få gode forklaringer på hvorfor de reagerer som de gjør. Det reduserer skamfølelsen og fremmedfølelsen. Normale reaksjoner på unormale opplevelser. Toleransevinduet – over- og underaktivert. Det gir trygghet å bli møtt med åpenhet – ingenting er farlig, alt kan utforskes.

24

25 Sårbarhet som ressurs Gro Veium

26 Spørsmål til samtale 4 Hva var Tronds utfordringer med å være åpen i bibelgruppen om sine overgrepserfaringer? Hvordan kan en snakke mer åpent om ulike livserfaringer i det fellesskapet som du er en del av?

27 Hva er til god hjelp i samtaler med mennesker utsatt for seksuelle overgrep

28 Hjelpekunst Men al sand hjelp begynder med ydmygelse: «Hjælperen må først ydmyge seg under den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjelpe ikke er at være den herskesygeste, men den tolmodigste, at det at hjelpe er villighed til at intil videre at finde seg i at have uret at ikke forstaae, hvad den anden forstaar»

29 Forforståelse «Som fagfolk kan vi bare skape mening i denne sammenhengen innenfra ved at vi ser på oss selv som medskapende deltakere. Vi fortolker og fortolkningene våre er ikke tilfeldige. Vi møter andre med våre forutsetninger. Ricoueur kaller dette fordommer eller forforståelse.»

30 Trygghet i rommet Rammer for samtalen. Vær bevisst på å ha et rom som er ryddig og innbydende. Frisk luft. Gjerne noe å hvile blikket på, en blomst / et lys. Gjerne en mugge vann og glass. Mulighet til å velge hvor man vil plassere seg i rommet. Mulighet til å komme seg ut.

31 Anerkjennelse Aksept, støtte, ros og oppmuntring både verbalt og non-verbalt, er viktig særlig i starten av en samtaleprosess. Mellom ordene – analogt språk. Å selv være bevisst på hva jeg kommuniserer uten ord. Fange inn - og regulere den andre med pust, kropp og ord.

32 Fysisk kontakt Noen er svært vare for fysisk kontakt, vær obs og eventuelt spør hvordan de har det med det. Noen ber om å bli holdt rundt og vil gjerne gråte i fanget ditt, utforsk og hold avstand uten å avvise.

33 Stillhet i samtalen Mennesker med traumeerfaring har mer behov for å bli drevet frem i dialogen. Stillhet er ofte gylne øyeblikk som kan føre til innsikt og fordypning. Dissosiasjon er en måte mennesker med traumeerfaring håndterer flashback og triggere på. Det er ikke farlig, de kan snakkes tilbake og eventuelt tilbys noe for å stimulere til her og nå.

34 Selvrefleksjon Mentalisering er å se seg selv utenifra og andre innenifra. Mentalisering er å holde hjerte og tenkning sammen. Det handler ikke bare om å TENKE klart, det handler og om å FØLE klart. Refleksivitet(selv) innebærer nærvær til prosesser i seg selv. Dette er en forutsetning for empati, innlevelse og medfølelse.

35 Mellom ordene Om stemmebruk, rytmer, pauser og ulike andre kroppslige uttrykk. Det analoge nivået i kommunikasjonen gir innholdet en meningsfull sammenheng. Intersubjektivitet viser til hvordan vi i fellesskap og gjennom vår individualitet gjensidig konstruerer hverandre og kommer frem til en gjensidig forståelse av virkeligheten. Dialogen blir møtestedet som konstruerer virkeligheten.

36 Spørsmål til gruppesamtale Hva er de største utfordringene i individuelle samtaler? Hva er viktige byggesteiner i et tillitsforhold? Utfordringer og ressurser knyttet til å forstå andre ut fra egne erfaringer.

37

38 Å TEMATISERE OVERGREP I SMÅGRUPPER Lennart Persson

39 «Det aller viktigste for meg, var å slippe ned "garden". Være i en setting hvor jeg etter kort tid ikke følte noe behov for å beskytte og skjule det at jeg er utsatt for seksuelle overgrep.»

40 Noen gevinster med grupper være sammen med andre uten å føle at man bærer på en hemmelighet som kan bli avslørt en opplevelse av fellesskap, av å stå sammen med andre, motvirke ensomhetsfølelse og gi en god mestringsopplevelse mulighet for å revidere fortellingen om eget liv

41 Trygge rammer God tilrettelegging gir en opplevelse av å bli tatt på alvor. Trygghet og forutsigbarhet bidrar til stabilisering (jfr. toleransevinduet). Viktig å gi rom for autonomi og eierskap. Fagkunnskap muliggjør hjelp til å komme på banen/bli hentet inn.

42 Metodikk Samtalegruppe – «temaer vi trenger å snakke om» Ledet avspenning og fantasireise som utgangspunkt for tegne-/skriveøvelse, livspanorama Temagruppe: Gudsbildegruppe Erfaringsnær bibellesning

43 Eks. temaområder Selvopplevelse, selvbilde, skyld og skamfølelser Konsekvenser av overgrep, håndtering av hverdagen, senvirkninger og sammenhenger Mekanismer knyttet til overgriper, å forstå overgrepene Å fungere sammen med andre, relasjoner, parforhold/ samliv

44 Rekruttering Menighetens informasjonskanaler Individuelle kontakter Lokale annonser/ oppslag Samarbeid med andre tilbud (helse-/ støttesenter/ samtalesteder) Temakvelder for utsatte (forsmak på gruppe)

45 Meg selv som redskap Grunnleggende kunnskap om å lede grupper Grunnleggende kunnskap om spesielle behov hos overgrepsutsatte, noe kunnskap om stabilisering Mot til å spørre deltakerne om deres behov og jobbe sammen med dem Noen å jobbe sammen med Veiledningsmulighet

46 Spørsmål til gruppesamtale Smågrupper: -Hvordan kan en gruppe for overgrepsutsatte bli presentert på en god måte? Hva er likt og annerledes fra andre grupper? -Hva ville være mine behov som leder for en slik gruppe? Hvor kan jeg få det jeg trenger?

