Om forberedelse til prestasjon for lærer og musikanter/elever ved kulturskolene i Follo Philip Dammen 1.

Presentasjon om: "Om forberedelse til prestasjon for lærer og musikanter/elever ved kulturskolene i Follo Philip Dammen 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om forberedelse til prestasjon for lærer og musikanter/elever ved kulturskolene i Follo Philip Dammen 1

2 Innhold 1.Hvordan er uro og psykiske spenninger bygget opp og hvordan de endres? 2.Hvordan jobbe med egen psyke som lærer? 3.Hvordan skape trygghet og motivasjon gjennom kommunikasjon og pedagogikk? 2

3 Dette vil handle om  Om kommunikasjon som kan føre til trygghet.  Du kan bygge opp motivasjon og trygghet, men også legge grunnlaget for uro gjennom din måte å snakke på.  Gode intensjoner er ikke alltid nok. Positivt ment kritikk kan skape angst. 3

4 Dette vil handle om:  hvordan jobbe med musikantenes/elevenes følelser  Den samme tenkning og metode som du kan anvende på deg selv er den som musikantene/elevene trenger, men metoder må tilpasses den enkelte  Ikke alt passer for alle.  Om det du gjør er forskjellig fra det jeg sier, og det fungerer, behold det du gjør.  Senere kan du anvende noe om det ikke fungere som det pleier 4

5  Mye av dette vil være nytt.  Derfor spør raskt om det er noe du ikke forstår. 5

6 Først Har du hatt det godt noen gang ? Har du lyktes noen gang? Har du sagt et ekte ja til noen? Har du løst et problem noen gang? Har du hatt en drøm? Og kan du forestille deg en sebra med grønne striper? Om du kan svare ja til dette, har du viktige ressurser for å redusere prestasjonsangst og å utvikle økt dyktighet Om musikantene/elevene kan svare ja, har de mye av det de trenger for å lykkes med det meste. Tenk enkelt…. 6

7 Og nest først Litt grunnlagsforståelse 7

8 Hva er trygghet, motivasjon og positive spenninger?  Alt er Følelser  All endring til det positive innebærer flere positive følelser i forhold til en noe eller noen.  Alt jeg sier har som mål å skape bedre følelser  For å endre følelser kan man enten  endre språk, hvordan vi tenker og snakker om konserter eller om musikk  eller vi kan utvikle det mentale materialet som utløser trygghet og mestring redusere det som skaper uro. 8

9  Spenninger og trygghet og dyktighet er bygget på samme måte rent mentalt 9

10 Å fokusere = føle Endring av fokus = endring av følelser (eks) Fra angst til breiflabb.. For eksempel ved at ubehagelige ord erstattes av positive ord i samme situasjon.(ikke bruk ordet ikke. Positive ord) Fokus kan være bevisst, – som når du vet at tenker på noe Fokus kan være ubevisst – som når du endrer følelser uten å vite hvorfor 10

11 Spenninger Spenninger/uro er en følge av bevisst eller ubevisst fokus på – ord og tanker som rommer ubehag – bilder som rommer ubehag – lyder som rommer ubehag – kroppslige fornemmelser som er ubehag – Kontakten kan som nevnt være bevisst eller ubevisst 11

12 Mens dyktighet Dyktighet er en følge av kontakt med – ord og tanker som rommer dyktighet – bilder som rommer dyktighet – lyder som rommer dyktighet – kroppslige fornemmelser som er dyktighet (Alle følelser kan forstås på samme måte) 12

13 For å endre spenninger For å endre spenninger må vi derfor endre de – ordene, bildene, indre lydene og kroppslige fornemmelsene … …som rommer og utløser spenninger, uro, dyktighet i forhold til konsert, opptreden, time ved å justere eller erstatte de med et mer positivt innhold 13

