Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune

2 Bakgrunn  I år 2000 inviterer Direktoratet for Naturforvaltning forskere fra Norge, Sverige og Finland til å utrede og oppdatere kunnskapen om kultiveringstiltak  Konklusjon fra dette møtet: Fiskeutsettinger er et betydelig avvik fra naturlige bestandsregulerende prosesser og innebærer stor risiko for genetiske og økologisk effekter  Det ble gitt klare anbefalinger om at tiltak for å styrke det naturlige produksjonsgrunnlaget bør prioriteres fremfor fiskeutsettinger  Direktoratet setter i gang med utredninger og trekker inn fagmiljø og forvaltning i arbeidet

3 Vitenskaplig råd for Lakseforvaltning (Anon, 2010*) Der fiskeutsettinger opprettholdes bør rutinene for stamfisket og stamfisk kontroll forbedres, slik at de tilfredsstiller kravene til genetisk representasjon og sikrer lokal genetisk bakgrunn. Fisken bør ha så kort tid i kultiveringsanlegg som praktisk mulig. Smolt som utsettingsmateriale gir dårlig overlevelse og representerer det største avviket fra naturlig rekruttering. Sammenlignet med egg/yngel gir smolt størst feilvandring og bør derfor bare brukes når de naturlige produksjonsforholdene gjør at yngre stadier ikke kan benyttes. Utsettinger av smolt primært for å opprettholde et fiske der forholdene ellers ikke tillater naturlig fiskeproduksjon bør evalueres i forhold til mulige effekter på nærliggende bestander som følge av økt feilvandring. Utsettinger bør stoppes eller erstattes av yngre utsettingsstadier der det er risiko for negativ effekt på andre bestander. All fiskeutsetting bør være basert på en grundig vurdering av behovet, en gjennomarbeidet kultiveringsplan, underlegges effektkontroll som grunnlag for revisjon av plan og gjennomføres under streng veterinærkontroll. *Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (Anon, 2010) Høringsforslag nye retningslinjer for utsetting av anadrom fisk DN

4 Vitenskaplig råd for Lakseforvaltning (Anon, 2010) forts.  VRL konkluderer med at utsetting av fisk bare i unntakstilfeller er et egnet virkemiddel for å ta vare på truede bestander i naturen, eller for å forsterke svekkede bestander.  Rådet gir følgende anbefalinger for utsetting av anadrom fisk i norske vassdrag: Fiskeutsettinger i vassdrag der de naturlige produksjonsforholdene er gode eller lite endret bør avvikles. Fiskeutsettinger i vassdrag med reduserte produksjonsforhold bør evalueres og alternative strategier utredes for om mulig å fase ut utsettingene. Store konsesjonspålagte utsettinger i regulerte vassdrag bør underlegges en grundig evaluering og om mulig erstattes av andre tiltak som bedrer de naturlige produksjonsforholdene.

5 Kultiveringsutvalgets innstilling (DN-utredning )  Med anbefalingene fra VRL som bakgrunn, etablerte Direktoratet for naturforvaltning høsten 2010 Kultiveringsutvalget med mandat til å lage en utredning om anadrom fiskekultivering i Norge.  Resultatet av denne arbeidsgruppen er DN-utredning «Innstilling fra utvalg om nye retningslinjer for kultivering av anadrom laksefisk». Denne innstillingen er brukt som faggrunnlag for revidering av de gjeldende retningslinjene fra  Innstillingen inneholdt en rekke faglige anbefalinger for kultiveringsvirksomheten. Mange av disse anbefalingene har ikke direkte relevans for utarbeidelsen av retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Noen sentrale anbefalinger fra kultiveringsutvalget er som følger:

