Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Vernepleierprosjektet – en undersøkelse av vernepleiernes utdanning og yrkesfelt Karl-Johan Johansen Prosjekt ved Program for vernepleierutdanning ved.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Vernepleierprosjektet – en undersøkelse av vernepleiernes utdanning og yrkesfelt Karl-Johan Johansen Prosjekt ved Program for vernepleierutdanning ved."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Vernepleierprosjektet – en undersøkelse av vernepleiernes utdanning og yrkesfelt Karl-Johan Johansen Prosjekt ved Program for vernepleierutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

2 Bakgrunn Oppfølging av tidligere prosjekter i regi av undertegnede og Jon Peder Grimstad samt Knut Magne Sten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Det har skjedd store endringer: – i yrkesfeltet som følge av reformer og endringer i organisering og ansvarsfordeling – i antall vernepleiere som derved har orientert seg mot nye områder – i utdanningen av vernepleiere – Samarbeid med FO vedr. datainnsamlingen 2

3 Jon Peder Grimstad 3

4 Prosjektets mål Å bidra til å belyse vernepleieryrket i forhold til utdanning og yrkesfelt og sentrale helse- og sosialpolitiske føringer om brukermedvirkning, deltakelse og selvbestemmelse 4

5 5 Mål forts… Bidra til å kartlegge og analysere: Vernepleiernes utdanning og yrkespraksis i forhold til sentrale områder i yrkesfeltet Vernepleierfaglig kompetanse på ulike fagfelt, dvs. både styrke og svakheter/behov for å kompetansestyrking Grunnleggende metoder som benyttes i vernepleieryrket Forhold ved arbeidsplassene som virker faglig hemmende

6 Metode Prosjektet benyttet flere metodiske tilnærminger: En landsomfattende spørreskjemaundersøkelse til vernepleiere, svarprosenten var på 62,8 med ca.4000 respondenter Fokusgruppeintervjuer med studenter og yrkesutøvere ca. 35 intervjuer 45 individuelle intervjuer med informanter Dokumentanalyser av sentrale dokumenter som er relevante for utdanning og yrkesfelt Datainnsamlingen ble gjennomført fra 2006 til

7 Resultater vedrørende Vernepleierpopulasjonen Utdanning Stillinger Yrkespraksis Arbeidsinnhold i vernepleieryrket Vernepleierfaglig kompetanse Behov for å kompetansestyrking Forhold som virker faglig hemmende 7

8 Alder og kjønn i populasjonen Alderssammensetningen blant vernepleiere har endret seg vesentlig i hht. våre to undersøkelser I 1986 var bare 10% over 40 år og 0,2 % over 50 år I 2008 var mer enn 35% over 40 år og 10 prosent over 50 år Kjønnsfordelingen har også endret seg vesentlig fra 36,6% menn i 1986 til 17,7 i

9 Rekruttering til vernepleierutdanning Interesse for å arbeide med mennesker er fremdeles den helt sentrale faktor for å søke vernepleierutdanning – 74,1% Andre sentrale faktorer er tidligere arbeidserfaring, personlig erfaring, anbefalinger fra andre, og arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet synes å ha en litt større betyd- ning for kvinner enn for menn som motivasjons- faktor for å søke vernepleierutdanningen 9

10 Grunnutdanningens relevans Hele 65% mente at grunnutdanningen passet til de arbeidsoppgaver de hadde som vernepleier. Knapt 7% mente at utdanningen ikke passet til arbeidsoppgavene. Det var likevel noe variasjon mht hvordan utdanningen passet til ulike arbeidsområder og stillinger. Høyest skår fikk stillingene boveileder, koordinator, miljøterapeut og vernepleier. Arbeidsområdene barne- og ungdomspsykiatri, rusomsorg og botiltak for personer med psykiske lidelser samt for utviklingshemmede skåret høyest når det gjaldt utdanningens relevans. 10

11 Ivaretatt i grunnutdanningen Områder som ble best ivaretattOmråder som ble dårligst ivaretatt Brukermedvirkning Selvbestemmelse Deltakelse Atferdsanalyse Medikamenthåndtering Makt og tvang Pleie og omsorg Juss og regelverk Saksbehandling og forvaltning Medisinske emner Makt og tvang Juss og regelverk Pleie og omsorg Medikamenthåndtering Atferdsanalyse 11 Videre analyser viser at oppfatningene om hvor godt ulike emner var ivaretatt varierer med hvor de har tatt utdanningene

