Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nettverksgruppen for Oppfølgingstjenesten Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nettverksgruppen for Oppfølgingstjenesten Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nettverksgruppen for Oppfølgingstjenesten Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold

2 MANDAT Østlandssamarbeidets regionale gruppe for Oppfølgingstjenesten skal være en nettverksgruppe for utveksling av erfaringer og informasjon fylkeskommunene imellom. Målsettingen er at dette nettverkssamarbeidet skal styrke den enkelte fylkeskommunes arbeid med utviklingen av Oppfølgingstjenesten

3 MANDAT Gruppen skal drøfte tolkning og praktisering av lovverk og identifisere felles problemstillinger og ha et tydelig fokus på de oppgaver som Oppfølgingstjenesten skal håndtere. Dette skal sikre felles forståelse i forbindelse med lovpålagte oppgaver som fylkeskommunene har. Fylkeskommunene på Østlandet bør tilstrebe at brukerne – ungdommer, elever, lærlinger og samarbeidspartnere møter lik forståelse og anvendelse av lover, forskrifter.

4 KJERNESAKER Manglende tiltak for unge utenfor arbeid og opplæring. Forskriften for Oppfølgingstjenesten bør tydeliggjøre ansvaret for tilbud/tiltak til målgruppen for OT. En viktig handlingsregel i arbeid med unge er når kontakt er opprettet så må de få et reelt tilbud om tiltak. OT i de fleste fylkene i Østlandssamarbeidet har ikke egne tiltak. Det er bred enighet om at OT må kunne tilby tiltak til ungdom, ikke bare råd- og veiledningssamtaler. Tiltakene bør være mangfoldige og talentutviklende. Tiltaket utplassering i arbeidslivet (med varierende støtte fra NAV arbeid i fylkene) er brukt av alle fylkene. Det etterlyses en mulighet til tettere oppfølging av ungdom utplassert og at kommunene og fylkeskommunene stiller med praksisplasser (som evt. på sikt kan bli læreplasser). Et viktig område for alle er at NAV i sin forskrift ikke gir individstønad til ungdom under 16 år. Dette rammer de sårbare yngste høstbarna i OTs målgruppe.

5 KJERNESAKER Nasjonale standarder for OT. Østlandssamarbeidets samlinger og arbeid på tvers av fylkene har bidratt til en god drøfting om felles standard for OT. Dette arbeidet bør videreutvikles mellom utdanningsregionene og løftes opp til nasjonalt nivå, slik at tilbudet fra OT blir likeverdig i hele landet.

6 KJERNESAKER Mangel på hele stillinger og mangel på ressurser. Det etterlyses både flere stillinger i mange av fylkene og at stillingene bør være hele. Mange har kun 20 % av stillingen avsatt til OT-arbeid. Dette gir liten mulighet til å arbeide systematisk og helhetlig i forhold til oppgavene som skal løses for målgruppen. Ved å styrke/ samle ressursene til OT vil det i større grad være mulig og styrke fagmiljøet og kompetansen for håndtering av målgruppen.

7 KJERNESAKER Samarbeid og koordinering. OT har per i dag et stort ansvar for koordinering av tilbud til målgruppen. Koordineringsansvaret er komplisert å håndtere fordi de som skal koordineres oftest sitter på andre forvaltningsområder. For å få til forpliktende håndtering av tverretatlig samarbeid, kommunalt og forvaltingsnivåene (kommune, fylke, stat) seg i mellom må det være en mer helhetlig tilnærming også fra departementene. Ungdom utenfor opplæring og arbeid er berørt av flere departementer (KD, AD, BLD og HSD) med de utfordringene det faktisk skaper lenger ned i systemene. For å få til det kommunale samarbeidet ser vi det som en nødvendighet med et felles oppvekstansvar på departementsnivå der barn og unges oppvekstvilkår kobles sammen med opplæring og helse.

8 KJERNESAKER Forebyggende arbeid og bidrag til gjennomføring av opplæring. Nettverksgruppen konkluderer med at VGS har ansvar for elever i skolen og mener at Oppfølgingstjenesten ikke skal ha ansvaret for frafallsforebyggende arbeid i skolen. OT skal ha fokus på unge utenfor opplæring og arbeidsliv. Oppfølgingstjenesten skal jobbe forbyggende på minst to områder: Det første er gjennom tett samarbeid med rådgivingstjenesten i grunnskolen og videregående skole skal OT ta kontakt med elever som ikke er motivert for opplæring i skolen. Dette kan gjøres ved at OT er inne i bilde når elever er i ferd med å droppe ut – enten for å motivere for fortsatt skolegang, eller for å bistå i et planlagt avbrudd. Det andre er det forebyggende aspektet om å gjøre ungdom som er utenfor opplæring i stand til å gjennomføre et fremtidig opplæringsløp eller arbeid. Dette kan gjøres gjennom tiltakene til OT. Tiltaket kan være stabilisering av livssituasjonen, ulike motiveringstiltak, kompetansegivende kurs, utplassering i arbeidslivet og et samarbeid med videregående skoler om å ta fag ungdom mangler.

