2013-1-NOl-LEOOS-06154 Modul oversikt og casestudier.

Presentasjon om: "2013-1-NOl-LEOOS-06154 Modul oversikt og casestudier."— Utskrift av presentasjonen:

1 2013-1-NOl-LEOOS-06154 Modul oversikt og casestudier

2 2013-1-NOl-LEOOS-06154 Modul oversikt Forstå hvordan samfunn og kultur påvirker vårt utseende Case-studium og øvelse Kroppsbilde i forhold til sosiale faktorer Forstå virkningen av bekymring vedrørende utseende i forhold til helse, utdanning og jobb Case-studium og øvelse Virkninger og konsekvenser Forstå hva selvtillit er og hvorfor det er så viktig å ta hensyn til lav selvtillit Case-studium og øvelse Selvtillit Forstå utbredelsen av psykiske helsetilstander, kjenne igjen symptomene og individene i spesielle risikogrupper Case-studium og øvelse Psykisk helse Forstå hvordan bekymringer over utseende kan påvirke psykologisk adferd og hvordan dette forholder seg til selvtillit og psykisk helse Case-studium og øvelse Psykologiske følger av misnøye med utseende Teori, praktiske øvelser og resurser Case-studium Kommunikasjon

3 Samfunn og kultur Innflytelse av utseende Historiske oppfatninger av skjønnhet Kulturelle forskjeller Aktuelle skjønnhetsidealer Hvor kommer aktuelle normer fra? Økning i kosmetisk kirurgi Hva forteller dette oss? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

4 Case 1 Tim, en overvektig gutt i tenårene, hadde problemer med å bli akseptert i klassen. Læreren merket seg at han deltok mindre og mindre når oppmerksomheten ble rettet mot han i forskjellige situasjoner – noe gutten ønsket å unngå. Gutten ekskluderte seg fra alle sports- og fritidsaktiviteter, også som tilskuer, og unngikk også kontakter i fritiden. Når læreren snakket med gutten, innså han hvor ulykkelig den unge eleven var om det faktum at han ikke hadde noe til felles med tenåringsidolene han så opp til. Gutten ønsket å se ut som en av de unge skuespillerne man ser i TV-serier. Han var ikke klar over at ingen av hans venner eller klassekamerater lignet på TV skuespillere heller. Diskuter hvordan mediekultur har en negativ innvirkning på Tim; gi eksempler på din egen erfaring. Hva er de mulige konsekvensene for Tims adferd - mere tilbaketrukket eller begynne å trene på en usunn måte? Diskutere hvorfor Tim mener han trenger å se ut som en TV-stjerne? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

5 Virkning Fra barndom til alderdom Endret utseende Leve med synlige forskjeller 2013-1-NOl-LEOOS-06154

6 Case 2 Dairis er en ung latinamerikansk jente på 18 år som kom til Norge som innvandrer med sin far som søkte jobb her som ingeniør. Han flyttet videre til et annet europeisk land etter en kort stund fordi han ikke fant arbeid her, tross alt, men hans datter bestemte seg for å bo og leve sammen med sin tante som arbeider her. Dairis er elev i et norsk språkkurs for begynnere som tilbys til unge innvandrere mellom 16-19 år i den videregående skole. Hun har kløvet leppe - og har hatt ganske mye psykososiale problemer samt manglende evne til å takle endringer i kultur og miljø i sitt nye hjemland på grunn av dette. Hun er mye fraværende fra undervisningen og sliter hardt med det norske språket. Hun ønsker virkelig å få en jobb for å kunne tjene litt penger, men har for lav selvfølelse og tror ikke hun vil klare å få en jobb hvis arbeidsgiver ser hennes arrete leppe og hører hvor dårlig språkferdigheter hun har i norsk. Hun er ganske desperate i så måte, og vil ta en hvilken som helst jobb hun kan få. Hennes språkkunnskaper er så mangelfulle at hun ikke er i stand til å kommunisere ordentlig om sine problemer, verken med sine lærere eller støttepersonell. Skolen har testet henne ved å benytte hennes eget spanske språk og de fant ut at hun har omfattende lærevansker og dermed problemer med å lære et nytt språk. Skolen har brukt en spansktalende sosialarbeider som rådgiver og støtte for henne. Dette har hjulpet mye, men hun vil allikevel mest sannsynlig droppe ut av skolen og begynne å jobbe i stedet. Skolen har tilbudt henne spesielle pedagogiske lærere som kan hjelpe henne, men hun er egentlig ikke motivert til å komme regelmessig til undervisning, og dermed har denne hjelpen blitt avlyst. Forklar hvordan Dairis synlige utseende kunne ha innvirkning på henne? Tror du hennes psykososiale problemer kan ha en innvirkning på hennes evne til å lære seg norsk? Forklar hvorfor, eller hvorfor ikke? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