12 Variasjoner mht. ivaretakelse av områder i utdanningen Det er betydelig variasjoner mht. hvordan ivaretakelsen av ulike områder oppleves i forhold til stilling og yrkesfelt. For eksempel oppgir boveiledere, miljøterapeuter, vernepleiere og saksbehandlere at brukermedvirkning er godt eller svært godt ivaretatt, mens rådgivere, konsulenter og universitets og høgskolelærer/lektorer er de som er langt mer kritiske De som arbeider innenfor avlastningstjenester, barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og rus er mest kritiske til om brukermedvirkning er godt ”nok” ivaretatt i utdanningen. 12

13 Yrkesaktivitet Det viser seg at ca 88% av respondentene var yrkes- aktive i vernepleieryrket. Av de ikke yrkesaktive var 2,4% heltidsstudenter, mens 48% hadde skiftet yrke. Av de som hadde skiftet yrke hadde de fleste 82,6% skiftet til annet helse/sosial/pedagogisk arbeid 17,4 % hadde skiftet til yrke utenfor helse/- sosial/pedagogisk arbeid Ønske om å prøve noe annet, belastende arbeid og lønns- og arbeidsvilkår ble oppgitt som de viktigste årsaker til jobbskifte 13

14 Stillinger De vanligste stillingene som vernepleierne innehar er miljøterapeut, vernepleier, koordinator, boveileder – 70% Rundt 60% innehar stillinger hvor direkte arbeid/- samhandling med brukere er hovedinnholdet Mellomlederstillinger som avdelingsledere og enhetsledere utgjør vel 13% Ca. 7,5% har stillinger knyttet til forvaltning og jobber som saksbehandlere, konsulenter og rådgivere Stillingsstrukturen blant vernepleiere har endret seg drastisk siden 1986, hvor mer enn 50% hadde lederstillinger 14

15 Stillinger forts.. Rundt 70% av stillingene er innenfor kommunal virksomhet 89% av respondentene har faste stillinger med noe variasjon i forhold til yrkesfelt 18,5% oppgir at de jobber deltid 11,6% at de har flere tilsettingsforhold Det synes som respondentene har relativt kort bakgrunn i stillingene sine. Kun 10% har vært i nåværende stilling i mer enn 7 år. 15

16 Aldersfordeling i ulike stillinger Avdelingsledere, enhetsledere og koordinatorer er mellom 30 og 50 år (80-90%) Saksbehandlere, miljøterapeuter og vernepleiere er noe yngre med flertallet under 40 år (60-70%) Rådgivere, høgskoleansatte og etatsledere er noe eldre undersøkelsen viste snarlige avansementer av nyutdannede vernepleiere i lederstillinger I dag har en mer ”normal” karrierestige, hvor man som ung og nyutdannet starter opp som vernepleier, miljøterapeut og lignende, før man senere avanserer til mellomlederstillinger eller andre stillinger som ikke innebærer direkte arbeid med brukerne i samme grad. 16

17 Yrkespraksis - arbeidsområder Botiltak for utviklingshemmede er det viktigste arbeidsområde for forvernepleiere med 37,6% Deretter følger arbeid for funksjonshemmede med 10,3% Avlastning utviklingshemmede med 9,5% Voksenpsykiatrisk spesialisthelsetjeneste med 9,2% Arbeid i botiltak psykiske lidelser med 8,6% Eldreomsorg/demensomsorg med 6,3%. Barnevern 6,1% Grunnskole/SFO 6,0% 17

18 Arbeidsinnhold i vernepleieryrket Det som vernepleierne driver svært mye med er: Målrettet miljøarbeid34,9 % Aktivisering, lek, fritidssysler sosialsamvær, samtaler33,0 % Pleie og omsorgsoppgaver24,6 % Samarbeid med andre instanser/etater22,2 % Ansvarsgruppearbeid, tiltaksplaner/individuell plan21,7 % Veiledning16,7 % Kommunikasjonstrening16,4 % Relasjonsarbeid14,5 % 18

19 Arbeidsinnhold forts… Tar en med det de driver en del og mye med, gir dette denne fordelingen. Aktivisering (fritidssysler, samtaler, sosialt samvær, lek). 78,5 % Samarbeid med andre instanser/etater 75,2 % Målrettet miljøarbeid (trening/opplæring/habilitering, ADL, tilrettelegging av miljøbetingelser, atferdsregulering )72,0 % Ansvarsgruppearbeid, tiltaksplaner/individuell plan71,1 % Veiledning til personale/pårørende og andre.65,1 % Sosial ferdighetstrening og samfunnsforståelse 62,4 % Relasjonsarbeid 58,5 % Kommunikasjonstrening 55,7 % Praktiske driftsoppgaver knyttet til arbeidsplass 54,2 % Pleie- og omsorgsoppgaver54,1 % Familie og pårørende arbeid53,7 % 19

