1 Møte med barnet og familien i lys av primær-, sekundær- og tertiærvansker Vi skaper framtida: Nasjonal barnehagekonferanse Kristiansund 7 og 8 februar.

Presentasjon om: "1 Møte med barnet og familien i lys av primær-, sekundær- og tertiærvansker Vi skaper framtida: Nasjonal barnehagekonferanse Kristiansund 7 og 8 februar."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Møte med barnet og familien i lys av primær-, sekundær- og tertiærvansker Vi skaper framtida: Nasjonal barnehagekonferanse Kristiansund 7 og 8 februar 2013 Øyvind Kvello, førsteamanuensis v/NTNU og forsker ved RBUP Øst og Sør

2 2 Varierende idealer for barndom Små, nyttige voksne Dydige Lydige Driftsorienterter Atferdspåvirkelig Nusselig Resilient Kompetent Meningsberettiget

3 3 (... forts.) Artikkel 12 i barnekonvensjonen setter ikke noen nedre aldersgrense for barnets rett til å bli hørt. Denne retten må ses i forhold til det enkelte barn og dets forutsetninger. Barnekomiteen understreker at alder ikke må være noen hindring for barnets rett til å uttale seg. Likevel er det etter komiteens syn ingenting i veien for at lovgivningen i det enkelte land setter en nedre aldersgrense for når barnets rett i hvert fall inntrer. Forutsetningen er at det settes i verk tiltak for å sikre at også barn under denne alderen får rett til å uttale seg i samsvar med sin modenhet Ref.: Sandberg 2003

4 4 Å høres Barn helt ned i 4-årsalder er dokumentert til å kunne gi viktig informasjon om sitt liv Ref.: Goodman & Melinder 2007, Percy 1995, Woodgate & Kristjanson 1996 Loven med tersklene 7 og 12 år

5 5 (... forts.) Meninger til barn over 12 år skal vektes mer enn for yngre barn, men det skal foretas en helhetsvurdering. Barnet skal i følge både barnekonvensjonen og i forhold til norsk rett få uttale seg selv om den voksne ikke tror barnet har noen mening, for barnet kan ha meninger om deler av saken, selv om det ikke har klare oppfatninger av hva utfallet bør bli Ref.: Sandberg 2009

6 6 Å få barn i tale Tegninger kan hjelpe å gjenkalle minner Ref.: Simcock & Hayne 2002, 2003, Wesson & Salmon 2001 kan åpne opp for nye tema å snakke om Ref.: Salmon et al. 2003 og bidrar til å lette stemningen i samtalene Ref.: Einarsdottir et al. 2009, Pipe & Salmon 2009

7 7 (... forts.) Forsøk med å la barn tegne mens man snakker med dem har i en studie vist at 5– 12-åringene som deltok økte informasjonsmengden når de fikk tegne Ref.: Patterson & Hayne 2011

8 8 (... forts.) Når barn i samtaler tegner, stiller den voksne flere åpne spørsmål enn om tegning ikke benyttes som understøtte i samtalene Ref.: Gross et al. 2009, Patterson & Hayne 2011

9 9 Lyver barn om erfaringer? Det er glidende overganger mellom tendensiøse framstillinger, overdrivelser, unøyaktigheter, uriktighet, usannheter og løgn En løgn kan defineres som å være en usann påstand eller erklæring fremstilt som en sannhet

10 10 (... forts.) Løgn foregår mellom mennesker når den som lyver uttaler noe vedkommende vet er usant, men har til hensikt å få noen til å tro det er sant Løgn er ikke det motsatte av sannhet, for usannhet er motstykket til sannhet

11 11 (... forts.) Løgnens motstykke er oppriktighet eller ærlighet. Man kan derved si en usannhet uten å lyve. Man har da vært i god tro, være feilinformert, ha misforstått, feiltolket, være ført bak lyset, mens med løgn har man en intensjon om å oppnå noe ved å fortelle noe som man vet er uriktig

12 12 (... forts.) Mange fagpersoner mener å kunne identifisere starten av lyving fra 2- til 3- årsalder av Ved 3-årsalder vil flere barn ha opplevd å lyktes med sine løgner slik at de har påvirket utfallet slik de ønsket. Det fungerer som en belønning, som igjen motiverer for å gjenta strategien Ref.: Talwar & Lee 2002

13 13 (... forts.) Når barn er fra mellom 3- til 4-år gamle, kan de manipulere egne følelser for å oppnå en gitt effekt hos andre (for eksempel lure andre ved å skjule eller endre ansiktsuttrykk) Ref.: Smith et al. 2003

14 14 (... forts.) 6-åringer har kompetanse i forhold til følelser av motsatt valens Ref.: Berg 2004, Kårstad 2013 Eller kanskje som 5-åringer Ref.: Sandsæter 2011

