Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur Orkdal Øy 04.09.2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur Orkdal Øy 04.09.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur Orkdal Øy

2 Innhold Status per 4.september 2012 Veien videre for arbeidet med en hensiktsmessig vurderingskultur Fra utviklingsarbeid til aksjonsforskning Sikring av videre utvikling Hva skjer i Skole-Norge? Konsekvenser for dere?

3 2012/2013 Vurderingskvalitet Målsetting: Vurdering for læring er ikke noe vi holder på med «ved siden av» det er selve opplæringen vår.

4 Opplæringen som opprettholdende faktor for god klasse- og læringsledelse realistiske og tilpassede mål + klare forventninger om læring innhold som skaper deltagelse og engasjement + gode muligheter for mestring arbeidsmåter som mestres av både elever og lærere sammenheng mellom arbeidsmåter og undervisningens innhold Elevvurdering preget av læringsfremmende og ikke negative tilbakemeldinger Egenvurdering og kameratvurdering 4

5 Vurdering ER læring Vurdering er i seg selv læring. Elevene setter ord på hva de kan og forstår. De repeterer, reformulerer og oppsummerer kunnskapen. Varig læring Trenger ikke kalles vurdering Forbereder på framtida

6 Skole-Norge i dag OECD: Tre konkrete råd for hvordan styrke arbeidet med vurdering: 1.Tydeliggjør mål og kriterier for hva som er god kvalitet 2.Fullfør Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) slik at det framstår som et sammenhengende system 3.Fortsett å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere

7 Kvalitet i overensstemmelse med spesifiserte krav tiltak som har til formål å sikre at et produkt eller en tjeneste har egenskaper (en kvalitet) som tilsvarer eller er bedre enn en definert standard. Kvalitetssikring

8 Hvordan kvalitetssikre? Krav til personalets kompetanse Fastsettelse av rutiner for utføring av prosesser Kontrollrutiner for å sikre at fastsatte rutiner følges ‘ Ekstern vurdering og oppfølging av virksomheten.

9 Hva skal kvalitetssikres? Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte Et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitets-vurderinger. (§ 13-10)

10 Hva skal kvalitetssikres? Et system for å sikre nødvendig kompetanse-utvikling i skolene. (§ 10-8) REGELMESSIG VURDERE ORGANISERING,TIL RETTELEGGING OG GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGEN Forskrift til opplæringsloven § 2-1

11

12 12 Forslag til årshjul for underveisvurdering og dokumentering Skolestart Kartlegging Underveisvurdering Kartlegging Underveisvurdering Elevsamtale/ Foreldresamtale/ Lærersamtale Elevsamtalen/ Foreldresamtale/ Lærersamtale Halvårsvurdering Halvårsvurdering/ Sluttvurdering Kartlegging Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et undervisningsforløp. Egenvurdering Elevmedvirkning Tilbakemeldinger Råd som viser veien videre Læreplanen er grunnlag for vurdering Tilpasset opplæring Nasjonale prøver Kartleggings- prøver Tester Systematisk kontroll Observajon Skjema Når Hvor Hvordan Alle fag Skolevandring Pedagogisk nytteverdi

13 13 V urdering: Underveis- vurdering gitt etter Virkning på elevenes læring Hva vurderer vi?Hvordan gir vi vår tilbakemelding? et langt tidsromLiten påvirkning Elevens utvikling over lang tid i forhold til kompetansemål, læringsmål og sentrale kjennetegn. Vi vurderer sentrale elementer og mål i faget. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel fagdager, tentamen, omfattende prøver – muntlig og skriftlig, store tema/prosjektarbeid. Halvårsvurdering – skriftlig og/eller muntlig Karakterer Elevsamtale Foreldresamtale et mellomlangt tidsrom Noe påvirkningElevens utvikling over noe tid (2-6 uker) i forhold til læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer ulike elementer i faget innenfor et tema eller et noe avgrenset område. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til for eksempel skriftlige innleveringer, skriftlige prøver, muntlige framføringer, samt i aktiviteter og konkrete produkter. Skriftlige tilbakemeldinger Muntlig tilbakemeldinger individuelt og/eller i gruppe Ukesluttprøver et kort tidsrom (dag for dag, time for time) Størst påvirkning Elevens daglige arbeid med læringsmål og kjennetegn. Vi vurderer de enkelte elementene i faget hver for seg. Elevenes måloppnåelse viser seg i arbeider knyttet til blant annet konkrete oppgaver, aktiviteter og små tester. Den daglige samtalen med elevene Knyttet til observasjon

