Robuste barn Bryne skole 25/2-2016 Frode Jøsang. 3 sentrale perspektiver  Robusthet versus sårbarhet  Oppdragelse som fremmer robusthet, vennskap og.

Presentasjon om: "Robuste barn Bryne skole 25/2-2016 Frode Jøsang. 3 sentrale perspektiver  Robusthet versus sårbarhet  Oppdragelse som fremmer robusthet, vennskap og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Robuste barn Bryne skole 25/2-2016 Frode Jøsang

2 3 sentrale perspektiver  Robusthet versus sårbarhet  Oppdragelse som fremmer robusthet, vennskap og trivsel.  Læring og prestasjoner

3

4 Fra robuste barn til pingler Et samfunn basert på risiko og sårbarhetsanalyser med kurs for voksne i «Hvordan gå i trapper på en sikker måte». Polstring foran og bak. Vi beskytter dem slik at de selv ikke er i stand til å vurdere risiko. «Pass deg, vær forsiktig» er våre viktigste ord i oppdragelsen. Glasurbarn som ikke tåler motgang. Barn med grandiose selvbilder fordi de er vokst opp med kun ros. Helikopterforeldre som kjører sine barn døgnet rundt fra A-Å. Curlingforeldre som server sine barn fra morgen til kveld og der barna ikke yter, men kun nyter.

5 Vår utfordring Det er for mange barn med Høyt selvbilde og egenfokus med fokus på hva andre kan gjøre for dem. Men Lavt selvverd der de egentlig ikke er fornøyd med seg selv og heller ikke så fornøyd med andre og med lavt fokus på fellesskapet og hva de kan gjøre for andre.

6 Våre barn Har aldri hatt det bedre materielt og er den generasjonen som har hatt best engasjement og oppfølging fra sine foreldre. Det er den « snilleste» barne- og ungdomsgenerasjonen vi har hatt ( rus, røyk, kriminalitet m.m) Men Vi har aldri hatt en barne-og ungdomsgenerasjon med større psykiske helseproblemer enn nå. Guttene størst vansker tidlig i skoleløpet, jentene for fullt fra 14år+.

7 Ref. ”Ungdomsskoleelever, mestring og resultater” : NOVA2010- Tormod Øia

8 Robusthet Moteord Robuste ledere Robuste barn Robuste organisasjoner Robuste kommuner

9 7 ord/utrykk man ikke bør bruke/bruke mindre : Språkrådet Januar 2016 Utrolig, sykt, sinnsykt Viktigheten av Omforent Tenke at Adressere en problemstilling/ møte et krav Prosess Robust

10 Robusthet versus sårbarhet Motstands- dyktighet Evnen til å tåle belastninger Risikoutsatt for tilkortkomming og psykiske helseproblemer

11 Robusthet fra fødselen av Lett temperament (medfødt) Ca 40% av barna har lett temperament Kommer lett inn i rutiner og rytmer Fornøyde, smiler mye. Skårer bra på indre reguleringsmekanismer  Skårer bedre på positiv selvbilde  Bedre skoleprestasjoner  Bedre relasjoner både til voksne og jevnaldrende  Mindre psykiske helseproblemer

12 Robusthet og sårbarhet Robusthet Evner og ferdigheter til å mestre og takle utfordringer i livet Sårbarhet Større sjanse for å utvikle problemer og vansker i livet. Mer påvirkelige for kvalitet på oppdragelse. Bra stimulering og oppdragelse ------- Påvirker disse barna mye i positiv retning Dårlig omsorg og oppdragelse------- Påvirker disse barna ekstra mye i negativ retning. Lar seg ikke så lett påvirke av kvaliteten på omsorg og oppdragelse.

13 Resilience anses gjerne som en styrke og en positiv egenskap, mens sårbarhet anses som en risikofaktor for å utvikle atferdsvansker, konsentrasjonsproblemer eller senere depresjon og andre psykiske vansker.

14 Motstandsdyktighet (robusthet) Medfødt egenskap Lærte ferdigheter

15 - De såkalt sårbare barna ikke egentlig er mer sårbare, men snarere mer mottakelige for ytre påvirkning – både til det verre og til det bedre. Disse barna påvirkes ikke bare mer negativt av dårlige opplevelser i oppveksten, de påvirkes også mer positivt av gode opplevelser, mens de resiliente (motstandsdyktige ) barna ikke er så påvirkelige i noen av retningene fordi de har en indre trygghet.

