Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Budsjett med store investeringer i den grønne landsbyen» Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 for Randaberg kommune 12.11.2012 Per Blikra, økonomisjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Budsjett med store investeringer i den grønne landsbyen» Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 for Randaberg kommune 12.11.2012 Per Blikra, økonomisjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Budsjett med store investeringer i den grønne landsbyen» Budsjett 2013 og økonomiplan for Randaberg kommune Per Blikra, økonomisjef

2 Godt utgangspunkt God økonomistyring og nøktern drift er grunnlaget for budsjett/økonomiplan Randaberg kommune er ein kommune i utvikling og vekst Nye tiltak og høgt investeringsnivå må finansierast gjennom tilpasning / effektivisering av drifta Skatteinntektene er oppe på «normalt» nivå etter svikt i 2009 og 2010

3 Kommuneplanen Langsiktig del: Mål for utviklinga Retningslinjer for gjennomføring Arealdelen Årsbudsjett/ Økonomiplan Virksomhetsplanar Tertialrapportar/ månedsrapportar Årsrekneskap Årsmelding Kommunedelplanar/ fagplanar Rammesak ” Å gjere ord til handling, er lettare sagt enn gjort”

4 Budsjettprosessen i år God involvering i rådmannen si leiargruppa (tjenestesjefane) og brei prosess i tjenesteområda Fokus på vidareføring av drift (i samsvar med vedtatt økonomiplan/rammesak) og tiltak ”Den som er under hælen, veit best kor skoen trykker” Alle sitat frå ”Når alt kjem til alt blir ingenting borte, 101 modifiserte sanningar på steingrunn” og ” Slag under beltestaden må ein berre bøye seg for” 93 diskutable sanningar på steingrunn” (Dag og Tid) ”Di fleire streptokokkar, di meir søl”

5 Budsjett”dokumenta” Tekstdel Generell del (drift og investering) og frå kvart tj.omr. + kyrkja – Hovudoversiktar drift og investering – Oppsummering av tiltak, drift og investering Tiltaksdel Detaljar for kvart tiltak (drift og investering) Talldel (drift) Detaljert budsjett for Randaberg kommune for Tilsvarande dokument med rekneskap for 2010 i tillegg Gebyrvedlegg ”Internettet har og sine sider”

6 Statsbudsjettet Statsbudsjettet gir Randaberg kommune litt høgare vekst i frie inntekter enn ”normalt” : 5,8% vekst frå 2012 til 2013 i frie inntekter (rammetilskott og skatt) Dette dekker lønns- og prisstigning på 3,3%. Dei resterande 2,3% dekker demografiske endringar / auka pensjonskostnader / realauke Kommune-Norge får 5,1% vekst, Rogaland 5,6% Auke i skjønn for brukarar med store hjelpebehov (frå 4 mill. kr til 5,9 mill. kr) Omtrent uendra trekk i utgiftsutjamninga ”Det finst ikkje tablettar mot åndsverk” ”Når dei rike blir rikare, skal dei fattige ha takk”

7 Skatteinntekter I statsbudsjettet (Grønt hefte) er netto skatteinntekter for kommunane i 2013 vist med grunnlag i skattefordeling mellom kommunane i 2011 og innbyggartal 1/ (272,3 mill. kr) KS har ein modell som viser netto skatteinntekter med og innbyggartal 1/ (273,4 mill. kr) Rådmannen har budsjettert med høgare netto skatteinntekter enn både Grønt hefte og KS-modellen (277,8 mill. kr). Bygger på vekst i befolkninga utover landsgjennomsnittet i Randaberg kommune, og at veksten i skatteinntekter i Randaberg kommune frå 2011 til 2012 ikkje er fanga opp av Grønt hefte eller KS sin prognosemodell ”Ei god magekjensle er ingen garanti mot å drite seg ut” ”Sikre prognosar er statistisk sett usannsynlege”

8 Skatteinntekter og inntektsutjamning Kommunane får ein del av skatteinntektene frå personlege skatteytarar (11,6% i 2013) Skatteinntektene varierer sterkt frå kommune til kommune Alle kommunar betaler inn til ein felles pott som skal brukast til å utjamna inntektsforskjellane mellom kommunane Kommunar som har skatteinntekter per innbyggar under gjennomsnittet, får tilført pengar frå fellespotten Randaberg kommune hadde i 2011 skatteinntekter på 117 % av gjennomsnittet, 267 mill. kr Me betalte 26 mill. kr til inntektsutjamninga og sat igjen med 241 mill. kr, eller 105% av gjennomsnittet Utjamningsordninga sørger for at ingen kommunar til slutt sit igjen med mindre enn 95% av landsgjennomsnittet Kommunar med under 100% av landsgjennomsnittet kan i praksis ikkje rekna med skattevekst utover det som landet får (fordi alt blir spist opp av inntektsutjamninga) Kommunar med over 100% får behalde 40% av eventuell vekst i eigen kommune «Den som lever fra hand til munn, må suge på labben»

