Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høy kvalitet i Utdanning og FoU-arbeid FoU-basert utdanning og Studentinvolvert FoU-arbeid Olgunn Ransedokken, leder av Utdanningsutvalget.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høy kvalitet i Utdanning og FoU-arbeid FoU-basert utdanning og Studentinvolvert FoU-arbeid Olgunn Ransedokken, leder av Utdanningsutvalget."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høy kvalitet i Utdanning og FoU-arbeid FoU-basert utdanning og Studentinvolvert FoU-arbeid Olgunn Ransedokken, leder av Utdanningsutvalget til UHR, prorektor for utdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) 1

2 KDs «gylne triangel» – EUs Kunnskapstriangel Utdanning Kvalitet Entreprenørskap Samarbeid med arbeidslivet Yrkes- og næringslivsrelevans FoU Innovasjon 2

3 Kvalitet Bare det beste er godt nok! FoU-basert utdanning er en forutsetning for høy utdanningskvalitet. – Er studentinvolvering i FoU- arbeider en forutsetning for høy kvalitet i FoU- aktiviteten? Hva har studentene oppnådd/opparbeidet seg som nødvendig forberedelse til yrke etter endt utdanning? – Ikke hva vi ønsker de skal ha med seg, men hva de reelt har med seg i «sluttpakka» – Læringsutbyttet Er kvaliteten på «sluttpakka» god nok? 3

4 Utdanningskvalitet – viktige faktorer FoU + Utdanning (FoU-basert utdanning og Studentaktivt FoU-arbeid) Internasjonalisering Digitalisering i høyere utdanning Utdannings- og forskningsledelse Programdesign – helhet og sammenheng (Stensaker og Mørland) SAK – samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon Livslang læring og videreutdanning 4

5 Ole-Jacob Skodvin, NOKUT ( ): Programdesign: Godt organiserte studieprogram kan: Bidra til å øke læringsutbyttet til studentene Bidra til økt administrativ effektivitet ved lærestedene Bidra til å gjenskape kollegialitet og en tettere kopling mellom forskning og utdanning Bidra til å øke inntjeningen til lærestedene Bidra til å øke læringsutbyttet til studentene 5

6 FoU-basert utdanning og studentaktivt FoU-arbeid Behov for konkretisering av hva FoU-basert utdanning betyr i praksis, ned på program- og emnenivå. FoU-basert utdanning skal gjøre studentene i stand til å bidra i faglig utvikling gjennom kritisk tenkning, refleksjon og innsikt i vitenskapelig metode i studier og arbeidsliv. Studentene skal selv kunne være premissleverandører for god profesjonsutøvelse og kontinuerlig utvikling av sitt fagfelt. Forholdet mellom utdanning, FoU og samfunnets behov må anerkjennes og styrkes, det krever bevisstgjøring. 6

7 Bolognaprosessens start (1988) fastslår Undervisning og forskning ved universitetene må ikke atskilles dersom utdanningen skal kunne svare til endrede behov, samfunnets krav og vitenskapelige fremskritt. (Understreket også seinere av SUHF 1999) Understreking av viktigheten i at høyere utdanning får ytterligere styrking av forskningen, og betydningen av forskning som grunnlag for en høyere utdanning som kan bidra til videre økonomisk og kulturell utvikling av våre samfunn og til sosial samhørighet. (Møtet for europeiske ministre i Bergen 2005) 7

8 Klima for forskning, (St. mld.30, ) Regjeringen foreslår å fremme en handlingsplan som kan bidra til å –styrke profesjonsutøvernes forskningstilknytning –og styrke relasjonene mellom forskning og utdanning 8

9 Utdanningslinja (St. mld. 44, ) At institusjonene i større grad tilpasser undervisnings- og forskningstilknytning til læringsutbyttet. – (Nasjonalt KvalifikasjonsRammeverk - NKR) Utvikle veiledning i hvordan den brede definisjonen av forskningsbasert undervisning skal brukes, i samarbeid med UHR – (–> FoU + Utdanning = Sant, 2010) Stimulere studentaktiv forskning, studentinvolvering. Etablere flere sentre for fremragende undervisning, SFU. 9

