Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Sentral fagenhet for tvungen omsorg / Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Sentral fagenhet for tvungen omsorg / Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Sentral fagenhet for tvungen omsorg / Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag

2 Bakgrunn for fokus Ansvarsreformen og nedleggelse av totalinstitusjonene endringer i levekår. -Normalisering -Integrering -Selvbestemmelse Valg Informerte valg ?

3

4 KUNNSKAP- OG KOMPETANSEKRAV KUNNSKAP OG KOMPETANSE; MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; RUS, RUSMIDLER OG RUSBEHANDLING. KUNNSKAP OG KOMPETANSE; PSYKISKE LIDELSER.

5 GENERELTOMRUSOGRUSPROBLEMATIKK

6 RUSPROBLEMER; et samfunnsproblem 2 – mennesker med alkoholproblemer i Norge. 30 – mennesker med et problemfylt forhold til reseptbelagte legemidler. 20 – mennesker med problemer med narkotika / illegale rusmidler. + at hver enkelt har pårørende (barn, partner, foreldre, søsken) som påvirkes negativt av rusproblemene. Prof. dr. med. Jørgen G. Bramness, 2011

7 HVA ER RUS ? Rus er et samspill av direkte biokjemiske virkninger av rusmiddelet i hjernen og tolkning av disse fysiologiske / farmakologiske virkningene som rusmiddelet gir. Tolkningen er basert på kulturelle overføringer, sosial læring og erfaringer. Rusopplevelsen er produktet av forventninger / tolkningsregler og mengde av virkestoffet i rusmiddelet i kroppen (i sentralnervesystemet). Det er ingen objektiv egenskap eller virkningsmekanisme ved et stoff som avgjør om det oppleves som et rusmiddel.

8 RUS Psykologiske effekter / forventninger (Dopamin) R u s e f e k t Biokjemiske, fysiologiske / farmakologiske effekter (GABA) Lav Høy Grad av beruselse

9 RUS OG HJERNE Rusmidler påvirker hjernens belønningssystemer. Belønningssystemene i hjernen regulerer funksjoner som har med overlevelse å gjøre; matinntak, sex, sosial interaksjon. Det er de primære og dype områdene av hjernen som er involvert i rusmiddelbruk.

10 RUS OG HJERNE Rusmidler Mesencephalon; ventral tegmental område. hjernestammen Dopamin Limbiske system; belønningssystem, emosjonell opplevelse og atferd Nucelus accumbens – Septum -- Amygdala – Frontal coretex Hypothalamus Hypofysen (hormoner) Autonome nervesystem

11

12 HVA ER RUSMIDLER ? Rusmidler er stoffer som gir "rus". Definisjonene av rusmiddel er mange, men det som er felles for rusmidler er at de påvirker sentral- nervesystemet (hjernen) gjennom å endre på frigjøring av forskjellige transmittersubstanser (bl.a. serotonin, dopamin, GABA m.fl.) som påvirker kommunikasjonen mellom nervecellene  psykoaktive stoffer. Endring av frigjøring av transmittersubstanser vil resultere i flere/færre nerveimpulser i forhold til den upåvirkede tilstanden, dvs. nervenes kommunikasjon påvirkes enten til å være mer eller mindre aktiv enn normalt  påvirker elektrokjemiske prosesser i hjernen. Endring i hjernens aktivitet og funksjon fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, og/eller atferd.

13 HVA ER RUSMIDLER ? Alkohol Løsemidler / inhalanter Cannabis (THC) – hasj og marihuana Angstdempende, beroligende og søvninduserende medikamenter (Benzodiazepiner – Stesolid, Valium, Vival, Sobril, Xanor, Imovane, Zopiklone, Stilnoct, Rivotril osv.) Opiater / smertestillende medikamenter (opium, morfin, heroin, kodein, medikamenter som Dolcontin (m), Paralgin (k), Pinex (k) ) Sentralstimulerende midler (amfetamin, metamfetamin, kokain, ecstasy, kaht, koffein, nikotin) Hallusinogener (LSD, fleinsopp, meskalin) Dissosiative midler (Ketamin, PCP)

