Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tilstandsrapportering som styringsredskap Foredrag for politisk ledelse i «6- fylkeskommunesamarbeidet, Oslo 4.5.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tilstandsrapportering som styringsredskap Foredrag for politisk ledelse i «6- fylkeskommunesamarbeidet, Oslo 4.5."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilstandsrapportering som styringsredskap Foredrag for politisk ledelse i «6- fylkeskommunesamarbeidet, Oslo 4.5.

2 Disposisjon Del 1: Tilstand måles i forhold til mål. Uten mål kan en ikke styre. Politisk ledelse har hovedansvar for å velge mål. Del 2: Hva er sentrale målområder i VGO? Hva er de 6 FK opptatt av? Del 3 : Når målene er valgt, hvordan kan en da arbeide med gjennomføring?

3 Hvorfor fokusere på den politiske ledelsens behov? Vanlig å skille mellom politikk og administrasjon. Trolig riktigere å skille mellom politisk ledelse, ledelsens administrative sekretariat og sektor Politisk ledelse stilles til ansvar gjennom valg og må derfor ha mulighet til å forme sektoren i forhold til det program de er valgt på Den politiske ledelsens dilemma er å måtte prioritere mål. VGO aksentuerer dette, her må forbedring skje langs flere dimensjoner. Jo mer uklare mål, jo mer går sektoren på sjølstyr.

4 Eksempel på Måldimensjoner i VGO Fylkesråd Gjestvang i Hedmark har i fylkestinget pekt på følgende dimensjoner: – Inntakspoeng predikerer frafall – Gjennomføring – Frafall og feilvandring – Likestilling Hun burde også ha inkludert resultater

5 Betydningen av elevens prestasjoner i grunnskolen for videregående opplæring

6 Grunnskolepoeng de to siste skoleårene

7 Videre plan for dagen

8 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring etter 10 år

9 Oppsummering – første del Det er politisk ledelses rett – og plikt – å velge mål. Tilstandsrapportering er ett av alle de instrument som politisk ledelse kan bruke for å kommunisere sine mål og å lede arbeide med å skape resultater som innfrir dem. Uklare mål gir uklar tilstand. Det går an å kommunisere klart: NTFK har tre mål for de neste tre år. AFK har tre mål med hver sine kriterier for måloppnåelse.

10 Hva er sentrale områder i tilstandsrapportene i de 6 fylkene? Det finnes mål, men i tilstandsrapporten er de stort sett implisitte. Unntak: Akershus Tilstandsrapportene formidler mye informasjon om de områdene staten har krevd, men uten at det blir sett i forhold til å skape kvalitet i serviceleveransen. Mye av informasjonen er administrasjonens «nice to know» kunnskap.

11 Innhold II Høye forventinger til alle elever er internasjonalt et kjennetegn på skoler som lykkes. Mange av rapportene er opptatt av inntakskvalitet, og mange har tabeller og tekst som viser hvor ille det går når grunnlaget er dårlig. Etter min vurdering er det ikke godt nok: Det er når grunnlaget er dårlig at skoen må brette opp armene og gjøre en ekstra innsats. Det finner jeg ikke noe om i noen av rapportene.

12 Innhold III: Resultater Hva er det viktigste å formidle når det gjelder resultater? VAF rapporterer forskjell i forhold til nasjonalt gjennomsnitt for eksamenskarakterer fellesfag og programfag(hvor de er over) mot grunnskolepoeng (hvor de er under) og sier de er tilfreds med skolenes innsats. Er ikke det kjernen? Mange rapporterer forskjell i poeng/karakter fra grsk. og gjennom VGO, der de går ned i ST, men opp i noen YF. Viser ikke det egentlig at det er mulig å gå opp for alle?

13 Innhold IV: Områder staten krever dokumentert Læringsmiljø er en sentral prosesskvalitet for å hindre frafall. De ulike rapportene legger ulike føringer på hvor mye de formidler og hva de fremhever. Trenges ikke en kunnskapsdeling om hva vi egentlig vet om prosesskvalitet og om hvordan prosesskvalitet bidrar til suksess? Innsats uten klar kunnskapsbasering = mye bortkastet arbeid.

14 Vestfold S. 5 Nedbemanningen tilsvarer i overkant av 3 prosent av den totale bemanningen i videregående opplæring i Vestfold. Den betydelige reduksjonen i antallet ansatte kan slå negativt ut i forhold til sektorens resultatmål, spesielt når det gjelder fullført og bestått. S. 6: 91 % av søkerne til Vg1 fått tilbud i henhold til sitt førsteønske. Av søkerne til Vg2 fikk 95 % av søkerne oppfylt sitt førsteønske. Vestfold fylkeskommune har en politisk vedtatt målsetting om at 85% av elevene på VG1 og 90% av elevene VG2 skal få sitt førsteønske oppfylt. S. 8: Elevene med lave gjennomsnittskarakterer blir ofte omtalt som elever ” i faresonen”, dvs. elever med poengsum under 32,6 fra grunnskolen, noe som gir et karaktersnitt på 3,26. Dette er en utsatt elevgruppe skolene må holde et ekstra fokus på ettersom de er overrepresentert på statistikken for sluttere. S. 13: Snittkarakter i eksamen norsk, Vg3, skal ligge 0,01 karakter over tilsvarende landsgjennomsnitt for Vedtatt i fylkestinget desember Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokal gitt yrkesfag. Måltall for 2011 er 3,7. Vedtatt i fylkestinget desember S. 15: For Norsk hovedmål, studieforberedende eksamen er gjennomsnittet i på er det samme som i Resultatene for Norsk yrkesfaglig eksamen ser ut til å vise en nedgang i på 0,1 (lokale foreløpige data). Gjennomsnittskarakteren er her beregnet til 3,5 for skoleåret Når det gjelder matematikk ser vi en fremgang for Vg1yrkesfag, praktisk eksamen. Resultatet for viser 2,8, noe som er en nedgang på 0,2 i forhold til I Matematikk Vg2, praktisk eksamen, studieforberedende er det resultatet 2,7 både i og Eksamen i engelsk yrkesfag viser nedgang fra 3,1 i til 2,8 i For denne eksamen ligger Vestfold noe over landsgjennomsnittet som er på 2,8. I engelsk eksamen for studieforberedende viser tallene en fremgang på 0,3 fra , til 3,6. Lokalt gitt Tverrfaglig eksamen, yrkesfag finnes ikke på Skoleporten, men er en del av styringsmålene for Vestfold fylkeskommune. Egne data viser her en nedgang fra 3,73 i til 3,53 i Måltallet var 3,7 i 2011.