10 Lange linjer – kunnskap gir muligheter (St. mld.18, ) Utdanning av morgendagens arbeidskraft er kanskje den viktigste oppgaven universiteter og høyskoler har. Forsknings- og utviklingsbasert høyere utdanning er viktig for å sikre god kvalitet i undervisningen av studenter og for å introdusere nye studenter til forskning og akademiske tradisjoner. (Her kommer dannelsesperspektivet inn.) Studenter er en viktig ressurs for forskning. – Oppmuntre til studentaktiv forskning og anvende de ressursene studentene har i forskningsarbeidet, alt fra BA- nivå. Det er viktig å oppmuntre til mer nytenkning og dristighet i norsk forskning. 10

11 Kunnskapstriangelet og FoU-basert utdanning – Oppfølging i UHR FoU + Utdanning = Sant (UHR-Rapport 2010) FoU-basert utdanning – erfaringer fra evaluering av allmennlærerutdanningen, ingeniørutdanningen og førskolelærerutdanningen (NOKUT 2011, Lid) UHRs forskningsutvalg og utdanningsutvalg setter ned en arbeidsgruppe som følger opp rapporten «Utdanning + FoU = Sant», og kommer med forslag til hvordan vi sikrer synergi mellom FoU og utdanning (tentativt mandat): –Foreslå hvordan «Lange linjer» kan konkretiseres nasjonalt og på lærestedene. –Definere hva studentaktivt FoU-arbeid er og kan være, illustrert med gode, konkrete eksempler. –Videreutvikle de opprinnelige markørene fra rapporten Utdanning + FoU = Sant til å omfatte hele utdanningsfeltet. 11

12 Eksempler på studentmedvirkning i «Lange linjer» – (St. mld. 18) Førskolelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger; alle BA-studenter gjennomfører et feltarbeid i barnehagen i femte semester. Starter med teoriundervisning om feltarbeid som kvalitativ metode, formålet er at studentene skal bli godt kjent med både fagterminologi, etiske grunnprinsipper og anvendelse av forskning. Formidling er en del av arbeidet. Veileder kan bruke oppgavene i egen forskning, og barnehagene kan bruke resultatene til å forbedre egen virksomhet. Automatiseringsteknikk ved H. i Ålesund; BA-studenter utfører en større gruppeorganisert prosjektoppgave i femte semester. I løpet av seks år har dette resultert i ca. ti foredrag eller publikasjoner på internasjonale vitenskapelige konferanser eller i tidsskrifter. Studentenes arbeider er alltid referert i artiklene. 12

13 Fra egen institusjon – HiOA Studentene er med i forskningslab-grupper, noen er åpne for studenter på alle nivå (BA-MA-ph.d.). Studenter er med i FoU-prosjekter, deltar i publiseringsarbeid. BA-studenter introduseres for forskningsgrupper andre studieår, deltar i disse, holder presentasjoner, er med i journal clubs, medforfatterskap på vitenskapelige publikasjoner. BA-studenter samler inn data som brukes i forskningsprosjekt, deltar i e-læringsprogrammer, får tilgang på innsamlede data til egne oppgaver. BA-studenter deltar i ERASMUS-prosjekt og skal delta i internasjonale forskningsgrupper etter endt kurs. Studenter inngår i forskningsgrupper og FoU-prosjekter, deltar i publisering, gir innspill til bokmanus de har som pensum – også involveringer på tvers av fakultet. 13

14 Eks. fra HiOA – Former for studentinvolvering Studenter med iBA-studenter i noen grad MA-studenter i større grad Forskningsgrupper √√ FoU-prosjekter √√ Vitenskapelig publisering √√ Forsknings-lab- grupper √√ Datainnsamling og oppsummering √√ Innspill til bokmanus√√ E-læringsprogram m/oppfølging √ 14

