Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet.

Presentasjon om: "Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Trondheim, 12. november 2015 Toril Havik Å støtte læring og utvikling hos barn/unge som er plassert utenfor hjemmet

2 Toril Havik2 Den store utfordringen Ved plassering utenfor hjemmet: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ved avslutning av plasseringen: en stor andel har dårlig mestring av skolen Ung voksen alder: en stor andel er uten utdanning  uten fast arbeid  svekkede muligheter på «alle» sentrale livsområder

3 Toril Havik3 Utpøving og evaluering av skolebaserte tiltak Forsman & Vinnerljung (2012): –Fant bare 11 evalueringer –Ulike utforminger,omfang og innhold –Mangler kontroll/sammenligningsgrupper –9 rapporterte pos. resultater, først og fremst på lesing –Individuelt tilpassede læringsopplegg (tutoring) synes gi best effekt

4 Nyere oversikter Bufdir. : Skolerapport, 2013 NOVA-rapport: 4/13 Nordens Välfärdscenter: Projekt Nordens Barn, 2015 Toril Havik4

5 Innsatser med (trolig) positiv effekt Barneskolealder Sverige: Skolfam. Fagpersoner kartlegger og følger opp Canada: Fosterforeldre fikk 6 timers opplæring i å støtte barnets lesing og regning USA: Plasserte barn, tilsendt en bok pr uke, i 8 uker England, m. fl. «Letterbox Club». Fosterbarn tilsendt månedlig bokpakke, fra mai til oktober Første gang da de er 7 år, andre gang da der er 9 England, m.fl. «Paired reading» Minst 20 min. 3 ggr i uken, i 16 uker Toril Havik5

6 Innsatser med (trolig) positiv effekt Bredt aldersspenn Danmark: «Lær for livet» : Mentor som følger skolegangen + to uker sommerleir med intensiv lærings-støtte Flere land: - Lærerutdannet stabil voksen, undervise enkelt barn, dels på skolen dels hjemme - Utdanningsspesialist, samlokalisert med barneverntjenesten - «Skolesamordner» i barneverntjenestene gir kontinuerlig støtte, rettet mot skole, bvtj, fof, institusjon. Toril Havik6

7 Innsatser med (trolig) positiv effekt Ungdomsalder YiPPE: Ettervern et meget godt virkemiddel for at ungdom skal gjennomføre studier. Økonomisk støtte. Personlig oppfølging «On the way home»: Spesialutdannet familiekonsulent bistår familie og skole i tilbakeføring fra omsorg. 12 måneder. I Norge: Ettervern - LOS LOS Toril Havik7

8 Det er ny giv, i flere land I Norge: I hvert fall –Bergen –Trøndelag –Stavanger –Trondheim –Oslo Ulike målgrupper – og ulike design –Fattige –Hjelpetiltak –Fosterhjem –Institusjon –Ettervern Toril Havik8

9 9 Årsakene til sviktende mestring er mange og sammensatte Forhold ved foreldrene Lav utdanning (mødrenes utdanning særlig viktig) Lav sosioøkonomisk status / fattigdom Mange flyttinger (barnehagebytter, skolebytter) Rusmisbruk Psykiske helsevansker  Risiko for omsorgssvikt og mishandling

10 Toril Havik10 Årsakene til sviktende mestring er mange og sammensatte Forhold ved barnet Genetiske forhold, og medfødte forhold Omsorgssvikt / mishandling  Negative «Indre arbeidsmodeller»  Hjernens fryktsenteret i beredskap, cortisol  Sviktende kapasitet til selv-regulering  Psykiske vansker

11 Toril Havik11 Indre arbeidsmodell av selv og andre – betydning for utvikling Negative omsorgserfaringer -> intet verdt og intet kan - > frykt, overlevelsesstrategier Tør mindre å relatere seg (mister opplevelse av nærhet) Tør mindre å utforske/lære (mister opplevelse av kompetanse)

12 Toril Havik12 Hva er kjennetegn ved god funksjon som voksen / dvs. målet for utvikling? Libo:Closeness and Mastery (Nærhet og Mestring) Bowlby:Attachment and Exploring (Tilknytning og Utforsking) FreudLiebe und Arbeiten (Elske og Arbeide) Det geniale: Mål og middel er to sider av samme sak

13 Toril Havik13 Hilchen Sommerschild Motstandkraft / resiliens Tilhørighet Kompetanse Egenverd Motstandskraft

14 Motstandkraft / Resiliens Resiliens styrkes / svekkes av sampillet mellom beskyttelsesfaktorer og risikofaktor (Rutter 2006) Utviklingsstier : tidlig utvikling predikerer senere utvikl. Men: er ikke skjebne Turningspoints: senere erfaringer kan endre stiens retning Toril Havik14