14 Men hvordan endrer vi disse elementene? Ord kan erstattes av andre ord som rommer bedre følelser. – Eks. Har du tenkt en hyggelig tanke.. Har du gledet deg til noe..= gode følelser -Sett at du hadde gledet deg…….. Lyder kan endre kvalitet slik at de høres mer behagelige ut. – Eks. Har du opplevd en vakker lyd, en hyggelig stemme. Sett at konserten var forbundet med en vakker lyd – hvordan ville den… 14

15 Bilder kan erstattes, eller vi kan endre visuelle kvaliteter. – Har du sett noe vakkert, sett konserten/situasjonen som noe behagelig og trygt – hvordan ville den ha sette ut da… Når du fantaserer /forestiller deg ønskede ord, lyder bilder, kroppslige fornemmelser – endrer du følelser: Eks. «Sett at «situasjonen» så flott ut, hørtes nydelig, kjennes god og rolig ut, hvordan vil du opplevd den? 15 Men hvordan endrer vi disse elementene?

16 Noen regler Intense spenninger en følge av intense følelser NB.- kan variere fra situasjon til situasjon og fra musikant til musikant Intense følelser (gode eller vonde): – Noe oppleves nært – økt avstand = redusert følelse – Noe oppleves i farger – dempe fargene = reduserte følelser – Noe er i bevegelse – stillbilder reduserer følelser – Noe er omfattende, stort visuelt bilde – mindre omfattende = redusert følelser 16

17 Noen regler Intense spenninger = intense følelser NB.- kan variere fra situasjon til situasjon og menneske til menneske Intense følelser (gode eller vonde) : – Noe har høy lyd – nedjustert lyd, mindre følelser – Når vi er i situasjonen – se den utenfra, mindre følelser – Når noe oppleves mørkt og svart – gi mer farger og lys = mindre ubehag 17

18 Det foregående er utgangspunkt for all psykisk endring 18

19 Utviklingen mot uro eller trygghet for lærer og elev 19

20 20 Fortid Fremtid Hjernen prosesserer opplevelser og tanker Nanopsykologiens og nanoterapiens grunnlag. Copyright. Philip Dammen Fortid Øyeblikket Fremtid 20 Hva preger deg i forhold til å mestre foran andre i dag? Øyeblikket

21 Den positive utvikling mot trygghet og evne til prestasjon 21 Negativt materiale Positivt materiale musikantene/elevene kan endre gjennom fortolkning Positivt til mer positivt musikantene/elevene kan endre gjennom fortolkning Positivt til mer positivt Individet oppsøker eller Havner i Individet kvitter seg med Individet beholder Positive erfaringer Negative erfaringer Individet unngår Summen av disse prosessene er grunnlaget for den øyeblikkelige spenning i forbindelse med prestasjon

22 Målet for for lærer og musikanter/elever blir derfor 22 Utvikle evne til å kvitte seg med egativt materiale Utvikle evne til å beholde Positivt materiale Utvikle egen og musikantenes/elevenes evne til å forsterke positive erfaringer Og svekke negative følelser knyttet til negative erfaringer Utvikle egen og musikantenes/elevenes evne til å forsterke positive erfaringer Og svekke negative følelser knyttet til negative erfaringer Øke antallet positive erfaringer Å redusere negative erfaringer Summen av disse prosessene er grunnlaget trygghet i forbindelse med prestasjon Hva kjennetegner din situasjon Hva trenger du og elevene?

23 Dette gir maksimalt 12 endringsformer 6 positivt ladete endringsformer –fører til velvære Noe psykisk positivt koples på relatert til fortid nåtid fremtid Noe psykisk negativt koples av relatert til fortid nåtid Fremtid 6 negativt ladete endringsformer - fører til prestasjonsangst Noe psykisk negativt koples på relatert til fortid nåtid Fremtid Noe psykisk positivt koples av relatert til fortid nåtid fremtid Det som ubevisst koples på i det daglige liv som fører til psykisk plage er negativt ladet psykisk materiale Det som ubevisst koples på som følge av endring skal være positivt ladet Unngå ”hvorfor spørsmål” ved ubehag 23