6 1- Kultiveringsvirksomheten bør dreies fra fiskeforsterkning til bevaringstiltak  Strategi: Bruk av genbankbaserte arbeidsmetoder som stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll 2- Bevaring av genetisk variasjon og integritet i alle bestander av anadrom laksefisk  Strategi: Etablere genetisk profil for bestandene i vassdrag. Innføre krav til dokumentasjon av genetisk tilhørighet til den opprinnelige bestanden. Bruk av tidligst hensiktsmessig livsstadium 3- Det bør etableres vassdragsvise kultiveringsplaner  Strategi: Dokumentasjon av måloppnåelse. Sette krav om rapportering til nasjonalt kultiveringsregister. Identifisering av kultivert fisk

7 Kultivering basert på Genbank: Fiskeegg inn – Fiskeegg ut Medisinsk kontroll Opphavskontroll 7 Lakseelv FrossenDNA/Melke Frossen melke Klekkeri Yngelanlegg Smolt Fiske egg, yngel eller smolt Desinfeksjon, befruktede fiske egg Stamfiskanlegg Klekkeri Live DNABankLive DNABank Lokalt klekkeri Egg

8 Sporing og identifisering  Forslag fra ledende aktører om å bruke genetiske markører for identifisering av kultivert fisk  Forslag i de nye retningslinjene om å fettfinneklippe (all oppdrettsfisk i sjø og) kultivert fisk i elv  Det er også mulig å bruke fargestoffet Alizarin Red S i konsentrasjon 200 mg/l (Alizarin 2014) når egget er 70-90% utviklet (øyerogn)  Badebehandling, økonomisk, sikkert/lav dødelighet, mulighet for koding og lett å gjenkjenne. Farget otolitt til venstre, uten farge høyre. Foto Veterinærinstituttet, Rapport L.NR Fargemerking av lakserogn i Glomma kultiveringsanlegg, Borregaard, 2014

9 Nye retningslinjer fra Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvaltning fra 1. Juli 2013) Utarbeider nye retningslinjer for kultiveringsvirksomheter i Norge basert på DN-11_2011. Dette utredes og det fremlegges forslag om: Nasjonale/vassdragsvise kultiverplaner,- samkjøring og felles standardiserte metoder. Nasjonalt kultiveringsråd opprettes Moderne genetiske metoder må tas i bruk i all kultiveringsvirksomhet gjennom bruk av stamfiskkontroll, genetiske analyser og sykdomskontroll. Nasjonale smitte og beredskaps planer for lakseførende vassdrag Publisert 2014 av Miljødirektoratet

10 Nye retningslinjer fra Miljødirektoratet -Vassdragsvise kultiveringsplaner  De fylkesvise kultiveringsplanene setter rammer for kultiveringsvirksomheten i hvert fylke. Utsetting av fisk innenfor det enkelte vassdrag skal skje i henhold til en vassdragsvis kultiveringsplan. Kultiveringsplanen skal inneholde: En beskrivelse av vassdraget og bestandsutvikling Oversikt over undersøkelser som er utført for å identifisere eventuelle flaskehalser for bestanden og resultater av disse undersøkelsene En vurdering av aktuelle biotopjusterende og habitatrestaurerende tiltak En vurdering av utsettingsbehov En plan for eventuelle fiskeutsettinger (for eksempel antall stamfisk, valg av livsstadium og antall individer til utsetting, hvor i elva materialet settes ut etc.) Et definert mål for utsettingene og eventuelle andre tiltak Et forslag til oppfølging og måling av effekt av tiltaket i forhold til målet En beskrivelse av hva som skal gjøres når målet med utsettingene/tiltaket er nådd

11 Nye retningslinjer fra Miljødirektoratet - Krav om stedegen stamme og bruk av vill stamfisk  Kultivering skal foregå med fisk fra stedegen stamme. Eneste unntak er i vassdrag der bestanden er tapt. I slike tilfeller skal en eller flere geografisk nærliggende stammer fra vassdrag med lignende naturgitte forhold benyttes.  Et tilstrekkelig antall stamfisk skal benyttes for å sikre genetisk bredde i populasjonen. Hva som er et tilstrekkelig antall vil variere avhengig av bestandsstørrelse. I vassdrag med lite stedegen gytefisk der et stamfiske vil virke negativt på vassdragets egenproduksjon, kan det vurderes å benytte førstegenerasjons avkom etter villfisk som stamfisk.  For å unngå bruk av rømt oppdrettslaks som stamfisk settes det krav om opphavskontroll av stamfisk. Dette innebærer å bruke best tilgjengelige metode for å skille ut rømt oppdrettslaks og avkom av slik fisk.