47 Gaute Brækken, Kirkelig Ressurssenter

48 Temakvelder og gudstjenester Ulike muligheter: kursdag/seminar for ansatte/frivillige åpen temakveld med gjesteinnledere kurskveld for frivillige medarbeidere innslag på gudstjeneste/møte gudstjeneste/møte med tema

49 Medvirkning Hvis temaet f.eks. er å miste et barn, kan det være viktig at noen som har opplevd det selv er med å forberede gudstjenesten / møtet, eks. interessegrupper De kan skrive tekster som de kan lese selv, eller andre kan lese tekstene Hvis erfaringene er bearbeidet, kan det gjøre godt å være synlig i fellesskapet med sine erfaringer

50 Kurs / seminar Dagskurs om ett eller flere temaer For ansatte og/eller frivillige Eks. seksuelle overgrep: – Fakta om overgrep, at det er vanlig – Etisk standard, forventning om god oppførsel – Straffeloven kap. 26 – Melde fra ved mistanke – Håndtering av saker – Bruke et relevant case til samtale

51 Temakveld med innleder Invitere til en åpen temakveld En gjest med egenerfaring eller fagperson Snakke mest generelt om et tema Bidra til åpenhet og mindre tabubelagt Synliggjøring av arrangementet på sosiale medier

52 Kurskveld for frivillige Vise en kort film, eks. reddbarna.no/jegerher, suntogsant.no Snakke om filmen i mindre grupper Presentere kirkens/forsamlingens retningslinjer eller standpunkt Få innspill fra de frivillige til hvordan en konkret kan jobbe med dette temaet

53 Innslag på gudstjeneste/møte Hvis en skal samle inn penger til et prosjekt, si litt om det aktuelle temaet Invitere noen utenfra til å si litt om temaet Nevne vonde livshendelser i forbønn Ha et bevisst forhold til hvordan ord kan lande ulikt hos ulike mennesker med ulike erfaringer

54 Gudstjeneste / møte med tema Lage en overskrift for gudstjenesten / møtet – Eks: Livet som sluttet altfor brått Gjennomgående tema i valg av bibeltekst, sanger, bønner, innhold i talen Lystenning / symbolhandling Ivareta alle deltakerne Gi sorgen rom Formidle fremtid og håp

55 Messe for verdighet «Det er gjort i stand et rom for oss. Et rom for det mørke. Et rom for håp og lengsel. Et rom for å bli minnet på vår verdighet. Det er gjort i stand et rom. Her kan vi være med sorg og glede, tro og lengsel. La oss være sammen her.» Gud skaper nye muligheter til å oppleve kjærlighet, respekt og omsorg.

56 Messe for verdighet Hellige Gud, vold og seksuelle overgrep har skjedd i ditt og menneskers navn. Det har skjedd, det skjer fremdeles, men det skal ikke skje. Mange er rammet. Vi har fortsatt en vei å gå, vi så, men så ikke, vi forstod, men forstod ikke. Tilgi oss vår synd. Gi visdom og mot til å gjøre din vilje.

57 Symbolhandlinger Vi har laget til ulike stasjoner i kirkerommet. Du er velkommen til å gå rundt, eller bli sittende i stillhet i kirkebenken. Gjør det som passer for deg. Ved alterringen kan du ta imot nattverd. Ved bønnebordet kan du skrive ned tanker, bønner eller klage til Gud. Du kan tenne lys for noe du tenker på. Håpstreet: Hvis du vil kan du velge deg et glasskår, et symbol for det som oppleves knust i livet. Det kan festes på treet med en bønn om vekst. Du kan ta med deg en perle for din verdighet fra døpefonten. Du kan få en personlig velsignelse.

58 Spørsmål til gruppesamtale Gudstjenester og temakvelder: -Er det noen som vil dele noen positive eller negative erfaringer med å tematisere vonde livshendelser i et menighetsfellesskap? -Hva må til for at det skal fungere etter hensikten?

59 Kjellaug Andresen, Trondheim samtalesenter

60 En hjelpende hånd

61 Hjelperens rolle og ressurser Hjelperens rolle Hva er viktig for den som søker hjelp? Hvem er jeg? Meg som redskap i samtalen? Hvordan ta vare på meg selv?

62 Hjelperens rolle Sjelesorg, terapi/behandling støttesamtaler, medvandring Hjelperens forankring og identitet Ekspert eller ikke-vitende Makt og asymmetri Troens plass i samtalen

63 Hva er viktig for den som søker hjelp? Å bli trodd Å bli tålt Å bli møtt der man er Tid, varme og omsorg Respekt, anerkjennelse og bekreftelse Å føle seg verd å være elsket

64 Hvem er jeg? Meg som redskap i samtalen? Empatisk lytting Ressurser: faglig, erfaringer og personlige egenskaper Livshistorien min Berøringspunkter – sårbarhet Begrensninger

65 Hvordan ta vare på meg selv? Ansvarlighet Sekundærtraumatisering/retraumatisering Personlig utvikling Veiledning

66

67 Spørsmål til samtale 5 Har du noen refleksjoner etter kursdag 2? Til kurset generelt? Har du noen konkrete tanker om å sette i gang et tiltak etter dette kurset?

68

69 Avslutning kursdag 2 Oppsummerende ord Mulighet for veiledning av tiltak Kursmateriellet er tilgjengelig på nett Evalueringsskjema Takk for nå og lykke til!