Omtanke solidaritet samhold Ungdom 1 Fagforbundet Oslo Ungdom Ungdomskonferanse 2009 Boligpolitikken som forsvant… Men trenger vi en ny? Linn Hemmingsen.

Presentasjon om: "Omtanke solidaritet samhold Ungdom 1 Fagforbundet Oslo Ungdom Ungdomskonferanse 2009 Boligpolitikken som forsvant… Men trenger vi en ny? Linn Hemmingsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 omtanke solidaritet samhold Ungdom 1 Fagforbundet Oslo Ungdom Ungdomskonferanse 2009 Boligpolitikken som forsvant… Men trenger vi en ny? Linn Hemmingsen leder Fagforbundet Ungdom

2 omtanke solidaritet samhold Ungdom 2 Boligpolitikk  Historikk - før og nå  Eie eller leie?  Løsninger  Generelt  Kommunene  Fagforbundet

3 omtanke solidaritet samhold Ungdom 3 Det var en gang...  1929 - Oslo Bolig og Sparelag (OBOS) stiftet av bygningsarbeiderne  1930 - Sosial boligpolitikk så smått på dagsorden  1946 - Den Norske Stats Husbank opprettes  1946 - Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) stiftet  1953 - 53.000 nye boliger bygget. Etterpå stabilisert seg på 27.000 pr. år  1965 - Boligmangel hett valgkamptema  1970 - "Ammerudrapporten" - kritikk av industrialiserte boligreisingen. Nyetablerte sleit

4 omtanke solidaritet samhold Ungdom 4 Det var en gang...  1972 - Stortingsmelding 76 sa at "...sosialt forsvarlige husleie ikke må overstige 20 % av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn" Utjevningslån fra Husbanken innført, men opphørte noen år senere  1978 - Varsel om nedskjæringer i finansieringsgrunnlaget til boligsektoren  1982 - Regjeringen Willoch kom med boligmelding - bl.a. omsetting av borettslagsleiligheter vesentlig hevet  1986 - Prisregulering av disse leilighetene ble praktisert i kun 7 kommuner

5 omtanke solidaritet samhold Ungdom 5 Det var en gang...  1992 - 15.600 nye boliger bygd - bunnivå  1999  6 200 bostedsløse i Norge  Underskudd på 20-30 000 boliger i Oslo  Totalt behov for nye boliger - 55-60 000 de nærmeste 15 årene

6 omtanke solidaritet samhold Ungdom 6 Etterkrigstiden  Mange og rimelige boliger  Mål om at alle skulle eie egen bolig (tverrpolitisk enighet) - slutt på "Gårdeierveldet"  Bevisst lavrentepolitikk (subsidiert)  Byggekostnadene holdt nede (byggemoms, tomter)  Lang avdragstid  Deler av markedet prisregulert (borettslag)  Husbanken sterk

7 omtanke solidaritet samhold Ungdom 7 Men så...  70-tallet  Strammet inn nedbetalingstid i Husbanken  Mindre låneandel i Husbanken  Rentepolitikken justert  80-tallet  En tid med store endringer i rammebetingelsene:  Avskaffing av prisreguleringen  Omlegging av skattesystemet – lavere verdi av rentefradrag  Lavere subsidier i Husbanken  Liberalisering av kredittmarkedet  Boligkrakket i -88  90-tallet  Fjernet siste rest av subsidiene på Husbankrenten

8 omtanke solidaritet samhold Ungdom 8 Hva er Husbanken?  Formål ved etablering: "...å være det sentrale gjennomføringsapparat for norsk boligpolitikk"  Stortinget bevilget statlige pengeoverføringer  Ordninger rettet mot boligbygging, utbedring og etablering  Behovsprøvde formål - formidlet via kommunene  1999 - Husbanken finansierte sin bolig nr. 1 million  Har finansiert over halvparten av alle Norges boliger

9 omtanke solidaritet samhold Ungdom 9 Hva er Husbanken?  Gir tilskudd (og også lån) til omsorgsboliger og sykehjemsplasser  Lånerammene er vesentlig lavere enn i andre land  1995 - ingen rentestøtte lenger  Tilskuddene gått i hovedsak til sykehjemsplasser og omsorgsboliger - bra for eldre