16 Løvetann og orkide Løvetann Klarer seg rimelig bra på tross av ……… Orkide-barn Trenger mye stell og omsorg for at det skal gå bra

17 Løvetannsbarn Motstandsdyktighet Mestringsstrategier Støtte Det går likevel relativt bra med dem Utsettes for belastninger og risikofaktorer  «Dårlig omsorg»  Foreldre med problemer  Mobbing og utestengelse

18 Robuste barn kjennetegnes ved : 1.Intelligens 2.Sosial kompetanse Det mest forebyggende vi har er et barns sosiale kompetanse.  Selvhevdelse  Sosiale ferdigheter  Selvkontroll  Empati  Ansvarlighet  Samarbeid Selvkontroll er den viktigste kompetansen et barn har med seg inn i skolesamfunnet som har stor betydning for : 1.Skoleprestasjoner 2.Tilpasningsdyktighet 3.Vennskap

19 Problemløsningskapasitet i lys av motstandsdyktighet og sårbarhet Problemfokuserte ( motstandsdyktighet) -Be om hjelp -Ha tro på at noen kan hjelpe -Ha tro på at strategier kan hjelpe -Erkjenne at du har et problem -Jobbe målrettet overfor problemet Emosjonsfokuserte ( sårbarhet) -Ikke erkjenne at du har et problem -Ikke be om hjelp/ta imot hjelp -Ikke tro på at strategier nytter -Skylde på andre -Utsette -Bli sint

20 Høysensitive elever er noe annet enn de «sårbare» men med mange likhetstrekk ref. Psykolog Trond Haukedal  Svært følsomme for ytre stimuli og blir lett overveldet av følelser.( blir gladere enn andre og tristere enn andre)  Har et rikt indre liv og grubler mye.  Reagerer svært på stress, mye lyd, på uro enten ved å selv bli urolig og bråkete eller ved å trekke deg tilbake i passivitet.  Fortviles ofte over urettferdighet  Blir ofte stille og ettertenksom.  Bruker mye tid på å forstå? ( Hvorfor) Ca 20% av befolkningen har ulike grader av høysensitivitet

21  Har vansker med å skynde seg.  Er ofte svært omstendelig.  Tåler lite av motgang og konfrontasjoner.  Er svært sensitiv overfor atmosfære, små signaler, blikk, stemning, kroppsspråk m.m.  Blir lett såret og trekker seg unna. Som foreldre og lærer : Må du være forsiktig med, ikke være for direkte med, gi dem tid, ikke mase på. De leverer dårlige og ufullendte arbeider, utsettter ofte ting,henger seg opp i små detaljer, tror at du ikke liker dem hvis du ikke hele tiden «ser dem» og «bekrefter dem»

22 Selvbilde og mestringsforventninger som trekk ved robusthet - Selvoppfatning og selvbilde preges av hvem du er og miljøet du vokser opp i. Hva slags selvbilde du har, er av stor betydning. Det er så nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har du høy selvaksept, tror du at du vil mestre oppgaver, og du legger mye krefter i å klare oppgavene. Positiv/høy selvoppfatning Høye mestringsforventninger Suksess-søkende atferd

23 Lav selvakseptering Har du derimot lav selvaksept, fungerer det gjerne motsatt. Tror du at du ikke vil klare noe, legger du ikke så mye krefter i det. Da er det mindre sjanse for at du lykkes, og du får bekreftet at du ikke klarte det. Vi vet at alle er født med et dominant behov for å akseptere seg selv. Vi vet også at folk som ikke aksepterer seg selv, i stor grad har psykiske problemer Lav selvoppfatning Negative/ lave mestringsforventninger Psykiske helseproblemer Lav innsats

24 Høyt selvverd PrestasjonerLavt selvverd Prestasjoner Selvverdet vårt er avgjørende for hvordan våre suksesser eller nederlag får konsekvenser for vår oppfatning av oss selv. Robusthet gjennom opplevd selvverd

25 Robusthet er medfødt og lært gjennom stimulering 40% av våre barn er født med et temperament som i seg selv gir robusthet : 1.Lett temperamentstil :  Godt humør  Kommer let inn i rytmer og rutiner ( søvn-mat etc)  Har lave og milde reaksjoner på nye stimuli ( selvregulering)  Velfungerende og fleksible  Tilpasningsdyktige  Enkle å oppdra

26 3 ulike perspektiver Motstandsdyktighet Sårbarhet Stahet som karaktertrekk Opposisjon ( motstand og autoritetsutprøving) Rigiditet ( Tryggingsstrategi for angst og usikkerhet)