15 Om erfaringer med studentinvolvering Lars Anders Kulbrandstad, Førsteamanuensis ved Institutt for humanistiske fag, Høgskolen i Hedmark: «Det finnes det vel ikke noe forskning på?» - Et eksempel på studentinvolvering i forskning (Acta Didactica Norge, Vol. 3 Nr. 1 Art. 10, 2009) Kulbrandstad: «… studenter som får være med på forskning, kan bli mer kritiske til annen forskning. Men om de nødvendigvis vil bli bedre lærere av det, tviler han på, og viser til at vi vel ikke har forskning som viser en slik effekt. Gjennom denne sunne skepsisen demonstrerer Dag Freddy en holdning som nettopp er noe av det jeg ønsker å fremme hos studentene ved å involvere dem i forskning.» 15

16 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning – (KD – 2013) Kvalitet: Regjeringen har høye ambisjoner om å utvikle høyere utdannings- og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse. Relevans: Stimulere til økt FoU-innsats i næringslivet. Innovativt: Dekke fremtidige behov for kunnskap på viktige områder og gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi oss ny erkjennelse på lang sikt. Langsiktig: Innsatsen til forskning og høyere utdanning skal være langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. 16

17 Målet må være at alle studenter får mulighet til å bli involvert i forskning eller forskningsliknende oppgaver eller utviklingsarbeid i løpet av studiene. Kan markeres ved at Fokus er på studenten som aktiv i læringsprosessen. Studenten eksplisitt involveres i FoU-aktiviteter. Studenten ses på som potensiell kunnskapsprodusent. Barrierene mellom utdanning og FoU brytes ned. Lærerne utfordrer studentenes idé om hva forskning eller utviklingsarbeid er. 17

18 Begrunnelser for samspill mellom utdanning og FoU Studenten  ved tidlig å få kontakt med levende FoU-miljøer lærer studenten å forstå hvordan FoU-basert kunnskap produseres Hun vil raskt tilegne seg en kritisk tenkemåte og holdning til kunnskap og bli i stand til å skille mellom hva som er holdbart og mindre holdbart. Rask integrering i institusjonens FoU vil kunne bidra til økt rekruttering til forskning. Den vitenskapelig tilsatte  Gleden ved å undervise fremheves, og studentinvolvert FoU- aktivitet øker kvaliteten på utdanning. 18

19 Begrunnelser forts. Institusjonen  For høgskoler og universitet anses FoU-basert utdanning som en forutsetning for god kvalitet og for vellykket samarbeid med institusjoner og miljøer i andre land. Samfunnet  Den vitenskapelige tenkemåten oppfattes som en grunnleggende verdi i samfunnet og som en forutsetning for demokrati, tillit til profesjoner og samfunnsinstitusjoner.  Dannelsesperspektivet er sentralt i all høyere utdanning, og er med på å binde utdanning og FoU sammen. 19

20 Markører for FoU-basert utdanning Utdanningens orientering og innhold Lærersentrert undervisning der innholdet er FoU-basert. Lærersentrert undervisning som fokuserer på FoU-prosess og vitenskapelig tenkemåte. Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et FoU-basert innhold. Undervisning der studenten inngår i “undersøkende” og innovative læreprosesser, eks. deltar i laboratoriearbeid, feltarbeid, utprøving av prototyper etc. 20

21 FoU-basert utdanning i tre dimensjoner Rammer (miljø) omkring undervisningen - at det finnes forskende lærere og et definert forskningsområde Innholdet i undervisningen – selve fagstoffet - at undervisningen skal være i overensstemmelse med forskningens nyeste resultater Holdninger – stimulere studentenes beredskap for å ta imot ny kunnskap og evne til å problematisere og til å løse problemer, stimulere til kritisk refleksjon Men det viktigste kriteriet er: Vitenskapelig dialog og kritisk tenkning 21

22 ‘Lundmarks tabell’ – kriterier for FoU-basert utdanning Institusjonelle forutsetninger 1.Andelen av lærernes tid som er reservert til forskning. 2.Andelen lærere med doktorgrad som deltar i grunnutdanningen, bachelorutdanningen. 3.Andelen av undervisningen som gjennomføres av lærere med doktorgrad. 4.At doktorkandidater deltar i grunnutdanningen. 22