10 omtanke solidaritet samhold Ungdom 10 Før...  Sterk offentlig overvåking av boligmarkedet  Tilpasset lovverk  Aktiv bruk av Husbanken  Normer for bokostnader - politisk styrt  Kommunene stilte rimelige tomter til disposisjon  Samarbeid kommuner og boligsamvirker om boligbygging

11 omtanke solidaritet samhold Ungdom 11 Nå...  Subsidiering og lovgivning fjernet  Etterspørsel bestemmer pris  Større klasseskille - eier eller ikke  Markedsmekanismene har fritt spillerom  Galopperende prisnivå - spesielt i pressområder  Ingen prisregulerende tiltak  Hvis reversering - drastisk fall i verdi for de som nylig har etablert seg...

12 omtanke solidaritet samhold Ungdom 12 Dagens markedsstyrte boligpolitikk vil aldri kunne bli sosial fordi den er basert på profitt hvor den enes brød er den annens død...

13 omtanke solidaritet samhold Ungdom 13 Hva sier de ansvarlige?

14 omtanke solidaritet samhold Ungdom 14 Soria Moria erklæringen om boligetablering ”Regjeringen vil arbeide for at flest mulig av de som ønsker det skal være i stand til å kjøpe sin egen bolig, enten alene eller sammen med andre. For å oppnå dette må Husbankens generelle og behovsprøvde låne- og tilskuddsordninger ha et tilstrekkelig omfang”

15 omtanke solidaritet samhold Ungdom 15 Soria Moria erklæringen om utleieboliger ”Regjeringen vil sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, studentboliger og små eieboliger, jmf føringene fra de tre partier i boligmeldingen.” ”Boligpolitikken skal styrkes gjennom at det legges til rette for høy nybygging blant annet gjennom aktiv bruk av Husbanken, satsing på billige utleieboliger for ungdom og vanskeligstilte og økt bostøtte til barnefamiliene.”

16 omtanke solidaritet samhold Ungdom 16 Soria Moria erklæringen om startlån ”Regjeringen vil gi all ungdom en reell mulighet til å bli vurdert for startlån, slik at det blir lettere for ungdom å kjøpe egen bolig,”

17 omtanke solidaritet samhold Ungdom 17 Soria Moria erklæringen om bostøtte ”Boligpolitikken skal styrkes gjennom ……økt bostøtte til barnefamiliene. Regjeringen vil styrke bostøtten for å redusere boutgifts-belastningen for økonomisk vanskeligstilte.”

18 omtanke solidaritet samhold Ungdom 18 Altså: mindre og mindre offentlig... Mer og mer privat!

19 omtanke solidaritet samhold Ungdom 19 Eie eller leie? Vedtatte sannheter og paradokser

20 omtanke solidaritet samhold Ungdom 20 Å eie bolig  Risikosport  Dyrt å kjøpe  Hvor går renta?  Usikker investering – boligprisene  Egenkapitalkrav  Lite fleksibel boform for de på farta  Kanin-generasjonen  Friends-generasjonen  Cafè-generasjonen  Mobilitetskrav  Internasjonalisering

21 omtanke solidaritet samhold Ungdom 21 Å leie bolig  Lav økonomisk risiko  Husleie uavhengig av rentenivå  Husleie uavhengig av eiendomspriser  Ikke krav til egenkapital  Kort tidsperspektiv  Fleksibel boform for de på farta  Kanin-generasjonen  Friends-generasjonen  Cafè-generasjonen  Mobilitetskrav  Internasjonalisering

22 omtanke solidaritet samhold Ungdom 22 Kjennetegn ved leiesektoren  Liten  Privatisert  Markedsstyrt  Lav botrygghet  Lav sosial status

23 omtanke solidaritet samhold Ungdom 23 Eie vs leie i Norge

24 omtanke solidaritet samhold Ungdom 24 Privatisert og uprofesjonell

25 omtanke solidaritet samhold Ungdom 25  Profesjonelle tar markedsleie  Private tar markedsleie  Kommunene tar markedsleie Markedet har ingen sosial samvittighet... Prisfastsettelse

26 omtanke solidaritet samhold Ungdom 26  Leiekontrakter på ett eller tre år  Begrenset adgang til framleie  Ikke kompensasjon for oppussing/vedlikehold  Liten grad av medbestemmelse  Depositumskrangler  Svakt lovverk – markedstilpasset Liten botrygghet

