Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Noark 5 Kontaktkonferansen 2012 Bodø 17.04.2012 Øivind Kruse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Noark 5 Kontaktkonferansen 2012 Bodø 17.04.2012 Øivind Kruse."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Noark 5 Kontaktkonferansen 2012 Bodø 17.04.2012 Øivind Kruse

2 2 Hvem er jeg?  Navn: Øivind Kruse  Stilling: Arkivar i Riksarkivet, Bevarings- og tilsynsavdelingen, Seksjon for elektronisk arkivdanning o Jobber med forvaltning av Noark-standarden o Tilsyn med elektronisk arkivdanning i statlig sektor o Veiledning av arkivskapere i statlig og kommunal sektor o Emneansvarlig for faget elektronisk arkiv ved Universitetet i Oslo, og underviser ved Arkivakademiet  Bakgrunn: o Kommer fra Kristiansund o Utdannet historiker o Jobbet 6 år i Kredittilsynets arkiv før jeg begynte på Ra

3 3 Hva Arkivverket er og hva vi gjør  Arkivverket består av Riksarkivet, 8 statsarkiv og Samisk arkiv, samt Norsk helsearkiv under etablering  Våre viktigste oppgaver o Ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter o Gjøre materialet tilgjengelig for bruk o Føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene o Bidra til at private arkiver blir tatt vare på, samt koordinere privatarkivarbeidet på nasjonalt plan i samarbeid med Norsk Kulturråd og andre nasjonale aktører o Formidle arkivenes samfunnsmessige betydning og inspirere til bruk  Riksarkivarens myndighet er hjemlet i arkivloven o Tilsynsansvaret og veiledningsplikt i § 7 o Opplysningsplikt til Riksarkivaren i § 8

4 4 Historikk Noark  Papirbasert journalføring siden 1740.  Norsk arkivsystem utarbeidet som kravspesifikasjon for elektroniske journalsystemer for statsforvaltningen i 1984, samarbeid mellom Statens rasjonaliseringsdirektorat og Riksarkivet.  1987 ble den utvidet (Noark 2), nye rapporter og tillegg kom i 90/91  I 1994 ble de tidligere rapportene erstattet av Noark 3  Koark, tilsvarende spesifikasjon for kommunal sektor, kom i 1995.  Noark 4 i 1999 inkluderte spesifikasjonene i Koark, og ble en felles standard for offentlig forvaltning  Spesifikasjon av fullstendig elektronisk arkivsystem, med integrasjon av e- post og generelle saksbehandlingssystemer  Noark 5 spesifiserer en komponent som er ment å skulle inngå som arkivdanningskomponent i andre løsninger – Norsk arkivstandard

5 5 Standardens status  Omtrent all offentlig journalføring er basert på Noark  Ble enerådende (de facto) standard raskt etter 1984  Obligatorisk for hele forvaltningen fra 01.01.1999  Forhold som har medvirket til Noarks suksess: –Åpen kravspesifikasjon, ikke én enkelt systemapplikasjon –Lav pris på systemversjoner –Standarden er jevnlig blitt videreutviklet –De statlige og kommunale brukerne har krevet Noark-systemer (vellykket kurs- og nettverksvirksomhet)

6 6 Noark er lovpålagt  Arkivforskriften § 2-9 sier at offentlige organ ”normalt skal nytte” Noark- godkjente system ved elektronisk journalføring  Forskrift av 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift), kapittel IX: o § 2-1, første ledd, sier at journalføring av elektroniske saksdokument som hovedregel skal skje i Noark-godkjente system o § 2-1, andre ledd, sier om elektronisk arkivering av saksdokumenter, at systemet må oppfylle kravene i Noark-standarden o § 2-2 om spesialiserte fagsystemer med journalfunksjoner –Mulig å søke om dispensasjon fra arkivforskriften § 2-9 –De øvrige bestemmelsene om journalføring gjelder allikevel uinnskrenket, særlig §§ 2-6 og 2-7 o § 2-3: elektronisk arkivering av saksdokumenter som ikke kommer inn under arkivforskriften § 2-6 trenger ikke arkiveres i Noark-system

7 7 Arkivlovens dokumentbegrep Logisk avgrenset informasjonsmengde som er blitt til som ledd i en virksomhet, og som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring Kan ha hvilken som helst form, og lagres på hvilket som helst medium – kan mao. også være elektronisk lagret