24 Dette materialet består av sanseelementer og språk. Egenskaper De: Følelsesmessige / biologiske elementer Sanseelementer / språklige elementer Rommer følelser jaja Er observerbare for elev neija Er observerbare for lærer via elevens språk neija Kan endres direkte neija 24

25 Hvordan skape trygghet og motivasjon gjennom kommunikasjon og pedagogikk? 25

26 Som lærer er du et forbilde og viktig. Men din psykiske tilstand smitter….. Uro, stress og nerver hos lærer smitter over på musikanter og elever Derfor jobb med egne følelsesmessige reaksjoner først Men en god visjon er en god begynnelse… 26

27 Mål og visjoner Visjoner Lag den gode visjon der du er dyktig eller trygg – overfør, visualiser deg selv i ønskede situasjoner, … og la musikantene/elevene fantasere Formuler hva du ønsker å få til Visualiser, se det foran deg, hør hvordan det høres ut, kjenn hvordan du har det når visjonene er realisert Sjekk ut hva du trenger mer av for å ha det godt i situasjonen? En gang har hatt akkurat det. Hent det opp og lån deg det nå. Dette kan også musikantene/elevene gjøre (litt avhengig av alder) Mål og ønsker – Sjekk hva musikantene/elevene ønsker å få til, la de visualisere at de når målet… Begynn med det enkle – Deretter vanskeligere situasjoner. 27

28 Men først: God næring, En god fysikk, Gode relasjoner og Et rimelig godt liv er grunnlaget for trygghet Nerver var glutenallergi …. 28

29 Noe vil ta tid… Utvikling av trygghet og lyst til å konsertere er noe som kan utvikles gradvis Det er for seint å utvikle trygghet i en situasjon preget av utrygghet, om du ikke har nok kunnskap og trening Med nok kunnskap kan du redusere uro på stedet (demonstrere her?) 29

30 Ord skaper følelser Hvilke signaler gir du til musikantene? Du er en viktig person. Det du sier fører til følelser hos andre, men ikke alltid de du egentlig ønsker.. Enkelte signaler – Hyggelig å se dere – Flott å jobbe med dere – Dere har noe unikt og genialt et sted (men du må tro på det) – Dette skal vi få til sammen – Vi gjør så godt vi kan. Det holder – Ikke safe. – Jeg tar ansvaret for hvordan det går – Det å tørre er god læring, – Dere er en flott gjeng – Takk for i dag – Gleder meg til neste gang jeg ser dere Observer likevel når dette ikke er nok 30

31 Kjøreregler Finn alltid noe positivt, uansett prestasjon Vit at musikantene/elevene gjør så godt de kan Sørg for at de lykkes ved å velge mål de lykkes med og gjenta suksessen Vit at du/de har noe unikt et eller annet sted og at svake i dag kan være geniale i morgen.. Derfor tro på alle alltid. 31

32 Nøkler for selvtillit – Nøkler for selvtillit Begynne med det enkle. Gi mestringsbare oppgaver La de få erfaringer fra å lykkes i samme situasjon flere ganger. Dette er grunnlaget for høy selvtillit og Los de trygt og forsiktig gjennom prestasjon Hjelp musikantene/elevene til å fokusere på på hva de får til når de lykkes Hjelp musikantene/elevene til å fokusere på hva de likevel får til når de ikke lykkes. 32

33 Kritikk og et alternativ Dropp kritikk – kritikk produserer angst for mange Du trenger ikke kritiserer noe for å forbedre det Spør heller. Hva hadde du ønsket å få til? Sett at du hadde fått det til, hva ville skjedd? De vet allerede svar Hvis vanskelig: Se deg der borte utenfra få det til akkurat som du ønsker, hvordan går det? Hvordan du har du da? Mer fornøyd? Resultatet av dette er økt trygghet 33