15 Være tilgjengelig Føle tillit Fremme medlemskap i familien Føle tilhørighet Gi sensitive gjensvar Regulere og håndtere følelser og atferd Legge til rette for samarbeid Kjenne seg kompetent Akseptere barnet Ha positiv selvfølelse TRYGG BASE 15

16 BARNETS UTVIKLING Barnets behov og atferd Omsorgsgiver tenker og føler Omsorgsgivende atferd Barnet tenker og føler < < < < 16

17 Sviktende mestring av skolen – Strukturelle forhold Vanskelig å etablere stabilt samarbeid mellom skole og barneverntjeneste –Begge har mange og krevende oppgaver –Ulike forståelser av hva som er det viktigste –Utskifting av lærere og saksbehandlere i barnevernet –Ulike syn på organisering –Ulike syn på hvem som skal betale hva Og -for lite ressurser, for sent Toril Havik17

18 Toril Havik18 Sviktende mestring av skolen – Forventninger og Forståelser Lave forventninger hos lærere, saksbehandlere og fosterforeldre Vektlegging av psykiske vansker  skole settes på vent Sviktende samarbeid skole – barnevern

19 Toril Havik19 ”Sammen for læring” Et utviklingsprosjekt i Bergen kommune Et forskningsprosjekt i RKBU Vest To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid om innsatser Dokumentere innsatsene og vurdere effektene

20 Toril Havik20 Samarbeid om innsatser – Teori og verdi grunnlaget Det utviklingspsykologiske paradigmet Utvikling som en vedvarende kjede av transaksjoner mellom forhold som utgjør risiko og beskyttelse Erfaringer av nærhet og mestring gir positiv selvfølelse, og mot til relasjon og utforsking Mestring gir mot til relasjon. Relasjon gir mot til mestring Lav funksjon og selvfølelse utgjør risiko, men ikke skjebne Konklusjon Vektlegge salutogenesen heller enn patogenesen Vektlegge erfaringer med å bli sett og med å mestre Strukturen må tilpasses barnet, og barnet må støttes til å bli integrert i strukturen

21 Toril Havik21 Deltagere i ”Sammen for læring” 28 Skoler 8 Bydeler 8 Bydeler 28 Skolehelse- tjenester

22 Toril Havik22 Design T1 Underveis i 2 år T2 Kartlegging Innsatser Kartlegging Psykisk helse Fysisk helse IQ Norsk, Matte 2 møter pr semester PPT, lærer, fof, bvtj, helsesøster «Underveisskjema» 2 ½ reiselærere” Psykisk helse Fysisk helse IQ Norsk, matte

23 Toril Havik23 Tiltaksfase over 2 år Samarbeidspartnerne (teamet) forutsatt å ha to møter pr semester på barnets skole, ledet av PPT-rådgiver På hvert møte  Utarbeide konkrete mål (max 3)  Utarbeide midler/innsatser for å nå målene  Evaluere grad av måloppnåelse  Justere mål/sette nye mål Verktøy Underveisskjemaet ”Støtte til læring”

24 Toril Havik24

25 Toril Havik25 Resultater - Tester IQ skåre (WISC) Høyere (p <.05) Psykisk helse (SDQ) Fosterforeldrenes svar Ingen endring Lærernes svar Tendens bedre (p <.07/09)

26 Resultater – Spørreskjema ”mye bedre/bedre” Lesing Mellom 69 % og 89 % vurderte som bedret Matematikk Mellom 47 % og 81 % ” Trivsel på skolen Mellom 35 % og 65 % ” Trygghet på selv og andre Mellom 43 % og 70 % ” Egenkontroll Mellom 36 % og 63 % ” Én signifikante forskjell: ”Trivsel på skolen” Færre fosterforeldre enn lærere (p <.04) ” Toril Havik26

27 Toril Havik27 Endringer i hjelpen og støtten til barnet? Større andel fikk gruppeundervisning og assistent Større andel fikk tiltak fra BUP Halvparten fikk Leksehjelp/Tempolex/Cogmed Alle fikk samarbeidsmøter rundt seg, ledet av PPT. Reiselærer

28 Ved avslutning: Hva mente de voksne om hjelpen/støtten barnet fikk? Drøy halvparten mente hjelpen/støtten var bedret Snau halvpart mente hjelpen/støtten var uendret De som mente hjelpen/støtten var bedret, mente oftere at barnet hadde bedre lesing og matematikk bedre trivsel og trygghet bedre egenkontroll For fosterforeldre og PP-rådgivere r med: økt WISC skåre (p <.01) Toril Havik28