15 15 (... forts.) Dette forutsetter ferdigheter i å mentalisere Mentalisering: –Å se andre med et «innefra»-blikk Viktig for empati, sympati, sensitivitet –Å være oppmerksom på ens eget indre Oppmerksomt nærvær/»mindfulness». Viktig for selvbilde, identitet, selvagens og kontingens –Å se seg selv med det «utenfra»-blikk Observartør-/meta-blikk. Viktig for sosial kompetanse

16 16 (... forts.) Polariseringen om at enten snakker barnet sant eller så lyver det, som om det ikke er noe mellom disse to polene, har noen ganger fordreid fagdebatten Ref.: Everson & Sandoval 2011

17 17 (... forts.) Konfabulering: utfylling av hukommelsestap ved hjelp av fantasien eller ved hjelp av realiteter hentet fra andre perioder i personens liv. Konfabulering sees ved mange organiske hjernelidelser hvor hukommelsen svikter

18 18 Ulike nivåer Fra brukerpåvirkning til brukermedvirkning Informasjonsrett Uttalerett Forhandlingsrett Beslutningsrett

19 19 (... forts.) Meningsberettiget Meningskompetent Konsekvensbeskyttet Ref.: Kvello 2003, 2012

20 20 Barnets beste Barnets beste bidrar som en innfallsport der konkrete rettigheter ikke strekker til Ref.: Bendiksen 2008 Barnets beste bør ikke sees som en regel som enten må følges eller ikke følges, men som en generell norm som må vurderes i det enkelte tilfelle, som innebærer avveielser Ref.: Bendiksen 2008

21 21 (... forts.) Barnets beste tillegges selvstendig argumentverdi og omfatter all rettslig regulering vedrørende barn Ref.: Bendiksen 2008

22 22 (... forts.) Barnets beste skal altså være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og tiltak som angår barnet. Barnekonvensjonen pålegger altså partene at barnets beste skal tas i betraktning, men hvor mye skal det telle?

23 23 (... forts.) Artikkel 3 i barnekonvensjonen angir at det skal være et grunnleggende hensyn. Formuleringen «det grunnleggende hensynet» innebærer et bredt anvendelsesområde og til å gjelde alle handlinger som berører barn på en eller annen måte. Vekten avhenger av sakstypen og særlig hvor sentralt barnet er i avgjørelsen; der avgjørelsen betyr mye for barnet, skal barnets beste veie tungt Ref.: Sandberg 2009

24 24 (... forts.) Ivaretagelse av prinsippet om barnets beste forutsettes vurderinger av barnets utviklingsnivå og de utviklingsmuligheter og konsekvenser de ulike alternative løsninger på kort og lang sikt åpner for Ref.: Collin-Hansen 2008 På mange områder er det ikke sikker kunnskap til å kunne si hva som er barnets beste Ref.: Haugli 2008

25 25 (... forts.) Det vil ofte være vanskelig å avgjøre barnets beste uten å benytte generell kunnskap om hvordan utfallet ofte er for barn under de ulike forutsetninger. Denne generelle kunnskapen må knyttes opp mot det man vet om akkurat det enkelte barn i sin situasjon Ref.: Sandberg 2009

26 26 (... forts.) Barnets beste er relativt – det vil si at hva som er best for ett barn ikke nødvendigvis er det beste for et annet barn

27 27 (... forts.) Et prinsipp som skal gjelde alle barn (som barnets beste), i alle aldre, i så å si alle sammenhenger verden over hvor mennesker lever under de forskjelligste forhold, ikke kan ha noe entydig innhold. Innholdet vil derfor avhenge av den kontekst barnet og den som vurderer og som beslutter befinner seg i – som varierer over tid og mellom kulturer Ref.: Haugli 2008

28 28 (... forts.) Hva som er til barnets beste, må altså vurderes konkret for det enkelte barn og den enkelte sak Ofte vil det forutsette at man snakker med barnet for å få fram dets syn Ref.: Haugli 2008 Revidering/tilleggelser til barnevernloven 2013 –Erfaring fra Skage 2010, Stang 2007 Barnehagen i meget god flyt, skolen også

29 29 (... forts.) Det er på sett og vis et verdispørsmål hva som er best for barn Barnets beste i f eks barne- og familieretten kan i høy grad føres tilbake til grunnleggende behov som omsorg, trygghet, stabil og god voksenkontakt og respekten for barnets egen mening Ref.: Fornes 2006

30 30 (... forts.) Haugli (2008) framhever at man ikke må bruke begrepet barnets beste der man velger det minst skadelige resultat i en situasjon hvor det ikke finnes gode løsninger

31 31 Tidlig innsats Samspillsbaserte vansker kan i hovedsak oppdages før fødsel Ref.: Skovgaard 2010 Tidlig utviklingsvansker kan i høy grad oppdages før barnet er 10 måneder gammelt, og enda mer tydelig fra 1,5 år Ref.: Skovgaard 2010

32 32 (... forts.) ¼ av barn som får en diagnose på psykisk lidelse var oppdaget av helsesøster (dvs. sundhedsplejersker) før barnet var 1,5 år gammelt – gjerne 10 måneder Ref.: Skovgaard 2010