12 Nye retningslinjer fra Miljødirektoratet -Sykdomskontroll  Dersom kultiveringsanlegg drives med flere stammer, bør anlegget kun motta desinfisert rogn og ha smitteadskillelse mellom ulike fiskestammer. Sykdomskontroll skal være i tråd med Mattilsynets bestemmelser. -Rapportering og dokumentasjon  Et nasjonalt kultiveringsregister er under etablering, og det vil bli krav om rapportering til registeret når dette er ferdigstilt. Rapporteringen skal blant annet inneholde informasjon om hvor mye og hvilke stadier som blir produsert i kultiveringsanleggene, og hvor mye og hvilke stadier som settes ut i vassdragene. -Sporing  For å vurdere måloppnåelsen i henhold til kultiveringsplanen skal utsatt fisk være identifiserbar. Dette innebærer krav om merking av utsatt fisk eller genetisk sporing.

13 Fremtidig beredskap i Numedalslågen med fokus på kjente risiko Etter initiativ fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Vestfold søkes det å opprette et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune. Hovedmål i prosjektet vil være å øke den totale beredskapen i vassdraget basert på de anbefalinger og nye retningslinjer fra Miljødirektoratet. Delmål vil være fokus på og overvåkning av følgende emner:  Fiskesykdommer  Gyrodactulus salaris  Oppdrettsfisk  Nye retningslinjer implementeres i beredskapsarbeidet og koordineres med Mattilsynet

14 Fiskesykdommer  Screening og regelmessig prøvetagning bør ta utgangspunkt i de tester utført av veterinærtilsyn på Stamfiskanlegg. Bakteriell nyresyke (BKD) forårsaket av Renibacterium salmoninarum Bendelorm Saprolegnia/saprolegniosis (Saprolegnia parasittica)  Anisakiasis (kveis) Visuell kontroll /generelle patologiske undersøkelser Ved inntak i fisk i Genbank skal det testes for Furunkulose (forårsaket av Aeromonas salmonicida) og Infeksiøs Pankreas Nekrose (forårsaket av et virus i Birnaviridae familien) Det vil bli vurdert å utvide agenstestingen til også å gjelde Ulcerative dermal necrosis (UDN forårsaket av Aphanomyces invadans), et potent agens som tidligere er påvist i vassdraget.

15 Gyrodactulus salaris  Status pr i dag er at elva er gyrofri men under økende press fra nærliggende elver. Gyrosmitte oppstrøms i vassdraget utgjør tilsynelatende ikke noen sikker risiko pr i dag. (Mutert gyro)?  Økt nedbør pga klimaforandringer vil øke presset på Numedalslågen i form av større brakk,- og ferskvannssoner med lavere salinitet (saltholdighet) i indre Oslofjord/Drammensfjorden.  Veterinærinstitutt, Fylkesmennenes Miljøvernavdeling i Østfold og Vestfold samt forvaltningen lager beredskapsplaner for å håndtere økt smittepress med eventuelle tiltaksplaner.  Nye kultiveringsplaner og strategier for Drammensvassdraget vurderes gjennomført med utsett av smolt rett i saltvann i stedet for egg og yngel i ferskvann.

