1 Regionale utviklingstrendar og regionalforskinga si framtid Reidar Almås, Norsk senter for bygdeforskning Innlegg på DEMOSREG sin sluttkonferanse Oslo.

Presentasjon om: "1 Regionale utviklingstrendar og regionalforskinga si framtid Reidar Almås, Norsk senter for bygdeforskning Innlegg på DEMOSREG sin sluttkonferanse Oslo."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Regionale utviklingstrendar og regionalforskinga si framtid Reidar Almås, Norsk senter for bygdeforskning Innlegg på DEMOSREG sin sluttkonferanse Oslo 05.02. 2015

2 2 Gangen i innlegget Regionale utviklingstrekk Noen enkle spørsmål Tre framtidsbilder for det regionale Norge Tema og problemstillingar i den framtidige regionalforskinga 2

3 3 Regionale utviklingstrekk Uventa befolkninsgsauke, men kor lenge vil den halde fram? Storbyvekst, småby- og tettstad-stabilitet Uventa mange kommunar held oppe og aukar folketalet, men vil det halde det fram? Særeigen innvandringsdriven sentralisering Lokal og regional sentralisering Utvida arbeidsmarknadsregionar og større pendlingsomlandet Bustadmarknaden driv sentraliseringa Desentral vekst i bio-økonomien rundt ressursbasar og industriklynger (sør-vest, nord-vest, nord)

4 4 Desentralisert konsentrasjon? Kva skjer på 7212 Korsvegen? Befolkningsveksten skjer rundt bygdesentra og bygdebyane Både planlagt og «spontan» utvikling Kapitaldreve av relativ norsk pengerikdom Drivkreftene har virka over noen år og vil virke enda sterkare i åra framover Bustadmarknaden driv utviklinga Kommunane og regionane må bidra til å legge føringar for, og planlegge attraktive småstader Eksemplet Korsvegen 4

5 5 Svaret er større kommunar og landsdelsregionar: Men kva var spørsmålet? Lågare driftskostnader off. sektor? Betre tenester? Rekruttere kompetanse? Meir demokrati? Betre nærings- og samfunnsutvikling? Delegere oppgåver? Betre styring og kontroll? For kven?

6 6 Nye arbeidsmarknadsregionar og interkommunalt samarbeid teiknar eit nytt Norgeskart Kan ikkje interkommunalt samarbeid vera den brua som ein ny kommunal identitet kjem ruslande på i det stille? Interkommunalt samarbeid vil ikkje forsvinne om kommunane blir større! Kvifor ikkje regulere folkevald kontroll med interkommunalt samarbeid i ny kommunelov? La interkommunalt samarbeid og folks pendlingsomland teikne det nye regionkartet

7 7 Er generalistkommunen heilag? Kvifor er det så sikkert at alle kommunar skal drive med alt? Kvifor er det mindre demokratisk å kjøpe tenester frå andre kommunar enn frå private tilbydarar? Og er det så sikkert at alle kommunar har like store behov for tenester på alle område? Kan ikkje distriktskommunar ha basistenester innan grunnopplæring, helse og omsorg, og kjøpe andre tenester frå ein regionkommune?

8 8 Er kompetanseargumentet eit argument for store kommunar? Er det gitt at store kommunar har så mye lettare for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft? Er ikkje konkurransen om arbeidskrafta størst i storbyane? Er det så sikkert at store kommunar har betre barnevern og rusomsorg Vil byane eller store regionkommunar ha kompetanse eller kapasitet til å drive samfunnsutvikling?

9 9 Storbyen ein motor for kva? Er det så sikkert at storbyen er ein motor i regionutviklinga? Kan byen vera ein motor for sentralisering? Er det så ille da? Er ikkje miljøutfordringane eit argument for sentralisering? Men enn om vi må ta heile landet i bruk?