14 «Light on judgement, heavy on support»

15 Dagens praksis Hvordan kvalitetssikrer vi opplæringsloven og vurderingsforskriften i dag?

16 Kvalitetssikring - eksempler Observasjonsskjema, skoleeier.pdf Skolevandring_refleksjonsnotat_1112Hilde.docSkolevandring_refleksjonsnotat_1112Hilde.doc Spoerreskjema_ til_ skolens_ vurderingspraksis.docSpoerreskjema_ til_ skolens_ vurderingspraksis.doc Oldenburgdekalogen utvikling.doc Observasjonsskjema, egen praksis.pdf

17 17 Kvalitetssikring - eksempler Kvalitetssikring i klasserommet, tilbakemeldinger.docx Kvalitetssikring i klasserommet, tilbakemeldinger.docx Kvalitetssikring i klasserommet.docx

18 19. september 2016 Faktorer for endring Samspill og klima Organisering av arbeid og systemer Mål og styring Kompetanse Retning Evne Vilje Arbeids- form

19 Utvikling av vurderingskultur «Ved en hver skole eksisterer det en skolekultur som setter rammer for all pedagogisk virksomhet, også vurderingsspørsmålet» Kostøl. Nordahl, Sunnevåg m.fl 2011

20 Skolekultur = Kollektive oppfatninger Dyptsittende overbevisninger Innstillinger Verdier Praksisformer

21 19. september 2016 Skolekulturer formes av Samspill og klima Organisering av arbeid og systemer Mål og styring Kompetanse Retning Evne Vilje Arbeids- form Nytt skoleår – hva er endret? Hva bør dere ha særlig fokus på?

22 Viktige strukturelle betingelser Lærere jobber sammen med å drøfte hva vurdering er Lærere jobber sammen for å finne ut hvordan vurdering for læring kan foregå i praksis Legge til rette for aktivt å gjennomføre ulike strategier for vurdering i praksis. Forpliktelse! SePU-fagserie nr

23 Praksisnær forskning Jeg driver aksjonsforskning! Utvikling skjer i mitt klasserom Jeg er medvirkende i utviklingsarbeidet Jeg ønsker å vurdere min praksis Jeg ønsker å reflektere over min praksis sammen med andre

24 «En god vurderingskultur må skape en forståelse for hvordan vurdering kan være en plattform for læring»

25 Oppgave Utvikling av vurderingskultur.docx 20 min sammen med 2-3 andre

26 26 Et utviklingsforløp Kartlegging  Vi må tenke vurdering når vi planlegger, når vi gjennomfører og når vi avslutter et utviklingsforløp. Black and Wiliam 2006 Vi tenker også vilje, motivasjon, evne, rammebetingelser, organisering. Planlegging  Tiltak for å nå mål  Er vi på rett vei?  Nye og evt reviderte tiltak  Sluttvurdering Dokumentasjon Rapportering  Lag mål med kriterier og kjennetegn for måloppnåelse  Har vi den kompetansen vi trenger 

27 Planlegging, gjennomføring og evaluering av utviklingsarbeid Planlegging – hva skal vi forbedre eller utvikle: Status, ståsted Mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av forbedrings/ utviklingsarbeid aktivisering av bakgrunnskunnskap lærermedvirkning, forankring av mål og arbeidsmåter tydelige forventninger kompetansebygging støtte, veiledning og oppfølging av lærernes arbeid underveisvurdering oppsummering av utført arbeid Evaluering av forbedrings-/utviklingsarbeid vurdering av måloppnåelse dokumentasjon av læringsutbytte Rapportering 27 Hva er vi gode på? Hva kan vi bli bedre på?