8 8 Noen begrepsavklaringer Arkiveringsplikt Journalføringsplikt Bevaringsplikt

9 9 To betydninger av ”arkivdanning”  Trang betydning: o ”Records management” o Sporing av hendelser, inkl. tilknyttet dokumentasjon  Vid betydning: o All dokumentasjon som skapes av en virksomhet

10 10 Andre systemer som dokumenterer transaksjoner og handlinger Arkivinformasjon Kunnskapsregistre o.a. informasjon til støtte for saks- behandling Fagsystemer 3 Fagsystemer 2 Fagsystemer 1

11 11 Forskjellige typer elektronisk arkivmateriale  Arkivsystemer med arkivdokumenter o Arkivsystemer med saksdokumenter (arkivforskriften § 2-13) –Generelle sakarkivsystemer –Spesialiserte sakarkivsystemer (spesialiserte fagsystemer med arkivdokumenter/saksdokumenter) o Arkivsystemer med andre typer dokumenter –Pasientjournalsystem, kart, tegninger, mv.  Arkivsystemer uten arkivdokumenter (jf. arkivforskriften § 2-14) o Dokumenterer transaksjoner o Dokumenterer ikke transaksjoner

12 12 Verden sett fra Riksarkivet… Tilsyn Arkivskapernes ansvar Arkivdanning - offentlig/privat Depotfunksjoner og brukertjenester Arkivverkets ansvar B/k- vurdering Avlevering Aktiv formid- ling B/k- vurdering Katalogisering Kontakt Tilsyn, veiledning Standardi- sering Papir Elek- tronisk Fysisk kontroll Konservering Testing, langtidslagring, vedlikehold Bruker- henven- delser Arkiv på nettet Nett- kataloger Digitali- sering

13 13 Hva er et arkiv?  Består av arkivdokumenter (engelsk: records). o Definisjon: Dokument som er mottatt eller produsert som ledd i en virksomhet. o Alternativ definisjon: Dokumentasjon på en aktivitet. o Uavhengig av format og medium. o Avgrenset informasjonsmengde.  Med tilhørende metadata. o Struktur, kontekst, innhold, identifikasjon, tilgang, brukshistorikk

14 14 Eksport/avlevering av Noark-data

15 15 Avleveringsformatet i Noark 4  Bevaring av hele databasen i XML-format basert på datamodellen og attributtlistene o Tabelluttrekk: innholdet i hver tabell eksporteres som én fil o De aller fleste attributter er inkludert i tabelluttrekkene o Egen fil (NOARK.IH) som dokumenterer uttrekkene  Tilgjengeliggjøring ved import i ny database o Ofte svært vanskelig p.g.a. inkonsistens i tabelluttrekkene (primærnøkler og fremmednøkler) o Et annet problem: uttrekket omfatter sakene i én arkivdel, ikke alle saker i databasen

16 16 Arkivering og integritetssikring  Ferdigstilte saksdokumenter (arkiv- og produksjonsformater) skal være uforanderlige etter arkivering  Dokumentintegritet går primært på dokumentinnhold, ikke på layout (visualitet) og/eller struktur  Integritet beror ikke på dokumentformatet, men på: ― Noark-funksjonene for arkivstyring ― evt. også på bruk av digital signatur ved arkivering  Noark skal kunne logge info. om arkivering og om verifisering av digitale signaturer

17 17 Hva slags system er Noark-4?  Elektronisk journalføring  Elektronisk arkivering av saksdokumenter  Generell saksbehandling ―Saksgang, saksoppfølging, dokumentflyt, dokumentproduksjon...  Manuell dokumentfangst ―Inngående: skannet papirdokument, e-post ―Utgående: tekstbehandlingsdokument sendt på papir, e-post  Spesifikasjon av et komplett system ―Tilgangsstyring, brukeradministrasjon, adresseregister, administrativ oppbygning.......

