Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HVA ER ET GODT SKOLEBIBLIOTEK? Skolebiblioteknettverk, støttespillere og konkrete eksempler Skolebibliotek i Nordland – Plankonferanse 20./21.9.06 Randi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HVA ER ET GODT SKOLEBIBLIOTEK? Skolebiblioteknettverk, støttespillere og konkrete eksempler Skolebibliotek i Nordland – Plankonferanse 20./21.9.06 Randi."— Utskrift av presentasjonen:

1 HVA ER ET GODT SKOLEBIBLIOTEK? Skolebiblioteknettverk, støttespillere og konkrete eksempler Skolebibliotek i Nordland – Plankonferanse 20./ Randi Lundvall

2 Skolebiblioteket: en læringsarena i skolen Lesing Informasjonskompetanse

3 Hvorfor er (skole)bibliotek viktig? 1. Demokratiargumentet opplysning for, informasjon til og kunnskap blant et lands innbyggere er viktige forutsetninger for at demokrati fungerer foreldre/skolen kan ikke gi barn all kunnskap og informasjon som de gjennom sitt liv vil ha bruk for kunnskap er ikke bygd på evige sannheter, det vil alltid komme ny kunnskap og nye innfallsvinkler til

4 viktig at skolen/biblioteket gir barn/voksne kunnskap om hvordan de kan skaffe seg kunnskap og informasjon på egen hånd og hvordan man kritisk kan vurdere den informasjon man får tak i viktig å ha lærere og bibliotekarer som kan være veiledere, ”kompass” og trygge navigatører i informasjonen

5 2. Kulturargumentet bibliotek er et av menneskehetens viktigste kulturprodukter sammen med arkiv og museum utgjør bibliotekene vår felles nasjonale hukommelse skolen har en oppgave i samfunnsmessig reproduksjon av kunnskaper og verdier som står sentrale i vår kultur, og er avhengige av at den nasjonale hukommelsen fungerer slik den er tenkt

6 Viktig at biblioteket gjennom samlinger og aktiviteter bekrefter sin rolle som kulturbærer og kulturformidler

7 OPPLÆRINGSLOVEN: § 9-2 Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

8 Forskrift til Opplæringslova sier: § Tilgang til skolebibliotek Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen

9 Kultur for læring (St.meld.30, ) ”…skolebibliotekene skal ha en sentral plass i opplæringen. De skal gi elevene leselyst, stimulere til egeninnsats og fremme gode arbeidsvaner, leseglede og faglig fordypning.”

10 Innstilling S. nr. 268 ( ) (Fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Stortinget) ”…flertallet finner det naturlig at skolebibliotekene videreutvikles, slik at de gjøres til en sentral læringsarena i arbeidet med å utvikle læringsstrategier, informasjonskompetanse og digital kompetanse. Dette må gjenspeiles i læreplaner, kompetanseutviklingsprogrammer og skolens planer og prioriteringer.”

11 NB! Sammen peker disse dokumentene på lesing og informasjonskompetanse som sentrale begreper i skolebiblioteket

12 Kunnskapsløftet 5 grunnleggende ferdigheter: 1. Å kunne uttrykke seg muntlig 2. Å kunne lese 3. Å kunne regne 4. Å kunne skrive 5. Å kunne bruke digitale verktøy Ferdighetene er innarbeidet i alle fag i læreplanen.

13 Regjeringserklæringen fra Soria Moria: 1.Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse 2.Ferdigheter i engelsk 3.Digital kompetanse 4.Læringsstrategier og motivasjon 5.Sosial kompetanse ”Læreplanene vil bli gjennomgått og videreutviklet”

14 Læringsplakaten ”stimulere elevene …til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning” ”stimulere elevene…i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse”

15 Læringsplakaten forts. ”fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter” Skolebiblioteket er en støttespiller også i dette arbeidet

16 Lesing – fra læreplan til elevens læring Grunnleggende ferdigheter i lesing er inne i alle fag – leseopplæringen blir nå ikke bare et ansvar for norsklæreren Alle de grunnleggende ferdighetene kan kobles direkte til begrepet informasjonskompetanse

17 Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk.”

18 Lokal metodefrihet – konsekvenser for skolebibliotek Den skolebibliotekansvarlige må sammen med kolleger klargjøre skolebibliotekets rolle i de ulike metodene som brukes ved egen skole Forutsetter kanskje et enda tettere samarbeid mellom den skolebibliotekansvarlige og enkeltlærere?

19 Hvilke kompetansemål blir viktige for bibliotekene? Alle kompetansemål for alle trinn i alle fag må gjennomgås nøye av både folkebibliotek og skolebibliotek Hvilket lærestoff velger de ulike skolene/klassene for å nå kompetansemålene – valget er ditt? Utfordring: møter mellom bibliotekarer og lærere for å diskutere hvilke kompetansemål biblioteket kan bidra til å nå

20 Eksempel på kompetansemål Samfunnsfag – etter 4.årstrinn Eleven skal kunne planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett Naturfag – etter 7.årstrinn Eleven skal kunne trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier

21 Kompetansemål som nevner bibliotek særskilt - norskfaget etter 2. årstrinn Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing etter 4.årstrinn Finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett etter 7.årstrinn Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Etter 10.årstrinn Bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder

22 Kompetansemål som nevner bibliotek særskilt - norskfaget etter Vg3 – studieforberedende og påbygning til generell studiekompetanse bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider

23 LØKEBERG SKOLE HASLUM I BÆRUM BARNESKOLE ELEVER 70 ANSATTE DEMONSTRASJONSSKOLE

24 BIBLIOTEKET LOKALET BELIGGENHET INNHOLD

25 Kompetansemål der bibliotekaren kan være god medhjelper og veileder Informasjonssøk – tips: Bruk skolebiblioteket, SAFT og Louise Limbergs rikholdige produksjonBruk skolebiblioteket SAFT Oppslagsverk ordbøker Opphavsrett – tips: Inn i jungelenInn i jungelen Personvern - tips: Lov og vett og SAFTLov og vettSAFT Kildegransking og kildekritikk – tips: Inn i jungelen og SAFTInn i jungelenSAFT Referere, henvise og lage litteraturlister – tips: Inn i jungelenInn i jungelen

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39 ORGANISERING Fast time hver 14.dag Småskolen i halv klasse Bli kjent i biblioteket Lesestimulering Informasjonskompetanse

40 1.KLASSE 1 voksen følger Høytlesing Utlån av 1 bok Behandling av bøker Bli kjent i biblioteket Plassering av bøker

41 Kommer uten lærer i halv klasse Utlån av 1 hyllebok og 2 med hjem Fokusere på lesing Individuell høytlesing Leseprosjekt Komme alene ved behov 2.KLASSE

42 3.KLASSE Videreføring av 2.klasse. Utlån av bøker utvides til 1+3. Anbefale bøker til hverandre. Loggbøker Skrive egne bøker Leseprosjekt Komme ved behov

43 4. KLASSE Fast time + ved behov Hele klassen eller delt mot data Lære mer om biblioteket: organisering, alfabetisering, fagbøker, skjønnlitteratur, leksikon Leseprosjekt Besøke folkebiblioteket Bibliotekar følger gjerne med

44 5. KLASSE Prosjekt Leselyst Søk i leksikon utvides Søk i bibliotekets base

45 6. KLASSE Bokprat. Nye bøker, klassisk litt., fantastisk litt. etc. Leseprosjekt for eksempel arrangert sammen med Bærum bibl. Forfatterbesøk fast på trinnet Søknad om bibliotekjobb Informasjonssøk

46 7.KLASSE Valgfri fast time Grip boka-prosjektet Leseprosjekt Elever jobber i biblioteket i storefri (innlevering av bøker, sette på hylla, rydde bordene, slappe av) Informasjonssøk

47 Fri ferdsel *alle som har fått lov av lærer

48 PROSJEKT 2 faste prosjektuker pr.semester Timeplanen løses opp Unntatt 1. klasse Får vite tema for de forskjellige trinn i forkant Bøker fra egen samling Individuelle prosjekt og temaarbeid på trinnene/klassene

49 Rolig atmosfære I friminutt OK med noe høyere lydnivå Må dele skolen i friminutt for at det ikke skal bli overfylt

50 INTERNETT KLASSEROM ALLROM GRUPPEROM DATAROMMET LÆRERNES ARBEIDSROM BIBLIOTEKET

51 SELVBETJENT UTLÅN På egen maskin Lånekort i perm Skolesekretæren slår på/ av hvis jeg er borte

52 LESEOPPLÆRINGEN Eleven bruker biblioteket fra 1.klasse, også i SFO-tid Vi blir godt kjent og jeg kan navnene Gir godt grunnlag for å kunne delta i leseopplæringa

53 Tettere samarbeid med lærer i 2. og 3. klasse Den enkeltes behov skal dekkes Individuell høytlesing for bibliotekar Låne ved behov

54 Andre oppgaver: Lærebøker Pedagogiske møte ukentlig, både på team og i plenum Comenius Engelsk på mellomtrinnet/ Medlærer i norsk med fokus på lesing SFO

55 Et godt skolebibliotek Må følge skolens mål og planer Må være betjent av utdannet bibliotekar/ lærer m. bibliotekkompetanse som må være en del av skolens pedagogiske personale Må være åpent i skoletida Må ha egnede lokaler som er lett tilgjengelige Må ha en stor og oppdatert boksamling IKT utstyr

56 Nettverk og andre støttespillere Ca. 40 skoler i Bærum kommune, alle med fagutdannede bibliotekarer i min. 25t/uke Fordelt på 2 nettverk som møtes 2-3 ganger i semesteret + stormøter 1-2 ganger i året Tilsvarende nettverk for vgs. Nettverket er viktig siden de fleste jobber alene

57 Andre støttespillere En skoleavdeling på det kommunale bibliotek/fylkesbiblioteket Pedagogisk senter som også server skolebibliotek Fokus skolebibliotek (Biblioteksentralen) Norsk Bibliotekforening, avdeling skole Skolebibliotekforeningen i Norge

58 LYKKE TIL!


Laste ned ppt "HVA ER ET GODT SKOLEBIBLIOTEK? Skolebiblioteknettverk, støttespillere og konkrete eksempler Skolebibliotek i Nordland – Plankonferanse 20./21.9.06 Randi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google