Måken i Bergen Ta regien selv – det går an å bestemme hvor, hvordan og med hvem man vil bo.

Presentasjon om: "Måken i Bergen Ta regien selv – det går an å bestemme hvor, hvordan og med hvem man vil bo."— Utskrift av presentasjonen:

1 Måken i Bergen Ta regien selv – det går an å bestemme hvor, hvordan og med hvem man vil bo

2 Nina Skauge Grafisk designer, lang erfaring fra reklamebransjen i Oslo og Bergen Eier av Skauge forlag Mor til Kristine på 32 og Bendik, som har Downs syndrom, på 25 år Leder av LK2010 i Bergen

3 Familiene bak MåkenForeldre til 7 unge utviklingshemmingUrolige for fremtidenMed ulike ønskerMed ulike ungdommer... men med et felles ønske om en trygg og god fremtid for sine

4 Realiteter i 2006250 unge i boligkø i BergenKommunale boliger som oftest langt utenfor sentrumI kommunale boliger kan du ikke alltid velge hvem du vil bo med

5 Starten Syv foreldre møter på restaurant Wesselstuen i Bergen. Alle forteller om sin ungdom, sine drømmer og ønsker for fremtiden.

6 Vi må skaffe oss kunnskapHvordan er rammebetingelsene?Hva med lån og tilskudd?Kan vi bygge noe selv?Kan vi rehabilitere noe?Hva finnes på markedet?Hva har andre gjort?

7 Vi inviterte til et møteHusbanken: 1 times presentasjonKommunen: 1 times presentasjon

8 Husbanken Svært viktig å ta stilling til i tidlig fase:BeliggenhetLivsløpsstandardHvordan skal fellesareal brukesTa hensyn til valg av materialer (slitasje)OppbevaringsplassEv. felles gjesteromEv. individuell utforming av leiligheter

9 Finansiering ikke bundet til eierformOpp til 80% av totalkostnaderResterende 20% tilskudd fra kommunenMaks 30 års nedbetalingstidSøke om noe kompetansetilsudd til pilotprosjektAnbefalt størrelse 45 kvm (min. 40 kvm)Ikke arkitekthjelp, men tilskudd til prosjektering (ca. 12 000 pr. pers.)

10 Bergen kommune:Planer for 42 boliger innen 2010To problemer: Kostnader ved bygging og kostnader ved driftVanlig boligstørrelse: 50 kvmFinansiering av 100% fordelt på tilskudd og lån (Husbank)Tillegg: Etableringstilskudd til inventar Råd til foreldre: Gå i dialog med kommune raskt

11 Vi lager spesifikasjon over egne ønsker:7 boliger på 45-50 kvm.1 fellesareal med stort kjøkken og spiseplass til 15 +1 bolig til personale (overnatting/kontor)

12 Vi diskuterer eierformBorettslag kan gjøre det enklere å ivareta alles interesser.Men noen foreldre ønsker selveier for å sikre verdivekst ved ev. flytting Vi konkluderer med at enighet ikke er nødvendig; noen kan eie og noen kan lage sitt eget borettslag.

13 Vi lager en intensjonsavtale 1.Verdigrunnlag Bofellesskapet skal være preget av: – Respekt og integritet – Selvstendighet og mestring – Samhold, fellesskap, vennskap og inkludering Avtalen inneholder også punkter om planløsning, organisering, beboeravtale og husordensregler.

14 2007: Klubben Vi involverer de unge mer og starter en klubb med mål om å styrke samhold og respekt: 1. Dette er familien min 2. Meg selv (hva jeg liker og ikke liker) 3. Hva må vi kunne når vi bor for oss selv? 4. Hvordan løser vi konflikter? 5. Hva gleder vi oss til? 6. Gruer vi oss til noe? 7. Hva er respekt?

15 2010: Vi velger Måken

16 Fordeler for våre:Sentralt i byen – kort vei til byenNær bybane, busser og annen infrastrukturKort vei til butikker og servicefunksjonerNormalitet ved ordinær boligblokkAkseptabel pris: 2 050 000 for 53 kvm.Godt samarbeid med utbygger (BOB)... og for utbygger:Samlet salg av 7 leiligheter gir kapital til byggestart i et tregt marked

17 Og så begynner papir- møllen...

18 Kommunen – Byrådsavdeling for helse og omsorg – Byrådsavdeling for finans – Boligetaten i kommunen – Forvaltningen (nåværende bosted) – Forvaltningen (nytt bosted) – Tjenester for utv.hem. (ny bydel)Utbygger (BOB): – Salgsavdeling – FinansavdelingProsjekterer (NCC) – Prosjektledere, mange ulike håndverkere

19 Underleverandører – Kjøkken – Bad – Elektrisk – Gulvleverandør – Fliseleverandør – Nett/tv OverformynderietBank (korttidslån)osv. osv.

20 Og så starter kampen mot det offentlige....

21 Kommunen sier NEI til å kjøpe fellesleilighetDa de endelig sa JA, var alle leiligheter solgt.Utbygger søker om deling av leilighetNy venting før byggesaksavd. i kommunen har behandlet saken Kommunen sier nei til den nye. Noen må bytte: Bendik Ny beboer må inn: Helene

22 Kommunen sier NEI til calling-anleggFor trygghet ønsker vi hustelefon mellom hver leilighet og personale.Kommunen sier NEI grunnet lov om tvangI siste liten sier de JA...

23 Ikke ha penger i bank! Bendik hadde BSU-sparing. Dermed fikk han formue på over 100 000, som gikk til fratrekk ved tilmåling av tilskudd. Husk derfor å undersøke grensen i din kommune for hvor mye ungdommene kan ha i banken. (NB! Det er fjorårets ligning som ligger til grunn, så vær ute med planlegging i god tid.)