18 18 Noark og SGK Noark som innbygd funksjonalitet i saksbehandlingssystem (SGK) (eller: SGK som saksbehandlingsomgivelse for Noark-system)

19 19 Situasjonen i dag  Noark 4 og SGK integrert i ett system (fra 2000) ― ”Alle” leverer integrerte funksjoner for journal, arkiv og generell saksbehandling ― Greit nok for tradisjonelt korrespondansearkiv for enkeltsaksbehandling  Fagsystem (spesialisert saksbehandling) og virtualiserte løsninger ― Integrasjon med Noark-system begynner å bli fokusert ― Dette er relativt komplisert med Noark 4  NOARK 4 WebServices (fra 2006) ― er lite brukt ― stort sett én-til-én integrasjoner ― svært leverandøravhengig ― kostbar utvikling – lite gjenbruk

20 20 Hvorfor ny versjon av Noark?  Noark 4 er en suksess! MEN dekker ikke dagens utfordringer ―Standarden er – Tolket ”feil” – Rettet inn mot ”departementale enkeltsaker” – For rigid i forhold til nye arbeidsformer – Basert på noen premisser som ikke lot seg innfri ―System basert på Noark 4 – Er vanskelig å integrere med fagsystem – Ikke særlig egnet for nye arbeids- og organisasjonsformer – Leverer svært kompliserte avleveringsuttrekk – Løsningene inngir en følelse av ”falsk sikkerhet”

21 21 Løsningen: en arkivdanningskomponent  Komponentens navn: Noark 5 kjerne  Fungerer ikke alene, må integreres med andre komponenter for å kunne brukes som et system  Vårt mål: at Noark 5 kjerne skal være en "legomotor" som kan bygges inn i systemer som kan håndtere alle former for elektronisk arkivdanning: ―Sakarkiv og fagsystem, offentlig og privat virksomhet, små og store organisasjoner, papirbasert og elektronisk arkiv  Vil kunne passe inn i regjeringens ambisjon om en åpen, tilgjengelig og sammenhengnende offentlig sektor

22 22 Noark 5 angir HVA, ikke HVORDAN  Noark 5 definerer ikke et system, men et kravsett som vil legge til rette for ulike løsninger  Noark 5 definerer ikke tabeller eller attributter, men -Arkivstruktur -Metadata -Funksjonalitet -Utvekslingsregler  For deponering og avlevering er kravene sterke -Obligatoriske metadata skal inngå i uttrekket, enten de ligger innenfor eller utenfor Noark 5-kjernen

23 23 Noark 5 kjerne og Noark 5 komplett  Spesifiseringen av krav i Noark 5 er ordnet i tre lag eller nivåer: Noark 5 indre og ytre kjerne og Noark 5 komplett.  Vi spesifiserer fa kjernen og ut

24 24 Noark 5 indre kjerne  Noark 5 kjernen inneholder grunnleggende funksjonalitet for journalføring og arkivering.  Hovedfunksjonene ligger innen: - Arkivstruktur - Regelverk for arkiv  I tillegg ligger det krav til de moduler som må inngå i kjernen. - Datafangst - Søking / fremhenting / vising - Administrasjon av kjernen - Bevaring og kassasjon - Avlevering  Disse kravene må oppfylles for at systemet skal kunne godkjennes som en Noark 5 løsning. 24

25 25 Arkivstrukturen  Arkivets indre orden ―Samme logiske orden både for fysiske og elektroniske arkiver  Bygd opp av arkivenheter ―Jf. arkivrom, arkivskap, hengemapper, omslag osv. i papirbaserte arkiver  Inngår i et hierarki ―Øverste nivå er arkiv, nederste er dokumentobjekt som inneholder referanse til selve det elektroniske dokumentet  Arkivenhetene består av metadata ―Referansene mellom arkivenhetene er også metadata  Nye navn i forhold til Noark 4 ―Klassifikasjonssystem (ordningsprinsipp), klasse (ordningsverdi), mappe (sak), registrering (journalpost) og dokumentobjekt (versjon)‏ Arkiv – arkivskaper Serier, perioder, forskjellig klassifikasjon, sakarkiv/ fagsystem… Aktiviteter, funksjoner, prosesser, transaksjoner Saksmappe, møtemappe Journalposter, ”records” Hoveddokument, vedlegg Versjoner, varianter (skjermet/offentlig), formater

26 26 Forenklet arkivstruktur For en del fagsystem kan eventuelt klassifikasjonssystem, klasse, mappe og dokumentbeskrivelse utgå Alle arkivenheter er obligatoriske ved sakarkiver