23 Vitenskapelig grunnlag 5. At utdanningen har et vitenskapelig grunnlag der relevante forskningsresultater integreres i utdanningen. 6. At opplæring og trening i vitenskapelig metode inngår i undervisningen. 7. At studentene tar aktivt del i vitenskapelige tekster, for eksempel artikler og avhandlinger. 8. At studentene har kjennskap til relevant forskning ved egen institusjon, i industrien og andre relevante forskningsinstitusjoner. 23

24 Vitenskapelig holdning 9.At studentenes evne til å gjøre selvstendige og kritiske vurderinger ut fra en vitenskapelig basis fremmes. 10. At studentenes selvstendige evne til å avgrense, formulere og løse vitenskapelige problemer fremmes. 11. At studentenes evne til å tilegne seg en vitenskapelig arbeidsmåte fremmes. 12. At det benyttes eksamens- og vurderingsformer som fremmer selvstendige og kritiske bedømmelser og analyser. 24

25 Sammenheng mellom FoU og utdanning kan konkretiseres ved at Utdanningen gir akademisk kompetanse som grunnlag for karriere innenfor eller utenfor akademia. Utdanningstilbudet utvikles i takt med endringer og gjennombrudd i forskning. Studentene møter lærerkrefter som formidler kunnskap fra forskningsfronten og får opplæring i vitenskapelig metode, arbeidsformer og holdninger på alle nivå i utdanningen. Undervisningen skaper forståelse for betydningen av kunnskap, hvordan kunnskap er frambrakt, hva som gjør kunnskapen gyldig og styrker kunnskapsprodusentens rolle. 25

26 Sammenhengen forts.: Utdanningen gir studentene generelle ferdigheter som gjør dem i stand til å erverve seg og anvende ny kunnskap til beste for samfunnet. Dedikerte og nysgjerrige forskere som underviser, skaper interesse og motivasjon hos studentene og legger til rette for en god kultur for forskning og FoU-arbeid. På alle nivå bør studieinnholdet være basert på det fremste innen FoU på de aktuelle fagområdene. Studentene bør i større grad delta i FoU-prosjekter eller arbeide med oppgaver som må løses med en forskningsmetodisk tilnærming. 26

27 Kunstfagene – markører Studentene undervises av aktive kunstnere eller designere, og forskere der dette er relevant, som i teorifag. Studentene undervises av FoU-aktive lærere, men ikke nødvendigvis i deres spesifikke FoU-områder. Konkretisert ved at: Utdanningen skal gi kunstfaglig kompetanse som grunnlag for en karriere i kunst eller design og danne grunnlaget for å kunne søke opptak i Stipendprogrammet. Utdanningstilbudet må kontinuerlig utvikles i takt med kunst- og designfaglige endringer og gjennombrudd. 27

28 Mål for FoU-basert utdanning Institusjonstiltak – (mange forslag s i rapporten) Seminar, fagdag, bevissthet om FoU-basert utdanning Informasjon om institusjonens mål for FoU-basert utdanning Stille krav om at alle som forsker og driver FoU-arbeid også må undervise. Unngå frikjøp fra undervisning over lengre tid. - Motsatt bør alle som underviser ha krav på en viss andel av tiden til FoU og faglig oppdatering. Tiltak og incentiver for å styrke FoU-samarbeid med praksisfeltet, for eksempel hospitering i praksisfeltet for institusjonens forskere. 28

29 Ansatte – tiltak Gå sammen i undervisningsteam for å lage gode studentopplegg for integrering av FoU i utdanningen. Gjøre studenter til medprodusenter av ny kunnskap, gjennom tilknytning til pågående forskningsprosjekt eller gjennom egne studentprosjekter. Anvende forskningsliknende metoder i undervisningen der det er hensiktsmessig og relevant. Vurdere om det er sider ved egen forskning som egner seg for deltakelse fra studenter. Tilby studenter på bachelor- og masternivå oppgaver innenfor institusjonens FoU-områder. Dette vil gi studentene egen FoU- erfaring med aktive forskere som veiledere. 29