34 Ved selvkritikk Ikke avvis negative egenvurderinger. Bekreft følelser. Spør likevel. Men hva fikk du faktisk til, likevel? Har du noen gang lyktes…. Når var det? Hva skjedde? Hvordan ble det opplevd? Få et ja-signal før forslag Bruk «sett at« spørsmål positivt vinklet

35 Kritikk Kritikken reformuleres. Hva var det minst dårlige. Sette at noe faktisk var litt bra, hva var det? Ingen selvkritikk før under og etter opptreden Ingen kritikk fra andre før, under og etter opptreden 35

36 Finn alltid noe å rose Gi presis, konkret positiv kritikk, men ikke generell positiv ros som «Det var bra» - Noen roser for å slippe unna. Presis ros øker læringen om hva som var bra ROS 36

37 Gi generell positiv støtte. Mye ros mye til de som trenger det. Men musikantene/elevene er forskjellige. Varier Legg derfor merke til det som fungerer, gjenta det. Når det ikke fungerer, gjør noe annet. Når det normale ikke fungerer, gjør noe ekstremt 37

38 Forventninger Reduser forventninger, men fortell at du tror på dem. – «Jeg forventer ingen ting, men tror at det går, og tar det som kommer…. – «Uansett, så vokser vi på dette og lærer. – «Gjør så godt dere kan. Det holder»

39 Kommunikasjon og prestasjon Oppmuntre forsøk ingen vurdering i de første faser Registrer likevel nei-signaler og ubehag (den indre samtale) Hjelp musikanten til å se noe positivt i situasjonen (endring av fokus) Ingen råd ved ubehag (når musikanten har et problem), lytt, passiv lytting og aktiv. 39

40 «Sett at» spørsmål kan fungere om musikantene/elevene har dårlig og høy selvtillit Sett at det var noe som fungerte, hva kunne det være? Sett av noe var mindre dårlig, hva er det? Sett at det funger som du hadde ønsker, hva får du til Sett at spørsmål fjerner ofte følelsesmessig motstand mot gode løsninger 40

41 Feil er nødvendige, feil er kun informasjon Vi trenger dem. Ønsk de velkommen Vi skiller mellom feil og følelser og legger følelsene i arkivet samtidig som vi beholder innsikten. Deretter stiller vi riktige spørsmål om hva som kan bli endre bedre….. Det finnes ingen feil 41

42 Noen safer ved usikkerhet. Resultatet er økt usikkerhet Da gjør de to feil… Ikke safe. Så lærer de akkurat det – å spille ut sin sjel…. = kontakt med det unike.. Og interessante Å spille uten å safe kan trenes Å safe er å forsterke det man vil unngå 42

43 Negative fortolkninger: musikanter/elever fortolker seg ofte negativt under press Ikke motsi elevene. Da sementeres usikkerheten……. Ikke avvis musikantens fortolkning, men sjekk hva som fungerte likevel, eller hva som var minst dårlig 43

44 Sjekk ut: Hva trenger de/du mer av? De gode spørsmål – Har du noen gang fått det til, sånn helt flott? – Sett at du hadde fått til dette akkurat som du hadde ønsket, hva hadde du fått til da i den og den situasjonen? Denne type spørsmål – øker tilgangen til egne ressurser Alle barn og unge – har de ressursene de trenger for å lykkes, men de har ikke alltid tilgang til sine mentale ressurser. – Som lærer er det din jobb å vite hvordan du kan gi musikantene/elevene tilgang til sine ressurser Korps skaper av og til nederlag…. Vær obs. 44

45 Det hender at musikantene/elevene må beskytte seg……ved å unngå personer som bidrar til at du får mindre selvtillit, før under og rett etter opptredener Alternativt: De må si fra…… 45 Egenbeskyttelse

46 Ved blokkeringer relatert til fraser, musikkstykker, komponister eller andre handlinger og situasjoner etc. Stopp fysisk øving når det ikke hjelper. Fare ved fortsatt øving: Økte blokkeringer. Strategi: Ned til et lavere nivå, og så opp – med overskudd Mentale strategier (eksempler) 46

