Oppmerksomt nærvær i alderspsykiatri Kari Margrethe Kepple, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie.

Presentasjon om: "Oppmerksomt nærvær i alderspsykiatri Kari Margrethe Kepple, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppmerksomt nærvær i alderspsykiatri Kari Margrethe Kepple, klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie

2 2 Oppmerksomt nærvær / mindfulness ”Det kreves at vi er oppmerksomme på en spesiell måte: bevisste, til stede i nået, uten å dømme. Når vi er oppmerksomme på denne måten, økes vår bevissthet, vårt klarsyn og vår aksept av virkeligheten slik den er akkurat nå” (Kabat-Zinn, 2008). Jeg er ikke mine tanker eller mine følelser, jeg er den som er bevisst oppmerksom på mine tanker og følelser akkurat nå.

3 Dette kan oppleves befriende fordi jeg ER som naturen ER og du ER. Jeg kan være åpen for det som skjer og for mine tanker og følelser, uten å klassifisere de som riktig eller gale, gode eller dårlige. Møte meg selv med en ikke-dømmende holdning. Denne endringen krever at vi tar oss tid til å bli bevisst våre tanker, følelser og sansninger i løpet av dagen.

4 4 Tilstedeværelse Tilstedeværelse kan knyttes til en kognitiv og kroppslig oppmerksomhet mot det som skjer. Å være til stede både hos seg selv og hos den andre. ”Vi må være til stede med og i vårt eget liv, for å forstå noe av den Andres liv” (Halvorsen, 2008). En grunnkompetanse i sykepleien som avspeiles i å være, å tenke og å handle. Tilstedeværelse knyttes opp til mottakelighet for pasientens kroppslige tegn, opplevelse og situasjonsfølelse.

5 5 Hvorfor oppmerksomt nærvær? Når vi ikke ser eller innser hva som skjer med oss, er det umulig å gjøre noe med det. Når vi prøver å kontrollere det som ikke lar seg kontrollere blir vi ulykkelige. Livet inneholder både lykke og smerte. Oppmerksomt nærvær og akseptering forutsetter hverandre. Kan vi hjelpe pasienter med å oppnå balanse mellom akseptering og forandring – et psykisk sunt liv som inkluderer psykisk smerte?

6 Hvorfor i alderspsykiatrien? ”Kvaliteten på møte mellom utøver og bruker er avhengig av utøvers personlige egenskaper, og evnen til å være helt til stede i møte med et åpent sinn og et åpent hjerte” (Sosial- og helsedirektoratet, Veileder 1S-1502, 2007). ”Den fagleg grunngjevne empatien føreset at den profesjonelle utøvar maktar å setje seg inn i situasjonen for pasienten og pårørande slik den fremstår i deira posisjonar” (St.meld.nr.26 Om verdiar for den norske helsetenesta, 1999-2000).

7 ”Jo lenger jeg lever, desto mer overbevist blir jeg om at en av de største æresbevisninger vi kan gi andre mennesker, er at vi ser dem som de er, at vi anerkjenner ikke bare at de eksisterer, men at de eksisterer på en helt bestemte måter og i en helt bestemt virkelighet. Dette er opplagt vanskeligere enn du tror”. Shiva Naipaul

8 Vi blir alle litt eldre hver dag og frem til ca 25 år er det stor stas Men mange frykter alderdommen Avhengigheten av hjelp fra andre Tap av posisjon, meningsfullt arbeid Sviktende styrke, skjønnhet og attraktivitet I en kultur som fokuserer på selvstendighet og uavhengighet Sviktende helse Ensomheten når mange er borte

9 Aldersforandringer Fysisk helseplager Mange tap og utfordrende tilpassinger Forsoning med at livet ble som det ble Eksistensielle behov kan bli viktigere Alderdommens utfordring består i å akseptere seirene og skuffelsene opp gjennom livet, de gode og onde dagene. Det kan være med på å redusere fortvilelse og dødsfrykt.