27 Stahet som del av robusthet Stahet hos barn betraktes ofte som et negativt karaktertrekk. Mange klarer ikke å skille stahet fra opposisjon, vrangvilje Stahet som karaktertrekk er også robusthet :  Ikke gi seg, Holde ut  Stoler mer på egen intuisjon og magefølelse  Står på sine krav Sterkere konkurranseinnstinkt  Sette seg høye mål.  Ha tro på egne ferdigheter  Prøve på ny og ny.  Trene hardt Sta barn har gjennomsnittlig høyere inntekt enn andre og større jobbsuksess enn andre. Ref. American Psychological Association 2016

28 Sårbarhet

29 10 % fødes med en type sårbarhet : Vanskelig stil Vanskelig stil :  Uregelmessighet ( søvn,mat)  Vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner  Unnvikelse, frustrasjon, sinne,  Dårlig humør.  Mer indre uro og indre ubehag  Krever mer tålmodighet og systematikk i barneoppdragelsen.  Er mer påvirkbar for god/dårlig oppdragelse

30 15% fødes med en annen type sårbarhet Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli Sjenanse Rutinepreget ( rigiditet) Usikre Engstelige Klamrende. Vansker med løsrivelse ( ved levering i bh - skolestart-etter ferier etc) Ekstra sensitive for oppdragerpraksis hvis ikke kan det utvikle seg til sosial angst i 4-5 klasse eller ulike former for skolefravær.

31 Sårbarhetsindikatorer Dårlig motorikk ( gutter) Dårlig språkutvikling ( får stor betydning for skolefaglig og sosial utvikling) Aggressivitet ( Henger sammen med språkutvikling-reguleringsproblemer- temperament og oppdragelse) 50% medfødt 50% lært Tidlig pubertetsutvikling for jenter ( lav sosial status) Sein pubertetsutvikling for gutter ( lav sosial status) Nevrologiske vansker ( arbeidsminne-selvregulering) (gutter) Angst ( likt for gutter og jenter) får stor betydning for læring og sosial utvikling. Ekstrem rettferdighetsorientering ( etter 5 klasse)

32 Språkvansker og sårbarhet Språkvansker Vennskap Sosial status Lesing og skriving (læring) Aggressivitet og reguleringsvansker Utfordrende atferd

33 Det er normalt å ha vansker i perioder, faktisk så normalt at mellom en tredjedel og en fjerdedel av alle barn mellom 4 og 16 år vil kvalifisere til en diagnose på et gitt tidspunkt. Men mange færre har det over lengre tid. Det henger sammen med hvor lenge belastningene de lider under varer.

34 Gutter og barneskolen  Mer enn Dobbelt så mange gutter som jenter sliter med psykiske vansker i barneskolen.  Størst kjønnsforskjeller på konsentrasjon, problematferd og oppmerksomhet.  Gutter har også oftere tendens til å bli triste og lei seg enn jenter.  Gutter har større følelsemessige vansker enn jentene på barnetinnet.  Sammenheng mellom konsentrasjonsvansker og emosjonelle vansker.  Gutter har også større vansker med motorikk. 50% av de elevene som hadde lav selvtillit hadde også motoriske vansker.  Angst var likt fordelt mellom kjønnene på barnetrinnet.

35 Sårbare barn: Sliter med psykisk helse. Ofte komorbiditet. ( Flere samtidige lidelser eller følgelidelser.) Sterk sammenheng mellom psykiske lidelser og å være utsatt for mobbing. 44% av mobbeofre har post- traumatisk stresslidelser knyttet til mobbing. 64% av de som har psykiske lidelser som voksne har vært utsatt for mobbing. Angst Depresjon Lavt selvverd Stressrelaterte lidelser Sterkt økende NB!!!Jenter fra 14 år + NB!! Jenter Likt fordelt mellom kjønn

36 Faktorer som skaper ekstra problemer og øker sårbarheten 1. Skolestress ( faglige bekymringer, ikke få til, oppgaver vokser deg over hodet, utsettelser) 2.Psykososialt stress ( konflikter med voksne og medelever, mobbing, problemer med vennskap og relasjoner) 3. Personlig stress ( selvbilde, utseende, vekt) 4. Traumatisk stress ( død, skilsmisse,mobbing m.m)

37 Opplevd sosial støtte fra medelever Sårbare elever : 23 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 16% er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Vanlige elever 16 % mener er helt sikker på at de ikke ville fått støtte 4 % er litt enig i at de ikke ville fått sosial støtte fra medelever Skolemiljøundersøkelse 2008