14 Stimulerende - Pratsom - Hjerteaksjon/blodtrykksøkning - Økt motorisk aktivitet - Økt assosiasjonsevne - Økt selvfølelse - Tar sjanser - Tankeflukt - Uro - Forvirring Rus - Konsentrasjonsvansker - Endret/hevet stemningsleie - Hukommelses- og innlæringssvikt - Kritikkløshet Psykomimetisk - Illusjoner - Hallusinasjoner - Manglende orientering for tid, sted og situasjon Dempende - Treg reaksjon - Langsom tale - Avslappet muskulatur - Nedsatt oppmerksomhet - Tretthet - Ustøhet - Søvnighet - Sløvhet - Bevisstløshet

15 1. Alkohol 5. Opiater / smertestillende medikamenter 2. Løsemidler/sniffing 6. Sentralstimulerende 3. Cannabis/hasj 7. Hallusinogener 4. Beroligende medikamenter / 8. Dissosiative midler sovemidler (benzodiazepiner) Dempende Psykomimetiske Stimulerende Rus

16 RUSENS SKADEVIRKNINGER Direkte skaderIndirekte skader Akutte Beruselse Forgiftninger Overdoser Vold Ulykker Kroniske Leverskader Nevrologiske skader Kreft Samlivs- / familieproblemer Sosiale problemer Økonomiske problemer

17 RUSMIDLERS SKADEVIRKNINGER Fysisk skadevirkning Avhengighet Sosial skadevirkning Akutt; umiddelbare effekter - overdosepotensial Intensitet av lyst; rask innsettende virkning (rush) og euforien som følger (high) og varigheten av denne Beruselse; hendelser som kan oppstå i rus (vold, ulykker osv.) Kronisk; somatisk og psykisk sykdom som følge av gjentatt bruk Psykologisk avhengighet; vanemessig / tvangsmessig bruk og utvikling av tenning (craving) Andre sosiale skader; konsekvenser for familie, rusmiddelrelatert aktivitet som for eksempel kriminalitet Intravenøst; konsekvenser for overdoserisiko og overføring av alvorlig sykdom (hepatitt, HIV) Fysisk avhengighet; toleranseutvikling og abstinensproblematikk Helsekostnader; behandlingskostnader som følge av direkte og indirekte skader av bruk av rusmiddelet

18 VURDERING AV RUSMIDLERS SKADEVIRKNING (Lancet, 2007)

19 AVHENGIGHETSGRADERING Henningfield Ratings (1997) 1= Mest avhengighetsskapende 6= Minst avhengighetsskapende Rusmiddel Abstinens- problematikk Belønnings- styrke Toleranse AvhengighetForgiftnings- fare TotaltGj.snitt Heroin Alkohol Kokain Nikotin Marihuana/ Hasj Koffein

20 BRUK ↓ OVERFORBRUK PROBLEMATISK BRUK ↓ MISBRUK SKADELIG BRUK (Diagnose DSM-IV-TR) (Diagnose ICD-10) ↓ AVHENGIGHET (Diagnose ICD-10 & DSM-IV-TR)

21 PROBLEMATISK BRUK Man står i fare for å utvikle et rusproblem når en inntar rusmiddel på: feil tidspunkt, feil situasjon, feil måte. Hva som er ”feil” er kulturelt bestemt.

22 KATEGORIER AV RUSLIDELSER: RUSMIDDELRELATERTE LIDELSER (SKADELIG BRUK, MISBRUK, AVHENGIGHET.) RUSMIDDELINDUSERTE LIDELSER (INTOKSIKASJON, ABSTINENSTILSTANDER.)

23 SKADELIG BRUK (ICD-10: F ) Rusmidler brukes på en slik måte at det er en direkte sammenheng mellom rusbruk og helseskade, somatisk og/eller psykisk.