28 SMUL-rapporten Mangel på dybde i muntlig samhandling Fokus på fagkunnskap, mindre på grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier. Assistere og følge opp elevene har mindre fokus enn å observere Måldrevet, men ikke fragmenterte læringmål, tenk helhet!

29

30 Målsettinger alle skal inkluderes og oppleve mestring alle skal beherske grunnleggende ferdigheter alle skal fullføre videregående opplæring

31 Indikatorer som gir info om elevenes motivasjon for å lære bedres opplæringen blir mer praktisk og variert, og oppleves utfordrende og relevant elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir færre elever med gode grunnleggende ferdigheter i lesing og regning blir flere guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing heves gjennomføringen av tiltakene i strategien

32 Lesing i alle fag Store forskjeller Få lesestrategier og arbeidsformer Flere gutter enn jenter har negative holdninger og leser lite Lav leseskår korrelerer med negative holdninger til lesing og lite tid brukt på lesing på fritiden (Lie m.fl, 2001, Kjærnsli m.fl, 2004, Kjærnsli og Roe, 2010)

33 Regning i alle fag

34 Utvikling av vurderingspraksis Lesing i alle fag Regning i alle fag Bruk av teknologi i alle fag Å lære å lære i alle fag Metodevariasjon Valgfag Kroppsøving Forståelse for kompetanse og tilbakemeldingskvalitet

35 Oppgave Målsetting Kriterier og kjennetegn: Tiltak: Oppfølging: 20 min sammen med 2-3 andre

36 36 Fra kompetansemål til læringsmål – eller utfordring/oppgave/aktivitet Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i møte med utfordringene. Kompetanse er forstått som evne til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. OECD/St.meld.30, Kultur for læring LK06: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne Planlegge, produsere, markedsføre og tilby varer eller tjenester.

37 «Elevenes ferdigheter i kroppsøvingsfaget må utvikles som en kompetanse som gir dem mulighet til å delta i ulike aktiviteter med økende kompleksitet» Rundskriv Udir Dato:

38 Hvorfor revisjon? Hvorfor har vi faget? - Uklart formål Hva skal elevene egentlig lære? Vanskelig verbbruk i kompetansemål på vgs Friluftsliv - vanskelig å realisere Dans – vektlagt med eget hovedomr. Tester – uheldig bruk Privatistmuligheten Egne forutsetninger 38

39 Forslag til nytt formål Kortere Mer fokus på livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger Fair play, sosialt, respekt, samhandling Helse Mangfold av bevegelsesidealer 39

40 Kompetansemål Tydeligere Bedre verbbruk Bedre progresjon Avsluttende eller spiralprinsipp Metodefrihet og stor grad av frihet i valg av aktiviteter Egne forutsetninger ligger i kompetansemålene 40

41 Lage læringsmål / utfordring 1. Gjør et utvalg av kompetansemål fra læreplanen 2. Beskriv utfordringen 3. Formuler vurderingskriterier som hører til aktiviteten. (Vurderingskriterier = beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave) 4. Formuler beskrivelser av kompetanse knyttet til oppgavens mål – grad av måloppnåelse 5. Beskriv rammen for framvisning av oppgaveløsning ( eks. framføring og utdypingssamtale ) 41

42 Gode læringsmål: Er forståelig for alle elevene Alle elevene kan nå målet Inneholder minst ett output-verb Inneholder minst ett kompetanselement Kan nås på ulike måter Kan nås i ulik grad Kan inneholde kompetansemål fra flere fag og kompetansemål fra flere hovedområder

43 Valg av læringsmål, utfordringer og aktiviteter Hvilke lokale forhold vil dere ivareta? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir den kompetanse målene etterspør? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir tilpasset opplæring ? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir flest mulig elever følelse av mestring og utvikling? Hvilke utfordringer og aktiviteter gir livslang bevegelsesglede? 43

