ØH-plasser Faglig innhold, pasientgrupper, rutiner ALU 05.06.2014 Dag-Helge Rønnevik (kommuneoverlege) Miran Miah (tillitsvalgt legeforeningen) Maria Andreeva.

Presentasjon om: "ØH-plasser Faglig innhold, pasientgrupper, rutiner ALU 05.06.2014 Dag-Helge Rønnevik (kommuneoverlege) Miran Miah (tillitsvalgt legeforeningen) Maria Andreeva."— Utskrift av presentasjonen:

1 ØH-plasser Faglig innhold, pasientgrupper, rutiner ALU 05.06.2014 Dag-Helge Rønnevik (kommuneoverlege) Miran Miah (tillitsvalgt legeforeningen) Maria Andreeva (ØH-lege)

2 Grunnlag utforming ØH-plasser Samhandlingsreformen Helse- og omsorgstjenesteloven 2012 Tjenesteavtale 4 Særavtale til tjenesteavtale 4 Veileder H-dir Veileder Dnlf (etablering av KAD-senger) Veileder Dnlf (medisinskfaglig drift) 2014 Rapport KS & Dnlf (legeberedskap m.m.) 2014 Undersøkelse FL på Vestlandet Div rapporter / oversikter / erfaringer

3 Kommunens plikt til yte ØH Helse- og omsorgstjensteloven § 3-5 (om ØH) 1.Fastlegene på dagtid 2.Legevakt utenom kontortid 3.ØH-plasser (NY) Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til.

4 Definisjon ”En pasient trenger ØH hvis vedkommende er i en tilstand eller situasjon der utredning eller behandling er påtrengende nødvendig. Tilstanden behøver ikke være kritisk eller livstruende, men pasienten har behov for utredning eller behandling uten unødvendig venting.” Veileder H-dir

5 Fallgruver oppretting ØH-plasser 1.Manglende tillitt i legegruppen 2.For mye papirarbeid ved innlegging 3.Mangel på ”second opinion” Fylkeslegenes undersøkelse 2013

6 Nøkkelpunkt ØH-plasser …tilbud før eller istedenfor 2.linjetjenesten… …like godt eller bedre tilbud… …akutt forverring kjent tilstand… …akutt tilstand med avklart diagnose som krever observasjon… …behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler… …liten risiko for akutt livstruende forverring… …bedre pasientforløp… …nærmere der pasienten bor…

7 ”Medisinskfaglig veileder for kommunale akutte døgnplasser (KAD)” Norsk forening for allmennmedisin  referansegruppe for KAD-senger Støttet av legeforeningens fond for kvalitet og pasientsikkerhet

8 Inklusjonskriterier (Dnlf) Pasienter som ellers ville blitt innlagt i sykehus Skal være tilsett av lege før innleggelse Akutt forverring av definerte, kjente tilstander Uavklarte tilstander der fare for akutt forverring vurderes som liten Kjent funksjonssvikt hos eldre pasienter Voksne og barn over 16 år (ikke absolutt grense)

9 Eksempler diagnoser / tilstander Infeksjoner (pneumoni, UVI, hud, gastro) KOLS-forverring Dehydrering Smerteproblematikk Behandling av høy INR uten blødning Diaré eller obstipasjon Blodtransfusjon Observasjon av br.smerter, KOLS, magesmerter. Klepp: ung gutt med mononukleose, fikk ikke i seg drikke

10 Eksklusjonskriterier Hovedproblem rus eller psykiatri Akutt funksjonssvikt og delis hos eldre med uavklart årsak Gravide med sv.skapskomplikasjoner

11 Pasientgrupper ØH-plasser Modell 1: Konkrete diagnoser Modell 2: Funksjonsnivå / tilstand

12 Eks 1: Haugesund Dehydrering / ernæringssvikt Luftveisinfeksjoner Hudinfeksjoner UVI Andre infeksjoner og behov i.v. Fall, med nedsatt funksjonsevne Diaré eller obstipasjon Vannlatingsbesvær Observasjon av avklarte tilstander og kjente/kroniske sykdommer og justering av pågående behandling. For eksempel hjertesvikt, diabetes, nyrestein, gallestein. Blodtransfusjon Transfusjon væske og elektrolytter Medikamentjustering Kronisk smerteproblematikk Palliativ og terminal omsorg Forverring av KOLS Pasient som normalt ville vært innlagt sykeus, men som ønsker beh. I kommunen Commotio, utvalgte grupper

13 Eks 2: Oslo Nedsatt mobilitet Hud- og sårproblemer Urinveier Funkssjonssvikt Gastro Luftveier og infeksjon Kognitiv svikt Brystsmerter Gravide

14 Eks 3: Klepp ” Inklusjons/eksklusjonskriterier har vi ikke, men kommer muligens etter hvert... ? Foreløpig er vi av den grunnholdningen at det skal være enkelt for fastlegene og legge inn i avdelingen vår. Når de melder pasienter til oss ønsker vi å møte dem med en positiv holdning og velvillighet til å ta imot pasienten de melder til oss. Vi har altså tatt et bevisst valg på at vi ikke ønsker å møte innleggelseslegene med ei liste med spørsmål som inkl. evt ekskl. pasienten de melder til oss. Noen ganger er det allikevel på sin plass at vi stiller noen kritiske spørsmål hvis det virker som det dreier seg om et rent avlastingsopphold. ”

15 Forutsetning før innleggelse Tilsett av lege før innleggelse Lege-lege konferanse = kan avklare mye Innleggelsesskriv –Tentativ diagnose –Tidligere sykehistorie –Funksjonsnivå (psykisk og fysisk) –Medisinliste og allergier –Vurdering av forsvarlighet av innleggelse i ØH-plass + forslag behandling

16 Behandlingsplaner Ferdige behandlingsregimer for de mest kjente tilstandene Forslag til ”drug of choice” Minst mulig byråkrati for innleggende lege

17 Viktig videre (leger) Legegruppen aktivt med i prosessen – faglig innhold og rutiner / samhandling Sikre dialog og eierskapsfølelse Bli kjent med Maria og personalet Klare ansvarsforhold inn/ut-skriving Ivareta ”second opinion” = ikke legge inn til seg selv Utarbeide behandlingsplaner og faglige rutiner God informasjon på internett TILLITT = tilbudet blir brukt. Hvilket beleggsprosent vil Karmøy få? Ligger vi for nært sykehuset? Klarer vi å sile ut de ”rette” pasientene?

18 Pasientsikkerheten i fokus Pasientsikkerheten skal alltid være det viktigste. ØH-plasser skal velges når det av innleggende lege oppfattes som et forsvarlig og godt/bedre tilbud enn sykehuset. Økonomi og ønsker om å unngå ”unødvendige” innleggelser er sekundært. Ingen må føle seg presset til å legge inn på ØH-plasser. Når pasienten er lagt inn overtar ØH-avdelingen ansvaret for pasienten.