24 MISBRUK (DSM-IV-R: 305.xx) En måte å bruke rusmidler på som fører til gjentatte, alvorlige og skadelige konsekvenser. - Gjentagende rusbruk som fører til manglende oppfølging av forpliktelser. - Gjentatt bruk av rusmidler i situasjoner som innebærer fysisk risiko. - Konflikter / problemer med loven som følge av gjentatt rusbruk. - Fortsatt bruk av rusmidler selv om det fører til sosiale og mellommenneskelige problemer og konflikter.

25 AVHENGIGHET (ICD-10: F / DSM-IV-R: 304.xx) En variasjon av fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener der bruken av rusmiddel får en mye høyere prioritet for en person enn annen atferd som var av stor verdi tidligere. - Sterkt ønske om å innta rusmiddelet. - Tap av kontroll ved bruken av rusmiddelet. - Bruk til tross for skadelige konsekvenser. - Rus går på bekostning av andre aktiviteter og forpliktelser. - Økt toleranse*. - Fysisk abstinenstilstand*. * Kriterier for fysisk avhengighet

26 RUSENS FUNKSJONER TIME OUT ISOLERING AV NÅET ISOLERING AV TANKER OG FØLELSER IKKE-EKSISTENS FORANDRING AV FØLELSESINNTRYKK OG FØLELSESTILSTAND SEKSUELL OG EROTISK FORSTERKNING ANSVARSFRASKRIVELSE AVMASKERING AV SKJULTE FØLELSER BELØNNING

27 RUSENS FUNKSJONER (forts.) REGULERE SELVFØLELSEN LØSE OPP HEMNINGER SOSIALT FELLESSKAP OVERGANGS- OG MARKERINGSRITUALER REDUSERE PRESTASJON OG KONKURRANSEPRESS REGRESJON EUFORI INNTA EN ROLLE MED KOMMUNIKATIVE ASPEKTER SMERTELINDRING DEMPE / REDUSERE ABSTINENS

28 RUSENS FUNKSJONER (forts.) SKAPE EN EGEN SFÆRE SELVDESTRUKTIVITET IDENTITETSSAKPENDE FYLLE TOMHET BEGRENSNING AV KAOS REGULERE FØLELSESLIVET SKAPE DISTANSE MULIGGJØRE NÆRHET GI IMPULSKONTROLL VÆRE ET FORSVAR MOT PSYKISK SMERTE VÆRE LIVREDDENDE DRØMMEN OM DEN ”PERFEKTE RUSEN”

29 RUS HOS PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE; FOREKOMST

30

31 KRAV TIL FOREKOMSTSTUDIER DEFINERE TILSTANDEN DEFINERE UTVALGET REPRESENTATIVT UTVALG Under- eller overestimering av forekomst.

32 DANMARK: MISBRUK UTEN BEHANDLING Thomas Gruber & Jonna Andersen (2001) Spørreskjemaundersøkelse til alle danske kommuner med innbyggertall over – 45 kommuner. Svar fra 32 kommuner; svarprosent 71 % Målgruppen: Psykisk utviklingshemmete som mottok kommunale tjenester / støtte. Kommunene representerte psykisk utviklingshemmete som mottok bo- og tjenestetilbud. Misbruk definert i samsvar med kriteriene for avhengighet i ICD-10.

33 MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) RESULTATER: 201 personer eller 5,9 % ble rapportert å ha et rusproblem. Av de 201 var 73 % menn og 27 % kvinner. (Av alle var 55 % menn og 45 % kvinner.) Rusmiddel: 87 % alkoholmisbruk 5 % hasjmisbruk 2 % opiater/sentralstimulerende 6 % 2 eller flere stoffer Varighet av misbruksproblemer: 81 % over 12 mnd. 9 % 6 – 12 mnd. 7 % 1 – 6 mnd. 1 % under 1 mnd.

34 MISBRUK UTEN BEHANDLING (forts.) Misbruk og boform: Egen bolig 65 % (46 %) Bofellesskap 32 % (45 %) Foreldre 0 % ( 4 %) Annet 2 % ( 5 %) Behandlingstilbud: Av 201 ble det oppgitt at 99 personer (49 %) hadde mottatt behandling de siste 12 mnd. 86 % kun Antabus av lege, 7 % Antabus + misbruksfaglig rådgivning, 3 % Metadon + misbruksfaglig rådgivning 4 % annen behandling Ingen fikk døgnbehandling Initiativ til behandling: 59 % personalet, 13 % pårørende / foreldre, 12 % brukeren selv, 11 % andre, 5 % saksbehandler.