7 Case 3 Anne er 18 år gammel og har en hudsykdom som gjør at huden produserer nye hudceller mye raskere enn den burde. Konsekvensen av dette er at huden flasser av hele tiden, og det oppstår mucosa. Anne har mye smerte som hun forsøker å dempe med forskjellige kremer. Hun er veldig rød i ansiktet og håret hennes er stivt og det vokser ikke lenger enn noen få cm. Kombinasjonen av kremer og svette gjør at huden hennes lukter svært dårlig. Elevene i klassen hennes merker dette. De andre jentene i klassen er opptatt av sminke og håret sitt og hvordan de kan se best ut. Mange av dem går også ut med gutter. Anne er en populær jente i klassen. Hun gjør det bra i skolefagene og tør å si hva hun mener. Men hun sliter fortsatt med å være «annerledes». Hun opplever ikke sårende kommentarer, men føler seg utelatt når det er snakk om utseende; hår og sminke. Anne er klar over at huden begynner å lukte på dagtid. Hun trekker seg unna hvis klassen skal jobbe tett sammen i grupper. Hun kommer med en masse unnskyldninger. Ofte sier hun at hun er sliten og at hun foretrekker å jobbe for seg selv. Over de siste ukene har Anne vært svært frustrert og har holdt seg hjemme. Moren ringte skolen fordi hun var bekymret for henne. Anne har vist liten interesse for skolearbeid i det siste og blir fort sint. Hvordan vil du hjelpe Anne som lærer / rådgiver? Forklar hvordan du vil gå frem og hvilke ressurser du trenger? Har du tilgang til disse ressursene på jobben din ? Dersom ikke, hvilke ressurser er tilgjengelig for å hjelpe en jente som Anne? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

8 Selvtillit Hva er selvtillit? Utseende er en viktig del av selvbevissthet og selvtillit Hva påvirker tillit? Resultater av selvtillit Resultater av høy selvtillit Måter å bedre selvtillit 2013-1-NOl-LEOOS-06154