30 Studenter – tiltak Etterspørre FoU i utdanningen gjennom å få synliggjort relevante FoU-arbeider i utdanningen be om å bli orientert om relevant FoU ved institusjonen anmode om å få delta i FoU-aktiviteter, ta egne initiativ gi løpende tilbakemeldinger på studiene til faglærer og ved faglige evalueringer ta ansvar for å sette seg inn i planverk og FoU-arbeider/- aktiviteter 30

31 Oppsummert Fire former for FoU-basert undervisning Lærersentrert undervisning der innholdet er FoU-basert. Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte. Undervisning der studenten aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold. Undervisning der studenten inngår i “undersøkende/ forskende” læreprosesser. 31

32 Studentinvolvering Gjennom å lære om aktuell og oppdatert forskning og utviklingsarbeid i faget Ved å utvikle kunnskaper om og ferdigheter i forsknings- og utviklingsarbeiders metoder og ferdigheter Ved selv å forske eller utføre forskningsliknende oppgaver/arbeider Ved å involveres i diskusjoner omkring forskning og utviklingsarbeid. 32

33 Forventninger til våre myndigheter SFF-er og SFU-er må ha klare og forpliktende relasjoner og dialoger for å høyne kvalitet i utdanning. Incitamenter til forskning på effekten av FoU i utdanning mht kvalitet, frafall, kobling til arbeidslivsrelevans og livslang læring. Nasjonale FoU-satsninger må ses i sammenheng med utdanningsprogram i alle tre sykluser – BA, MA, ph.d. Utviklingsutfordringer og innovasjon knyttet til arbeidslivet bør ses sammen med FoU og utdanning. Etablering av støtteordninger for å gi studenter mulighet til å forske, f. eks. forskerlinjer på mastergrad. 33

34 HiOA: Strategiske satsninger på virkemidler for styrking av utdanningskvaliteten – FoU-basert, relevant og kvalitetssikret HiOAs Dannelses- plattform eCampus ved HiOA Utdannings- og forsknings- ledelse Fremragende profesjonskvali- fisering (FPK), med SFU 34

35 HiOA: Institusjonsprofil – Studie- og programporteføljen Fokus på kvalitet – basert på tre hovedpilarer: 1) FoU-basert utdanning, 2) Yrkesrelevans, 3) Helhet og sammenheng i studiet/utdanningsløpet (design)  FremragendeProfesjonsKvalifisering (FPK) danner grunnlaget for de prioriteringene som må gjøres.  eCampus: utvikle verktøy til bruk i undervisning og vurdering – som kan være med på å høyne kvaliteten i utdanningene og i FoU.  Utdannings- og forskningsledelse: viktig verktøy for ledere på alle nivå, fra strategisk ledelse til utøvd ledelse helt ned til klasseromsnivå.  Dannelsesplattformen: innarbeides i planer og prosesser – bevisstgjøring og refleksjon. 35

36 S PØRSMÅL TIL F O U- BASERT UTDANNING I hvilken grad og på hvilken måte legges det til rette for studentmedvirkning i FoU-arbeider? – Dokumenteres de gode eksemplene? I hvilken grad greier en å se FoU og utdanning i sammenheng med økt studiekvalitet? I hvilken grad greier en å se internasjonalisering innen FoU og utdanning under ett, mht. økt utdanningskvalitet? Hvordan måle og dokumentere hvordan FoU-basert utdanning øker studie- og utdanningskvaliteten? – Er det utviklet gode indikatorer? 36

37 Kvalitet – når er det godt nok? «Livet krever ikke at vi skal være best, men at vi gjør vårt beste.» (H. Jackson Brown jr.) Takk for meg! Over Sardinia juli 2011.O.R. 37


Laste ned ppt "Høy kvalitet i Utdanning og FoU-arbeid FoU-basert utdanning og Studentinvolvert FoU-arbeid Olgunn Ransedokken, leder av Utdanningsutvalget."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google