38 Sentrale konsekvenser for barn/unge med psykiske vansker i forhold til skolefag og læring : 1.Reduserte mestringsforventninger. ( sentralt for motivasjon og sammenheng med selvbildet) 2.Tapper energi ( utlading) 3.Økende grad av emosjonsfokuserte strategier ved motgang. ( gi opp, ikke be om hjelp, ikke motta hjelp, bli sint og frustrert) 4.Påvirker tenkning ( mister kreativitet, se ting fra flere sider, se sammenhenger og mønstre, mer rigiditet) 5.Påvirker konsentrasjon. 6.Påvirker utholdenhet. 7.Påvirker vår evne til å huske.

39 Selvrapportering 11% rapporterer at de sjelden eller aldri tok kontakt med medelever 19% at de sjelden eller aldri deltok i diskusjoner eller samtaler i klassen 24% at de sjelden eller aldri tok initiativ til kontakt med lærerne Ref. Ingrid Lund 2010

40 Robuste barn :  Foreldreperspektivet  Kompetanse  Positivt selvbilde  Vennskap

41 Robusthet i et oppdragerperspektiv 1. Å bygge opp et positivt selvverd hos vårt barn 2. Å sikre rikelig tilgang på nære, fortrolige og støttende voksne.

42

43

44 1-3 klasse Årene for sosial kompetanse :  Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden)  Perspektivtaking.  Fleksibilitet.  Følelsesregulering.  Emosjonelt språk. Selvkontroll Tilpasning Skoleprestasjoner Vennskap

45 Hva bør foreldre ha spesiell fokus på i oppdragelsen av yngre barn 1.Lekekompetanse med vekt på fleksibilitet og perspektivtaking. 2.Selvkontroll ( har stor betydning for målorientering, utholdenhet, vennskap, tilpasning)NB!!!!!!!!!!!!! Svært viktig. 3.Vennskap med fokus på absolutte verdier og relative verdier. 4.Språk ( emosjonelt språk og begrepsutvidelse-sette ord på tanker, situasjoner og opplevelser)

46 Selvkontroll Ferdig nevrologisk ( hos de fleste barn) etter trassalder og deretter er det finsliping som skal til. Selvkontrollen trenes særlig fra 4-6 år og har betydning for oppmerksomhet og konsentrasjonsevne som særlig utvikler seg fra 6-9 år.

47 4-5 klasse  Fortroligheten står i «fare» hvis vi ikke bevisst opprettholder denne nærheten.  Skille i elevers motivasjon tar form. ( mestringsforventninger) Suksess søking- nederlagsunngåelse.  Sårbar alder for tilkortkomming. ( faglig, idrettslig, sosialt)  Koder er knekket og det kreves økt evne til utholdenhet og jobbe på mestringsgrense.  Selvkontroll slår særlig sterkt ut fordi produksjon og forventninger økes.  Fra å lære å lese til å lese for å lære.

48 Motivasjonstrekanten Jeg kan ( opplever meg kompetent) Jeg vil ( jeg gjør en innsats og har tro på at det vil gi resultater) Jeg får det til ( har forventninger om suksess)

49 Foreldrestøtte Emosjonell/ sosial støtte Skolefaglig støtte 3 ganger mindre sjanse for psykosomatiske plager og stresslidelser : Hodepine, muskel/skjelett- lidelser, mage/tarmplager Sterk sammenheng mellom grad av foreldrestøtte og psykisk helse

50 Bekrefte det du vil ha mer av.(positivt fokus) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Selv gjøre/etterleve Modellere Regulere Fokusere

51 Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv. Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

52 Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Kontroll Fravær av kontroll Varme Fravær av varme og omtanke Autoritær Autoritativ Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Foreldre sier selv ofte at de er autoritative ( 60%)

53 Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ? 1.Våre vennskap og sosiale nettverk. 2.Vår livsanskuelse ( positiv tenkning, positivt selvbilde og selvverd) 3.Vår måte å løse problemer, vansker og takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte eller problemfokuserte)

54 Foreldrerolle Tydelige foreldre Autentiske foreldre Markerer seg Sier klart fra Positivt grensesettende Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. Påvirker positivt Er viktige og betydningsfulle Viser verdier og retning. Etterlever og praktiserer selv.