9 Case 4 Lars gikk det første året på ungdomsskolen. Han har slitt med lav selvtillit siden han var en liten gutt. Han har alltid vært mye overvektig, og han har alltid hatt problemer med å holde følge i kroppsøvingstimene. Han har ofte blitt mobbet. Men han hadde en god kamerat i klassen, og det var en stor hjelp. Da han begynte på videregående, kom han i en ny situasjon der han ikke kjente noen. Han var nervøs og hørte tidligere kommentarer som gikk som et ekko gjennom hodet hans. Overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole ble en stor utfordring. Lars hadde problemer med å få kontakt med jevnaldrende og følte seg veldig ensom. Han følte seg også underlegen og forstod at den tidligere mobbingen hadde gjort noe med ham. Tilstanden til Lars utviklet seg gradvis til en depresjon og han følte seg isolert fra samfunnet. Han fikk ofte vondt i magen når han skal gå på skole. Derfor holdt han seg mye hjemme i stedet. Case 5 En søt, innadvendt ung jente er student i vår yrkesskole. Hun har svært lav selvtillit. Hun lider av alvorlig stress og redusert selvfølelse fordi hun tenker bare på muligheten for at hun vil mislykkes. Hun anser utdannelse som svært viktig og er fornøyd med sine resultater, men hun klarer ikke å håndtere situasjoner hvor hun mislykkes. Dette er med på å opprette den lave selvtilliten og lange perioder med depresjon. Forholdet mellom "meg" og "jeg kan« er vanskelig, fordi hun alltid definerer et dårlig resultat med at "Jeg er dum", "Jeg er verre enn de andre", "Jeg er inkompetent", og disse tankene påvirker læringsprosessen. Rådgiverne har hatt lange samtaler med henne, samtaler som gir positiv forsterkning og under de samtalene innså rådgiverne at slike samtaler bør være et krav, ikke bare i forbindelse med skolemiljøet, men også, og viktigst av alt, i hjemmemiljøet. Rådgiverne jobbet mye med denne studenten for å redusere eller fjerne helt denne negative troen på seg selv. 1. Hva er lav selvfølelse? 2. Hvordan kjenner du igjen dette hos noen? 3. Hva er din strategi for å oppdage lav selvfølelse? Forklar hva du gjør? 4. Forklar mulige virkninger av lav selvfølelse? 5. Som lærer for gutten og jenta, hvordan tror du det vil påvirke ditt forhold til dem? 6. Hva kan du gjøre for å bedre deres selvtillit?

10 Case 6 David er en rådgiver innen yrkesopplæring og arbeider med programmer med arbeidsmarkedsorienterte tiltak. De fleste av elevene hans er registrerte arbeidsledige og ser på oppæringen som en hjelp til å tre inn igjen på arbeidsmarkedet. David har spesialisert seg på å tilby øvelsesmoduler innen turisme, matlaging service, som er yrkessektorer som tilbyr ledige stillinger i Østerrike. Innholdet i opplæringen hans omfatter tekniske ferdigheter (for eksempel for servitører, resepsjonister, guider osv.), samt ferdigheter i kommunikasjon og kundebehandling. Mange av elevene hans har blitt sendt til han av arbeidsformidlingen. Noen av dem er ikke sikker på om yrkessektoren og tilhørende opplæring vil passe for dem. Noen ganger møter han lav motivasjon blant sine elever. Generelt er han klar over at noen av hans elever viser lav selvfølelse og noen ganger kan de virke deprimert. Mange har feilet på skolen og aldri funnet seg til rette i arbeidsmarkedet. De virker å være veldig opptatt med personlige problemer. Noen ganger opplever han de som engstelige og veldig uforutsigbare i sin oppførsel. David synes det er spesielt utfordrende å forberede disse elevene på fremtidige jobber, spesielt med tanke på samhandling med fremtidige kunder, kollegaer eller overordnede. I opplæringen er det nødvendig å bruke metoder som rollespill eller lignende presentasjoner og at de blir utført av elevene. Han ser ofte at elevene er svært usikre på slike metoder og er motvillige til å delta i disse øvelsene foran andre. Han vet ikke egentlig hvordan han skal forholde seg til dette for å kunne løse situasjonen. En av hans siste og mest utfordrende av alle elevene er Christian, en ung mann som har et arr i ansiktet sitt. David er klar over at denne eleven, som deltar i et kurs for fremtidige servitører, er veldig usikker når det gjelder sosialt samspill og synes å være redd for kommentarer som handler om sitt utseende, spesielt fra fremtidige kunder. Christian virker generelt ulykkelig, nervøs og isolert i klassen. For David har det å være lærer blitt veldig vanskelig. Han føler at han ikke har kompetanse til å håndtere alle disse utfordringene. 1) Hvordan kan David bedre sin opplæring med hensyn til den lave selvfølelse hos noen av sine elever? Hvilke metoder bør han bruke for bedre å forberede sine studenter for arbeidsmarkedet? Hva slags trening vil være nyttig for David generelt ? 2) Hvordan kunne David håndtere Christians situasjon helt konkret ? Skulle han ta opp problemet i klassen? Hvis ja, på hvilken måte? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