47 Om språk og kommunikasjon Språket Hvordan snakker og tenker musikantene/elevene om egne erfaringer og om seg selv. Positivt? La de fortelle en god historie om seg selv.. Uten ord som ikke, og uten ord som «men» La de fortelle andre hva de er flinke på og hva de selv er flinke på? Noen vil protestere. Uvant. Men det virker 47

48 Metoder  For å  redusere spenninger  utvikle dyktighet  mestre bestemte situasjoner 48

49 Hvorfor-spørsmål «Ingen ”hvorfor” spørsmål ved ubehag eller dårlige opplevelser. – Fører til mer av det samme Men still gjerne hvorfor-spørsmål ved gode opplevelser 49

50 Løsningsorienterte spørsmål Still løsningsorienterte spørsmål. Ikke grav deg ned Stil spørsmål om det som fungerer Hvordan forstår du, snakker du, tenker du når du lykkes? Gjenta det som fungerer? Løsningsorienterte spørsmål – løser opp – Hvis det ikke hadde vært noe problem, hva da? 50

51 Bring back, hente noe frem igjen – når noe gikk tapt Skalering, hvor på skalaen fra 0-10 er du? – Hva skal til for ta ett skritt oppover skalaen? 51 Nevrolingvististisk programmering NLP

52 - Dissosiering, – se noe utenfra - reduserer ubehag Submodalt arbeid. – Endring av indre bilder, lyder, lukter etc. Som rommer følelser knyttet til prestasjon. – Hvorfor virker det? Narrativ tilnærming – Endre egenfortellinger. Aldri for seint å få en lykkelig barndom 52

53 Utvikling av dyktighet, velvære og trygghet Låning Lån deg mentale ressurser som fører til dyktighet i fremtiden. Lån deg egenskaper fra andre. Hva ville skjedd om….. Har du et ideal….. Ressursorientering Hva trenger du? Hvor og når har du hatt det du trenger i dag? Overfør det du trenger fra et sted til et annet og fra fortid til nåtid. 53

54 Sikkerhet Hente opp sikkerhet. Vet du hva du heter? Selvtillit Stol på egne erfaringer også om andre mener noe annet……… Sterke sider Fokuser på egne styrker Selvpålagte roller Fremmer dine roller dyktighet? Hvis ikke, bytt de ut. 54

55 Vi blir aldri dyktigere enn vi har psyke til. Strategi – Kartlegg hva som hindrer dyktighet i bestemte situasjoner – Kartlegg hva som fremmer dyktighet i bestemte situasjoner – Reduser det som hindrer dyktighet – Etabler, forsterk det som fremmer dyktighet 55

56 Andre strategier 56

57 Når du ønsker å bli flinkere/tryggere Skill prestasjon og negative følelser Fantastiske fantasier – – uante muligheter Fantaser La de forestill seg at de har de ønskede følelser 57

58 Når du ønsker å få til noe Redefiner negative utsagn. Øke tilgangen til positive opplevelser. Har du lyktes noen gang? Hva kan hindre deg? Sett at det ikke hadde hindret? Øke følelsen av sikkerhet – Hva heter du? Fortid, lyktes en gang? 58

59 Hente frem positive ønsker Hva ville det innebære om de var realisert? 5 positive morgen og kveld / En negativ – to positive Ved sterkt ubehag, nøytralisere først, så positivt 59

60 Skap suksesshistorier Gi aldri opp Observer det ved deg som er ok, som fungerer, som er flott Tenk på dine suksesshistorier Fantaser gode løsninger når du møter utfordringer

61 Gode relasjoner er avgjørende i noen sammenhenger Hva er viktigst? Et godt miljø og trygghet eller prestasjon? Både og… Uten trygghet og et godt miljø, – oftere dårlige prestasjon Uten støtte, – fortsatt angst og redusert prestasjonsmotivasjon 61