35 SKOTLAND : COOPER, S.-A., SMILEY, E., MORRISON, J., WILLIAMSON, A. & ALLAN, L. (2007) UTVALG: 1023 DIAGNOSTISERT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE, 16 ÅR OG ELDRE. GRAD AV UTVIKLINGSHEMNING BASERT PÅ TIDLIGERE JOURNALFØRTE IQ-TESTER OG ADAPTIV FUNKSJONSEVNE KARTLAGT MED VINELAND.

36 SKOTLAND (forts.) RESULTATER: 54 % AV HELE UTVALGET BLE KLINISK VURDERT TIL MULIG, SANNSYNLIG ELLER HELT SIKKERT Å HA EN PSYKISK LIDELSE PUNKTPREVALENS KLINISK DIAGNOSTISERT RUSLIDELSE: MENN KVINNER TOTALT HELE UTVALGET 1,4 % 0,4 % 1,0 % LETT PSYKISK UTVIKLINGSHEMMETE 2,5 % 1,0 % 1,8 % MODERAT TIL DYPT PSY.UTVIKL.HEM. 0,8 % 0 % 0,5 % PUNKTPREVALENS MANUALBASERT DIAGNOSTISER RUSLIDELSE (ICD-10, DSM-IV-TR, DC-LD) TOTALT HELE UTVALGET 0,8 %

37 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSTATUS ETTER GJENNOMGANG AV FOREKOMSTSTUDIER + Bruk av rusmidler (alkohol og narkotika) blant mennesker med psykisk utviklingshemning er mindre enn i befolkningen for øvrig. Forskjellen i bruk mellom utviklingshemmete og befolkningen for øvrig er mindre når det gjelder alkohol enn narkotika. Psykisk utviklingshemmete debuterer seinere, bruker rusmidler sjeldnere og bruker færre rusmidler.

38 OPPSUMMERING AV KUNNSKAPSTATUS ETTER GJENNOMGANG AV FOREKOMSTSTUDIER (forts.) - Selv om bruk av rusmidler er mindre blant mennesker med psykisk utviklingshemning, har de en økt risiko for å utvikle rusrelaterte tilstander (skadelig bruk, misbruk, avhengighet). Psykisk utviklingshemmete trenger mindre eksponering for rusmidler før de får et behandlingsbehov – har kortere ruskarriere før de får en ruslidelse. Forekomst av problematisk rusbruk øker med økende kognitiv funksjon. Dette kan ha sammenheng med fysisk og økonomisk uavhengighet, økt tilgang på rusmidler og risikosituasjoner som følge av økt sosial deltakelse.

39 Oversiktsartikler A Review of Substance Use Research Among Those with Mental Retardation; Neil B. McGillicuddy, Mental Retardation and Developmental Disabilities, 12, (2006). Substance Abuse Among Individuals with Intellectual Disabilities; Shawna L. Carroll Chapman & Li-Tzy Wu, Research in Developmental Disabilities, 33, (2012).

40 REFLEKSJONSSPØRSMÅL Med utgangspunkt i verdier som normalisering, integrering og selvbestemmelse, hvordan skal vi som tjenesteytere forholde oss til mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker alkohol ? Med utgangspunkt i verdier som normalisering, integrering og selvbestemmelse, hvordan skal vi som tjenesteytere forholde oss til mennesker med psykisk utviklingshemning som bruker alkohol ? Kan det og skal det være begrensninger, og hvor skal eventuelle grenser trekkes ? Kan det og skal det være begrensninger, og hvor skal eventuelle grenser trekkes ?


Laste ned ppt "RUS OG PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Stein Ketil Sauarlia, Psykolog, Sentral fagenhet for tvungen omsorg / Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google