11 Psykisk helse Omfanget av problemet Depresjon Selvskade Angst Alkohol og stoffmisbruk Spiseforstyrrelse Variasjoner innen psykisk helse 2013-1-NOl-LEOOS-06154

12 Case 7 Hanne er en 16 år gammel tenåring med et vakkert utseende. Hun kler seg moteriktig og ser ut til å ha klær som koster ganske mye. Hun kunne bli tatt for en modell, kler seg veldig pent, er sosialt kompetent og alt ser bra ut på utsiden. Problemet er at mye i livet hennes er ikke helt bra. Hun sliter mye med å fungere i de fleste situasjoner. Hanne er under tilsyn av barnevernet i Stavanger og bor hos fosterforeldre etter først å ha bodd sammen med sin tante som måtte gi opp å oppdra henne, deretter ble det institusjon- som var en mellomløsning før det ble avtale om plassering i fosterhjem. Hanne lider av spiseforstyrrelse og sosial angst. Hun tror alle ser på henne som overvektig. Hanne er veldig besatt av sitt kroppsbilde og går regelmessig på helsestudio for å trene. For folk flest ser hun ut som en helt vanlig tenåring, både når det gjelder hvordan hun oppfører seg og hvordan hun ser ut. Hun har mye fravær fra skolen, og har store problemer med å konsentrere seg om de oppgavene hun blir gitt. Hun vil ikke være i stand til å få noen særlig gode karakterer i år. 1. Hva er symptomene for a.Depresjon b.Angst c.Spiseforstyrrelser 2, Dersom du mener at Hanne trenger psykologisk / medisinsk hjelp, hvordan vil du foreslå dette? 3. Hva vil du gjøre med hensyn til hennes utdannelse? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

13 Case 8 En 18 år gammel kvinnelig yrkesskoleelev. Eleven er i ferd med å fullføre sin yrkesutdanning innen reiselivssektoren. Hun har en helgejobb som juniorkonsulent i et reisebyrå, men har sykmeldt seg de to siste lørdagene på grunn av mangel på søvn. En av lærerne hennes legger merke til at hun har en økning i fravær og merker at hun deltar ikke i diskusjoner. Til å begynne med ønsker ikke eleven å snakke med læreren om dette, men blir enig om å ha en samtale med skolens rådgiver. Hennes økning i fravær i siste semester, og hva hun forteller om sine negative følelser om at hun føler seg skitten og stygg, bekymrer skolens rådgiver. Hun forteller at hun opplever det som at noe ekkelt og klissete kleber seg til kroppen hennes og at alle kan se det. Hun forteller også rådgiveren at hun blir mobbet på Facebook og SMS. Meldingene handler om hennes utseende, og at det går et rykte på skolen at hun har et seksuelt forhold til en mann langt eldre enn henne. Skolen rådgiver er veldig overrasket fordi ut i fra han kan se, er hun en helt normal og pen jente, men litt sjenert og stille. Hennes skoleresultater har alltid vært over gjennomsnittet, og hun er vært blant de tre beste i sin klasse. Eleven pleide å ha noen få venner, men i det siste har hun hatt liten kontakt med dem, bare av og til med noen høflige fraser. Hun føler seg utelukket fra sosiale arrangementer og møter ikke engang opp når hun av og til blir invitert. Hun er overbevist om at mobbing og ekle kommentarer vil øke hvis hun forteller klassekameratene om sitt problem. Hun lever liksom fra dag til dag i håp om at trakasseringen vil forsvinne av seg selv. Rådgiveren mener eleven virker ganske forvirret og deprimert. Eleven synes å være positivt innstilt til å snakke om problemene, men viser frykt og mangel på besluttsomhet når det gjelder å selv ta skritt for å stoppe mobbingen og møte påstandene. 1.Hvilke metoder foreslår du å være best for å få jenta i en bedre posisjon til å gjennomføre utdannelsen, redusere fravær i skole og deltidsjobb? 2.Hvilke tiltak foreslår du at skolen bør ta for å håndtere mobbing mellom studenter? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