29 Hva skjedde i prosjektet underveis? Utskifting av deltagere Gjennomførte samarbeidsmøter Bruk av «Underveisskjemaet» Toril Havik29

30 Toril Havik30 Deltakere i ”Sammen for læring” 28 PP- rådgivere 8 Bydeler 37 Fosterbarn 35 Fosterfamilier 38 Lærere 28 Skoler 28 Skolehelse- tjenester 8 Bydeler 27 Saksbeh. BVTJ 25 Helsesøstre 42 75 64

31 Toril Havik31 Utskiftingens konsekvenser PPT rådgiver23 barn (62 %) hadde bare en Kontaktlærer16 barn (43 %) hadde bare en Saksbehandler12 barn (32 %) hadde bare en Bare i to saker (5 %) var det de tre samme fagpersonene gjennom hele gjennomføringsfasen

32 Også andre utskiftinger Sentral prosjektledelse i kommunen Prosjektmedarbeidere i forskningsdelen Kommunens referansegruppe Toril Havik32

33 Toril Havik33 Samarbeidsmøter Planlagt 2 møter i semesteret = 8 møter Gjennomførte møter 6 møter (fra 3 til 9)

34 Toril Havik34 Møter og nytten av «Underveis-skjemaet» Jo flere møter: Jo mer systematisk mente deltagerne «Underveis-skjemaet» var blitt brukt (fra r.33, p <.04 til r.59, p <.000) Og Jo mer systematisk de mente «Underveis-skjemaet» var brukt, jo mer nyttig mente de skjemaet hadde vært for - å sette mål - å komme frem til hvordan målene skulle søkes nådd - å evaluere grad av måloppnåelse (r fra.37 til.92, for ulike deltagergrupper og oppgaver) ulike oppgaver

35 Toril Havik35 Automatisere gangetabellen Utvikle leseferdighetene 1 x x x Z Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter x helsesøster Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger Styrke sosial kompetanse. Bedre mestring av sinne. Velge smarte løsninger Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek

36 Toril Havik36 Automatisere gangetabellen Utvikle leseferdighetene 2 x x x Z Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter rådgiver Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger Styrke sosial kompetanse. Bedre mestring av sinne. Velge smarte løsninger Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 0 0 Ennå ikke automatisert Har jobbet med 5, 6 og 7 gangen. Sommerferie 22 Positiv utvikling Skårer på gjsnitt i klassen på nasjonal prøve Ja, men utfordrende at hun ikke spør når hun ikke forstår Videreføres Videreføres, med vekt på forståelse 44 Fin oppstart på skolen i høst. Ingen utageringer. Positive tilbakemeldinger fra elever og lærere Tiltakene har blitt jobbet med Videreføres,med fokus på hvordan ta kontakt med andre barn. Hjemme og på skolen

37 Toril Havik37 Automatisere gangetabellen Utvikle leseferdighetene, med vekt på forståelse 3 x x x Z Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter reiselærer Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger Styrke sosial kompetanse. Fokus på hvordan ta kontakt med andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 1 1 Det ses en utvikling. trenger hyppige repetisjoner og korte økter Tiltakene har blitt jobbet med 2 Har god funksjonell lese- hastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest Jobbet godt med. Alle elevene leser og deler det de leser. Leser hver dag på skolen og hjemme Videreføres. Viktig med motivatorer, korte økter og hjelp til å se fremgang Videreføre mål og tiltak 22 Blid og fornøyd på skolen og hjemme. Ser seg selv bedre Gjennomført Videreføres 3

38 Toril Havik38 Automatisere gangetabellen Utvikle leseferdighetene, med vekt på forståelse 4 xx Z Jevn trening, små økter, forståelse sjekkes. Lesehefter Daglig øving. Lekse på planen. Fosterforeldrene øver hjemme. Gi positive tilbakemeldinger Styrke sosial kompetanse. Fokus på hvordan ta kontakt med andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek. 0 1 Går sent fremover. Viser vansker med å huske og gjenkalle Gjennomført tiltakene 22 Veldig fin fremgang. Doblet lesehastigheten. Nå som forventet for trinnet Gjennomført. Pageturner fungerte ikke for ham. Mer utbytte av de andre tiltakene Videreføres. Jobbe med «Gangemesteren» på data Videreføres, med fokus på å fremme leseglede 11 Fin utvikling siste 2 mnd. Frigitt energi til faglig arbeid Ja. God effekt av skole- hjem kort hvor lærer gir positive tilbakemeldinger Videreføres, Tilføye skole-hjem kort. Hjelpe samt øve på samarbeid med andre barn i faglig arbeid Skolerådgiver x