44 Alternative bevegelsesaktiviteter 44

45 Grunnlag for sluttvurdering= kompetansemålene, inkludert innsats I følge forskrift til opplæringsloven er det de samlete kompetansemålene i faget som er grunnlag for vurdering. Det innebærer at det er elevens kompetanse i faget som skal vurderes OG/INKLUDERT DERES INNSATS

46 § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf. § 1-1 eller § 1-3. = Helhetsinntrykk fra de samlede kompetansemålene 46

47 I vurderinga i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget skal kroppsøving innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. Hva er innsats? Hvordan tenker kroppsøvingslærere tradisjonelt om innsats? 47

48 Med innsats i kroppsøving menes at eleven: prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne og uten å gi opp. viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet i læringsarbeidet. samarbeider med andre når det er felles oppgaver og bidrar til at også andre lærer i faget. 48

49 Innsats – forts. – Faget har etablert seg som et prestasjons- og testfag. Det bør være en mulighet for å vurdere innsats også, sa førstelektor og forsker i kroppsøving ved HiNT, Idar Lyngstad til Adressa for en stund tilbake. Marianne Aasen i Arbeiderpartiet peker på at fysiske forutsetninger spiller en helt annen rolle i gym enn i andre fag, og at det da er problematisk at innsats og fysiske forutsetninger ikke skal telle. Fremskrittspariet har vært kritisk til å endre karaktersettingen i gym, og partiets utdanningspolitiske talsmann Tord Lien har tidligere sagt at endringen fratar gutter en sentral mestringsarena. Utdanningsforbundet støtter endringen som nå kommer. (ANB) 49

50 50 Elevens forutsetninger Se etter kompetansemål der forutsetninger er inkludert I kroppsøving er elevens individuelle forutsetninger innarbeidet i kompetansemålene. Når elevens forutsetninger er en del av kompetansemålet, vil de trekkes inn i vurderingen.

51 Tester problematisk i forhold til kompetansemålene og kan være i strid med prinsipper for vurdering i forskriften. ikke en egnet metode til å vurdere elevenes kompetanse, slik kompetanse er beskrevet i læreplanen for faget. bruk av tester kan stride mot det målrelatert vurderingsprinsippet i forskrift til opplæringsloven § 3-3. Elevens kompetanse skal vurderes opp mot kompetansemålene i læreplanen for faget. Den enkelte elev skal ikke vurderes i forhold til andre elever. Det er forskriftsstridig å legge til grunn et normrelatert vurderingsprinsipp, som for eksempel å bruke resultatene på tester som grunnlag for å sammenligne elever 51

52 Hvilke vurderingssituasjoner kan vi bygge vårt grunnlag ut fra? Kjennetegnsmatriser Prøver og tester Innlevert arbeid Refleksjonsnotater Rapporter OBSERVASJONER Hvordan kan en elev på best mulig måte få vist sin kompetanse ?

53 Kvalitetskrav i «praktiske» fag Praktiske ferdigheter Samarbeidsevner Planleggingskompetanse Gjennomføringskompetanse Grunnleggende ferdigheter Kunnskaper Holdninger Vurderingskompetanse osv…. 53

54 Kompetanse Hva vil være sentrale kompetanseområder i de ulike fagene? I hvilke situasjoner vil eleven best vise sin kompetanse i fag? 54

55 De åtte valgfagene fra kommende skoleår: 1) Produksjon for sal og scene - en forestilling eller lage en film/video. 2) Produksjon av informasjon - en nettbasert skoleavis. 3) Produksjon av varer og tjenester –tilby konkrete produkter eller tjenester. 4) Fysisk aktivitet og helse - fysisk aktivitet, kosthold og helse. 5) Design og redesign 6) Forskning i praksis - forskningsprosjekt innen skolens fag. 7) Internasjonale kontakter 8) Teknologi i praksis – konstruere gjenstander. Hva sier valget av fag oss? Hvordan planlegge?