14 Case 9 Lena er en lærer innen opplæring av barne- og ungdomsarbeidere, like før de går inn i en praksistid i barnehage eller institusjon. De fleste av hennes elever er «annengangs studenter» som allerede har droppet ut av skolen en gang, har ikke startet første året eller som har bestemt seg for å endre sin studieplan. Noen har blitt sendt fra arbeidsformidlingen for å få denne spesifikke utdanningen. Ingen av dem har hatt en "normal" fremgang i utdannelsen opp til dette nivået. Felles for dem alle er at det er nesten alltid noe «problematisk» ved dem, enten lav skolemotivasjon, angst, en sykdomsdiagnose, sosialøkonomiske problemer osv.. Alle elevene er motivert til å arbeide innen barn- og ungdomsarbeid, og det har vært litt av en prosess å nå dette nivået. Lena får undervisning tre i fag; kommunikasjon, arbeidsrelatert teori og helsefremmende arbeid. I undervisningen bruker de tre hovedmetoder; forelesninger, oppgaveløsing og refleksjoner i klassen. Hun merker at en av studentene er lite villig til å delta i muntlige diskusjoner, sitter helt bakerst og rynker på nesen eller reagerer negativt når hun blir spurt direkte og relaterte spørsmål i forbindelse med undervisningen. Eleven heter Frida. Frida er en 16 år gammel tenåring med et vakkert utseende. Hun kler seg moteriktig og ser ut til å ha klær som koster ganske mye. Hun kunne bli tatt for en modell, kler seg veldig pent, er sosialt kompetent og alt ser bra ut på utsiden. Problemet er at mye i livet hennes er ikke helt bra. Hun sliter mye med å fungere i de fleste situasjoner. Frida er under tilsyn av barnevernet i Stavanger og bor hos fosterforeldre etter først å ha bodd sammen med sin tante som måtte gi opp å oppdra henne, deretter ble det institusjon- som var en mellomløsning før det ble avtale om plassering i fosterhjem. Men hun synes å lide av en alvorlig spiseforstyrrelse og sosial angst. Hun tror alle ser på henne og mener at hun er overvektig. Lena er veldig besatt av sitt kroppsbilde og går regelmessig på helsestudio for å trene. For folk flest ser hun ut som en helt vanlig tenåring, både når det gjelder hvordan hun oppfører seg og hvordan hun ser ut. Hun har vært borte fra skolen mye, og har store problemer med å konsentrere seg om de oppgavene hun blir gitt. Hun vil ikke være i stand til å få noen gode karakterer i år. Hun har vært motivert, tett fulgt opp, fått nye sjanser gang på gang, men skolen tror ikke at dette hjelper om ikke de grunnleggende behovene hun har ikke blir oppfylt. Kanskje hun trenger å fokusere på behandling for spiseforstyrrelsen før å fokusere på utdannelsen, eller kanskje ikke. 1.Hvordan kan læreren engasjere seg med Frida for at hun skal komme frem fra skjulestedet sitt og finne ut hva som egentlig er problemet, da hun stadig uttrykker motivasjon for å lære, men gang på gang viser at hun ikke er i stand til å følge opp. 2.I en jobb der de er ment å være forbilder, er tilretteleggere, støttespillere og fagfolk som skal hjelpe unge mennesker, hvordan kan disse få Frida til å forstå hennes ansvar som student i denne spesielle yrkessektor? 3.Kan du foreslå noen gruppeøvelser eller bestemte metoder som kan føre til at Frida føler seg tryggere i klasserommet? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