9 KJERNESAKER Statistikk og arbeidsform for å kartlegge all ungdom (Utfordring: Ungdom med ukjent status). Det forelåes en modernisering av kontaktform (sms) og en opprydding i forhold til kodeverket og ikke minst bruk av kodeverket. Det er behov for en metodeutvikling på oppsøkende og utadrettet arbeid. Dette er viktig å utvikle i samarbeid med andre etater.

10 UNGE SOM IKKE ER I OPPLÆRING ELLER ARBEID Målgruppe: Ungdom mellom 15 og 21 år. Ungdom som er motivert for opplæring, men som likevel velger bort påbegynt videregående opplæring, ikke søker eller ikke møter ved skolestart. Ungdom som ønsker ordinært arbeid fremfor videre opplæring. Ungdom med omfattende og sammensatte bistandsbehov som må løses før de er i stand til å motta opplæring eller være i arbeid. Mål: Bidra til at ungdom utvikler sitt talent. Hjelpe dem videre enten i opplæring eller arbeid.

11 HVORDAN BIDRAR OPPFØLGINGSTJENESTEN I FORHOLD TIL UNGDOM SOM IKKE ER I OPPLÆRING ELLER ARBEID? Kontakt: Alle ungdom mellom 15 og 21 år blir kontaktet Tilbud om råd- og veiledningssamtale: Alle får tilbud om samtale og en kartlegging av behov og ressurser Tilbud om tiltak: Tiltaket skal motivere til videre opplæring eller arbeid

12 HVORDAN BIDRAR OPPFØLGINGSTJENESTEN I FORHOLD TIL UNGDOM SOM IKKE ER I OPPLÆRING ELLER ARBEID? Samarbeid med andre etater for å nå målet: NAV arbeid for ungdom som er utplassert i arbeidslivet Skolene og ppt for å sikre gode overganger inn og ut av skolen NAV (sosial, arbeid, trygd), psykiatrien, rusomsorgen, barnevernet, skolene, helsesøster osv for ungdom som har utfordringer på mange arenaer i livet:

13 § 13-1 Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. § 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid eller anna sysselsetjing. Tilbod som blir formidla gjennom oppfølgingstenesta, skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå innenfor vidaregåande opplæring. Oppfølgingstenesta kan også arbeide for å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med rådgivingstenesta i grunnskole og vidaregåande opplæring.

14 § 13-2 Målgruppe Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller b) avbryt slik opplæring, eller c) ikkje er i arbeid, eller d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova § 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt i samsvar med opplæringslova § 4-6.

15 § 13-3 Oppgåver Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta sørgje for a) å ha oversikt over målgruppa som er definert i § 13-2 b) at det blir teke kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa c) at alle i målgruppa får tilbod om rettleiing d) at alle i målgruppa får tilbod i samsvar med § 13-1 e) å ha oversikt over aktuelle tilbod for målgruppa og f) å følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta. Ungdom i målgruppa som ikkje tek imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta, og som ikkje er i utdanning eller arbeid, skal kontaktast og få tilbod kvart skoleår så lenge dei er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring. Registrering av ungdom som høyrer til ansvarsområdet for oppfølgingstenesta, og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året.

16 § 13-4 Samarbeid og samordning Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane og rådgivarane der, den pedagogisk- psykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeidsmarknadsetaten og sosial- og helseetaten.

17 KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 15. SEPTEMBER 2010 Inspirasjonssamling for Oppfølgingstjenesten i ØstlandsSamarbeidet Statssekretær Lisbeth Rugtvedt 1. Orientering om gjennomføringsprosjektet ”Ny Giv” 2. Orientering om departementets arbeid med å utvikle OT og samarbeidet med NAV

18 BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET Rapport 2009 ”Oppsøkende og utadrettet arbeid overfor ungdom utenfor opplæring og arbeidsliv” Utarbeidet av en utredningsgruppe nedsatt av Barne- og likestillingsdepartementet september 2008

19 BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTEMENTET 2010 Veileder Det magiske øyeblikket Hvordan komme i kontakt med ungdom som sliter

20 P 1824 Systematisk arbeid med unge sosialhjelpsmottakere Hvordan gjør vi det? v/ Glenny Jelstad, Drammen kommune


Laste ned ppt "Nettverksgruppen for Oppfølgingstjenesten Østfold, Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud, Telemark og Vestfold."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google