56 nye læreplaner i valgfag: o Natur og miljø o Demokrati i praksis o Levande kulturarv o Trafikk o Trendar og forbruk o Med verda som mål o Innsats for andre

57 Ta fag fra videregående

58 Ta fag fra videregående forts. Tid avsatt til valgfag 60% av tida til Utdanningsvalg På vitnemål står: Eleven har brukt tida til valgfag på å ta fag fra vgs Alle fellesfag og noen programfag Kan avslutte ungdomsskoleeksamen på 9.trinn og deretter eksamen på videregående nivå Nettbasert matematikktilbud

59 Lærervurdering 0.9

60 Vurdering av opplæring Go Stop Change 60

61 Vurdering av opplæring God undervisning: For meg er undervisningen god når…. For meg er undervisningen ikke god når…. En god lærer for meg er en som… For meg er en god elev en som…. Jeg lærer best når…… 61

62 Skole for framtida….?

63

64 Kompetanser for framtida Kritisk tenkning Problemløsning Samarbeid i ulike nettverk Ledelse gjennom innflytelse Smidighet og tilpasningsdyktighet Initiativ og entreprenørskap Effektiv muntlig og skriftlig kommunikasjon Tilgang til og analysere informasjon Nysgjerrighet og fantasi

65 21 century learner 1.Active learning 2.Collaborative skills 3.Need for enjoyment and fun 4.Personalize 5.Choice 6.Need for life long learning 7.Need for strong communication skills

66 Lær meg å Tenke Skape Analysere Vurdere Legge til

67 Engasjert tenker Elever som tenker kritisk og gjør funn; bruker teknologi for å lære, innovere, kommunisere, og oppdage arbeider med flere perspektiver og fagområder for å identifisere problemer og finne de beste løsningene; kommuniserer disse ideene til andre framstår som en livslang lærende, og tilpasser seg endringer med en holdning preget av optimisme og håp for fremtiden.

68 Etisk reflektert borger Elever som bygger relasjoner basert på ydmykhet, rettferdighet og åpenhet; viser respekt, empati og medfølelse, bidrar til samarbeid kommuniserer med det lille samfunnet og verden.

69 Entreprenørskapsånd Elever som skaper muligheter og oppnår mål gjennom hardt arbeid, utholdenhet og disiplin; strever mot kvalitet og det å lykkes utforsker ideer og utfordrer det bestående er konkurransedyktig, tilpasningsdyktig og robust; våger å risikere og gjøre dristige beslutninger også i møte med motgang.

70 Lærer i 21.århundre Fra kilde til kunnskap til dirigent for læring Hjelpe elevene til å omdanne informasjon til kunnskap og kunnskap til visdom Fleksibilitet Lærende Gjøre skolen gjennomsiktig Skape en undersøkende kultur

71 Å lære å lære Awareness Self-talk Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! 71 Hvordan kan vi hjelpe elever til å utvikle sine læringsferdigheter?

72 How do you know that you know? When I can teach others

73 Oppgave Hvilke tanker om videre arbeid med vurderingskultur har dere etter denne økta? Hvilke utviklingstiltak vil dere gjennomføre? Hva ser dere at dere skal ha på plass innen utgangen av sept.? 15 min med gruppa

74 74 Kilder Sentrale kilder: Kunnskapsløftet som styringsreform- et løft eller et løfte (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 20/2012) Sammenhengen Mellom Undervisning og Læring. En studie av læreres praksis og deres tenkning under Kunnskapsløftet. (Nordlandfosrkning Sluttrapport 4/2012) Faktaark skolestart (Udir 2012) Brev fra kunnskapsministeren - Valgfag og ny strategi for ungdomstrinnet (KD 2012) Strategi for ungdomstrinnet (KD 2012) Bob Ritter, University of Alberta, The 21.Century Learner Vurdering for læring. SePu-fagserie (Høgskolen i Hedmark nr )


Laste ned ppt "Ledelse av arbeidet med utvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur Orkdal Øy 04.09.2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google