Bibliotekene som motor i Leseåret 2010 Eva Haga Rogneflåten ABM-utvikling Fauske, 03.06.2010.

Presentasjon om: "Bibliotekene som motor i Leseåret 2010 Eva Haga Rogneflåten ABM-utvikling Fauske, 03.06.2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bibliotekene som motor i Leseåret 2010 Eva Haga Rogneflåten ABM-utvikling Fauske, 03.06.2010

2 „Leseferdighet er å forstå, bruke og reflektere over skriftlige tekster, for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskaper og sitt potensial, og å delta i samfunnet. " OECD/PISA definisjon av leseferdighet

3 Bakgrunn for satsingen St. meld 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk St. meld 23 (2008-2009) Bibliotek. Leseår foreslått av Norsk bibliotekforening og LO

4 St. meld 35 (2007-2008) Mål og meining Målsettinga er en nasjonal, helhetlig lesepolitikk med sikte på å styrke lesekompetansen i hele landet.

5 St. meld 35 (2007-2008) Mål og meining, forts. Det målretta arbeidet med leseopplæring, litteratur- formidling og utvikling av leseglede og lesekunnskap til mennesker i alle aldre og livsfaser bør få økt oppmerksomhet framover. Begge målformer skal være en del av satsingen

6 St. meld 23 (2008-2009) Bibliotek ”KKD og KD vil saman leggje til rette for at 2010 vert eit nasjonalt leseår, som start på eit leseløft i perioden 2010-2014 retta mot både barn, unge og vaksne” Etablere nasjonale rammer rundt initiativ og satsinger Knyttes til litteraturformidlings- programmet for folkebibliotek, skolesekk, skolebibliotek etc. ”Satsinga vil verta nærare konkretisert”

7 Et nasjonalt leseløft 2010 - 2014 Et nasjonalt prosjekt skal integrere perspektiver fra både leseopplæring og litteraturformidling, og skal favne alle grupper i befolkningen.

8 Tid for leseløft En lesefarsott over Europa etter PISA Fokus på folkebibliotek Lesing: leselyst og leseferdighet Litteratur- og litteraturformidling

9 Hovedmålgruppe Hovedmålgruppe for leseåret 2010 er voksne som leser lite

10 Voksnes leseferdigheter Voksne i Norge leser bra sammenlignet med andre land 8 -9 prosent skårer på laveste nivå, nivå 1 (400 000 personer) Ca. 24 prosent skårer på nivå 2. Tilsammen ca. 1 mill. = en tredjedel av den norske befolkningen

11 Vi opplever et paradigmeskifte Forskyving av fokus fra utviklingsland til industriland Lesevansker blir oppfattet som et betydelig sosialt problem i de industrielle landene Skifte i debatten fra kultur til økonomi – dårlige leseferdigheter er både et personlig problem og en samfunnsmessig utfordring

12 Hva betyr dette for bibliotekene ? Ikke overse paradigmeskiftet Evaluere tilbud og tjenester Identifisere svakheter / mangler Utvikle nye og attraktive tilbud og tjenester Reagerer på paradigmeskifte med gode argumenter Lær av andres erfaringer “beste praksis”

13 Føringer for leseåret 2010 Folkebibliotekene skal framstå som et sentralt sted for litteratur med kompetanse på lesing og litteraturformidling Lesekompetanse og digital kompetanse bør ses i sammenheng.

14 Sentrale aktører Foreningen !les Leser søker bok Norsk forfattersentrum LOLO i samarbeid med NHO, KS, HSH ABM-utvikling innehar en koordinerende funksjon for satsingen og er ansvarlig for samordning av tiltak. Fylkesbibliotekene har oppnevnt fylkeskontakter ABM-utvikling har invitert til møte 7. juni

15 ABM-utvikling 6 mill. over statsbudsjettet til planlegging og gjennomføring av et leseår i 2010 ”departementet forutsetter at ca. halvparten av midlene anvendes til aktiviteter som ABM-utvikling selv tar initiativ til, mens resten kan lyses ut til eksterne prosjekter” 3 mill, utlyst 10. mars, søknadsfrist 15 april ABM-utvikling skal utarbeide forslag til gjennomføring av leseløftet 2011-2014, frist juni 2010

16 SIGNALPROSJEKTET I samarbeid med ABM- utvikling vil Foreningen !Les, Leser søker bok og Norsk forfattersentrum gjennomføre et signalprosjekt rettet mot voksne arbeidstakere som leser lite i dag. Målet er å styrke leseinteressen blant voksne i arbeidslivet.

17 LESEAGENTER – satsing i Signalprosjektet Litteraturformidling Videreføring av Les for meg, pappa – Kurs for bibliotekarer/ bibliotekansatte som vil formidle litteratur til voksne på arbeids- plassene Voksne skal være gode leseforbilder for sine barn

18 Norsk forfattersentrum Fått ekstra midler i Leseåret til formidling av forfattere Ulike arenaer, bl.a. bibliotek Lage ”pakketilbud”

19 LESER SØKER BOK Samarbeid med bibliotek gjennom Bok-til-alle-nettverket Lettleste bøker Liste med 100 tips til ”litt å lese bøker” Samarbeid med seks fagforbund i Leseåret Nordland og Hedmark pilotfylker for samarbeid med fagforbundene

20 Prosjektstøtte Nordland som pilotfylke har fått 300 000 til prosjektet ”Arbeidsplassbibliotek i Nordland” Bodø Narvik Saltdal

21 LESEÅRSBLOGG – www.lesearet.no

22 Tiltak 2010 i bibliotekene Satsingsområdene er: Arbeidsplassbibliotek Familielæring Unge voksne – motvirke frafall videregående skole Søknadsfrist 15 april 87 søknader og en samlet søknadssum på kr 9 653 950 i støtte til små og store leseårsprosjekt.

23 Bibliotekenes utfordringer Utvikle metoder for å kunne spille en aktiv rolle for å bedre leseferdighetene blant store deler av befolkningen – barn, unge og voksne Kompetanse om lesing, litteratur og formidling En fornyelse der man tar vare på grunnverdiene men tar inn over seg de multimediale tilbudene og finner sin vei i dette

24 AKTIVITETER I BIBLIOTEKENE Lesesirkler for minoriteter – særlig kvinner Familielæring – minoritetskvinner med barn, via barnehagebibliotek Leseagentene – formidling ut av biblioteket, arbeidsplasser, skoler Lesefrø-konferansen – gode erfaringer med barnehagebibliotek til minoritetsspråklige barn Samarbeid med Voksenopplæringen, BKA-tilbudet Unge voksne – formidle litteratur i videregående skole

25 Et nasjonalt mål om et lesende folk er en fantastisk mulighet bruk den !! Norge leser!

26 Takk for oppmerksomheten Eva Haga Rogneflåten ehr@abm-utvikling.no www.abm-utvikling.no/foredrag