33 33 Lav- versus høyfrekvente vansker Forekomst av vansker på under 1 til 1,5 prosent regnes ofte som lavfrekvente Konsekvensen for barnehager

34 34 Primær-, sekundær- og tertiærvansker Primær-, sekundær- versus tertiærvansker Ref.: Kvello 2012

35 35 (… forts.) Eks. på primærvansker: –1) Medfødt: Ulike syndromer, ikke funksjonsfrisk sentralnervesystem, lav IQ, osv. –2) Oppvekstmiljøet: Foreldre med psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, høyt konfliktnivå, (intim-)vold, utenfor det ordinære samfunnsliv, stigmatisert, uavklart oppholdstillatelse, osv., et belastet nærmiljø, en dårligfungerende barnehage/skole, osv.

36 36 (... forts.) Sekundærvansker: –Utrygg tilknytning (type D), utviklingsforsinkelse pga. understimulering, atferdsvansker, angstlidelser, depresjon, traume (PTSD)

37 37 (… forts.) Tertiærvansker: –Svakt utviklede lekeferdigheter, sosial ekskludering, ikke behersker å vente på tur, griser med maten når det spises lunsj, sosialt tilbaketrekkende, osv. –Rusmiddelmisbruk, selvskading, stort skolefravær – enten som skolevegring eller skoleskulk, frafall i videregående studier, sosial isolasjon, patologisk løgnaktighet, vagabondering, utøvelse av seksuelle overgrep, kriminalitet, sosial ekskludering, selvmordsforsøk, osv.

38 38 (… forts.) Intensjon – handling – effekt – interaksjonskonsekvens Inntrykk gis uttrykk Meningen med atferd

39 39 Kjedeavhengig system Lavterskel Universelt nivå (primærforebygging) – 75-80% Barnehage, skole, kultur og fritid, helsestasjon, osv. Tidlig innsats Selektert nivå (sekundærforebygging) – 10-15% Barnehage, skole, samt kommunalt hjelpeapparat Tiltak/behandling Indikert nivå (tertiørforebygging) – 8 % Barnehage, skole, kommunalt hjelpeapparat og spesialisttjenestene

40 40 (... forts.) Barnehagens kraftfullhet i å forebygge og bidra til bedret prognose hos risikoutsatte barn Studier fra 2007-2012 av Mogstad, Rege, Scjølberg og Zachariasson

41 41 Å skrubbe ned til kjernen Et eksempel: Svake lekeferdigheter –Vansker med felles/delt fokus/oppmerksomhet –Vansker med mentalisering Da vil modellæring/observasjonslæring/imitasjonslæring fungere dårlig

42 42 (... forts.) Moderate og alvorlige atferdsvansker –Sjelden bare én risikofaktor Vanskelig temperament Lavt evnenivå, syndrom Uheldig omsorgspraksis Dysfunksjonell familiefungering

43 43 (... forts.) Prinsippet er å hjelpe i f. t. primær- og sekundær- vansker, så klinger mange av tertiærvanskene av

44 44 (… forts.) De tre nivåer av vansker i f. t.: –Brukermedvirkning Unngåelse, benektelse, idyllisering –Motivasjon og allianse Å hjelpe i f. t. det som plager/smerter Å skape optimisme på at endring er mulig –Det konkrete versus spekulering/antagelse

45 45 (... forts.) Det blir stadig tydeligere at det må gjøres større grep i strukturen på hjelpeapparatet og hvordan det jobbes, for tilføring av stillinger løser ikke så mye som mange hadde håpet på Mange tjenester blir for reaktive: får henvisninger, utreder, skriver rapporter, osv. –Et sterkt fokus på det indre liv, rutiner, rammer, behov, dimensjonering, osv.

46 46 (... forts.) Niklas Luhmann sier at det er systemers tendens å vøre innovervendt, derved vil tett kommunikasjon med andre systemer oppleves som forstyrrelse Luhmann mener at systemer vil vøre kompleksitetreduserende for å fungere, men jo mer avansert et system er, desto mer tåler det av andre. Likeså, jo mer enkelt et system er, desto mer isolerende og forskanset vil de bli

47 47 (... forts.) Madsens typologi av tre barnehager: –Østerskultur –Brobyggerkultur –Nettverkskultur

48 48 (… forts.) Om å ha barnet øverst i sitt lojalitetshierarki –Der barns fundamentale behov står i motstrid til omsorgspersonenes Ref.: Kvello 2010

49 49 Å jobbe med de basale funksjoner eller grunnleggende kompetanse Utvikling av kompetanse: –4) Generalisering av ferdigheten –3) Automatisering av ferdigheten –2) Tilegnelse av ferdigheten – ofte med støtte –1) Forståelse av ferdigheten

50 50 Takk for oppmerksomheten! E-post: oyvind.kvello@svt.ntnu.no