15 Østfold S. 7: Bruker mer til spesu enn til ledelse Jeg likte side 12: hvor gode kan vi bli som tittel på kapitlet om målsettinger. S. 29: Jeg likte at gjennomføring her brytes ned i frafall, avbrytere og fravær. Et fravær på 10 dager og 30 timer av 940, er ikke det dramatisk? Samlet sett har denne en klar forståelse av seg selv som styringsinstrument og som ledd i kvalitetsutvikling, men rapportens forhold til skolene er uklart.

16 Akershus S 2: Akershus innfører tre kvalitetsmål, og tre resultatkrav. Det strukturerer arbeidet deres, også med TP. Presentasjonen av skolene er bygd over samme lest. Er det tjenlig for å få til kvalitetsutvikling i skolene? S. 6: Karaktersnittet for de elevene som fullfører har endret seg lite de siste årene. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ det siste skoleåret. Til skoleåret 2010–11 var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,74. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet. Karaktersnittet for disse økte fra 3,16 til 3,57. Det er en økning på 0,41 karakterpoeng. S. 7: Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i alle fellesfagene.

17 Telemark s. 3: Med et stadig mindre ungdomskull i årene fremover, utfordres politikerne til å finne den rette kombinasjonen i forholdet mellom studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram. Prognosene for arbeidslivet i fylket tilsier en viss nedbygging av TIP-området, samtidig som det forventes en svak økning innenfor bygg. Ellers synes behovet å være stabilt fremover, selv om uroen i finansmarkedet skaper noe usikkerhet. Totalt sett, og på sikt må en regne med at samfunnets behov for arbeidskraft ikke vil gå ned, selv om ungdomskullene blir mindre S. 25: Det er særlig skoler med mange særinntakselever og generelt lav inngangspoengsum på som er med på å trekke gjennomsnittet ned. For disse skolene ser vi samme tendensen også i norsk og engelsk. På bakgrunn av nevnte forhold ser ikke fylkesopplæringssjefen grunn til å endre målsettingene, men aksepterer at ulike skoler kan sette annet ambisjonsnivå enn det fylkeskommunen har for alle skolene. S. 27: Det nasjonale målet er 75 %. Prosenttallet for Telemark fylkeskommune er i dag 68 %. Vår lokale målsetting om 80 % erderfor ambisiøs, men en ser for seg at dette kan være en målsetting på lang sikt.

18 Oppland S 2: Meldingen skal være rapport til fylkestinget, stimulere til refleksjon og være et verktøy til kvalitetsutvikling. S. 5: Fem mål: Høy grad av gjennomføring i VGO, Høy kvalitet på arbeidet med planlagt grunnkompetanse, Høy kvalitet på arbeidet med vurdering for læring, Høy kvalitet på spesialundervisning, Målrettet samarbeid mellom skole og arbeidsliv. S. 35: Eksempler på hvordan hvert studieprogram på hver skole får publisert sine resultater.

19 Oppsummering del 2: Her er gjort mye godt arbeide, men det er stor forskjell rapportene imellom. Det er bare 1 rapport som synes å mestre det å gå veien mot å sortere mål og definere resultatkrav. De ulike kvalitetsdimensjonene er alle viktige i alle rapportene, viljen til politisk prioritering av hvor kvalitetsforbedring er viktigst, er uklar.

20 Del 3: Å utvikle kvalitet i sektoren Bakgrunn: Å styre gjennom å stille til ansvar er en så sterk styring at den skaper taushet. Samtidig som en arbeider for å få gjennomslag, må en også skape arenaer som gir åpning for utvikling, for læring og fellesskap. Akershus s. 8: En gjennomgang av skoleresultatene viser en sterk samvariasjon mellom svarene til lærerne på spørsmål om skolen har pedagogiske arenaer og spørsmål om ledelsen legger til rette for kompetanseutvikling. Skoler som skårer høyt på spørsmålene om skolen har pedagogiske arenaer, skårer tilsvarende høyt på spørsmål om ledelsen legger til rette for kompetanseutvikling. Dette kan tyde på at disse skolene i større grad har lagt forholdene til rette for læring i fellesskap blant lærere og ledere, såkalt organisasjonslæring, enn de skolene som skårer lavt på disse to spørsmålene.

21 Et godt styringsdokument trenger ikke skape kvalitetskultur Politiske mål Kunnskap over status Utforming av tiltakskjeder Implementering på skolenivå

22 Kvalitetsutvikling på skolenivå Undervisning StøtteUtviklingMål


Laste ned ppt "Tilstandsrapportering som styringsredskap Foredrag for politisk ledelse i «6- fylkeskommunesamarbeidet, Oslo 4.5."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google