20 Samarbeid forts… 20

21 Vesentlig kompetanse - tabell 21

22 Vernepleierfaglig kompetanse På spørsmål om hva vernepleierne selv så som vesentlig kompetanse hos sin yrkesgruppe ble særlig trukket fram: Helhetstenkning 84,4 % Faglig bredde 79 % Målretta miljøarbeid 82, 6% og Kunnskap om brukermedvirkning, selvbestemmelse og deltakelse 76,1% Medisinsk kompetanse 59,5%. 22

23 Samarbeider med Nesten 3/4 arbeider sammen med andre vernepleiere. For øvrig er hjelpepleiere de som vernepleierne oftest samarbeider med. Av yrkesgrupper med høgskoleutdanning er sykepleiere de som vernpleierne hyppigst samarbeid med. 23

24 Behov for veiledning På spørsmål om de savner veiledning på jobben svarer 2/3 at de savner dette eller at de delvis savner veiledning. Dette til tross for at 2/3 får veiledning i jobben. Mange av de som mottar veiledning synes altså at veiledningen er mangelfull. 24

25 Behov for veiledning forts… 25

26 Behov for videreutdanning ca. 87 % oppgav at de hadde behov for videre- utdanning, dvs. hadde behov for dette utover den utdanning de hadde pr. d.d. De videreutdanninger som skåret høyest mht. prioritet var psykisk helsearbeid, veiledning/- konsultasjon, administrasjon og ledelse, pedagogikk/spesialpedagogikk samt målretta miljøarbeid. 26

27 Forhold som virker faglig hemmende 56,5 prosent av respondenten oppga at det var forhold ved arbeidsplassen som var hemmende for faglig arbeid Det er flest kvinner, ca. 59 %, som svarer at det er forhold ved arbeidsplassen, som hemmer dem i å arbeide faglig. Ca. 13 % færre menn 46% svarer at det er slike hemmende forhold ved arbeidsplassen. 27

28 Faglig hemmende vs. arbeidsfelt Undersøkelsen viser at det særlig innenfor følgende arbeidsfelt at vernepleiere opplever forhold ved arbeidsplassen som virker hemmende på faglig arbeid: Barnehave 100%, rusomsorg 87,5 %, avlastningstjeneste 73,8 %, botiltak for utviklingshemmede 73,7 %, grunnskole/sfo 65,7 % og videregående skole 54,9 %. De som opplever mindre grad av hemmende forhold arbeider innen barne- og ungdomspsykiatri, høyere utdanning, forvaltning og barnevern. 28

29 Faglig hemmede vs. stilling De stillingskategorier som oftest opplevde at det var forhold ved arbeidsplassen som hemmet dem i å arbeide faglig var i rekkefølge Boveiledere, 74,3 %, saksbehandlere 28,9 %, lærere/lektorer i videregående skole 67, 6 %, vernepleiere og miljøterapeuter 66,7 %. Høyskoleansatte og etatsjefer opplevde i liten og ingen grad hemmende forhold. Det er i overveiende grad stillinger som innebærer daglig nærhet/samhandling med brukerne som opplever forhold ved arbeidsplassen som virker hemmende på faglig arbeid. I mellomlederstillinger, som for eks. hos avdelingsledere og koordinatorer utgjorde dette en mindre andel. (ca. 40 %) 29

30 Forhold som virket faglig hemmende 30

31 Oppsummering Det er dokumentert store endringer i vernepleiernes utdanning og yrkesfelt Nesten 2/3 at grunnutdanningen passet til de oppgaver de hadde i yrket sitt, men det er betydelig variasjoner i hvordan de opplever at ulike fagområder er ivaretatt Størstedelen av vernepleierne yter direkte bistand til tjenestemottakere i løpet av en arbeidsdagen Vernepleiernes arbeider på en rekke nye områder som de tidligere var stort sett perifere 31

32 Oppsummering Størstedelen av vernepleierne arbeider likevel fremdeles med utviklingshemmede mht. bolig, avlastning, arbeid Vernepleierne samarbeider oftest med hjelpepleiere og ufaglærte En svært stor andel av vernepleierne oppgir at de har behov for veiledning og videreutdanning Mer enn halvparten av vernepleierne oppgir at det er forhold på arbeidsplassen som virker faglig hemmende, spesielt gjelder dette kvinner 32


Laste ned ppt "1 Vernepleierprosjektet – en undersøkelse av vernepleiernes utdanning og yrkesfelt Karl-Johan Johansen Prosjekt ved Program for vernepleierutdanning ved."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google