27 27 Metadata  Betyr data om data  Opplysninger som gjør oss i stand til å tolke data som informasjon  Først brukt innenfor informatikk (tekniske metadata)  Bibliotekarer bruker metadata for å beskrive og gjenfinne publikasjoner  Arkivskapere og arkivdepoter bruker metadata til å beskrive, administrere, gjenfinne og bevare arkivdokumenter, og å tolke dokumentene i den konteksten de inngår  Stadig viktigere: metadata opprettholder dokumentenes autentisitet  Også fysiske arkiver har metadata  Forskjellige typer metadata i arkiver: kontekst, innhold, struktur - dessuten: identifikasjon, tilgjengelighet og brukshistorikk

28 28 Metadata i Noark 5  Arkivenhetene består av metadataelementer  Samme metadataelement kan forekomme i flere forskjellige arkivenheter  Metadata kan arves fra et overordnet til et underordnet nivå  Metadata behøver ikke å være lagret i databasen, kan genereres når data eksporteres  Utgangspunkt for metadata: o Attributtlistene i Noark 4 o National Archives of the United Kingdom: Requirements for Electronic Records Management (basis i Dublin Core) o Moreq2 (basis i ISO 23081 Metadata for Records)

29 29 Metadata for mappe Disse metadata skal kunne forekomme i alle mappetyper Nr.NavnTypeForek.Avl.Merknad M001systemIDOEnA M003mappeIDOEnATilsvarer saksnummer i Noark-4. Det anbefales at formatet (åå/nnnnnn) fortsatt brukes i sak­arkiver. M020tittelOEnA M025offentligTittelBEnAObligorisk ved deponering/avlevering dersom ord i tittelen skal skjermes. M021beskrivelseVEnA M022noekkelordVMangeA M300dokumentmediumBEnAObligatorisk for blandet fysisk og elektronisk arkiv. M301oppbevaringsstedVMangeVed fysisk arkiv. M600opprettetDatoOEnA M601opprettetAvOEnA M602avsluttetDatoOEnAMå tildeles en verdi når mappen avsluttes. M603avsluttetAvOEnAMå tildeles en verdi når mappen avsluttes. M208referanseArkivdelOEnA M711virksomhetsspesifikkeMetadataVEnASe kapittel 5.12.8

30 30 Metadata for saksmappe Disse metadata kommer i tillegg til metadata for basismappe Nr.NavnTypeForek.Avl.Merknad M011saksaarBEnAObligatorisk for sakarkiv M012sakssekvensnummerBEnAObligatorisk for sakarkiv M100saksdatoBEnAObligatorisk for sakarkiv M305administrativEnhetBEnAObligatorisk for sakarkiv M306saksansvarligBEnAObligatorisk for sakarkiv M308journalenhetVEnA M052saksstatusBEnAObligatorisk for sakarkiv M106utlaantDatoVEnVed fysisk arkiv M309utlaantTilVEnVed fysisk arkiv M209referanseSekundaerKlassifikasjonBMangeASe merknad nedenfor

31 31 Metadatakatalog Metadata er definert i metadatakatalogen. Alle metadata-elementer har en unik identifikasjon. Nr M100 Navn saksdato Obligatorisk/valgfriObligatoriskForekomsterEn DefinisjonDatoen saken er opprettet Arkivenhetsaksmappe KildeSettes automatisk til samme dato som M600 opprettetDato ArvNei BetingelserSkal kunne endres manuelt inntil saksmappen avsluttes Kommentarer Referanse krav

32 32 Avleveringsformatet i Noark 5  Avleveringsuttrekket består av metadata og dokumenter  Skal (vanligvis) omfatte alle mapper og dokumenter som tilhører en avsluttet arkivdel (dvs. en avsluttet arkivperiode)  Metadata avleveres i et hierarkisk XML-format o Basert på arkivstrukturen, metadata er nøstet inn i hverandre o En stor XML-fil, alternativt egne filer for hver mappe o Vedlegg: XML Skjema for avleveringsuttrekket (definisjon av struktur og innhold i XML-fila)  Dokumentene avleveres i formater som er godkjent av Riksarkivaren  Offentlig journal og løpende journal for samme arkivperiode skal følge med som utskrifter  Avleveringsuttrekk skal utgjøre en Submission Information Package (ISO 14571 – OAIS)‏

33 33 Avleveringsuttrekk Metadata om den enkelte mappe med alle underordnede arkivenheter er knyttet sammen i én fil. Dokumentene er separate filer.