15 Psykologiske virkninger av bekymringer vedrørende utseende Psykologisk Følelsesmessig Kognitiv Adferd Alvorlighetsgrad og justering Mytene 2013-1-NOl-LEOOS-06154

16 Case 10 En lærling som heter Tom led av en hudsykdom under hele barndommen som har ført til at han har merkbare arr over hele ansiktet sitt. Læreren på yrkesskolen har merket over tid at gutten oppførte seg hemmet når han samhandlet med klassekamerater og at han hadde en tendens til å isolere seg fra andre. Læreren har også lagt merke til at hans deltakelse i undervisningen er svært begrenset, og at han oppfører seg ofte aggressivt, når lærer og / eller medelever ser på ham for lenge mens de venter på at han skal svare. Han relaterer dette til Toms utseende og kan ikke se at det er bare en normal situasjon. Læreren har derfor kontaktet en instruktør fra selskapet Tom tidligere hadde jobbet for. Instruktøren hadde også lagt merke til lignende oppførsel i selskapet, spesielt når Tom var i samhandling med kunder. 1.Hvordan ville du gå frem med dette problemet? Vennligst gi en detaljert beskrivelse. 2.Legg opp en aksjonsplan for Tom som spenner over et semester og som har som mål å løse det overnevnte problemet. 2013-1-NOl-LEOOS-06154

17 Case 11 Ivar er en 19 år gammel yrkesskoleelev i bygg- og anleggsektoren. Han er smart, får gode karakterer og er motivert for undervisningen. Han vil meget sannsynlig lykkes i å nå kvalifikasjoner på universitetsnivå i fremtiden. Hans foreldre og resten av de fire brødrene og søstrene har ingen utdannelse og hans to søstre har på det meste fullført videregående skole. Det er ingen tradisjon i familien for utdanning. Ivar lider av alvorlig akne. Hele ryggen er dekket med store arr og gule kviser. De dukker opp på siden av halsen hans. Han har prøvd all slags medisinsk behandling, som i henhold til legen, er tilgjengelig, men har ikke vært i stand til å bli kvitt sykdommen. På grunn av dette har han motstand på å dusje sammen med de andre klassekameratene og liker ikke å engasjere seg i fysisk aktivitet i skoletiden. Ivar vil ikke vise ryggen sin til andre, og har gått inn i en depresjon fordi han mener han ikke har noe sjans hos jentene om de ser ryggen hans. 1.Hvordan ville du nærme deg Ivar for å snakke med han om dette? 2.Hva bør du tenke på? 3.Forklar hva skam er i forhold til utseende. a.Hva er det mulige følelsesmessige resultat? b.Hva er det mulige kognitive resultat? c.Hva er det mulige adferdsmessige resultat? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

18 Case 12 Hun er en jente som alltid har hatt problemer med selvfølelse siden hun var et barn. Hun har også alltid hatt vektproblemer, med konstant mobbing fra andre barn, og dette fortsatte opp i ungdomsårene. Hun er en isolert jente som ikke holder tritt med mange fritidsaktiviteter og har en usosial adferd. Den ekstreme frykt for ikke å bli sosialt akseptert, har resultert i en adferd der hun mister pågangsmot når hun blir utsatt for stressende situasjoner eller sosial interaksjon. Når konfrontert med daglige situasjoner som krever at hun tar avgjørelser, isolerer hun seg og holder seg ofte hjemme i en depressiv tilstand og styrer unna all sosial interaksjon. 1.Forklar “sosial isolasjonssyklus” og hvordan den forverrer seg. 2.Hvordan ville du bryte denne syklusen? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