16 Oppdrettsfisk Skjellkontroll Innhentes i elvene under laksefiske og stamlaks kontroll  Undersøkelse utføres av NINA i lysmikroskop Villaks til venstre. Klare tydelige forskjeller i vekstsonene mellom sommer og vinter Oppdrettslaks til høyre. Liten variasjon i vekstsonene Foto: Veterinærinstituttet

17  2,2 millioner egg/yngel av atlantisk laks er pålagte utsettinger av laks ifm kraftverks konsesjoner*  1,3 millioner egg/yngel atlantisk laks fra frivillige organisasjoner*  4,4 millioner egg/yngel atlantisk laks i reetablerings prosjekt under offentlig kontroll. Forårsaket av utryddelse, miljø ødeleggelser og gjenoppretting etter Gyrodactulus salaris behandling av vassdrag*  Tidlig stadier som egg (65%) og yngel (16%) utgjør hoveddelen av materialet*  I samme periode er ca sjøørret blitt utsatt* *Rapport fra Direktoratet for Naturforvaltning Gjennomsnittlige årlige utsettinger av egg og yngel i elv og i sjø *.

18  Årlige gytevandringer på elv i Norge (2014) er estimert til individer pr år, en reduksjon på 55% fra 1980 til i dag ( i sør-norge). Stigende trend på gytebestand (vrl.no)  Ca laks blir tatt av sportsfiskere i norske elver pr år («Rømt oppdrettsfisk i vassdrag», rapport fra det nasjonale overvåkningsprogram 2014)  Til sammenligning, laksesmolt utsatt i sjø i Norge 2014 (ssb.no)  Ca laks rømte fra norske oppdrettsanlegg i 2014 (fiskeridirektoratet)  851 : 1 (oppdrettslaks utsatt i sjø pr laks gytevandret på elv 2014)

19 Stamfisk kontroll -Skjellkontroll  Totalt 2171 stamfisk fra forskjellige elver ble analysert i skjellkontroll med tanke på opprinnelse.  1686 individer ble identifisert som villaks  114 individer ble identifisert som oppdrettslaks  209 individer ble identifisert som tidligere kultivert fisk  116 individer kunne ikke identifiseres med kjent opprinnelse.  Totalt 20,3 % ikke godkjent som stamfisk -Genetisk kontroll  1608 stamfisk ble undersøkt i genetisk kontroll (tydelige tegn på oppdrettsfisk utelukket fra undersøkelsen)  Totalt 251 individer ble utelukket fra å ha vill opprinnelse  Totalt 15,6 % ikke godkjent som stamfisk Stamlakskontroll 2014, NINA-rapport 1143 Sten Karlsson, Bjørn Florø-Larsen Torveig and Balstad Line Birkeland Eriksen.

20 Stamfisk kontroll Norsk Institutt for Naturforskning

21 Oppsummering Nasjonalt smitte og beredskaps system – under utvikling av Miljødirektoratet Fylkesmannen i Vestfold har i samtaler med NMBU lagt frem ønske om å få etablert et beredskapssystem basert på samarbeid med lokale krefter i og rundt vassdraget Det er søkt prosjektmidler fra Miljødirektoratet og svar ventes å foreligge våren 2016 Det bør innarbeides logistikk og kompetansehevning på prøvetagning sammen med lokale krefter Samkjøring med Mattilsynets beredskapssystem, tilsyn og protokoller på listeførte sykdommer Tilpasse beredskapssystemet med/til de forventede fremtidige nasjonale planer om vassdragsvise kultiveringsplaner, genbank og sykdomsberedskap.

22 Bibliografi Det nasjonale overvåkningsprogrammet- Rømt oppdrettslaks i elv 2014 Instilling fra utvalg om kultivering av anadrom laksefisk Direktoratet for Naturforvaltning. DN-utredning Kultiveringsveilederen Veterinærinstituttet Retningslinjer for utsetting av anadrom fisk. Miljødirektoratet. M Stamlakskontroll 2014 NINA-rapport 1143 Sten Karlsson Bjørn Florø-Larsen Torveig Balstad Line Birkeland Eriksen Fargemerking av lakserogn i Glomma kultiveringsanlegg, Borregaard, Espen Lund Atle Rustadbakken,Torun Hokseggen- Veterinærinstituttet

23 Spørsmål?


Laste ned ppt "Et samarbeid mellom Numedalslågen Forvaltningslag, Lågens Framtid, Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet og Vestfold Fylkeskommune."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google