Samferdsel Steinar Sæterdal og Kåre Solem 15. November 2012 Foto: Bjørn Erik Olsen.

Presentasjon om: "Samferdsel Steinar Sæterdal og Kåre Solem 15. November 2012 Foto: Bjørn Erik Olsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samferdsel Steinar Sæterdal og Kåre Solem 15. November 2012 Foto: Bjørn Erik Olsen

2 Samferdsel Steinar Sæterdal og Kåre Solem 15. November 2012

3 Samferdsel økonomisk ramme Budsjett 2013, Brutto kr 811 mill – inntekter kr 181 mill = netto kr 630 mill.

4 Steinar Sæterdal samferdselssjef Stab (foreløpig organisering) (8) Martin Grønslett (Løyve, juss) Hennie Strøm (TT + reiseregn) Terje Eide Andersen (IT-Fara/Trapeze) Ronny Johnsen (IT-skoleskyss) Morten Møkleby (grp leder marked) Svein-Chr Wiig (Marked) Jan Paulsen (Marked) Svein Ivar Hansen (Kvalitetssikring/marked/beredskap Økonomi og drift (11) Tone Øverli (Seksjonsleder) Ingeborg Jensen (gr.leder øk) Lill Tove Vestnes (Lønn, faktura,godsløyver) Brit Wisth (Billettoppgjør/opplæring) Bjørn O Revang (grp.l. drift båt og buss) Ståle Andersen (Salten-Ofoten) Arild Pedersen (Salten-Ofoten ++) Bjørn Johnsen (Lofoten – Vesterålen) Arne Vikki (båt + ferge i Trapeze, trapeze overordnet) Per-Chr. Størkersen (Helgeland) Bjørnar Klausen (driftsprosjekt) Plan og utvikling (6) Kåre Solem (kst seksjonsleder) Rolf Hauge (Utviklingsprosjekter/anbud/politisk oppf) Marit Vorren (Plan, høringer, taler, politisk oppf.) Lars Rønneberg (Plan, høringer, politisk oppf.) Bjørn Lekanger (50 %) ( Anbud/prosjekter) Steinar Pedersen (40 %) (Prosjekter) Samferdselsavdelingen (25 årsverk) Avdelingsledelse Gruppeledere Overgang fra konsesjonsregime til bruttoanbud har medført ca 10 nye årsverk. Har erstattet 20 – 25 stillinger i trafikkselskapene.

5 Nordland endrer anbudsform - prøveprosjekt De senere år er konkurransen om transportanbud blitt svakere og det er blitt færre lokale selskap som deltar i konkurransen I dagens anbudsregime forutsettes det at tilbyder selv stiller med driftsmidlene. Særlig for de mindre aktørene, men også for større aktører kan kravet til kapital være krevende Nordland vil derfor gjøre forsøk med å dele dagens anbud i tre. Ett anbud på innkjøp av driftsmiddelet, ett anbud på kapital og eierskap og ett anbud på den operative drift Selv om splitting av dagens anbud vil gi økte administrasjonskostnader for NFK, vil endret anbudsform gi bedre styring og utnyttelse av materiellet, enklere for lokale aktører å delta og samlet sett lavere kostnader for Nordland fylkeskommune

6 Samferdsel status Økonomi –Budsjett jevnt over år –Båt og buss – økonomisk krevende (båt kr 590,- buss kr 33,-) –Antall reisende (buss, 7.905 + 550) (båt, 516) –Stadige krav til innsparinger (hver budsjettprosess) Produksjon/ trafikk –Rush-utfordringer i byområder –Fallende antall reisene (særlig i utkantene). Hvor få = nedleggelse? –Økende omfang av områder uten skoleskyss –Tilbud/etterspørsel båt ofte utfordrende (fraflyttede områder, skoleskyss) –Behov på tvers av «fartsretning»

7 Samferdsel status Buss –Skoleruter (hvor det bor skoleelever) –Stamruter/Regionruter –Byruter (Bodø, Mo i Rana, Narvik ++) –Lokalruter Båt –Skoleruter (deler av noen få stamruter og lokalruter) –Stamruter/Regionruter –Lokalruter

8 Samferdsel status Har vi en rimelig felles oppfattelse av status?

9 Hvordan beholde og utvikle et fungerende samferdselstilbud i Nordland? Skoleskyss – lovpålagt –Nedleggelse av grendeskoler –Sentralskole –Organisering av skoledagen (midtskyss, start/stopp) Satse på gjennomgående ruter (stamruter) og etablere korresponderende lokale systemer –Lokaltrafikk må korrespondere når vi ønsker å dra til «byen» –Mest mulig stopp ved knutepunkter –Frekvens og fremføringshastighet

10

11 Hvordan beholde og utvikle et fungerende samferdselstilbud i Nordland? - fortsettelse Båt – behovsanløp (få innbyggere, sesong) Hvor skoleskyss ikke finnes - satse på lokalt tilpassede bestillingstransporter –Synkende passasjergrunnlag –Effektivisering av offentlig betalt transport (tilpasset det reelle behovet) Hvor skoleskyss finnes – ingen ruter i skoleferiene –I samarbeid med taxi –I samarbeid med kommune –I samarbeid med «frivilligheten»

12 Fremtidens buss og båtruter i din kommune?

13 Utfordringer Må løses sammen av kommune – region – fylkeskommune –prosess i Bodø (Kollektivplan for Bodø); BK, SVV, JBV og NFK –klar forutsetning fra NFK, at kommunene bidrar –alle samme «realistiske bilde» Hvorfor «nye prinsipp» i planlegging?: –effektivitet –fleksibilitet –oversiktlig/enkelt –fremtidsrettet –endringsdyktig

14 Utfordringer Hva er hovedprinsippene? –gjennomgående stamruter –stoppe på sentrale punkter (punkter uten lokaltrafikk) –stamrutene søkes samordnet med annen kollektivtrafikk –lokale ruter må i størst mulig grad korresponderende med stamruter –styrte lokale fleksible system –andre fleksible lokale system –skoleskyss som i dag – kan vi tenke endringer?

15 Utfordringer - handlingsplan Konkrete målbare FELLES mål –Mål + når, hvor, hvordan og kostnader Må tenke både lokalt og regionalt samtidig –De fleste reise utføres lokalt –Mulighet for tilknytning til «transportsystem» Fremtidsperspektiv (bosetning, folketall ?) –Hva er sannsynlig fremtid? –Har vi ambisjoner om å påvirke fremtiden? –Stemmer «ønskene» med kommunale strategier?

16 Utfordringer - handlingsplan Hvordan skape arena for felles utvikling?

17 Utfordringer Hva er viktigst - opprettholdelse av ruteproduksjon eller buss og båt av nyeste årgang (miljø, universell utforming osv.)? Hvem skal prioriteres? Kun skoleskyss er pålagt, hva med arbeidspendling, næringsliv, handlereiser, hyttefolk, osv. Gods, hvor langt skal fylkeskommunen strekke seg for å konkurrere med kommersielle/parallelle tilbud? Kan vi få raskere fremføring ved å kutte ut mindre "steder" undervegs? Flybuss etterspørres, er det et offentlig anliggende? Hvor mange må benytte seg av ett tilbud, for at det skal opprettholdes? Dersom vi må justere rutetilbudet for å spare penger, hvordan skal vi gå frem for å få det til? Kommunenes bidrag til terminaler og annen infrastruktur?