10 Hva kan vi gjøre uavhengig av alder? -Endre vårt forhold til det som stresser oss -Styrke oppmerksomheten på det som skjer -Øve på å hvile i oss selv her og nå i aksept av det som skjer -Finne balanse mellom væren/hvile og gjøren/handlinger

11 11 Oppmerksomhetstrening Som barn er vi naturlig til stede i kroppene våre og handler spontant ut fra det vi sanser. Men vi har lært å distansere oss fra kropp og sansingene, og identifiserer oss i stedet for med tankene, følelsene eller alt vi får gjort. ”Oppmerksomhetsmuskelen” kan øves opp i hverdagens aktiviteter.

12 12 Pusteankeret Et annet sted en kan starte er med pusten. Pusten er alltid i nuet. Du kan ikke puste forrige pust om igjen eller puste neste. Pusten kan derfor være en uvurderlig nøkkel for tilstedeværelse og stressmestring i hverdagen.

13 Fire hjørnesteiner Observere: Å være oppmerksom på hendelser, følelser, tanker og reaksjoner. Tillate seg å leve i nået. Beskrive: Å sette ord på det vi er oppmerksomme på. Å skille mellom reaksjonene våre og de hendelser som utløser dem. Å betrakte tanker og følelser som subjektive refleksjoner over situasjoner og hendelser. Ikke dømme: Å observere og beskrive uten å hengefast i verdivurderinger som ”godt” og ”dårlig”. I stedet være oppmerksom på handlinger og konsekvenser. Delta: Å delta smidig og spontant i det som skjer, uten å ha oppmerksomheten rettet mot seg selv. Nilsonne, Åsa: 2005

14 Observere Ved å observer dine tanker kan bli bevisst på hvilke som gjentar seg og hva som er vanlig for deg. Når du aksepterer at sånn er det akkurat nå, og ser tankene som gjengangere kan det være lettere å la dem være og igjen fokusere på pusten. Vi behøver ikke følge tankene, gjenta historiene, gjenoppleve følelsene. Vi kan la dem bare være og vende fokus dit vi vil.

15 Akseptering Å velge å se og å holde ut med både den indre og ytre virkeligheten uten å flykte, uten å forvrenge eller dømme den. Og å handle ut fra denne virkeligheten på måter som fører oss nærmere våre verdier og mål. Aksept er det sterkeste virkemiddelet vi har i vår endring og vekst som mennesker. Ved å observere våre tanker og følelser med vennlig aksept, uten å automatisk reagere på dem, kan vi gradvis frigjøre oss fra de automatiske tankene og følelsene som ofte styrer oss mot bekymring for fortid og fremtid.

16 Grupper for hjemmeboende pasienter Vi bruker oppmerksomt nærvær gjennom å gjøre ulike puste øvelser som vi har gjort i dag. Vi som leder gruppene har brukt bøkene til Anne Kåver og Åsa Nilsonne som utgangspunkt i samtalene. De fire hjørnesteinene, tidsvinduet og akseptasjon har vært tilbakevendende tema.

17 17 Dagens lille tips: å nullstille seg Å nullstille seg mange ganger i løpet av dagen øker nærvær og forebygger hverdagsstresset. Stopp opp et øyeblikk: –kjenn enkelte kroppsdeler, (eks. nakke, mage) eller kroppen som helhet –følg pusten inn og ut av kroppen 3-4 ganger –aksepter det du tenker, føler og fornemmer: ”slik er det nå” –hvil i deg selv bakenfor indre og ytre omstendigheter

18 18 Litteraturliste Halvorsen, G.S (2008) Relasjon mellom hjelper og hjelpsøkende. Hva gjør den virksom? Nordisk Tidskrift for Helseforskning, nr.1/4 Kabat-Zinn, J. (2008) Akkurat nå, mindfulness, bevisst tilstedeværelse i hverdagen. Arneberg Forlag. Kåver, A. (2005) Å leve et liv, ikke vinne en krig. Gyldendal Akademisk. Langer, E.J. (1989) Mindfulness. Da Capo press. Nilsonne, Å. (2005) Hvem bestemmer i ditt liv? Gyldendal Akademisk. Vibe, M de. & Karem, R. Nå – Tilstedeværelse i hverdagen. Oslo 2007. http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/Oppmerksomhetstrening +(OT)+og+Stressmestring.6348.cms