34 34 Noark 5 ytre kjerne og komplett  Den ytre kjernen: -Kjernens krav til eksterne moduler. Funksjonalitet som kan styres utenfra, men som påvirker innholdet i kjernen. Hovedsakelig O- og B-krav. -Den indre og ytre kjernen utgjør tilsammen Noark 5 kjerne.  Noark 5 komplett: -Eksterne moduler. Nesten bare V-krav.

35 35 Noark 5 ytre kjerne Frysing av metadata og dokument Saksbehandling – Generelle krav, saksfordeling, oppsplitting og sammenslåing av mapper, avskrivning, presedens, sakspart Elektronisk kommunikasjon – E-post, kryptering og elektronisk signatur, masseimport, elektroniske skjema for utfylling over Internett, elektronisk dokumentutveksling, migrering Møte- og utvalgsbehandling Rapporter og statistikker – Arkivoversikt, offentlig journal, løpende journal, restanseliste, forfallsliste, avgraderingsliste, kassasjonsliste, liste for bortsetting, avlevering og overføring Sikkerhet og tilgangsstyring Administrativ oppbygging, brukeradministrasjon, roller og tilknyttede rettigheter, bruksfunksjonalitet

36 36 Noark 5 komplett Saksbehandlingsløsninger – Adresseregister, saksoppfølging, dokumentproduksjon, dokumentmaler, saks- og dokumenthistorikk, dokumentflyt, arbeidsflyt E-postløsninger Møte- og utvalgsløsninger Statistikker – Saksmappe- og dokumentoversikt, restansestatistikker, saksbehandlingstid, antall journalposter og mapper over tid, behandling av innsynsbegjæringer Brukeradministrasjonsløsninger Sikkerhets- og tilgangsløsninger Logg- og sporingsløsninger

37 37 Forskjell mellom Noark 4 og Noark 5  Noark 4: Spesifikasjon av et komplett system. Inneholder en blanding av funksjonalitet for arkivdanning og (generell) saksbehandling, tilgangsstyring, brukeradministrasjon mm. o Konsekvenser: –Vanskelig å integrere med fagsystemer for spesialisert saksbehandling –Problematisk å utvikle løsninger basert på generelle dokumenthåndteringssystemer (Documentum, Meridio osv.)  Noark 5 skiller mellom: o Kjerne som kun inneholder basiskrav til arkivdanning. Kjernen fungerer ikke alene som et eget system. o Komplett som inneholder anbefalte krav til generell saksbehandling, adresseregister, e-post, sikkerhet og tilgang, brukeradministrasjon med mer

38 38 Noark 4: "moduler"  Del 1: Funksjonsrettet beskrivelse og kravspesifikasjon o Overordnede funksjonskrav (Noark 5: delvis kjernekrav)‏ o Modul for journal og arkivstyring (Noark 5: kjernekrav)‏ o Modul for elektronisk arkiv (Noark 5: kjernekrav)‏ o Prosesstyring i dokumentbehandlingen (Noark 5: ikke kjerne)‏ o Modul for administrativ oppbygning og arkivstruktur (Noark 5: delvis kjernekrav)‏ o Modul for tilgangsstyring og brukeradministrasjon (Noark 5: ikke kjerne)‏ o Modul for utvalgsbehandling (Noark 5: ikke kjerne)‏ o E-post og digitale signaturer (Noark 5: ikke kjerne)‏ o Rapporter (Noark 5: delvis kjernekrav)‏ o Periodisering, bortsetting og avlevering til arkivdepot (Noark 5: kjernekrav)‏

39 39 Noark 4: komplett datamodell  Del 2: Tekniske spesifikasjoner o Beskrivelse av datamodell for et komplett system –Men ingen leverandører har implementert sine systemer akkurat slik det er beskrevet her o 95 tabeller –28 tabeller inneholder O-attributter (basisversjon)‏ –39 tabeller inneholder O- og O2-attributter (elektronisk arkiv) o 885 attributter –215 O-attributter (basisversjonen)‏ –69 O2-attributter (elektronisk arkiv)‏ o Noark 5: Ingen datamodell, i stedet konseptuelle modeller som beskriver datastrukturen og sammenhengen mellom metadataene. Tabell og attributtlistene er erstattet med en metadatakatalog.