9 Grunnlag for budsjettet Lønnsreserven i budsjettet er 3,8 mill. kr som tilsvarer forventa lønnsvekst på 0,9 % i tillegg til overheng og glidning (som alt er fordelt til tjenesteområda). Seniortiltak blir vidareført Pensjonskostnad i 2013 er budsjettert etter signal frå KLP og Statens pensjonskasse (SPK). Det er lagt inn auke på KLP, men det er usikkert om dette er nok. «Ingen» veit kva pensjonskostnaden (eller pensjonspremien) blir i 2013, men den skal i alle fall auka «Når folk blir heite i toppen, er det best å få kalde føter»

10 Inntekter i budsjettet Brukarar med store hjelpebehov: Eigendel på kr + 20% av kostnader utover eigendelen. Prisauke av eigendel, same prosentsats Dei fleste inntekter/gebyrer er auka med 3,3% Foreldrebetaling, barnehagar er uendra Kulturskulekontingent uendra på kr (opp 200 kr i 2011) Uendra i Randaberghallen (større auke i 2010) Vatn- og avløpsavgifter blir auka med 5 og 8% (sjølvkost), renovasjon med 4% (sjølvkost) Eigedomsskatt blir prisjustert frå sist retaksering (for 4 år) med 13,4% Lyse-inntekter i samsvar med føringar frå Lyse, dvs. jamn auke i heile perioden

11 Rammetilskott og utgiftsutjamning

12 Alderskriterier (70%), pluss 16 mill. kr unge pluss 43 mill. kr, eldre minus 26 mill. kr

13 sosiale kriterier (15%) minus 22 mill. kr, geografi (2,5%) minus 7 mill. kr

14 Grunnlag for økonomiplanen Staten må vera med å finansiera nye omsorgsboligar / sjukeheimsplassar (som dei er nå) Auka og eldre befolkning => auke i frie inntekter At Stortinget sin politikk ovanfor kommunane ikkje blir vesentleg endra, og at reformar / endringar ikkje slår negativt ut for Randaberg kommune ”Å skumme fløyten er ein kremjobb”

15 Netto driftsresultat Nasjonalt mål er 3% over tid (vil reduserast til 2-2,5%? frå 2014 når investeringsmomsen ikkje lenger er driftsinntekt) ”Det kan straffe seg å låne øyre til flisespikkarar” Me ligg under målet, men er nærare enn sist økonomiplan : Netto driftsresultat frå 2014 er utan investeringsmoms i begge tabellane over

16 Hovudoversikt drift ”Den som ikkje kjenner lusa på gangen, er lett å loppe”

17 Hovudoversikt drift, forts.

18

19 Brutto og netto driftsutgifter ”Når alt kjem til alt, blir ingenting borte”

20 Kor bruker me pengane?? (lønn)

21 KOSTRA (Kommune- STatRApportering) Innført i 2001 for å gi styringsdata om kommunal drift Skulle forenkle og lette sjølve rapporteringsrutinane KOSTRA viser ikkje kva som er ”rett” og ”galt”, men viser kor drifta vår avviker frå andre kommunar og utvikler seg over tid KOSTRA seier lite om kvalitet Me samanlikner oss helst med kommunar som er like oss sjølv Dei fleste kommunane bruker dei pengane dei har, og det er ikkje samanheng mellom pengebruken og resultata! ”Å krevje hovud på fat er halslaus gjerning”

22 KOSTRA Brukarar Målgrupper Ressursar Produktivitet Dekningsgrader Prioritering

23 Korleis er våre inntekter i forhold til andre?

24 Korleis prioriterer me skule? KOSTRA sitt begrep Prioritering = Ressursar i forhold til målgrupper

25 Kor «effektive» er me i skulen? KOSTRA sitt begrep Produktivitet = Ressursar i forhold til brukarar

26 Korleis prioriterer me dei som treng mest i skulen? (eller korleis organiserer me dei vaksne rundt desse?) KOSTRA sitt begrep Dekningsgrad = Brukarar i forhold til målgrupper