55 Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) STRUKTURERING ( forutsigbarhet- oppfølging) 1 23 4 Aldersadekvat fokus NB!!!Fortrolig het/åpenhet/ dialog

56 Betydning av foreldrestøtte.27.30.25 Sammenheng med barnets relasjoner/ vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

57 Trivsel Ha minst 1 venn. Ha et godt forhold til læreren. Oppleve sosial og skolefaglig mestring. Høy kvalitet på foreldrestøtte. Et opplevd positivt og inkluderende læringsmiljø i klassen.

58 Sammenhenger Å oppleve aksept fra sine foreldre Å oppleve støtte fra sine foreldre Å oppleve seg akseptert av jevnaldrende.13*.17* Ref. Inge Bø: Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte,HIS 2003

59 Robuste barn og læring

60 Foreldrestøtte Skolefaglig støtte Ref. SEPU 2015, Thomas Nordahl Interesse, engasjement for skole og skape fremtidsbilder for ditt barn. Praktisk hjelp og støtte i skolearbeid og lekser Størst betydning (nesten dobbelt)

61 Tidlig intervensjon Løpet legges tidlig. Det er nesten 80% sannsynlig at det kompetansenivået en elev er på i 5-6 klasse er det samme kompetansenivået eleven er på i 10 klasse. Barneskolen 1 Lav ( Flest gutter) 2 3Høy Ungdomsskole 1 Lav (Flest gutter) 2 (Flest gutter) 3 4 5 Høy Stabilitet+kjønn

62 Ref. Arthur E. Poropat: «Other-rated personality and academic performance: Evidence and implications», Learning and Individual Differences, 8/2014, doi: 10.1016/j.lindif.2014.05.013 Intelligens Flittighet 59% 41% Variasjon i skoleprestasjoner i lys av disse to variablene En flittig elev som opplever at det må hard jobbing til, har i snitt 1 karakter bedre på 10. trinn enn en som opplever seg intelligent og har lett for det, uten særlige anstrengelser.

63 Betydningen av arbeidsinnsats Arbeidsinnsats ---------------- Læringsutbytte.73 Ref. SEPU,2015 I et foreldre og oppdragerperspektiv så betyr dette at det er svært viktig at vi trener våre barn i utholdenhet, ytelse og innsats og at vi formidler klart forventninger om innsats.

64 Prestasjoner og de 4 c-er Prestasjoner = Potensial - Distraksjoner C1 : Commitment ( gir ikke opp ved motgang) C2= Control : ( retter energien mot det de kan gjøre noe med) C 3 : Challenge : ( elsker utfordringer, lære nye ting) C4 : Confidence ( har tro på seg selv og egne evner og ferdigheter) Alle de forhold som reduserer muligheten for optimal læring som er til stede i situasjonen, konteksten eller i eleven. Fremmer prestasjonerHemmer prestasjoner Ref. Cecilie Ystenes, VG Helg 25/7- 2015 side 51 Disse 4 c-ene kan trenes og utvikles der foreldrene er viktige «trenere» for eget barn.

65 Sammensatt kompetanse og kjønn Høykompetente Krysskompetente 1 Krysskompetente 2 Lavkompetente Skolefaglig komp. Sosial kompetanse X X 0 X X 0 0 0 Økende forekomst av gutter 75-80% gutter

66 4-5 klasse og sårbarhet Suksess- søking Nederlagsunngåelse Positive mestringsforvent ninger Negative mestringsforventninger

67 Fire grunnleggende spørsmål for barn og unge sin interesse, motivasjon og deltagelse i læringsprosessen 1.Hvordan har jeg det? 2.Er jeg interessert? 3.Er det viktig? 4.Kan jeg klare det? Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement og motivasjon. Senter for praksisrettet utdanningsforsking

68 Den triple trussel Opplever mangel på støtte ( at noen bryr seg, vil meg vel, satser på meg, engasjerer seg i meg) Har ingen forventninger til meg selv Opplever ikke at andre har forventninger til meg.

69 Robuste barn og vennskap

70 Vennskap Vennskap er utrolig viktig, og venner i klassen har stor betydning for opplevelsen sosial støtte, emosjonell støtte og klassetilhørighet. Vennskap er vår viktigste buffer mot å utvikle psykisk helseproblemer og vårt viktigste redskap for å redusere den negative effekten av å ha utviklet psykiske helseproblemer. Hvordan skårer norske ungdommer på vennskap i klassen i europeisk (+USA, Canada) sammenheng?

71

72 Vennskap og sammenhenger Vennskap Barnets kapasitet Temperament Sosiale kompetanse Tilgang Stimulering Sosialt klima

73 Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap, men også de som har venner.