62 Når uroen er der rett før konserten Ikke si. Dere trenger ikke å være urolige. Men – Liker du breiflabb. – Har du spis pizza noen gang – Har du hatt det hyggelig noen gang – Har du fått til noe en gang – Har du vært skikkelig stolt Oi Tenk at alt dette fine tar du med inn i dag i spillet, hva skjer når dere virkelig får det til? 62

63 Fortellinger om endring 63

64 En revy og 4 pils, et eksempel 64

65 Uro for prøvespill, og tåke En student opplevde uro for prøvespill Han formidlet at han at ikke klarte å lese notene. Det ”lå en tåke mellom han og notene ” 65

66 På spørsmål om hvordan tåke forsvinner, svarte studenten: Når solen varmer den eller det kommer en sval vind. ”Forestill deg at solen lyser på tåken og at det kommer en sval vind. Hva skjer?” Som sagt, så gjort:” Nå kan jeg se notene”, sa studenten. Uroen ble umiddelbart sterkt redusert. 66

67 Uro for prøvespill En pianist opplevde uro for klassetime Hun formidlet at hun at ikke klarte å lese notene. svart Alt var bare svart 67

68 Notene ble gjort om til en strikk og strukket fra vegg til vegg Studenten skulle si stopp når avstanden var stor nok til å se notene klart fra hverandre 68

69 Hva skjer her? Vi endrer og gir tilgang til utsagn og sanseopplevelser som rommer positive følelser. Dette er er grunnlaget for all psykisk endring 69

70 Andre metoder Alt funker ikke på alle. – Noe fungerer på noen Autogen trening – utmerket for de fleste, vær obs Meditasjon – ikke helt ufarlig for noen Yoga – dypt, tar tid Tai chi, – mange kvaliteter 70

71 Tae kwon do – mange utfordringer, fysikk, fokus, reaksjonsevne, mestring Alexanderteknikk – finne balansen fysisk er balanse psykisk riktig, men er også et resultat av trygghet Inner game – indre stemmer – god kognitiv teori Lightening virker – lovende Kommunikasjon – skape velvære 71

72 musikantenes/elevenes forhold til hverandre 72

73 73 Ditt forholdet til andre musikaner De er ofte bedre enn deg – fordi de har vært her lenger Ikke bruk de som målestokk, – ikke sammenlikn negativt Ikke kjør deg ned – som følge av at noen er bedre enn deg

74 74 Men Finn ut hvordan jobber de Legg merke til hva som fungerer for dem Lær av dem Men ikke bli som dem Du er unik

75 75 Støtt hverandre og du ønsker å bli virkelig dyktig Vær hyggelig Ta vare på hverandre Konkurrere kan dere gjøre utenfor huset Samlet står dere sterkere

76 Vi vil fokusere på den positive indre samtale  Den samtalen som er  Anerkjennende  støttende  Beroligende  Positive  Presise  Løsningsorienterte  Energivende 76

77 Teser og holdninger 77

78 78 Teser – Du har de ressursene du trenger, selv om du ikke har tilgang til dem i øyeblikket ”

79 79 Teser Når noe ikke fungerer slutt med det og gjør noe annet eller forstå det du gjør på en måte som gjør at det fungerer likevel.

80 80 Teser Fokus på løsninger fører til løsninger, Fokus på problemer bevarer dem Fokus på årsaker til problemer øker dem

81 81 NLP: Submodale (indre sanse) øvelser Tenk på en du er glad i, hva ser, kjenner, føler du? Vedkommende forsvinner bak hjørnet, hva føler du, kjenner du? Dette er utgangspunkt for nlps innfallsvinkel til mennesket

82 82 Tankene påvirket spenningsnivået Målet ble å endre tankene og påvirke spenningsnivået Målet er kontroll av tanker under avslapping Metoden var autogen trening

83 83 Øvelser Tankestopp er begynnelsen på en løsning, men legg inn et alternativet