40 40 Arkivstrukturen Noark 4 Noark 5

41 41 Kravstruktur  Noark 4 o O: obligatorisk basisversjon o O1: utvidet versjon o O2: med elektrisk arkiv o O3: arkivering uten j.føring o A: anbefalte krav o E: integrert e-post o E1: avansert e-post o S: integrert saksbehandling S1: avansert saksbehandling o U: utvalgsbehandling o U1: avansert utvalgsbehandling  Noark 5 o O: obligatoriske krav o BO: betinget obligatorisk o V: valgfrie krav

42 42 Godkjenningsordningen Noark 5 1.Egenerklæringen 2.Produsere dokumenter, konvertere dokumenter til godkjent arkivformat, produsere uttrekk fra databasen – alt i en demonstrasjon hos/for Riksarkivet 3.Test av produsert uttrekk, utført av Riksarkivet 4.Midlertidig godkjenning (Resultatet av 1 – 3) 5.Endelig godkjenning (Test av uttrekk fra produksjonsbase + gjennomført prosess for midlertidig godkjenning)

43 43 Publisering av resultat  Midlertidig godkjenning: På arkivverkets nettsider publiseres egenerklæringen og resultatet av den tekniske testen. Riksarkivet forklarer hvorfor ikke alle krav er oppfylt selv om systemet er godkjent.  Dersom et system ikke blir godkjent vil Riksarkivaren gå i dialog med leverandør eller utvikler.  Dersom en Midlertidig godkjenning trekkes tilbake som resultat av tester i fm Endelig godkjenning, vil Riksarkivaren kun publisere dette etter å ha gjennomført avklarende dialogmøter med aktuell leverandør.  Endelig godkjenning: Status endres etter godkjent test på data fra hentet fra produksjonsdatabase.

44 44 Forskjellige typer (midlertidig) godkjente løsninger  Godkjente Noark 5-løsninger (komplett) o Public360 (Software Innovation) o ACOS Websak (ACOS AS) o ePhorte (EDB ErgoGroup AS) o iipax (Ida Infront) o EDB Sak og arkiv (EDB ErgoGroup AS)  Godkjente løsninger som Noark 5 kjerne: o W3D3 (Formpipe Software AB) o Noark 5 for Documentum (Ciber og Joint) o Steria Noark 5 kjerne o iipax (Ida Infront) o Tieto Noark 5 for Documentum o Visma samhandling arkiv  Spesialisert fagsystem o Skipsregistrene NIS og NOR  Spesialisert kjerne, arkiv for innskannede byggesaker o Weblager (Dansk Scanning AS)

45 45 Om overgangen til Noark 5  Ingen krav om når man må gå over til Noark 5  All nyutvikling må skje med utgangspunkt i Noark 5 o Ingen flere systemer vil bli godkjent etter Noark-4 o Alle bør la seg inspirere av kravene i Noark 5, ikke la seg bli bundet av rigide funksjonskrav til forsystemer i Noark-4  Hva betyr det at en løsning er midlertidig godkjent i forhold til endelig godkjent – kan vi ta den i bruk? o Ja, godkjent er godkjent  Deponeringsuttrekk o Uttrekk fra avsluttede arkivdeler eksporteres fra produksjonssystemet, dvs. det systemet som sakene og dokumentene er lagret i ved avslutningen av arkivperioden o Avsluttede arkivdeler kan migreres til den nye Noark 5-baserte løsningen  Ingen krav til periodisering ved overgang til Noark 5

46 46 Ingen standard løser alle problemer  Utfordringer til virksomhetene (arkivskaperne) o Stille de relevante kravene, ikke ”alle krav i Noark 5” o Vite at det faktisk er krav om at også fagsystem skal tilfredsstille Noark-standarden o Tenke effektive løsninger - Noark er ingen tvangstrøye  Utfordringer til utviklerne o Se på Noark-5 som Norges svar på ERMS-standarder o Være villig til å bygge inn Noark 5-kjernen på en god måte – gjelder også fagsystemutviklerne! o Legg til rette for gode løsninger – Noark er ingen unnskyldning for dårlige løsninger

47 47 Spørsmål? oivkru@arkivverket.no riksarkivet@arkivverket.no


Laste ned ppt "1 Noark 5 Kontaktkonferansen 2012 Bodø 17.04.2012 Øivind Kruse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google