74 Hva må barn lære om vennskap? 1.Hva som er en god venn? 2.Hvorfor det er viktig å ha gode venner? 3.Hvordan vi får venner? 4.Hvordan vi holder på venner? 5.Hva vi ikke må gjøre hvis vi vil ha gode venner? 6.Inkluderende holdninger.

75 Det er viktig å skille mellom: Popularitet Jevnaldrings- relasjoner Vennskap Status (sosiale hierarkier) Dreier seg om medlemskap og tilhørighet. Å være sammen, ha felles aktivitet med, leke med etc. Som innebærer gitte kriterier. Hva er en venn? Hva er en bestevenn? Statuskriterier blant ungdom har endret seg og er pr. 2013 klart prososial. Kriterier for popularitet skiller seg i store trekk fra kriterier for vennskap. Vi kan godt være klassens mest populære elev uten å ha en eneste venn. Vi kan godt ha noen å være sammen med i hvert eneste friminutt uten å ha en eneste venn Vi trenger ikke ha høy sosial status, men kan godt ha en god venn.

76 Hvem blir vår venn? 1.Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) 2.Den som liker oss.(responderer) 3.Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

77 Betydningen av vennskap 1.Vennskapsfaktoren i en klasse ( grad av sosial integrasjon) har stor sammenheng med forekomst av bråk uro og forklarer ca 30% av hvorfor noen klasser har mer uro enn andre.(Grad av relasjonelt stress) 2.Vennskap er den faktoren som er vår viktigste faktor både som forebygger mot psykiske problemer og mediator (redusere betydning av) hvis vi har utviklet psykiske problemer. 3.Det er en klar sammenheng mellom foreldrestøtte og vennskap. (.27) 4.Det er en klar sammenheng mellom lærerstøtte og vennskapsfaktor ( sosial integrasjon i klasser (. 44) 5.Vennskap ( minst 1 venn) og trivsel har en sterk sammenheng. Vi trives ikke bedre for det om vi har en drøss med venner, men vi trives dårlig uten venner. Trivsel samsvarer sterkt med å ha minst 1 venn, ha et godt forhold til lærer, god foreldrestøtte og opplevd mestring.

78 Å få respekt fra medelever - For det første kan man få respekt gjennom eiendeler eller utseende. At man ser bra ut, har fine klær eller den aller nyeste og beste mobiltelefonen gir respekt. -For det andre kan man posisjonere seg til respekt : 1. Ved å bryte noen regler eller 2. Ved å være best i fotball, sier Anker. Men Men den siste formen for respekt, som elevene trekker frem som den egentlige respekten, er å være åpen, lyttende og snill. Å bli gitt respekt er å kunne få en ny sjanse dersom man har gjort noe galt. ref. Førsteamanuensis Trine Anker ved Menighetsfakultet.

79 Ensomhet og psykisk helse Å være alene Å oppleve seg ensom Sosialt mål om å være sammen med noen Påvirke psykisk helse f.eks depresjon Selvfølelsen er avgjørende for om ensomheten er en psykisk belastning

80 Sosial avvisning  Mellom 5-10% av barn og unge opplever kronisk sosial avvisning fra jevnaldrende.  Sterk sammenheng mellom sosial avvisning og psykiske helseproblemer( særlig depresjon)  Sosial avvisning har ingen sammenheng med antisosial/kriminell atferd-kun mot psykisk helse.(stress-angst-depresjon)  Jo tidligere den sosiale avvisningen forekommer, desto sterkere indikerer dette varig avvisning.  Dette er barn som også er mer utsatt for mobbing og der mobbingen har større effekt på psykisk helse fordi de ikke kan dele erfaringer med en venn, søke trøst eller støtte. Borge, 2009

81 Prososial atferd (Åvære snill) definert av yngre barn : ( Borge, 2009) Prososiale kriterier ( barn) Å kunne dele Å kunne trøste Å kunne hjelpe Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status og vennskap. Hva er det barn selv vurderer som viktig for vennskap/sosial status.

82 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende 4.Humoristisk sans 5.Felles interesser 6.Intelligent

83 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Absolutt tenkning Relativ tenkning Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst. Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. Fange opp emosjonell informasjon fra andre. Speile seg i andre. Lese sosiale situasjoner..