84 84 Hva er psykisk profesjonalitet Det er evne til å – Anerkjenne seg selv, finne egne styrker – Nøkternisere ubehag – Opprettholde selvtillit ved press – Se det positive i vonde opplevelser – Avslutte vonde følelser – Beholde gode følelser

85 85 Øvelser Endring av ubehag Dissosiere det ubehagelige Kartlegge de ressurser du trenger Låne deg ressurser du trenger, dissosiert Teste ut resultatet dissosiert Teste ut assosiert hvis det fungerer dissosiert Future pacing hvis det fungerer assosiert

86 86 Øvelse for selvtillit med mer. Visualiser – deg selv i en situasjon du ønsker å mestre bedre, Hva du gjør når det fungerer, – hvilke tanker har du når det fungerer? Lag en ny fortelling om eget liv når du lykkes Vær i den og lev den ut i ditt indre. Hvordan kjennes det ut?

87 Metoder musikk Om kritikk, angst og kontroll Om feil, følelser og informasjone Øve seg trygg Mental forberedelse Lært alt riktig med en gang Skille øvingsperioder Fremføringstid med stil Stoppe ved under intepretasjon. 87

88 Railotanker Tanker påvirker følelser som påvirker prestasjons Grunnspening varierer Pluss og minuspsyke, vær obs Tenke positive ofte Statistisk tenkning Trening er tilpasning til belastning – konserter ofte 88

89 støtteapparat Akseptgrenser Aksept Tørre å gjøre det dårlig Selvtillit – utvikle den stadig Vilje og små ting 89

90 Hva fremmer pa Foreldre, studenter. Lærere Kritikk Ubehagelige opplevelser i fortid Ubehagelige opplevelser i nåtid Forventninger For høy mål For tidlig konsertering For tidlig for, vanskelige konsertprogram Hva med forberedelsen 90

91 Hva fremmer pa Generell dårlig form, dårlig mat, Smerter, sykdom Klassetimer, konserter Sterke opplevelser Vedvarende tanker Replikker i pressituasjoner Replikker etter ytelse Replikker før ytelser 91

92 Hva slår det ut på Angst for lærer Angt for foreldre Angst for klassetimer Angst for konserter Angst for prøvespill Angst for studetner Angst for andres dyktighet Angst for andres sikkerhet Angst for bestemte fraser Angst for instrumentet 92

93 Hva slår det ut på Angst for bestemte intervaller Angst for bestemte toner, lange svake på fiolin Angst for tempo Angst for lærer Angst for medspillere Angst for skjelv, bue, knær, lepper Angst for pust Angst for bestemte fraser Angst for ikke å huske Angsten for å ødelegge for andre Angst for å ødelegge fors eg selv Angst for angsten 93

94 Hvordan kan lærer skape det Ved å – Underkjenne – Overse – Ha forventninger – Bli skuffet – Forma – Gi råd – Spørre – Kritisere – Moralisere – Være ubehagelig – Være pessimistisk – Prioritere andre – Gi for vanskelig – Fokusere på feil – Fokusere på begrensninger – La studenten gå tristere ut enn da han kom inn – Ved ikke å vise – Ved likegyldighet – Ved urettferdighet – Ved mye strenghet – Ved egen usikkerhet overfor student – Når du ikke liker at studenten blir bedre enn deg 94

95 Hvordan kan lærer få det vekk pa og utvikle trygghet Woow, fantastisk Du er et geni et eller annet sted Du er unik, bruk det Feil betyr ingen ting, de er kun informasjoner Ikke safe, vær deg spill ut, Spill feil med stil 95

96 Ta kontroll over min og andres kritikk. Be om ros. I dag trenger jeg…. Flott at andre er bedre enn deg, hvordan får de til Lån kvaliteter fra andre, sett at… Livet går videre Du er god nok, du kom inn, du fortjener å være her Ta et valg, gå for skolen i en måned Få avgjørelser når du er dårlig lune 96

97 Lykke til 97