10 10 Korleis går det med kommune- og regionreformen? 3 framtidsbilder 10 1)Moderat kommune- og regionreform 2)Kommunereformen kjører seg fast 3)Radikal kommune- og regionreform

11 11 Alternativ 1: Ein moderat kommunereform 11 Mest gulrøter, lite pisk Dei lokale og regionale prosessane går toleg bra 30 prosent færre kommunar, som i 1957-67 Resultat ca 300 kommunar Fleksibel oppgavefordeling Oppmjuking av «generalistkommunen» Gradvis regionreform: lågaste fylkesfruktene først Trøndelag og Agder først i fylkesreformløypa

12 12 Alternativ 2: Kommunereformen kjører seg fast Gulrøtene strekk ikkje til Sanner og Solberg må bruke pisk Inntektssystemet blir bruka til å legge press på dei små kommunane Dei blå taper stortingsvalet i 2017 Eit nytt fleirtal på Stortinget: Les Ap, Sp og KrF må lande kommunereformen Ca 400 kommunar 15-17 fylke

13 13 Alternativ 3: Ein radikal kommune- og regionreform  Først gulrøter, så økonomisk og lovregulert pisk  Dei lokale og regionale prosessane går bra noen stader  Der prosessane stansar opp, grip Stortingsfleirtalet inn og vedtar kommuneinndeling før valet i 2017  Resultat ca 200 regionkommunar  Unntak for noen distrikts- og øykommunar  Ny og radikalt endra oppgavefordeling med overføring av så godt som alle oppgåver frå fylkeskommunen  Generalistkommunen re-etablert  Blå-blått fleirtal ved Stortingsvalet i 2017  Fylkeskommunen nedlagt etter i perioden 2017-2021 13

14 14 Slik eg trur det går: Moderat kommune- og fylkesreform  Ca 300 kommunar  I dei fleste kommunane blir dette avgjort etter folkerøysting  9 eller 10 storfylke  Troms og Finnmark går saman  Nordland og Møre og Romsdal som før  Nytt storfylke i Trøndelag  Vestlandet: Hordaland + Sogn og Fjordane  Agderfylka + Rogaland  Vestviken: Vestfold, Buskerud og Telemark  Østviken: Østfold, Akershus og Oslo?  Innlandet: Oppland og Hedmark

15 15 Utfordringar i kommunane framover Planegging for desentralisert sentralisering Regulering av trafikk, miljø,.. Rigge kommunens næringsliv for tida etter oljen Smart utnytting av fotosyntesen Fornuftig resursforvaltning Samhandling stat, fylkeskommune, kommune, kommunedel 15

16 16 Tema i den framtidige kommunal- og regionalforskinga  Kontekstuell følgeforsking og konsekvensanalysar av kommune og regionreformen  Regionale konsekvensar av innvandringa til Norge dei siste tiåra  Regionale konsekvensar av den finansdrivne bustadmarknaden  Demokratiske utfordringar i fusjonerte kommunar  Demografiske utfordringar og styringsutfordringar utanom pendlingsomlandet til integrerte arbeidsmarknadsregionar  Styringsutfordringar i den regionale stat og dei nye regionfylka

17 17 Kva skjer i dei nye kommunane?  Kva skjer med kommunens rolle som tenesteprodusent?  Kva skjer med rollen som myndighetsutøvar styrkest (nye oppgåver trekker ned også her)  Kva skjer med rollen som nærings- og samfunnsutviklar  Kva skjer med lokaldemokratiet?  Kva skjer med rekrutteringa av fagfolk? Og kva skjer i dei kommunane som blir oppretthalde?

18 18 Problemstillingar i den framtidige regionalforskinga  Kva for nye kvasiregionar blir avteikna som konsekvens av det interkommunale samarbeidet?  Kva blir dei regionale og lokale konsekvensane av ulik fordeling og lokalisering av interkommunalt samarbeid  Kva skjer om det kjem formuleringar i kommuneloven med pålegg om å opprette kommunedelsutval med tildeltt arbeidsoppgåver og eigen økonomi for viktige tenester som byggesaker, oppvekst, helse og omsorg?

19 19 Kva skjer???? Kva skjer med lokaldemokratiet etter ei kommunesamanslåing? Kva skjer med det regionale demokratiet etter ein fylkesreform eller nedlegging av fylkeskommunen? Kva skjer med balansen mellom demokratiske og byråkratiske organ etter ein kommunal og regional reform? Kva reformer kan tenkast for å bøte på uønska og utilsikta konsekvensar av dei kommunale og regionale strukturreformene?

20 Takk for meg