39 Toril Havik39 Automatisere gangetabellen Utvikle leseferdighetene, med vekt på å fremme leseglede 5 x x Z Jevn trening Videreføre «gamle» tiltak. «Gangemesteren» på data Styrke sosial kompetanse. Fokus på hvordan ta kontakt med andre barn Øve på strategier. Voksen som leder/igangsetter lek 1 Automatisert 1-4 gangen. Forstår logikken i de andre Tiltakene er gjennomført 1 Har god og funksjonell lesehastighet. Jobber mer med forståelse og brukt egne ord til å fortelle hva lest Tiltakene er gjennomført Videreføres, delmål og tiltak Videreføres. Vurdere bruk av Tempolex 22 Fin utvikling siste 2 mndr. Frigitt energi til faglig arbeid Ja. God effekt av skole- hjem kort hvor lærer gir positive tilbakemeldinger Videreføres. Hjelpe 1.trinns elever med skolefaglig arbeid. Gi ansvars/hjelpe oppgaver f.eks. med vaktmester

40 Toril Havik40 Systematisk arbeid Jo sterkere lærerne mente ”Underveisskjemaet” var blitt brukt systematisk - Jo større øking i IQ skåre (r.38, p <.02) - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.37, p <.03) Jo mer fosterforeldrene mente ”Underveisskjemaet” var blitt brukt systematisk - Jo større nedgang (dvs bedring) i SDQ Totalskåre (r.38, p <.04)

41 Toril Havik41 Kondensert Jo oftere vi møtes  Jo mer systematisk jobber vi  og jo større er gevinstene for barnet

42 Toril Havik42 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Fosterforeldre (18 svar) - Fokuset på barnet gjør oss alle mer skjerpet -Positivt å få tettere oppfølging enn vanlig -Svært positivt med samarbeidsmøtene, der det settes opp felles mål å jobbe etter/mot, og der en får de forskjellige kompetansene/vinklingene på barnets læringssituasjon -Leksehjelp ++++ -Økt fokus på barnets mestringsnivå -Realistiske delmål og fortløpende evaluering -Fokus på at det stilles faglige krav til fosterbarn -Bedre oppfølging i utesituasjonen

43 Toril Havik43 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Lærere (26 svar) -Innspill fra konferanser/foredrag/kurs -Muligheten prosjektet ga til å sette fokus på barnets sterke sider -Bruken av Underveis-skjemaet har satt fokus på delmål, tiltak og evaluering -Leksehjelp har vært til stor hjelp for eleven -Tempolex – til nytte både for dette barnet og de andre -Et godt og tett samarbeid mellom de involverte parter -Det at vi skal ha forventninger til barnet gjør det lettere å gjøre jobben vår

44 Toril Havik44 Hva har fremmet prosjektets målsetting? PP-rådgivere (24 svar) -Konkrete mål/tiltak og jevnlige møter med evaluering. Fokus på elevens læring. God innsats i hjemmet -Fokus på barnet og barnets behov. Møtehyppighet og evaluering av mål og tiltak -Fokus på barnet og læringssituasjon og trivsel -Gode forelesninger/forståelse for barnets behov, midler til leksehjelp -Den fokuserte tiltaksformuleringen, det at en har hatt eksplisitte og konkrete mål for opplæringen -At skolen og fosterforeldre fant tonen fra dag 1 og har hatt tett og god dialog hele tiden

45 Toril Havik45 Hva har fremmet prosjektets målsetting? Saksbehandler i bvtj (15 svar) -Underveisskjema, deltakelse fra prosjekt-medarbeider, stabilt fosterhjem, stabil deltakelse i prosjektet -Skolens tilrettelegging og oppfølging -Tverrfaglighet. Fokus på læring og mestring hos barnet. Blitt mer tydelig på hva barnet trenger hjelp med. Evalueringsskjema som er brukt -Samarbeidsmøter og god dialog som muligens har fremskyndet nødvendige utredninger og iverksetting av riktige tiltak -Leksehjelp, gode og nyttige samlinger, fosterbarn i fokus

46 Toril Havik46 Oppsummert Hva har bidratt til måloppnåelse Fokuset på barnets mestring og trivsel; og på viktigheten av forventninger Realistiske, konkrete delmål. Tiltak. Evalueringer Tydelig møteledelse Gode faglige samlinger Høyt engasjement Stabil deltagelse Lite utskifting