19 Case 13 Peter er en 23 år gammel yrkesskoleelev ved skolens bygg- og anleggssektor. Han er ofte borte fra skolen. Siden Peter var et barn, han har lidd med store problemer med eksem og allergi. Når det bryter ut, blir han rød og hoven på halsen og i ansiktet. Peter føler seg veldig skamfull på grunn av sitt utseende og har svært negative tanker som er grunnen til at han holder seg borte fra skolen. Dette påvirker også mange andre aktiviteter utenom skolen, som det å gå ut, handle og å ta bussen. Når han ikke har et utbrudd, prøver han å glemme sin sykdom og vil ikke snakke om det. Lærerne hans opplever at Peter blir mer og mer deprimert, og de begynner å bekymre deg for hvordan Peter vil håndtere praksisen han har skrevet kontrakt på, og ikke minst hvor mye han vil være fraværende i sin fremtidige jobb. 1.Burde lærerne melde fra om sin bekymring ovenfor Peter? Og hvis de skal, hvordan skal de gjøre det? 2.Hva med Peters nye utplassering? Burde skolebestyreren snakke med Peters nye fremtidige sjef? 2013-1-NOl-LEOOS-06154

20 Kommunikasjon Hva er kommunikasjon? Former for kommunikasjon Hovedelementene i kommunikasjon Kommunikasjonsprosessen Effektiv kommunikasjon Hindringer i kommunikasjon Egenskapene hos den effektive kommunikator Mellommenneskelig kommunikasjon og rådgivning 2013-1-NOl-LEOOS-06154

21 Case 14 Han er en veldig mager ung mann med mye bekymringer vedrørende sitt utseende. Når han begynte på yrkesskolen, viste han seg å være en flink elev med gode karakterer. Han hadde alltid vært deltakende i forskjellige fritidsaktiviteter, men da han kom inn i puberteten, endret hans oppførsel seg og i respons til dette, hans kameraters forhold til ham. Han ble et offer for mobbing og ble etter hvert en isolert ung mann, kun i kontakt med lærere og bare enkelte ganger med elvene i arbeidsgruppen på skolen. Hans bekymring med hensyn til sitt utseende og evaluering av sin egen sosiale adferd var svært tydelig og lærerne oppdaget nedgang i skoleresultater. I dag, gjør han bare det som er nødvendig å ikke å stryke og tar ikke del i skoleaktiviteter eller gjøre forsøk på holde på vennskap. Lærerne fortsetter å merke seg hans kontinuerlige og ekstreme bekymring med sitt utseendet og hans egne evalueringer av sin atferd for å ikke å bli forstyrret eller opprørt. 2013-1-NOl-LEOOS-06154

22 Case 15 Da Emma var liten, ble hun utsatt for en alvorlig bilulykke. Hun ble hardt skadet i ansiktet av glasskår. Skaden resulterte i mange arr. Emma hadde flere plastiske operasjoner. Hun hadde flere perioder der ansiktet hennes var dekket av bandasjer, perioder som varte i mange uker. Emma blir stadig utsatt for mange spørsmål og kommentarer. Da Emma var en tenåring, bestemte hun seg for at hun ikke orket mer plastisk kirurgi. Hun ble mer og mer opptatt med å dekke over arrene med sminke. Til slutt brukte hun nesten en time hver morgen med sminking. Resultatet ble ikke alltid særlig bra og jevnaldrende spurte ofte om hva som hadde skjedd med ansiktet hennes. Emma har brukt mye tid og krefter på ansiktet sitt. Hun opplever at alle menneskene hun møter, stopper opp og ser rart på henne. Hun er lei av alle spørsmålene og synes ofte livet er for tøft. 1.Hvordan ville du snakke med dem om dette problemet? 2.Forklar hvordan du ville skrive en rapport til dem. a.Gi en detaljert beskrivelse av din strategi for kommunikasjon. 2013-1-NOl-LEOOS-06154

23 Dette prosjektet (prosjekt nr. 2013-1-NO1- LEO05-06154) er blitt finansiert med støtte fra Europakommisjonen. Utgivelsen gjenspeiler bare synet til forfatteren, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen som finnes i prosjektet. LEONARDO DA VINCI TRANSFER OF INNOVATION PROJECT November 2013 - Oktober 2015 2013-1-NOl-LEOOS-06154