27 KOSTRA sitt begrep Dekningsgrad = Brukarar i forhold til målgrupper, (Her er «brukarar» målt i KM dei kan bruka)

28 Kor «effektive» er me generelt? KOSTRA sitt begrep Produktivitet = Ressursar i forhold til brukarar ”Den som kallar ein spade for ein spade, gravlegg mang ein draum”

29 Kor «effektive» er me på institusjonane våre? (sjukeheimen og avlastningssenteret) KOSTRA sitt begrep Produktivitet = Ressursar i forhold til brukarar

30 Det over viser kor mange me hadde vore som «normal» kommune i 2012, 279 fleire eldre, 195 fleire «gamle» eldre ”Det som ikkje drep oss, gjer oss eldre”

31 Samla har me ein eldrebefolkning på 80% av landsgjennomsnittet ”Alderdommen kan ikkje ankast” ”Før var alt som i gamle dagar”

32 ”Ungdommen nå til dags er ikkje slik han aldri har vore” Det over viser kor mange me hadde vore som «normal» kommune i 2012, 94 færre barnehagebarn og 300 færre i grunnskulen

33 Samla har me 21 % fleire barn- og unge enn landsgjennomsnittet

34 Ikkje-prioriterte tiltak i 2013 ”Ømme tær bør ikkje stikkast under ein stol” I tillegg kjem tiltak som er prioritert bort undervegs i budsjettdiskusjonen

35 Prisjusteringar Generell prisjustering 3,3 % = 3,9 mill. kr Lønnsavsetning 14 mill. kr Dekker 4% årslønnsvekst frå Alt unntatt oppgjeret i 2013 er fordelt på tjenesteområder. Ufordelt dekker 0,9% i mellomoppgjeret

36 Utgiftsnivåjusteringar Brannvesenet, 0,6 mill. kr Ønske om 17 % auke, lagt inn 9,3 % i samsvar med Sandnes og Stavanger kommune Folkehallane, 0,2 – 0,5 mill. kr

37 Kompensasjon for lønns- og prisstigning Prisstigning på frie inntekter og andre inntekter kompenserer prinsipielt for lønns- og prisauke Alle inntekter justert opp med 3,3 % (med visse unntak) Eigedomsskatten prisjustert frå med 13% Utan desse inntektsaukene, svekker me budsjettet og får mindre til investeringar og nye tiltak ”Siktar ein for høgt, blir det fort underskot”

38 Reduksjon med 3 mill. krp i 2013 Nedskjæring, effektivisering, reduksjon, tilpasning, trimming, justering, kutt, tiltak, kondisjonering, rasering, omstilling, innstraming, OU- prosess, BPR (Business Prosess Reingeneering ), AFT, KRY, … Samla 25 mill. kr sidan 2009 Samtidig er det lagt inn midlar for auka behov/nye tiltak for langt meir! Organisasjonen må alltid ha fokus på om ein kan effektivisera drifta For å få handlingsrom må driftsnivået ytterlegare ned i økonomiplanperioden (3 mill. kr årleg) ”Skal du løfte deg etter håret, Bør du ikkje gjer det i rykk og napp”

39 Reduksjon i 500 kr/innbyggar tilsvarer reduksjon i utgifter på 5 mill. kr. Me bruker kroner meir per innbyggar enn gruppe 8. Det utgjer 23 mill. kr. Me bruker kr mindre enn lands- gjennomsnittet per innbyggar. Me kjem langt «betre» ut enn i fjor!!! (ca. 15 mill. kr med same resonnement) Me har litt under gjennomsnitt i forventa kostnader (jmf. Inntektsutjamninga)

40 Årsbudsjett Bindande plan for bruk av midlar kommunen forvalter i det kommande kalendaråret Krav om at årsbudsjett er: - Fullstendig - Netto-prinsipp eller brutto-prinsipp (tenesteområda) - Realistisk -Ved anslag: Forsiktig på inntekter, tilstrekkeleg på utgifter - ”Anordningsprinsippet”, ikkje kontantprinsippet (staten) eller ”kostnads”-prinsippet (private) - Balanse (evt v.h.a tidlegare avsetningar) - Driftsresultatet skal dekka ”nødvendige” avsetningar (momskompensasjon, tidlegare underskot m.m.)