24 ... og ting tar tid Vi synes det går utrolig sent med f.eks. ansettelser av personale. Ulike avdelinger i kommunen viser til hverandre, mens tiden går og innflyttingsdato nærmer seg...

25 Bendiks ønsker 1: Terrasse med palmer og liggestoler

26 2: Kjøleskap med isbit- maskin

27 3: TV med absolutt alle fotball- kanaler

28 4: Boblebad

29 Realitetsorientering: 1Terrasse med IKEA-stoler 2Kjøleskap 3TV med tippe- ligapakke 4Bad med både do og dusj

30 Velge sofa...

31 Avtale om utleie/salg 1. Parter Denne avtale en inngått mellom eierne av... Avtalen foreligger i originale 7 eksemplarer og skal tinglyses som en heftelse på hver av leilighetene. 2. Verdigrunnlag (Vist før)

32 3. Formål Regulere utleie og salg av enkeltleiligheter slik at både den enkelte eiers og fellesskapets interesser er ivaretatt. 4. Midlertidig utleie av leilighet a.For at den enkelte eier skal kunne gå på skole, reise bort el. lign. kan en leilighet fremleies i inntil ett år. Ved fremleie over en måned skal eier varsle de andre eierne. b. Ved fremleie ut over ett år må dette bli godkjent av de resterende beboere ved simpelt flertall.

33 c.Ved fremleie ut over ett år uten godkjennelse fra simpelt flertall kan de øvrige avtalepartene fremsette krav om salg etter bestemmelsene i avtalens pkt. 5. 5.Salg av enkeltleiligheter Denne delen av avtalen skal ivareta interessene til to parter: A) Den som ønsker å selge. B) Gjenværende beboere.

34 En eventuell salgsprosess av leiligheten skal foregå som følger: a. Fase 1 Gjenværende beboerne/verger og Bergen kommune blir varslet av eier med rekommandert brev ved ønske om salg. Gjenværende beboerne har deretter en måned fra mottakelse på å finne en ny kjøper med utviklingshemning.

35 Utvelgelsen skal skje ved at gjenværende beboere arbeider grundig og aktivt sammen om å finne en aktuell kandidat. Det skal legges vekt på hva de gjenværende beboerne selv mener. Ved uenighet gjelder flertallsavgjørelser.

36 Prisen for leiligheten settes til det BOB vurderer som markedspris for gjeldende enhet på tidspunkt for salg. Selger kan velge å innhente en alternativ takst fra en godkjent takstmann. Markedspris som de øvrige i avtalen skal forholde seg til blir da fastlagt etter denne formel: BOBs takst + ny takst/2.

37

38

39 Bendik er litt misfornøyd med møbleringen i starten...

40 Men så begynner å ligne noe

41 Stolt Bendik poserer med kjøkken

42 Matlaging hos Jon Gunnar

43 All grunn til å smile

44 Pensjon………………………………………………………Arb eid, vernet bedrift………………………………… Statlig bostøtte…………………………………………… SUM Boliglån kommunen…………………………………… Husleie………………………………………………………… Husleie fellesleilighet, 1/7-del…………………… Kommunale avgifter…………………………………… Canal Digital (tv/nett)………………………………… Canal Digital (fotballpakke)………………………… Hjemmetjenester………………………………………… Strøm…………………………………………………………… Mobil (OneCall)…………………………………………… Forsikring……………………………………………………… NRK……………………………………………………………… Sats……………………………………………………………… Buss/bybanekort, honnør…………………………… Fast sparing………………………………………………… SUM Til månedlig forbruk 17 500 1 300 1660 20 460 6 704 435 652 320 257 249 52 302 300 220 112 525 640 2 500 13 268 20 500 13 300 7 200 INNTEKTER UTGIFTER MÅNEDSBUDSJETT BENDIK

45 Personale I lang tid sto kommunen fast på at de ikke trengte personalbase – de kunne ha "ambulerende tjenester". Til slutt ga de seg, og kjøpte en leilighet til personal/kontor/soveplass. Alle vedtak om bistand og tilsyn var likevel sterkt underestimert for alle beboere. Mye anking og søking måtte til for å få opp timetallet.

46 "Fellesen" Halvparten av personalboligen leies av beboerne, og fungerer som fellesrom. Der spiser de middag noen ganger i uken (etter eget ønske), tilbringer kvelder, ser på TV, har lørdagsdisco, fester og annen aktivitet.

47 Støttekontakt Alle mistet støttekontakten da de flyttet, men kommunen innrømmet – etter sterke protester og en høring – at det ikke gikk. Uten støttekontakt måtte de gått i takt på fritiden, styrt etter vaktordninger og bemanning. De får alle min. 3 timer støttekontakt i uken.

48 Oppsummering:

49 Under arbeidet: Ha takhøyde for ulikheter i familiene (økonomi, livssyn, oppdragelse, ønsker Hensynet til ungdommene må alltid veie tyngst Fordel arbeidet godt Svelg gjerne noen kameler, men ikke gi dere på det som er viktig Vær taktisk: Prøv å ha godt samarbeid med utbygger, kommune osv.

50 Etter innflytting: Det sosiale er den største utfordringen Før innflytting: La de unge forberede seg, helst med regelmessige "klubb"-møter Etter innflytting: Jevnlige klubbmøter for diskusjoner, problemløsing, respekt og vennskap.

51 Det sosiale er en utfordring, men også den største gleden. Alle har mer sosial kontakt enn noen gang tidligere. Det må være rom for å prøve ut grenser, det er lærerikt å prøve og feile De er veldig stolte av leilighetene, og særlig av å bo i et helt vanlig hus sammen med vanlige folk Flere har nesten ikke tid til foreldrene lenger....

52 Var det verd det? Definitivt!