84 Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

85 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

86 Selvbildet vårt som buffer

87 Er verst i tenårene Selvbildet du har, er ikke medfødt, det er skapt. Men noen blir født mer robuste, andre kan være mer sarte typer. (temperament) Mesteparten av selvbildet er skapt ut i fra hvordan omverdenen har sett på deg. Du kan få et ødelagt selvbilde dersom du ikke får bekreftelser, eller vokser opp med mye kritikk og lite varme. Da kan du komme til å leve med et inntrykk av at du "ikke ble som du skulle". Slikt kan skade et selvbilde dypt. Selvbildet er ganske fastsatt ved slutten av barneskolealder. Selvbildet vårt

88 Selvbilde Defineres som : Summen av alle de inntrykk og tanker et enkeltmenneske har om seg selv og sin plass i forhold til. Selvbilde er ofte basert på våre prestasjoner og på tilbakemeldinger vi får fra andre ( feedback og vurdering fra andre) Selverdet vårt er ikke prestasjonsbasert men er knyttet til å oppleve seg god nok, om man opplever egenverdi, verdsetting og anerkjennelse.

89 Høyt selvverd PrestasjonerLavt selvverd Prestasjoner Selvverdet vårt er avgjørende for hvordan våre suksesser eller nederlag får konsekvenser for vår oppfatning av oss selv.

90 Selvbilde og mestringsforventninger - Selvoppfatning og selvbilde preges av hvem du er og miljøet du vokser opp i. Hva slags selvbilde du har, er av stor betydning. Det er så nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har du høy selvaksept, tror du at du vil mestre oppgaver, og du legger mye krefter i å klare oppgavene. Positiv/høy selvoppfatning Høye mestringsforventninger Suksess-søkende atferd

91 Lav selvakseptering Har du derimot lav selvaksept, fungerer det gjerne motsatt. Tror du at du ikke vil klare noe, legger du ikke så mye krefter i det. Da er det mindre sjanse for at du lykkes, og du får bekreftet at du ikke klarte det. Vi vet at alle er født med et dominant behov for å akseptere seg selv. Vi vet også at folk som ikke aksepterer seg selv, i stor grad har psykiske problemer Lav selvoppfatning Negative/ lave mestringsforventninger Psykiske helseproblemer

92 Evner Innsats Prestasjoner Selvverd Evner påvirker selvverdet direkte og via prestasjonene. Innsatsen påvirker selvverdet direkte og via prestasjoner. Dersom prestasjonene da skulle utebli, så vil dette påvirke selvverdet og enten måtte forklares med dårlige evner, lav innsats eller begge deler. Liten innsats kan dermed være en selvbeskyttende strategi for å opprettholde et positivt selvbilde, at prestasjonene våre ikke blir vurdert fordi vi ikke har deltatt eller prestert eller fordi kunne forklares fordi innsatsen vår har vært liten. Høy innsats med lave prestasjoner vil kun kunne forklares ut fra evner.

93 Forhold mellom selvakseptering og opplevde skoleprestasjoner. ( Skaalvik&Skaalvik 1988) Ser på seg selv som flinke på skolen Ser på seg selv som svake på skolen. Høy selv- akseptering LavHøyLav 82% 2% 15%41% % andel Korrelasjon mellom skoleprestasjoner og akademisk selvbilde : 0.40 til 0.60 Korrelasjon mellom skoleprestasjoner og selvakseptering : 0.20 til 0.30

94 Foreldrepraksis og selvbildet Lavt selvbilde Psykiske vansker EffektForeldrepraksis 1.Sterkt kontrollerende foreldre 2.Overbeskyttende foreldre. 3.Mistroiske foreldre Ref. Inge Bø, SAF 2003 : Hva betyr det for ungdom å oppleve sosial støtte

95 Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. Ros og kritikk i lys av selvbildet Ref. Øyvind Kvello NTNU

96 Byggherren har bare en viss kontroll Et dårlig selvbilde kan arves - sosialt sett. Det er vanskelig for foreldre som selv har et dårlig selvbilde å skape et positivt selvbilde hos egne barn. Selvbildet ditt blir først og fremst formet av de som står deg nærmest. - De nærmeste er de som gleder oss mest og smerter oss mest. Det er ofte de samme relasjonene som nevnes når vi snakker om hvem som har bygd oss opp, som også er skyld i et dårlig selvbilde. Så både for høyt selvbilde og for lavt selvbilde kan være uheldig. Et balansert selvbilde er det vi bør strekke oss etter.