41 Økonomiplan §44 i kommuneloven, blir vedtatt av KS etter innstilling frå FS Langtidsbudsjett (utvida årsperspektiv) Strategidokument (konkretisering av mål) Blir lagt til grunn for årsbudsjett og anna planarbeid Realistisk oversikt over inntekter/utgifter og prioriteringar 4 år, inkludert neste år ”Det uforståelige kommunebudsjettet: Nesten ingen nyvalgte kommunepolitikere vil skjønne hva som foregår, når debatten om detaljer i budsjettet starter. Det skal man ikke skamme seg over. ” Sitat frå Kommunal Rapport / Bjørn Brox 1/ ”Det uforståelige kommunebudsjettet: Nesten ingen nyvalgte kommunepolitikere vil skjønne hva som foregår, når debatten om detaljer i budsjettet starter. Det skal man ikke skamme seg over. ” Sitat frå Kommunal Rapport / Bjørn Brox 1/

42 Investeringar gir press på drifta Sum investeringar i rådmannen sitt forslag inneber eit auka inntektsbehov på 20 mill. kr Lånegjelda auker frå 500 til 650 mill. kr Renteutgifter auker frå 19 til 24 mill. kr Avdragsutgifter auker frå 31 til 39 mill. kr ” Den som ventar på noko godt, kan og få magesår” 2013 er bindande, investeringar etter 2013 kan endrast ved neste korsveg

43 ” Ein kan ikkje leve på stor fot over ein låg sko”

44 Netto lånegjeld ” Ein treng takhøgd for å kunne svinge pisken”

45 Netto lånegjeld ”Den som held hovudet over vatnet, ser berre toppen av isfjellet”

46 Momskompensasjon i investeringsbudsjettet I 2009 skal all inntekt førast i drifta, og ingenting trengs tilbakeførast til investering Overgangsordning , fortsatt føring i drift, delvis krav om tilbakeføring til investering 2010: 20 %, 2011: 40%, 2012: 60%, 2013: 80%, må tilbakeførast 2014: Inntekta skal førast i investeringsrekneskapen – => nytt krav til netto driftsresultat?

47 Finansiering av investeringane ”Sjølvdyrking ber sjeldan frukt”

48 Tiltak prioritert, kultur Drift:  Kulturskoletilbud i skole/SFO-tid, kr i 2013 (0,3 mill. kr i 2014)  Økte driftsutgifter Folkehallene, 0,2-0,5 mill. kr  Utgifter til utvidede åpningstider i Landsbyhuset 59º N fra 2014 ( kr) Investering:  Rehabilitering av svømmehallbygget, Randaberghallen (13 mill. kr i 2013, 42 mill. kr totalt)  Landsbyhuset 59º N (2 mill. kr i 2013, 14 mill. kr totalt)  Prosjektutviklingsmidler Maritimt Vitensenter, Tungevågen, kr. ”Halvkvedne viser er det best å dobbelsjekka”

49 Tiltak prioritert, Teknisk drift Drift:  Økte vedlikeholdsutgifter, 0,5-1 mill. kr  Økt driftstilskudd til Brannvesenet Sør-Rogaland. Investering:  Investeringer i VAR (Vann-avløp-Renovasjon), hovedsakelig legging og utskifting av vann- og avløpsrør, 50 mill. kr i perioden  Gang- og sykkelstier, 7 mill. kr i perioden  Boliger til vanskeligstilte, økning til 5,3 mill. kr årlig fra 2014  Ekstraordinært vedlikehold/branntekniske utbedringer, 2,75 mill. kr årlig  Forskottering av kryss Goavegen/Kyrkjevegen 15 mill. kr «Det er betre å drite på draget enn å drage på driten»

50 Tiltak prioritert, Plan og utvikling Drift:  Ny arealplanleggerstilling Investering:  Områdeplaner (Sentrum, Sentrum Nord, m.m.) 1,0 mill. kr årlig. Tiltak prioritert, NAV Drift: Bosetting av 18 flyktninger årlig i , justering av inntekter og utgifter

51 Tiltak prioritert, rådmannen Drift:  Valgutgifter, 0,3 mill. kr  Ekstrautgifter i forbindelse med avslutting av IKT-samarbeidet med Rennesøy, 0,7 mil. kr Investering:  IKT-investeringer, 7 mill. kr i løpet av 4 år  Ombygging kommunestyresalen før økning i antall medlemmer fra 2015, 1,5 mill. kr ”Eit knapt gode er knapt eit gode”

52 Tiltak prioritert, Skule Drift:  Valgfag på ungdomstrinnet, 0,3 mill. kr finansiert gjennom statsbudsjettet  Økte ressurser til undervisning av fremmedspråklige elever, 0,3-0,4 mill. kr  Helårsvirkning av økte kostnader til ATO, 0,3 mill. kr  Økt administrasjonsressurs ny skole, 0,8 mill. kr fra 2016 Investering:  Ny Harestad skole, : 90 mill. kr i , 140 mill. kr i 2017 ”Prisen for lukke er deprimernande høg”