27 omtanke solidaritet samhold Ungdom 27 Leie er midlertidig Leie er for uetablerte Leie er for taperne Leie er fattigdomsfelle Å leie har lav sosial status

28 omtanke solidaritet samhold Ungdom 28 Norsk boligsubsidiepolitikk  Skatteutgiften = 20 milliarder?  Skattetapet = 12 milliarder?  Rentefradragene = 20 milliarder?  Subsidier eiesektoren = 52 milliarder?  Pr eiebolig = 30 000  Subsidier leiesektoren = 2 milliarder? En mer rettferdig fordeling av 54 milliarder? - 42 milliarder til eieboliger (78%) - 12 milliarder til leieboliger (22%)

29 omtanke solidaritet samhold Ungdom 29 Hva kan vi få for 10 mill?  20 000 nye utleieboliger med 0,5 mill i tilskudd pr stk pr år eller  10 000 nye utleieboliger med 1 mill i tilskudd pr stk pr år eller  +++ ?

30 omtanke solidaritet samhold Ungdom 30 Hva skal vi så gjøre?

31 omtanke solidaritet samhold Ungdom 31 Hva kan gjøres? Generelt  Det offentlige må sterkere inn og styre utviklingen i boligsektoren  Lavere byggemoms  Investeringstilskudd  Husbankens rolle må styrkes - rentestøtte - bidra til forutsigbarhet og stabilitet  Gjeninnføre rentestøtte  Etableringslånet gjøres til et rettighetslån for førstegangsetablerere. Husbanklånet subsidieres og gjøres lavest de første åra  Lovpålagte boligplaner i alle kommuner  Lavinnskuddsboliger med prisregulert innskudd

32 omtanke solidaritet samhold Ungdom 32 Statens inntekts- og utgiftsstrømmer bedre synliggjøring?

33 omtanke solidaritet samhold Ungdom 33 Hva kan gjøres? Spesielt for unge  Bygge tilgjengelige boliger for eldre (universelt utformet) og legge til rette for at ungdom kan overta de eldres boliger  Bistand til vennekjøp?  Borettslagene gjøre boligene og boområdene mer attraktive for ungdom?  Finansiering tilpasset ungdoms inntektsutvikling  Fortsatt satsing på BSU og Startlån  Bygges flere studentboliger med statlig tilskudd

34 omtanke solidaritet samhold Ungdom 34 På leiesiden  Legge til rette for mer profesjonelle utleiere  Satse på ikke-kommersielle boliger (forvaltes av kommunene)  Økt medbestemmelse og bedre lovfestede rettigheter for leieboere  Lovfeste retten til bolig?  Mer rettferdig skattepolitikk

35 omtanke solidaritet samhold Ungdom 35 Kommunene  Risiko-reduksjon  Ordninger for å få unge inn på eiemarkedet - mer aktivt bruk av Husbanken  Utvid alternativene til eiemarkedet  Større utleiemarked og flere studentboliger  Øremerke ungdomsboliger  Støtte ønskede boligprosjekter - mer aktiv rolle fra starten av - bruke sin rolle som plan- og bygningsloven gir dem  Samarbeid med borettslag og Husbanken (eks tomteforsyning)  Nye modeller for kombinasjon av eie og leie

36 omtanke solidaritet samhold Ungdom 36 Fagforbundet Ungdoms rolle  Stortingsvalget 09  Boligpolitikk er VIKTIG for folk!  Soria-Moria?  LOs kongress  Fagforbundets Landsmøte  Fagforbundets ungdomskonferanse  Bolig som politisk hovedsak!!!

37 omtanke solidaritet samhold Ungdom 37 Belånt til pipa, og med sjela i pant, så kan renteøkning rasere tilværelsen. Etter rådyre kjøp av bl.a. billige, prefabrikkerte "brakker" fra Estland, stablet oppå hverandre i såkalte private borettslag, der de som bor også blir ansvarlige for naboenes gjeld....spekulanter og meklere "skummer fløten" og kan flire hele veien til banken, der livet er blitt en fest. Og moral et fremmedord. Bjørn Willumsen Leder Fagforbundet Tromsø avd. 177