97 Bekreftelse og mestring - to gode byggesteiner for selvbildet For å bidra til at barnet ditt får et godt selvbilde, er det to ting som har en sterk innvirkning. Dette er positiv bekreftelse og mestringserfaringer. Å skryte i tide og utide er ikke å anbefale. - Gi heller spesifikk ros istedenfor generell ros. Si hvorfor du roser barnet. Det øker sannsynligheten for at de kan gjenta suksessene. Det er viktig at barnet får et realistisk selvbilde. Skryter vi uhemmet, får barn ofte en urealistisk selvoppfatning. Det er ikke gunstig for barnet. Barn med et realistisk selvbilde takler motgang bedre. Mestringserfaring handler om å lære at det kreves øvelse for å bli god.

98 Færre plikter og flere selvopptatte mennesker Andre farer ved for høyt selvbilde er tendensen til lav ytelse-at andre skal gjøre noe for oss uten vårt bidrag. Når for få krav stilles og bekreftelsene er ubegrunnet og klisjéaktige, i tillegg til at det mangler navigering etter dypere holdninger, kan du få et svulstig selvbilde.

99 Å gi et barn plikter og ansvar i hjemmet kan også bidra til å skape et godt selvbilde. - Plikter, ansvar og rettigheter er viktige deler av oppdragelsen. Vi kan ikke bare ha nytere, vi må også ha ytere. Med økt alder følger flere rettigheter og flere plikter. I dag er det et problem at barn får mye goder uten å jobbe for dem. For barn som får mye, gir lett opp ved motgang. Å være selvstendig, trygg og komfortabel i sosiale fellesskap er mye av det oppdragelse handler om.

100 Trenger tyve bekreftelser for å oppveie en kritikk For å gi barna et godt selvbilde og en god start, er det viktig å være bevisst på hvilke ferdigheter, holdninger og verdier man vil videreføre til barna sine. - Bevissthetsgraden på dette er ofte lav, og det forundrer meg. Jeg tror at foreldre har mye å hente på å bli bevisste på hva de kan gjøre for å gi barnet sitt et godt liv, sier Kvello. Bekreftelser er sentralt for selvbildet, men noen ganger er det også nødvendig å gi kritikk - hvordan kan man gjøre det på en best mulig måte?

101 Det vil si at vi trenger veldig mange bekreftelser fra dem som skal gi oss kritikk. Pass på når du gir kritikk, at du er på gjøre-nivå og ikke være-nivå. Fokuser på hva du har gjort, ikke hvem du er. Sier vi ting som at "du er sånn", "du bruker alltid", så går man lett i forsvar.

102 De som utvikler det dårligste selvbildet er barn som :  Har høye krav og forventninger fra sine foreldre om prestasjoner kombinert med lav støtte og lave muligheter ( kapasitet)  De har gjerne eldre eller yngre søsken som i stor grad har lykkes i livet og i skolegang og dette brukes hele tiden av foreldrene som sammenligningsgrunnlag. Høye forventninger Høy kapasitet ( evner- forutsetninger) Lav kapasitet Lave forventninger Svært sårbart for selvbildet

103 Kjeft ødelegger barns selvbilde. Selv om kjeft kan forandre situasjonen der og da, og et barn gjør det de voksne ønsker, er dette et kortvarig mål, mener den danske pedagogen Erik Sigsgaard – Kjeft kan muligens ha en kortsiktig virkning på lydighet der og da, men det har ingen langvarig positiv effekt på oppdragelsen. Det eneste som er dokumentert, er at gjentatt offentlig kjefting på barn, kan ha skadelige langtidsvirkninger. Barn kan få dårligere selvfølelse, bli usikre på seg selv, bli mistroiske og i verste fall få psykiske problemer senere i livet. Kjeft og barns selvbilde

104  De barna som opplever minst kjeft fra foreldre opplever også at de blir minst kjeftet på i skolen.  De barna som har opplevd minst kjeft som barn, har samtidig generelt mer positive erindringer fra barndommen.  De foreldrene som kjefter mest på egne barn har selv opplevd mer avvisning og minst varme fra egne foreldre.  Voksne som selv ikke er kjeftet på som barn synes det er mer ubehagelig når de som voksne hører at foreldre kjefter på sine barn.

105  Voksne som ikke har opplevd mye kjeft svarer oftere at de hadde foreldre som lekte med dem, viste glede, viste omsorg, sa unnskyld hvis de gjorde noe dumt. De hadde også mer frihet og turde å gjøre flere ting uten å måtte spørre om de hadde lov.  Det er sammenheng mellom fravær av opplevd kjeft fra foreldre og takknemlighet og beundring av egne foreldre.  Det er ingen forskning som viser sammenheng mellom kjefting, ydmykelser, latterliggjøring og positive endringer og positiv utvikling hos barn.