53 Tiltak prioritert, Helse- og omsorg Drift:  Fysioterapihjemmel, 0,4 mill. kr  Frivillig besøkstjeneste sammen med kirken, kr  Utleie ledige sykehjemssenger, nettoinntekt 2-3 mill. kr Investering:  Vardheimprosjektet, 123 mill. kr i Neste trinn, 200 mill. kr i

54 Tiltak prioritert, Barn og familie Drift:  Refusjonskostnader, barnehageplasser i andre kommuner, økt fra 1,1 mill. kr til 1,45 mill. kr  Tverrfaglig team fortsetter selv uten tilstrekkelig statlig finansiering, 0,4 mill. kr  Økt tilskudd private barnehager (prisstigning og økt tilskudds%), 1,3 mill. kr  Kommunal kontantstøtte, 0,2 mill. kr  Ingen økning av foreldrebetalingen i barnehager  Økte barnevernsutgifter 1,1 mill. kr  Økning i fysioterapitilbudet på Helsestasjonen, 0,25 mill. kr  Økning avlastningssenteret, 1,7 mill. kr Investering:  Midlertidige arbeidsplasser, 1 mill. kr i 2013  Ny barnehage, 35 mill. kr i  Barnebolig, 7 mill. kr i 2016

55 Kyrkja Valgt ”Endetidsteikn er siste skrik”

56 Alternativt budsjett utan eigedomsskatt Mykje likt rådmannen sitt i struktur og prioriteringar Gradvis reduksjon opp til 14 mill. kr i 2016 Ulike tilnærmingsmåtar: - Redusera investeringsnivået (50-70 mill. kr årleg) - Redusera driftsutgiftene, 7-28 stillingar (i tillegg til det rådm foreslår) - Konkurranseutsetting, effekt? - Redusera ikkje-lovpålagte oppgåver (politisk prioriterte tenester) - Redusera avdragsutgiftene til lovpålagt minimum - Budsjettera med høgare skatteinntekter enn i rådm sitt forslag - Redusera netto driftsresultat

57 Rådmannen sitt forslag til vedtak 1Forslag til budsjett 2013 og økonomiplan godkjennes. 2Ved utskrivning av skatt på inntekt og formue brukes de maksimale satsene som Stortinget vedtar. 3Eiendomsskatt for 2013 utskrives med 2,27 promille for boligeiendommer og 5,56 promille for næring. Bunnfradrag kr som i Budsjettet godkjennes som rammebevilgninger til hvert av tjenesteområdene og prosjektene slik de framgår av bevilgningsskjema drift (budsjettskjema 1A og 1B), investeringsprogram og finansieringsplan (budsjettskjema 2A). 5Kommunestyret vedtar selv postene under bevilgningsskjema drift og endring av disse. 6Rådmannen får fullmakt til å fordele lønnsavsetning mellom tjenesteområdene. 7Det tas opp lån til investeringer i samsvar med finansieringsplan (budsjettskjema 2A) med 21,390 mill. kr. Etter delegeringsreglementet §2-9 er rådmannen gitt fullmakt til å godkjenne lånebetingelser, låneform og låneinstitusjon. 8Det tas opp Startlån til videreutlån i Husbanken på 10 mill. kr. ”Naken kvinne kan ikkje spinne utan ein tråd”

58 Rådmannen sitt forslag til vedtak 9. Kommunale avgifter, gebyrer og egenbetalinger økes/endres i henhold til omtale i budsjettet og gebyrvedlegg. 10. Tilskuddssatsene til private barnehager beregnes ut fra en kommunal driftskostnad på kr per heltidsplass for barn under 3 år og for barn over 3 år. Randaberg kommune bruker den nasjonale tilskuddssatsen for kapitaltilskudd på kr/barn. Randaberg kommune overfører 92,83 % av satsene i samsvar med statlige føringer. Satsene kan endres dersom barnetallene i kommunale barnehager per 15/ avviker vesentlig fra tallene som er lagt til grunn for utregningene. ”Politiske verhanar likar seg best i vippeposisjon”

59 Excel-ark for politiske forslag ”Når ein manglar prikken over i-en, kan ein like godt setje strek”


Laste ned ppt "«Budsjett med store investeringer i den grønne landsbyen» Budsjett 2013 og økonomiplan 2013-2016 for Randaberg kommune 12.11.2012 Per Blikra, økonomisjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google